Mer om Karius og Baktus og Lille Lørdag osv. (In Norwegian).

Det her minner meg om da jeg og David Hjort og Linn Korneliussen og Erik Dahl, og Kristian butikksjef, på Rimi Ryen, kjørte med bilen min, til Arvikafestivalen, sommeren 2000.

David og dem, skulle absolutt ha med meg.

Da hadde David farga håret blått vel, og Linn farga håret rødt, og Erik Dahl farga håret grønt vel.

Hvis jeg husker riktig.

David sa, at folk sa, at der kommer Karius og Baktus, og en til.

Så sånn var det.

Jeg ble kjent med David Hjort, i 97, må det vel ha vært, da jeg jobba på Rimi Bjørndal.

Rett før jul 97, tror jeg det var.

Fordi Anne Kathrine Skodvin ansatte han David Hjort da.

Jeg var litt skeptisk, til både David Hjort og Thor Arild Ødegaard, som ble ansatt på Rimi Bjørndal, på den her tida.

Men Irene Ottesen, ville ansette Thor-Arild da, for han smilte så pent, på jobbintervjuet.

Og det betydde at da var han flink med mennesker, sa hu.

Så da orka ikke jeg å begynne å krangle.

Butikksjef Kristian var på ferie da, det var vel egentlig han, som skulle hatt jobbintervju.

Det var første jobbintervjuet jeg hadde, som leder i Rimi, og det var mest Irene og Kristians prosjet, jeg hadde ikke vært så innvolvert i det, Irene bare dro meg med på jobbintervjuet.

Men men.

Kristian Kvehaugen, eller Anne Katrine Skodin, lot meg lese gjennom søknaden til David Hjort, på Rimi Bjørndal, før han ble ansatt.

Og Skodvin spurte hva jeg syntes, og jeg lagde et poeng av, at det stod i søknaden, at han hadde hatt problemer med lederne, i den forrige jobben.

Så det sa jeg til Anne-Katrine, at det kanskje kunne bli problemer på Rimi og da.

Men Skodvin annsatte David Hjort uansett.

Og da var det sånn, at da hadde vel Irene slutta.

Hvis ikke så var det like før.

Vi var ganske vant til å jobbe sammen, den gjengen som var der da.

Dette her var vel på slutten av 97.

Og de som jobba der, da jeg begynte der, våren 96.

Mange av de hadde slutta.

Irene sa at de var ikke noe flinke, de som jobba der.

Irene og Kristian jobba på Bjørndal, før jeg begynte, så de hadde opplegget klart, mer eller mindre, da jeg begynte der, etter en kneoperasjon, på Aker sykehus, våren 96.

Og da var det at vi skulle kjøre medarbeiderne skikkelig hardt osv., for dem var så slappe osv.

Og jeg hadde lært samme lederstilen, på Rimi Nylænde.

Elisabeth og Hilde der, sa jeg måtte ikke være grei med medarbeiderne, (ha en demokratisk lederstil osv), for da ble de upopulære.

Og de ble det samme på Rimi Bjørndal.

Men når vi fikk nye folk inn der, så gikk det mest på rutiner, men før det ble det noen konflikter.

Fordi Kvehaugen sa det, at vi skulle være tøffe med medarbeiderne.

Eller han klagde på en måte, at jeg skjønte at det var det dem ville, han og Irene.

Så da var jeg vel ganske tøff og autoritær der, den første tida.

Jeg fikk høre meldinger tilbake fra Thomas Sæther, om at Kvehaugen var alkis, som drakk tre 'alkis-bomber', Ringnes 0.7 liter, hver dag.

Så sånn var det.

Men da David Hjort begynte, så funka alt bra, og det var få konflikter.

Men Bjørndal, hadde så lav snitthandel, og mye panting av tomflasker, at folk kjøpte mat i byen, men panta på Bjørndal, for dem tok ikke med tomflaskene tilbake ned til byen.

Og tipping og retur, og det som var.

Og det var mange kunder, det var en ganske stor Rimi.

Så det ble mye løping som leder.

Men han David Hjort, han var litt sånn, at han kunne sette seg på bakbeina osv.

Og kanskje ødelegge det systemet vi hadde der, som funka bra.

Jeg jobba jo alle kveldsvaktene da.

Og David Hjort, var flink med damene som det jobba mange av der, og ble kjent med dem, med en gang.

Så det kunne bli noe slags problemer, med klikker og sånn, tenkte jeg.

Så jeg prøvde å bli kjent med han David Hjort, fordi at på Bjørndal, så var det så hektisk, så at det var lett å miste kontrollen på butikken, sånn at den så herja ut.

For det er ikke sånn, at man bare kan ansette ekstra folk, for man har et visst beløp å bruke på lønninger da.

Så da må neste alt klaffe, på en butikk, som Bjørndal.

Så fikk jeg to biletter til Hansa eller Mack juleølsmaking, på en pub i Stortingsgata, jula 97.

Og da ga jeg dem til David da, for å være litt kamerat og kul rimi-leder da.

Så dagen etter, så spurte David, om jeg skulle møte dem, på puben, etter jobben.

Så ble det sånn.

For jeg bodde jo på St. Hanshaugen, så jeg dro ned til sentrum uansett.

Så hadde dem dratt med en øl ut av puben da.

For da var juleølsmakinga over.

Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk de bilettene, når jeg jobba seinvakt.

Det kan man lure på.

Men jeg stakk hue inn der, enda juleølsmakinga vel var over, skjønte jeg.

Og da så jeg butikksjef Monika der, som vel da var butikksjef på Rimi Nylænde.

Og jeg så han Mack-konsulenten, var det vel, som jeg ikke likte.

Han sa sånn, 'vi sneiks', istedet for 'vi snakkes', eller 'hadet'.

Så han likte jeg ikke.

Så sånn var det.

Så etter det, så ble det sånn, at David Hjort, pleide å be meg med på fester her og der, og Danmarksturer og sånn.

Til og med techno-parter overalt, i Oslo, for han var i det miljøet da.

Og det var Thor-Arild Ødegård også, som DJ Toro.

Så vi andre som jobba på Rimi, vi havna noen ganger på gjesteliste, på Rockefeller, og utesteder ved siden av Blå der, på Grunerløkka.

Så jeg ble nesten en traver i techno-miljøet, fra å jobbe på Rimi Bjørndal.

Men jeg hadde jo vært mye i England, som tenåring, om sommerene.

Så jeg syntes det var kult å lese sånne magasiner som engelsk FHM osv., før det norske kom og sånn.

Og der stod det om klær og sånn da.

Så da hendte det, at jeg klarte å finne noen kule klær, hvis jeg prøvde, når jeg kjøpte klær osv., på Jack & Jones og den som er ved TV2 der, i Karl Johan.

Og sånne butikker.

Den siste tida jeg bodde i Oslo, så kjøpte jeg også klær, på en sånn butikk som hadde kule klær, som er vanskelig å finne, borte mot rådhuset der nesten.

Ikke Ferner Jacobsen, men lenger øst.

Hva het det der da.

Jeg skal se om jeg finner navnene på de butikkene.

Men jeg hadde ikke så mye penger til klær, på Rimi assisterende butikksjef-jobb.

Så jeg kjøpte heller klær som jeg så i FHM, enn i GQ, for å si det sånn.

Men da jeg ble butikksjef, så kjøpe jeg litt mer voksne klær i hvertfall.

Som noe tennisskjorter og sånn, som man kunne bruke i møter osv.

Men jeg hadde jo ikke akkurat noe garderobe og skryte av.

For jeg jobba jo i butikk.

Og da gikk jeg i Rimi klær på jobben.

Så det var ikke sånn, at jeg trengte så mye klær og ha på jobben osv.

Og jeg jobba ofte så hardt på Rimi, at jeg brukte mye penger på mat og digg, om kveldene.

170.000 i året, som var Rimi lederlønn, i 97, de flyr fort, hvis man bor i en høykostby, som Oslo.

Men som butikksjef, og da jeg fikk noen penger da muttern døde, merkerlig nok hadde hun skaffet noe livsforsikring.

Det var ikke noe jeg trodde hun ville gjøre, for hun pleide å kjøpe en del rart, og ikke ha helt kontrollen.

Men hun ble kanskje bedre, når hun ble litt eldre.

Det er mulig.

Men men.

Så sånn var det at jeg nesten ble traver i techno-miljøet, noen måneder, i 97 osv.

Men etter at jeg slutta på Bjørndal, så fortsatte David Hjort da, å spørre om jeg skulel være med på fester her og der.

Og jeg hadde bare bruttern, som jeg pleide å gå ut med.

Og han dro plutselig til Spania, et år, uten å si fra ordenltlig, om når han skulle flytte tilbake osv.

For faren og Mette, flytta ned dit.

Men men.

Jeg får se om jeg finner hva de butikkene het da.

Hm.

Så jeg var litt snobb egentlig, de siste åra jeg bodde i Oslo.

Men jeg var ikke så show-off, så jeg var ikke sånn at jeg brukte de kuleste klærna for mye.

Jeg er vel sånn, at jeg bruker litt tid på å venne meg til klær osv.

Og også i Sunderland, så kjøpte jeg mye klær, for jeg hadde tenkt å bli i England, og hadde jobba mye på Rimi Langhus, sommeren før.

Og trodde jeg skulle få studielånet, med en gang.

Det er vel sånn i Oslo, at folk er så kule osv.

Så man må vel ha kule klær omtrent, for å bli akseptert.

Og broren min, var vokst opp i Oslo.

På Røa osv.

Så han skjønte seg på klær da, og begynte å prate om merker som Gant osv.

Som jeg aldri hadde hørt om.

Så da begynte jeg å prøve å skjønne mer om klær jeg og.

Jeg pleide å kjøpe klær på Oslo City osv., de første årene jeg bodde i Oslo.

De har en butikk med ungdomsklær der, i første etasje på Oslo City.

Men men.

Det er vel ikke så interessant vel.

Men det gikk en del penger til klær da.

Men nesten alle klærna i butikkene i Oslo, var kule klær da.

Men jeg likte egentlig ikke for kule klær, men mer klassiske klær.

Men da sleit jeg litt i Oslo.

For da måtte man vel handle i de dyre butikker som Ferner Jacobsen osv.

Og jeg var ikke så flink med klær heller, for jeg var jo fra Berger og hadde bodd aleine fra jeg var ni osv.

Så det var ikke sånn at jeg var fra noe vestkanthjem, eller noe.

Og muttern sin familie, sånn som bestemor Ingeborg osv.

De er mye sånne eksentrikere, som handler klær på loppemarked osv.

Og fatter var snekker, så han gikk bare i vanlige gensere osv.

Som f.eks. samme genser som en i en Grandiosa video, som jeg posta om, her om dagen.

Men men.

Men dem hadde mye dresser og sånn, fra 60 og 70-tallet og sånn vel.

Han og brødrene.

Og han hadde mye klær.

Blant annet lakksko, omtrent, i brunt og svart skinn.

Som jeg måtte bruke på klassefest en gang, i 88 vel, i noe lokale i Svelvik.

For jeg hadde ikke finsko.

Så jeg bare fant de i skapet til fattern.

Så jeg tror ikke noen andre hadde sånne sko på klassefesten.

Så sånn var det.

Så jeg sleit litt noen ganger i Oslo da, kan man si.

Da jeg vokste opp i Larvik, så ga muttern vårs mye hjemmesydde klær osv.

I hvertfall før vi begynte på skolen.

Og på Berger, så var det de klærna jeg fant i skapa til fattern.

For han bodde hos Haldis, men hadde noen gamle klær, oppe hos meg.

Og jeg hadde noen klær selv, men de vokste jeg mye fra da.

Men jeg fikk en olabukse nå og da.

Og noen klær til konfirmasjonen osv.

Men jeg var ikke så interessert i klær egentlig.

Det var bare noe kjedelige greier.

Men men.

Så jeg bare brukte det jeg tilfeldigvis fant.

Men da jeg gikk markedsføringslinja, på handel og kontor, i 87/88.

Da var Ball-gensere så moderne.

Så da tenkte jeg, at jeg går jo på markedsføring.

Så da tenkte jeg, at jeg fikk kjøpe meg syrevaska jeans og ball-genser.

Omtrent som de i Lille Lørdag, i min drømmeserie.

For de andre guttene i klassen.

Svein og Jan-Ivar, eller noe, og vel også Snorre og en annen som het Erik vel.

Og Trond Gurrik fra Holmestrand.

Og spesiellt to skikkelig jålete gutter, som het Steinar og hva het han andre da.

Det var i hvertfall to karer fra Tønsberg, som var skikkelig sossete.

Og de spraya en hel Lagerfeldt-deo, i garderoben.

Sikkert for å kødde med meg, som ikke dusja etter gymen.

Men etter det, så kjøpte jeg faktisk noe Lagerfeldt-deo.

Sånn gul boks.

Og den likte damene, når jeg var på byen i Oslo f.eks., i russetida og sånn, var det vel, og seinere.

Hvis man bydde dem opp til dans, så hendte det noen ganger, at dem begynte å sniffe deo osv., for jeg brukte sånn triks å spraye deo foran på brystet også, sånn at damene fikk noe å lukte på.

Jeg vet ikke hvor jeg fikk det fra.

Men det var kanskje litt flaut å skrive om.

Men sånn er det når man skriver om alt mulig.

Men men.

Men damene likte sånn Lagerfeldt-deo.

Men men.

Og da hadde jeg dress og, som jeg brukte på byen.

Men det var under jappetida.

Så da synes jeg det gikk ann.

Men etter jappetida, da syntes jeg ikke det passa med dress på byen egentlig.

Så da begynte jeg å gå med enkelere klær på byen.

Så det ble litt omvendt, at jeg først gikk med dress og så med vanlige klær, på byen.

Men etter militæret, så var det ganske nedgangstider, i Norge, i 93, så da var det vel ikke vanlig å gå så mye med dress, det var grunge og sånn, som var den musikken folk hørte på osv.

Så da ble det bare sånn.

Men men, det skal ikke være enkelt alltid.

Skal jeg se om jeg finner sånn klær vi gikk med i 87.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om 80-talls klesstil osv.