Flashback til 1979. (In Norwegian).

Nå flytta jo jeg, fra moren min, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, i 1979.

Det var fordi, at jeg likte ikke muttern og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, så bra.

Og jeg syntes også stefaren min, Arne Thormod, var streng, han ga meg juling en gang osv.

Jeg ville egentlig ikke flytte fra Bergeråsen, som tre-åring, da muttern dro med meg og søstra mi, til Larvik, mens fattern ble boende på Berger.

Jeg syntes farmora mi var grei, bestemor Ågot.

Så i 1979, så fikk jeg endelig vilja mi, og fikk flytte til Berger.

Da gikk jeg bort til farmora mi, og farfaren min, i huset dems på Sand, etter skolen.

Fattern holdt også til der, for i nabobygningen, så hadde familien min snekkerverksted, Strømm Trevare, hvor dem lagde køyesenger, og elementer for Jensen Møbler i Svelvik, som senere flytta til Sand, og har bygget ut og bygget ut.

Men men.

Farfaren min, Øivind, han ville lage elementer for Jensen Møbler.

Men fattern ville lage vannsenger, for han syntes ikke det var nok penger, i elementene.

Men jeg tror kanskje Strømm Trevare, kunne ha vokst sammen med Jensen Møbler, hvis dem hadde fortsatt å lage elementene, til den ganske kjente Jensen madrassen.

Det er mulig.

Og i begravelsen til farfaren min, på begynnelsen av 80-tallet, så var den største kransen fra Jensen Møbler.

Men det er mulig dem hadde blitt tyna på prisen på elementene og, det skal jeg ikke si for sikkert.

Men det hadde kanskje vært smart å hatt flere bein å stå på da.

Dem kunne jo ha lagd både vannsenger, køyesenger og elementer, mener nå jeg da.

Men så begynte dem å bygge huset til onkelen min, Runar, i Son.

Så da gikk ved hele fabrikken add undas, mer eller mindre, og ble etterhvert leid ut.

Mens fattern begynte vannsengbutikk, og senere sengebutikk, sammen med Haldis, i Drammen.

Først ved Grans-butikken, på Strømsø, og senere i Tordenskioldsgate, nesten ovenfor brannstasjonen på Strømsø.

Så sånn var det.

Men da jeg kom hjem fra skolen da.

Så lagde bestemor Ågot middag da.

Ofte varma hu opp noe av dems middag, eller så lagde hu noe grøt eller noe torsk, eller alt mulig.

Så kom fattern og onkel Håkon og bestefar Øivind opp, og hadde pauser da, fra jobbinga på verkstedet.

Så kunne jeg spørre dem om alt mulig rart.

Og bestefar Øivind, han gjorde mest rutine-arbeid ofte, og fattern tok over mer og mer.

Bestefar Øivind, og onkel Håkon, de slutta å jobbe klokka fire.

Mens fattern ofte jobba til klokka fem og halv seks kanskje.

Men da pleide jeg, de første åra, og sitte på med fattern, tilbake til Bergeråsen da.

Så da hente det, at jeg prata med bestefar Øivind f.eks., når han satt og løste kryssord, f.eks., etter at han var ferdig å jobbe.

Og da prata vi om nyheter, eller skole-greier, og noen ganger, så prata vi også om Ribsskog-familien, muttern og de andre på morssida mi, i familien.

Og da fortalte bestefar Øivind, om morfaren min, Johannes, som pleide å gå i Slottsparken, inni Oslo, under hippie-tida, å leite etter tante Ellen, lillesøstra til muttern.

Med lyst hår, fra Hurumlandet.

Holmsbu og Klokkarstua.

Men men.

Bestefar Øivind og bestemor Ågot, og de på farssida mi da.

De mente vel det om fetteren min Joakim.

Han var jo monogoloid, og ble født i 1969.

Så han ble nok påtenkt i 1968, altså da hippie-epoken var på det sterkeste.

Så bestefar Øivind og de, de trodde, mener jeg å huske, at hvordan det her med Joakim og sånn hang sammen da.

Det var at mens morfaren min, Johannes, gikk rundt å leita etter dattra si, tante Ellen, i Slottsparken, under hippie-tida, så brukte hun så mye narkotika, at fettern min, Joakim, var mongoloid, da han ble født i 1969.

Men ikke nok med det.

Neida.

Tante Ellen, og hennes nye ektemann, i Sveits, som jeg nok ikke tror var faren til Joakim.

Uten at jeg skal si det sikkert.

De bestemte seg for å få et nytt barn.

Ifølge bestefaren min Øivind Olsen.

Det husker jeg han prata om i 1979 eller om det var 1980.

At de bestemte seg for å få et nytt barn.

Kusina mi Rahel.

Som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin osv., ettersom jeg har forstått.

Som heter Savoldelli, etter faren sin, Reto Savoldelli.

Og det var da, kun for at Joakim da skulle herme etter Rahel, og bli normal da.

Og det her, rista bestefar Øivind på hue av, og tenkte over, og sa at han ikke var enig i da, til fattern da.

Mens jeg satt og leste Donald eller Drammens Tidende, eller noe, etter middagen, etter skolen da.

At det her syntes ikke bestefar Øivind var riktig.

At det var uetisk, for å bruke et fint ord.

Så det var nok mye rart som foregikk under den her hippietida, og også som fulgte etter, på 70-tallet osv.

Så hverken foreldregenerasjonen, med morfaren min Johannes, eller farfaren min Øivind, skjønte så mye av hva de her 68-erne, eller hippie-generasjonen, dreiv med.

Fattern var vel ikke den værste hippien, så han var vel på talefot med bestefaren min, Øivind, om det her.

Øivind prøvde i hvertfall å være på bølgelengde, med fattern, om sånne her ting.

Bestemor Ågot, var vel en ganske enkel sjel.

Så hun prata ikke så mye om nyhetene osv.

Men hun hadde en vanlig, gammeldags norsk oppdragelse, fra Numedal osv., på en gård, under ganske fattige kår, tror jeg.

Så hun visste alltid om noe var galt å gjøre osv.

Men hva fattern syntes om sånne her ting.

Det sa han ikke rett ut, på samme måte som Øivind, for eksempel.

Fattern tenkte på de her tinga, og klagde litt kanskje, men han sa ikke så klart hva han mente da.

Så han holdt vel tilbake litt, hva han mente sjæl.

Det er mulig.

Mens jeg hørte på, og spurte om ting jeg lurte på osv., i nyhetene og alt mulig da.

Mora mi, Karen, hun forsvant også til København, og fikk bilde i Aftenposten, på begynnelsen av 80-tallet, etter at søstra mi flytta til Berger, må det vel ha vært, i 82, eller noe, kanskje.

Noe sånt.

Men hun visste ikke, at morfaren min, Johannes, hadde satt inn etterlysning av henne, i Aftenposten.

Men da hun dukka opp, på Sand der, et halv år etter, eller noe, så fant jeg fram den utgaven av Aftenposten, og visste henne da.

For det hadde ingen sagt til henne.

Hun fikk vel litt sjokk, men jeg tenkte det var greit å forklare henne, at det her med å dra til København, og bli borte der, det var ikke helt bra.

Så det var mye rart som foregikk, spesiellt på morsida mi, i familien.

Bestefar Johannes, må vel ha klikka nesten, pga. de her døtrene sine, osv.

Spesiellt Ellen da, som gikk på forsøksgym, i Oslo, fra hun var 16 da, og brukte så mye narkotika, i Slottsparken da, mens hun var hippie.

Og hun har vel vært hippie i alle år, etter det her.

Jeg husker da jeg og søstra mi, var og besøkte Ellen og Rahel, og også Joakim, i Aesch, i 87.

Selv om Joakim måtte tilbake til noe hjem, for mongoloide, allerede første dagen jeg og Pia var der.

Men men.

Det var på flyet til Sveits, som søstra mi, Pia, ville sitte på 'smoking', og sa at det var så spennende med røyk.

Så da syntes jeg, at siden det var ferie og sånn, så måtte jeg prøve å røyke jeg og.

Sigaretter da.

Siden søstra mi, jo er et og et halvt år yngre enn meg.

Og jeg liksom skulle være storebror, så syntes jeg ikke søstra mi kunne røyke, mens jeg ikke gjorde det.

Og jeg kunne nesten ikke be henne om å ikke røyke heller, for vi bodde ikke i samme hus.

Hun bodde hos Haldis, og jeg bodde aleine i Leirfaret.

Så fikk søstra mi, kusina vår Rahel, til å begynne å røyke og.

For tanta mi, er jo hippie.

Så jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, som er født i 78, eller noe.

Altså som da i 87, bare var 9-10 år.

Mens søstra mi var 15 og et halvt og jeg nettopp fyllt 17.

Vi ble plassert, til å bo på et loft, i huset dems i Aesch.

Så vi fikk ikke vært vårt rom, men måtte bo på det samme loftet, på noen madrasser på gulvet da.

Men jeg var jo vant til søstra mi, og stesøstra mi Christell osv., så jeg lot dem være i fred og sånn.

Men jeg fikk på togstasjonen, og kjøpte marlboro-sigaretter osv., for jeg hadde en del penger osv.

For da begynte jeg å røyke da, søstra mi hadde dårlig inflytelse på meg.

Og tante Ellen var så hippie, at de hadde ikke TV.

Mens jeg var TV-slave.

Så jeg rappa en lomme-tv, en dag jeg i Basel for å kjøpe videofilmer, Hollywood-filmer, for tremenningen min Øystein, på Lørenskog.

Big Trouble in Little China.

Men filmen kosta ca. tusen norske, så han droppa det.

Men men.

Og jeg rappa noen Madonna-kassetter, på et marked, i nabo-landsbyen.

Hvor det var tivoli osv.

For søstra mi digga Madonna da.

Så jeg ble liksom med på tinga hennes, søstra mi sine interesser.

Men søstra mi ville ikke bli med på å spille bordtennis, på tennissenteret, hvor tante Ellen jobba i resturanten, i Aesch.

Neida.

Pia skulle bare ligge ved bassenget.

Så alt skulle være på hennes premisser liksom.

Men hun var kanskje i en vanskelig periode, under tenårene.

For hun var sånn da vi var på ferie i Aalborg, og Nevlunghavn også.

Og da hun bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, på 90-tallet.

Det var mest på hennes premisser, at vi gjorde ting osv.

Men men.

Men samme det.

Tante Ellen, hun dyrka noen frø fra noe fuglefrø-blanding, i hagen.

Og da ble de frøene noe mild mariujana.

Og de sendte hun til venner i Danmark, fortalte hun, og skrev på pakka at det var urtete.

Men men.

Og hun var hippie, så vi rappa ikke så mye røyk fra henne, hvis vi stod opp tidlig.

For hun røyka håndrullede, indiske sigaretter.

Jeg gikk jo handel og kontor, på Sande VGS.

Så da kjøpte jeg heller Marlboro, i automaten på togstasjonen.

For da fikk jeg kjøpt.

Jeg husker ikke hvordan aldersgrense det var der.

Men det var søstra mi, vil jeg si, som fikk kusina vår Rahel, til å røyke.

Jeg kjente ikke de så bra, at jeg kunne begynne, å bestemme over de.

For jeg bodde jo for meg selv i Leirfaret, og var nesten ikke i familien til fattern, men mer i familie med farmora mi, hvor jeg gikk og spiste middag ofte etter skolen fremdeles.

Men men.

Så jeg var nok mer kjedelig, enn søstra mi, som fløy, på fester og diskotek, og røyka og sånn da.

Mens jeg gikk kanskje på fest to ganger i året, 16. mai, og nyttårsaften.

Og kjøpe noe hjemmebrent, eller rappa i barskapet til Haldis.

Og elles skøyt med luftgevær, spillte fotball, og kjørte båt på fjorden.

Men fattern hata røyking og kaffe.

Så jeg holdt meg unna det.

Helt til jeg og søstra mi dro til Sveits, i 87.

Jeg drakk Cola hver dag.

Så i Sveits, så gikk jeg i butikken og kjøpte Pepsi og Coca-cola osv.

Men tanta mi likte ikke det, av en eller annen grunn.

Så da sa Ellen, at hun skulle betale for colaen jeg kjøpte, mens jeg bodde der.

Da ble det litt flaut.

Så etter det, så drakk jeg flaskevann.

Og gikk tur med bikkja dems, som het Moses.

Som jeg gikk tur med hver dag, langs en elv de hadde der.

En dag, så dro vi med bussen, jeg og Pia og Rahel, for å besøke faren til Rahel, Reto Savoldelli.

Han bodde ca. en halvtime med buss, en landsby, oppå noen åser.

På en gård, eller noe, med mange mennesker.

Om det Steiner-skole greier, eller noe kollektiv.

Hva vet jeg.

Det var barn på Rahels alder, som var engelske og tysktalende sveitsiske.

Så hvordan kollektiv det var, det vet jeg ikke.

Men Reto kjørte meg og søstra mi, tilbake til Ellen.

Mens Rahel spiste der.

Og dro tilbake dagen etter, eller noe.

Det satt også en transvestitt, på med Reto, en mann med blond parykk, i 30-årene vel, som Reto kjørte til Basel.

Så hva det kollektivet var, det er vanskelig å si.

Men jeg prøvde å le litt av han transvestitten, til søstra mi, da vi satt bak i bilen.

For sånne fantes det ikke på videregående i Sande, eller på Berger.

Men søstra mi skjønte ikke poenget.

Så kanskje hun trodde det var en dame, eller at hun hadde truffet der på gården der.

Hva vet jeg.

Søstra mi, snakket litt tysk, fra ungdomsskolen osv.

Mens jeg hadde sjakk og bordtennis, i stedet for tysk.

Men, tanta mi, Ellen.

Hun spurte meg, første dagen der vel.

Om jeg skjønte hva hun sa, når hun prata på tysk til Rahel.

Men jeg skjønte ikke noe da.

Men da mobba Ellen meg nesten litt.

Jeg følte meg litt dum.

Så da tok jeg det som en utfordring, og prøvde å skjønne noen tyske ord og sånn da, etterhvert.

Jeg og fattern og Haldis og Christell, vi var jo i Jugoslavia, i 1980, og da kjørte vi jo gjennom Tyskland og Østerrike.

Så da lærte vi å si danke schön osv., og bitte schön, når vi skulle handle i en butikk i Østerrike, etter å ha kjørt gjennom Tyskland.

Så det huska jeg jo.

Men noe særlig mer tysk, kunne jeg ikke.

Men når jeg gikk tur med Moses, så begynte slaktern å prate til meg, og en dame som gikk tur med hunden å prate til meg.

Og en kar som skøyt med luftgevær, på markedet i nabo-landsbyen.

Men da skjønte jeg aldri hva de sa.

Men de kjefta ikke.

Så Sveits er ikke så ille, vil jeg si.

Så sånn er det.

Politiet i Basel, la jeg merke til, de gikk bevæpnet.

Kom jeg på.

Og Ellen sa at de hadde problemer, med italienske gjestearbeidere der.

Så sånn var det.

Så det var artig ferie det.

Jeg og Pia bytta fly, på Kastrup, og i Zurich.

Så da vi ringte fattern, fra Sveits.

Så sa jeg, heisann fattern, jeg ringer fra Kastrup.

Men, neida.

Det var bare en vits.

Selv om jeg var bare 17, og søstra mi, 15 og et halvt.

Så hadde vi vært mye i Danmark og England, og sånn før.

Og dratt fram og tilbake til Larvik, aleine, med buss og tog og alt mulig, fra vi var 9-10 år.

Så vi klarte fint å fine fram til Sveits.

Det var ikke så vanskelig.

Men men.

Da vi hadde vært der i en drøy uke, så var det bare en uke til skolen begynte ca.

Så da dro jeg inn til Basel.

Til et reisebyrå, og fikk bestillt fly til Norge.

For vi hadde biletter, med åpen dato for tilbakereise.

Søstra mi ville bli der lengre.

Men jeg tenkte, at vi måtte ha noen dager, på å venne oss, til å være i Norge igjen.

For da, når jeg gikk i butikker i Drammen, Narvesen osv., så var det uvant å snakke norsk.

Men men.

Anette Bøe, satt og venta på det samme flyet, fra Basel til Zurich.

Hun satt med tettsittende treningstøy.

Kanskje det var langrennsbukse.

Det så sånn ut.

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog