Advarsel for faren min. (In Norwegian)

Jeg vil advare for faren min, Arne Mogan Olsen.

Og det er to ting jeg kommer på nå.

Da jeg jobba på Arvato, i 2005, så ringte søstra mi meg, om noe arv, fra min fars onkel, i Holmsbu.

Og da måtte jeg ringe faren min, stod det på noen papirer jeg fikk.

Og da jeg ringte, så syntes jeg det hørtes sånn ut på faren min, da han spurte hvorfor jeg hadde flytta til England, at om det var for å komme unna han/Haldis-familien.

Det hørtes ut som for meg, at han lurte på det.

Det var noe med tonefallet.

Mer da.

Jo, en julaften på 80-tallet.

Da trua faren min, i fylla, meg og søstra mi og Christell.

Om at han visste ting om alle oss tre.

Han pleier ikke å være truende.

Men det kan være at vi der fikk se hvordan faren min egentlig er.

At han later som at han er en sånn jovial, rolig type.

Men egentlig så kan han også være en truende type.

Så jeg vil advare for han faren min, om han er i noe 'mafian', eller noe.

Jeg fikk også penn og lighter-sett, fra han og Haldis, til jul, i 2003, var det vel.

Så kunne ha vært noe mafian-greier, for i filmer og sånn, så ser man det, at de sender en kulepenn, til de som skal dø, for da har de skrevet navnet til vedkommende på en lapp da.

Rimi-Hagen sendte meg også en kulepenn, i 2001, var det vel, så jeg lurer også litt på han.

For brevet jeg fikk, etter å ha vunnet en drifts-konkurranse, i Rimi, det var slitt hull i bretten, sånn at det så ut som en vagina, omtrent, for å si det sånn, gjennom konvolutten.

Det var litt rart, syntes jeg, for det var det eneste brevet jeg fikk fra Rimi-Hagen, etter å ha jobbet 12 år i Rimi.

Og mange har nok jobbet opp til 20 år i Rimi, uten å motta noe brev fra Rimi-Hagen, vil jeg tro.

Så det var litt rart, at det eneste brevet, som jeg noen gang så fra han, det var det slitt hull i, gjennom konvolutten, på den måten.

Så her har vi nok mafian i det norske samfunnet.

Og hva gjør politiet?

Ingenting, selv om jeg sender e-poster om alt mulig til de.

Så her har vi 'mafian' og likegyldigheten og inkompetansen i det norske samfunnet.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog