Mer om Stabburet-butikken til Kristian Kvehaugen

PS.

Stabburet hadde visst mange butikker, (bare i Oslo), men de lager/laget jo også mat, (som hermetikk osv.), og deres butikk-kjede, var ikke sterk, (vil jeg si), siden at de fulgte tilbudene, til den heller vel ikke så kjente/vellykkede Vivo-kjeden, (og etterhvert så solgte nok Stabburet sine butikker, for å istedet konsentrere seg om, det de vel var/er flinkest til, (de heter vel nå Orkla Stabburet forresten), nemlig å lage hermetikk, osv.):



PS 2.

Stabburet-kjeden ble visst kjøpt opp av Hagen-gruppen, (kan det virke som):



PS 3.

Stabburet hadde visst butikk her, allerede på 40-tallet:



PS 4.

Det må vel ha vært her, (hvor Øystein Andersen sin favoritt-Maliks, (burger-restaurant), lå på 80/90-tallet):

Kristian Kvehaugen jobbet, som butikksjef, i Rimi, allerede i 1985, (det vil si syv år, før jeg begynte, som ekstrahjelp, på Rimi Munkelia, i 1992)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS.

I 1985, så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, (som man kan se, i annonsen ovenfor).

Og da jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.

Så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi 3164 Lambertseter), husker jeg.

For han ansatte meg, i en 50-60%-stilling der, (var det vel), høsten 1993.

(Noe sånt).

Og det passet meg greit, for jeg jobbet fra før, i en 10-15% stilling, på Rimi Munkelia.

(En lørdagsjobb, som jeg hadde begynt i, mens jeg var cirka halvferdig, med førstegangstjenesten min, (i Elverum)).

Og jeg hadde også programutvikling, som hobby, (etter å ha studert, ved NHI, osv.).

Og min russe-kamerat Magne Winnem, (som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992), ble etterhvert butikksjef, på Rimi Karlsrud.

Og da ble jeg, en slags fast ringehjelp der, (som den butikken kunne ringe, hvis de slet med sykdom osv., på mine fridager, fra Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).

Så jeg jobbet tilnærmet heltid, (i Rimi), fram til sommeren 1994, da jeg begynte, som låseansvarlig, (en stilling som var heltid), på Rimi Nylænde.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og da jeg begynte, som låseansvarlig, (som var en lederstilling), sommeren 1994.

Så var det ikke sånn, at Kristian Kvehaugen var butikksjef, på Rimi Nylænde.

Nei, for da hadde Kristian Kvehaugen begynt, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia.

(Og Elisabeth Falkenberg, hadde blitt ny butikksjef, på Rimi Nylænde).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.

Så var det sånn, (da cirka halve sykmelding-tiden, etter operasjonen, hadde passert).

At jeg ble sendt, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal, for å få erfaring, fra å jobbe, som assisterende butikksjef, i en større butikk.

Og da, så var Kristian Kvehaugen butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

Så Kristian Kvehaugen, var butikksjef, på ihvertfall fire Rimi-butikker, (det vil si Rimi Karlsrud, Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal), mellom 1985 og 1996, da.

(Og det kan godt hende, at det var snakk om, enda fler Rimi-butikker, som han jobba, som butikksjef i, (iløpet av de årene), også.

Hva vet jeg).

Men det merket jeg selv, som butikksjef, i Rimi.

(Noe jeg begynte som, høsten 1998, på Rimi Nylænde).

At distriktsjefene og regionsjefene, ikke ønsket å ha folk, som liksom hadde 'grodd fast', som butikksjefer, i en bestemt butikk, da.

Rimi lederne, (fra hovedkontoret), de ønsket å ha butikksjefer, som kunne bytte butikk, hvis regionsjefen knipset, liksom.

(Noe sånt).

Og det kunne kræsje, med det som de andre butikksjefene mente, (for eksempel).

(Nemlig at man ikke burde slutte, som butikksjef, i en butikk, før lageret og alt mulig, var skikkelig bra ryddet.

Det overhørte jeg, på et butikksjefmøte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, en gang).

Og medarbeiderne, de ville noen ganger, at man ikke skulle bytte butikk, (sånn som jeg forstod det).

(Jeg mener å huske, at Hanna Østberg, (på Rimi Bjørndal), sa noe sånt til meg, (at det var kjedelig, å jobbe, i små butikker), da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).

Og kundene, hadde vel også en mening, om dette.

(Jeg husker at ei dame, (muligens ei Balstad), en gang sa til meg, i fruktavdelingen, på Rimi Nylænde.

Like etter at jeg begynte, som butikksjef der, høsten 1998.

At: 'Det er forskjell på folk'.

(Noe sånt).

Og da mente vel hu, at jeg var spesielt flink, med frukta osv. da, (sånn som jeg forstod det).

(Noe sånt)).

Så butikksjefene ble noen ganger skvisa, mellom forskjellige meninger, når det gjaldt det, å bytte butikk, (i Rimi), da.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Kristian Kvehaugen har visst også jobba, (før han begynte, i Rimi), som butikksjef, i Stabburet sin tidligere butikk, nederst i Karl Johans gate:



(Samme link som ovenfor).

PS 5.

Dette var visst, i 1979:



(Samme link som ovenfor).

PS 6.

Den Stabburet-butikken, i Karl Johan, var jeg forresten innom, en gang, på midten av 80-tallet, (var det vel antagelig).

(Muligens i forbindelse med et språkreise-besøk, til England, (før jeg skulle ta toget tilbake til Drammen), eller noe sånt.

Hvis ikke dette var studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI, og bodde, på Abildsø, (i Oslo), og byttet buss, på Jernbanetorget, når jeg skulle, til NHI, og ble derfor gående litt rundt, i Oslo sentrum, noen ganger, før jeg kom meg, på NHI, siden at jeg da ofte, ville være, ganske sulten, og derfor kjøpte meg, en burger for eksempel, før jeg dro videre, til NHI, (på Frysja), fra Oslo sentrum)).

Og den Stabburet-butikken, var litt som en Grans-butikk, (vil jeg nesten si).

Det var liksom ikke så mange vareslag, i butikken.

Og det var ikke noe særlig utvalg, av fristende godteri/snacks der, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Den Stabburet-butikken, i Karl Johans gate.

Den var kanskje ment, for turister, (som ville kjøpe med seg, noen norske matvarer, (som hermetikk og spekemat, var det vel), mens de var, i Norge), tenker jeg nå.

(Noe sånt).

Så denne butikken, var kanskje, som en slags 'Norway-butikk', (for matvarer), da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og da Kristian Kvehaugen jobba, på Rimi Bjørndal.

(Da jeg jobba seinvaktene og han jobba tidligvaktene.

Noe vi gjorde, ganske mye, av tida, som jeg jobba, i den butikken.

Hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, at han ganske ofte jobba, i hermetikkhylla, (med å fylle på Stabburet-hermetikk osv.), husker jeg.

Det var vel omtrent, det eneste, som Kristian Kvehaugen jobba med, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.

(Eller Kristian Kvehaugen dreiv også, med å regne lønninger.

Og han satt vel også opp aktiviteter.

Og han pleide også, å legge opp frukta, (uten å fjerne så mye råtten/gammel frukt vel), husker jeg.

Men hvis han satt opp tørrvarer, så befant seg ofte, i/ved hermetikk-hylla, da.

(Sånn som jeg husker det).

Og Kristian Kvehaugen pleide vel også, å noen ganger, fylle opp frysevarer, for eksempel.

(Selv om det vel ikke var, så ofte, sånn som jeg husker det).

Og noen ganger sette opp brøda.

(Men ikke så ofte, vel).

Og ganske ofte sette ut nye label-er, (hvis det var pris-forrandringer, på noen varer).

(Noe sånt).

Og det var også mer kontorarbeid, (enn bare det, å regne lønninger), som skulle gjøres.

Men Kristian Kvehaugen jobba ikke aleine, (som leder), på tidligvaktene.

Han hadde vanligvis også, en assistent, (enten Irene Ottesen eller Merethe fra Follo), som hjalp.

Og også tre-fire-fem-seks heltidsansatte, (det var hans sønn Thomas Kvehaugen, Thor-Arild 'Toro' Ødegaard, Gry fra Mortensrud, David Hjort, Rahat og Linda Karlsson, (fra Sverige), vel).

Noe sånt).

Og det var kanskje, fordi at Kristian Kvehaugen var vant til, å jobbe, med (Stabburet) hermetikk, fra denne nevnte Stabburet-butikken, i Oslo sentrum, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Jeg jobba, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, i noen uker/måneder, på Rimi Nylænde, høsten 1993.

Og jeg jobba også, i noen måneder, i samme butikk, (Rimi Munkelia), som Kristian Kvehaugen, våren 1994.

Men på Rimi Nylænde, så gikk det ikke så langt tid, før Kristian Kvehaugen bytta jobb, til Rimi Munkelia.

(Det var vel rett etter julebordet, i 1993.

Noe sånt).

Og på Rimi Munkelia, så jobba jeg bare, annenhver lørdag.

Og den første tida, på Rimi Nylænde, (før Kvehaugen slutta), så satt jeg mest i kassa, (og rydda hyllene, rundt kassaområdet), vel.

(Noe sånt).

Så jeg kjente ikke Kristian Kvehaugen, så bra.

(For han så jo ut, som om han var, cirka 50-60 år gammel, i 1993, (da han ansatte meg, på Rimi Nylænde, vil jeg si).

Selv om han da var, i slutten, av 40-åra, (vet jeg nå, etter å ha funnet dødsannonsen hans, hvor det stod, hvilket år, som han var født)).

Og selv om jeg jobbet, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), fra 1996 til 1998.

(Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell høyfjellshotell, (heter det vel).

Så delte jeg rom, (i to netter), med Kristian Kvehaugen.

Da jeg var med der, som ny Rimi-butikksjef, (fra Rimi Nylænde), høsten 1998, husker jeg).

Men likevel, så visste jeg ikke, før på fredag, (da jeg så dette, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket), at Kristian Kvehaugen hadde jobba, (som butikksjef), i Stabburet-butikken og på Rimi Karlsrud.

Så det var ikke sånn, at Kristian Kvehaugen og jeg, pleide å 'chatte' så mye, på jobb.

Vi var nok, rimelig forskjellige, (vil jeg si).

Kristian Kvehaugen var jo fra Gudbrandsdalen.

Så man kan kanskje si, at han var, en litt sær døl, da.

(Noe sånt).

Og jeg var vant med døler, (og syntes at de ofte kunne være, lite sære/merkelige), fra førstegangstjenesten.

Hvor jeg hadde vært, på samme lag, som enkelte 'døla-folk', som Odd Sundheim, (fra Valdres), Skjellum, (fra Vågå), Andresen, (fra Vinstra, i Gudbrandsdalen), Pålhaugen, (fra Gudbrandsdalen) og Blekastad, (som jeg forresten ikke var, på samme lag som, men som var, fra et eller annet, mer eller mindre gudsforlatt sted, fortalte Løvenskjold, (fra troppen), noe om, etter at han kom tilbake, fra en påskeferie, (som han hadde vært på, blant annet sammen med Øverland og Nybø i troppen vel), der Blekkastad bodde/var fra, i 1993).

Og sersjant Johansen, (fra Terningmoen), fulgte nøye med, på 'døla-guttene', (som han vel kalte dem), nemlig Andresen og Pålhaugen, (husker jeg).

(For de fant visst noen ganger, på litt 'ugang' da, mente vel Johansen.

Noe sånt).

Så døler er ikke som andre nordmenn, (fikk jeg inntrykk av, fra førstegangstjenesten).

Så jeg var nok litt skeptisk, når det gjaldt, denne dølen Kvehaugen, da.

Men jeg hadde også respekt for han.

For jeg husket, at Skjellum, (fra Vågå), kunne være veldig 'hårsår', når det gjaldt ting, som dialekten hans, osv.

(For vi var på samme lag, i store deler, av førstegangstjenesten).

Og Blekastad var sånn, at han ikke likte, å prate, om personlige ting, (noe vi ble bedt om, å snakke om, på et jobbsøker-kurs, da Blekastad og jeg, ble satt til å samarbeide/havna på samme gruppe, vel).

Så det var ikke sånn, at jeg maste mye, på Kvehaugen, om forskjellig, (må jeg si).

Hvis vi prata sammen, så var det mest, for å si hei, (i forbindelse med vaktskiftet), og for å bli enige om, hvordan arbeidet, i butikken, skulle gjøres, sånn at ikke butikken, skulle bli seende 'bomba' ut liksom, (for å si det sånn).

(Og da var det Kristian Kvehaugen, som ga innstrukser liksom.

Siden at det var han, som var 'sjølveste' butikksjefen, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Og det var også sånn, på leder-fest/møtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter), på begynnelsen, av 1997.

At Kristian Kvehaugen visste Irene Ottesten og meg, et bilde/fotografi, som han hadde, på veggen.

Og det var, av en gård, som lå, 'der ingen skulle tru, at nokon kunne bu', liksom.

(Oppe i Gudbrandsdalen, da).

Men den gården hadde han vel egentlig solgt, (lurer jeg på ihvertfall), fra det jeg fant, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (her om dagen).

Så hvorfor Kristian Kvehaugen viste Irene Ottesen og meg, det bilde, av slekts-gården.

Det veit jeg ikke.

Men da tulla han kanskje litt, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Kristian Kvehaugen solgte visst slektsgården, i år 2000, (drøye tre år etter, det nevnte ledermøtet):



(Samme link som ovenfor).

PS 12.

På det samme leder-møtet, (eller om man skal si leder-festen), i 1997.

Så fortalte Kristian Kvehaugen, at han hadde, så høye telefonregninger, (husker jeg).

Og det var visst, fordi at han ringte mye, til sex-telefonen, (som det stod annonser for, i Dagbladet osv., vel), fortalte Kvehaugen.

(Noe sånt).

Så Kristian Kvehaugen var igjen ungkar, (etter å ha vært gift, med ei lærerinne Skarpsno, og fått tre unger, med henne), og hadde et kjedelig sex-liv, (må man vel si, at det virka som).

(Noe sånt).

Men når jeg ser, på dødsannonsen, til Kristian Kvehaugen, på nytt.

Så står det noe, om ei Kari-Lise der.

Og det må vel ha vært, en kjæreste, (som vel også, noen ganger, var innom Rimi Bjørndal, (på den tida, som Kristian Kvehaugen jobba der), sånn som jeg husker det, (selv om dette er en del år siden nå)), som Kristian Kvehaugen hadde, (men som han ikke bodde sammen med vel).

(Sånn som jeg forstår det, etter å ha jobba sammen, med Kristian Kvehaugen, fra 1996 til 1998.

Og fra å ha vært, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, i 1997).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 14.

Denne 'sex-telefon-pratinga', til Kristian Kvehaugen, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia), i 1997.

Det kan muligens ha vært, fordi at min assistent-kollega Irene Ottesen, også var med, på dette møtet, (eller om man skal si festen), tenker jeg nå.

Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, kanskje prøvde, å legge noe slags press, på Irene Ottesen.

For å få henne, til å ha sex, med han.

Siden at han liksom hadde, et så kjedelig sex-liv, da.

(Noe Kristian Kvehaugen vel gjorde et poeng av, da han nevnte, sine høye telefonregninger).

Men Kristian Kvehaugen fortalte vel ikke noe, om sitt forhold, til Kari-Lise, på dette ledermøtet, (sånn som jeg husker det).

Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, var en slags 'kåt gris', (eller 'rundbrenner'), da.

Som ville ned i trusa, på alle damene, som han jobba sammen med.

Hva vet jeg.

(For jeg tror ikke at jeg selv, ville ha begynt, å prate om, mitt sex-liv, på den måten, på et ledermøte, for eksempel. (for å si det sånn).

Det var ikke sånn, at jeg prata med de ansatte, (på Rimi Kalbakken), om mitt sex-liv, på ledermøtene der, (for å si det sånn).

Da ble det vel egentlig, litt for personlig, vil vel kanskje mange mene.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Kristian Kvehaugen hadde visst også, ei hytte.

Så jeg, da jeg søkte, (om Kristian Kvehaugen), hos Nasjonalbiblioteket, på fredag.

(Det er mulig, at det var denne hytta, som det hang bilde av, på veggen, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter).

Det er jeg ikke helt sikker på.

For jeg satt bare, og så på det bildet, (etter at Kristian Kvehaugen, hadde pekt på det vel), fra min plass i sofaen, (jeg satt vel ovenfor Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, sånn som jeg husker det).

(Og dette er, en del år siden nå).

Så jeg husker ikke det bildet, (av det 'fjell-bygget', til Kristian Kvehaugen), så bra da, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 17.

Her står det noe, om en 'do', men jeg tror nok, at dette egentlig, er snakk om, en hyttetomt, (hvis jeg skulle tippe):



(Samme link som ovenfor).

PS 18.

Her er mer om denne eiendommen:



http://www.luseterfritidsgrend.no/

PS 19.

Enda mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS 20.

Når det gjelder Stabburet-butikken, i Karl Johans gate, så var nok det antagelig, landets eneste Stabburet-butikk, (hvis jeg skulle tippe).

(Hvis de ikke hadde, lignende butikker, i andre store turist-byer, som Bergen og Trondheim, da.

Hva vet jeg).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Sel kommune, (hvor Kristian Kvehaugen hadde hytte), har bilde av Pillarguri, i kommune-våpenet:



https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune)

PS 22.

I bildet øverst i blogg-posten, så kan man også se, at Rimi Karlsrud, (hvor det nå er Kiwi Karlsrud), har vært, en Rimi 500-butikk.

Og ikke så lenge etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten.

(Dette var vel på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, en gang).

Så var det sånn, at jeg var med.

(Jeg jobbet blant annet med, å sette opp varer, etter planogram).

Da Rimi Karlsrud, ble gjort om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment.

Så Rimi, de 'stappa' mer og mer varer, inn i noen ganske trange butikker da, (må man vel si).

Og min russekamerat Magne Winnem, (som var butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den tida, som de gjorde om, til mellomsortiment der).

Han sa seinere, (på den tida, (dette var vel, i 1999), som det var snakk om, (fra min distriktsjef Jan Graarud), å gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortiment).

At han syntes, at: 'Disse mellomsortiment-butikkene er så trange og upersonlige'.

(Noe sånt).

Så at det ble problemer, med å finne plass, i disse butikkene.

Når sortimentet økte fra 500 til 5000 varelinjer, (eller noe i den duren), var det vel.

Det er vel da ikke, så veldig rart kanskje, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wikipedia sier at de vil ha folk som redigerer artikler på en objektiv måte, men meg kasta de ut siden Orkla ikke likte hva jeg skrev der

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10073027

PS.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2011/06/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-merseyside_27.html

Er det sånn at kortskallene tuller med pizzaene til langskallene?

Nå er jeg nesten som Åpen Post her, for nå har jeg gjort research, om kortskaller og langskaller.

Her står det at langskallene har lyst hår, og bor på Østlandet.

Og at kortskallene har mørkere hår, og bor på Vestlandet:



http://home.online.no/~sveilund/sami/od.htm

PS.

Og her er det en som sier at han/hun er kortskallet og lavpannet, og dermed antagelig er fra Møre:



http://bloggarkiv.sol.no/content/langskaller-eller-kortskaller

PS 2.

Og hva ligger i Møre, (eller Sunnmøre)?

Jo, Pizza Grandiosa-fabrikken, til Orkla Stabburet, hvor jeg har mistenkt at det har foregått ulumskheter.

(Bruk av menneskekjøtt i Pizza Grandiosa kjøttblandingen, f.eks.

Dette har jeg skrevet mye om før).

Krig fra de mørkhårede mot de lyshårede, synes jeg dette virker som.

Som jeg mener å huske å ha sett om i Roald Dahl sin film 'Heksene'.

Når min tremenning Øystein Andersen, dro meg med for å se den filmen, i Brighton, sommeren 1990.

Enda det var året jeg fylte 20 år, og Øystein fylte 18 år.

Så vi var egentlig alt for gamle til å se den filmen.

Så jeg lurer på om han dro meg med på den, for å liksom forklare om hva som foregikk?

Ikke vet jeg.

Jeg har prøvd å finne det avsnittet, i den filmen, hvor hun bestemoren til han gutten, sier at de med mørkt hår er slemme, og de med lyst hår er snille, men jeg har ikke klart å finne det.

Det er kanskje ikke så enkelt.

Men noe er det nok som foregår, ihvertfall, vil jeg si at det virker som.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Hvis det er noe i det her med kortskaller og langskaller, så finnes det også blonde kortskaller.

Og langskallene på Østlandet, de er beslektet med befolkningen i Midt-Sverige.

Og vi vet at folk på Østlandet og i Sverige veldig ofte ikke er kristne.

Så hvis det er noe i det her, så er det antagelig sånn, at det er en krig, mot 'langskallene' da, på Østlandet og i Sverige, fra kristne folk, som amerikanere og vestlendinger osv.

Uten at jeg skal si at det er akkurat sånn.

Men man kan jo lure.

Nå har ikke jeg fått sett det 'Hjernevask'-programmet, til Harald Eia, men jeg skal se om det går ann å få sett fra England.

Vi får se.

Her er mer om dette:



http://www.gd.no/kultur/article5084995.ece

PS 4.

Her kan vi da se på stesøstra mi, Christell, igjen.

Jeg vet ikke om vi kan si at hun er kortskalle, (men hun er kanskje i grensetilfelle-land).

Men jeg synes det kan se ut som at hun kanskje er litt lavpannet?

Her er mer om dette:



PS 5.

Og det kan stemme med at faren til Christell er fra Møre da, (Ålesund), som det stå i det første PS-et i denne bloggposten, at noen skriver, at i Møre-traktene, så er det vanlig å være både kortskallet og lavpannet.

(Hvis man kan stole på det den personen skriver da).

Men Christell er også veldig glad i Vestlandet eller ihvertfall Hardangervidda osv., hvor klassen hennes dro på klassetur, i niende klasse.

Hu pleier å nevne den vidda støtt og stadig.

Ihvertfall sånn som jeg husker det, fra da vi var i tenårene.

Men men.

Hvis man ser på han øverst til venstre her, som skal være nordisk da, så ser man det, at Christell nok ikke har en sånn høy panne, som på plansjen, og kanskje også søstra mi, Pia Ribsskog, (som jeg synes det kan se ut som), i bakgrunnen på bildet i PS-et ovenfor, har:



http://en.wikipedia.org/wiki/File:Europaeid_types.jpg

PS 6.

Christell har vel kanskje en mer sånn alpinsk skalle kanskje, (selv om hun har blondt hår), hvis man kikker på plansjen, i PS-et overfor.

Det er mulig.

Selv om hun kanskje er litt ubestemmelig, det er mulig.

Så jeg skal ikke si det her for sikkert.

Men jeg får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 7.

Her ser vi hvorfor Christell er et håpløst tilfelle, å få til å passe.

Her er nemlig Christells slektning, Neanderthal-mannen.

Her kan vi se at panna skrår tilbake, på som samme måten, som på Christell:



Da blir det lettere å forstå hvorfor Christell var den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene, på TV-en, for eksempel.

Det blir enklere å forstå hvorfor hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen, for å si det sånn.

Men jeg får prøve å finne noen andre å plage nå.

Nå har jeg vært litt slem mot Christell, og skrevet mye om henne.

Så jeg får se om jeg klarer å finne noen andre å skrive mer om framover da.

Vi får se om jeg ikke klarer det.

Jeg skal prøve ihvertfall.

Vi får se.

Mer angående om det er problemer med innholdet i Pizza Grandiosa, osv.

Erik Ribsskog sa, 3 timer og 11 minutter siden:

Menneskekjøtt i Grandiosa?

Jeg har gjort litt forskning, på Grandiosa, og funnet ut noen ting.

Vanlig Grandiosa, (produsert på Stranda), selges ikke i Sverige, selv om Big One, (produsert på Stranda), selges der.

Vanlig Grandiosa er den mest solgte pizzaen i Norge, og den minst solgte i Sverige, (de selger ingen vanlige Grandiosaer i Sverige).

Orkla Procordia i Sverige, måtte gå ut med en pressemelding, om hvor de fikk kjøttet sitt fra, omtrent samtidig som vanlig Grandiosa ble stoppet solgt i Sverige, for ca. 8-10 år siden vel.

Hva skyldes dette mysteriumet?

Er det slik som i Science-fiction filmen, Soylent Green, at svenskene fant menneskekjøtt i den vanlige Grandiosaen fra Stranda?

Mvh.

Erik Ribsskog

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

1

anbefalinger

Bra!

Stilig Kis sa, 22 minutter siden:

RE: Menneskekjøtt i Grandiosa?

Ja, jeg vil tippe det er akkurat sånn det henger sammen. Svenskene fant menneskekjøtt i pizza grandiosa. De lagde ikke noen avisoverskrifter eller skapte rabalder av den grunn, de bare sluttet å selge vanlig grandiosa helt enkelt. Andre pizzaer fra Stabburet fortsatte de å selge. Dumme svensker.

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

0

anbefalinger

Bra!

Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:

RE: Menneskekjøtt i Grandiosa? Valgt innlegg

Ja,

det må være noe slags konspirasjon mot nordmenn, tror jeg.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Grandiosa-fabrikken og Big One-fabrikken, på Stranda, er helt uavhengige av hverandre.

De har f.eks. hvert sitt eget pizzabunn-bakeri.

Så utnytter ikke fordelene av at to merker frossenpizza produseres på det samme stedet.

Den ene fabrikken kunne like godt ligget i Lindesnes, og den andre på Nordkapp.

De utnytter ikke synergi-effektene, (i det hele tatt), som det kalles i næringslivet.

Dagbladet, skrev en artikkel fra Grandiosa-fabrikken, for en del år siden, og man kan se at ting ikke er som det burde være der.

- Direktørene bruker frekt språk, (som ikke passer i forretningsverdenen).

- Topping-rommet, (der de fyller på kjøttet mm.), er strengt hemmelig for journalister, og andre besøkende.

Du kan være med meg i dusjen, men du får ikke lov å bli med på topping-rommet, sa direktøren der, til Dagbladets kvinnelige journalist.

- De hopper også veldig fram og tilbake, når det gjelder hva bindemiddelet i kjøtt-blandingen, på Grandiosa, er.

De sier først soyaprotein, så gelatin, og nå står det soyaprotein igjen, på eskene.

Så det er veldig spesielt og mistenkelig, synes jeg.

(Og nå, tuller de også med nøkkelhull-pizzaen, og sier at den mye sunnere enn vanlig Grandiosa, enda Dagbladet/klikk.no sier at dette ikke er riktig).

Tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen sin sønn, hva heter han igjen da.

Philip Gabrielsen, han er leder for Wiki-Norge, og sa til meg, på Wikipedia, at Orkla ikke vil at jeg skal skrive om Grandiosa på Wikipedia, og at han er ansatt hos Orkla, (som en av mange deltidjobber), og derfor vil ikke Wikipedia tillate, at jeg skriver om Grandiosa der.

Så Orkla har ikke mye troverdighet, vil jeg si.

Så om det ikke er menneskekjøtt de bruker, så er det nok noe annet galt.

Stabburet tok jo over som leverandør av kjøttet selv, så nå kommer kjøttet fra Stabburets hovedfabrikk i Fredrikstad, har jeg fått med meg.

Noen sier at smaken på kjøttet har forrandret seg.

Hvis ikke menneskekjøtt, hva slags kjøtt bruker de?

Soylent Green-filmen, ligger langt fremme i minnet her, for meg.

To kolleger, fra da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, de ville ikke spise noen av pizzaene der, (enda vi solgte ti slag), men spesialbestilte Mia kylling-pizza, som ikke gikk inn i kassa.

Folk kaller frossenpizza, for papp-pizza.

Kan vi kjøpe Grandiosa, spørr ungene, (husker jeg fra da jeg jobba i Rimi).

'Nei, jeg spiser ikke papp-pizza, det smaker papp', pleide faren å si da.

Men det smaker vel Jarlsberg-ost.

Så papp-smak, det er bare en dårlig unnskyldning.

Nå kommer faren til å si.

'Ok, men ta den med nøkkelhullet, for det betyr at den ikke smaker papp'.

Nøkkelhullet ser jo ut som en klode/sirkel, (symbol for jordkloden, verdensherredømme, globalisering), oppå en pyramide, (symbol for illuminati).

Så det er tydelig at det er noe med den pizzaen.

Matvarer behandles som om det var vitenskap, i Norge, har jeg merka.

I England, synes jeg ikke det er det fokuset på den varen og den varen.

Men i Norge så studeres varene og prisene med vitenskapelig nøyaktighet i avisene.

Det er noe monopol-greier over dette vil jeg si.

Men med akkurat nok utvalg, til at man kan lure folk til å ikke skjønne det.

Utvalget er ihvertfall mye mer variert i utlandet.

Og i England, så kan man få billig mat.

I Norge, så får man bare grandiosa, som er nogenlunde billig.

Mens går du på Netto i England, så får du to hamburgere, for et pund, (9-10 kroner), som bare er å varme i microen.

Sånne retter finnes ikke i Norge, man kan kanskje finne Lasagne til 50 kroner.

Så derfor kjøper alle Grandiosa vanlig, for det blir som julekvelden, pga. de dyre prisene og dårlige utvalget i Norge.

Men men.

Jeg skal finne en link til den nevnte Dagbladet-artikkelen, fra besøket deres på Stranda, (som ligger i Sunmøre, som er en spesiell del av Norge. Agnar Mykle skrev om sunnmøringen, og skrev ikke pent om de. De er nok en annen rase, enn nordmenn, mistenker jeg. Konspirasjon mot norske folk, vil jeg si).

Her er linken til den artikkelen:

http://www.dagbladet.no/nyheter/1997/12/28/48643.html

Les og bli sjokkert, (hvis man leser den ordentlig, og tenker gjennom hva man leser).

Mvh.

Erik Ribsskog

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

Innlegget er publisert

Del det Du får nå gratis varsling når noen svarer deg.

---

http://www.dagbladet.no/2010/04/26/tema/klikk/mat/11467856/?commentId=4668372#comment_4668372

Jeg skriver mer om det kan være menneskekjøtt, i Pizza Grandiosa, på Dagbladets kommentarsystem

Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:

Menneskekjøtt i Grandiosa?

Jeg har gjort litt forskning, på Grandiosa, og funnet ut noen ting.

Vanlig Grandiosa, (produsert på Stranda), selges ikke i Sverige, selv om Big One, (produsert på Stranda), selges der.

Vanlig Grandiosa er den mest solgte pizzaen i Norge, og den minst solgte i Sverige, (de selger ingen vanlige Grandiosaer i Sverige).

Orkla Procordia i Sverige, måtte gå ut med en pressemelding, om hvor de fikk kjøttet sitt fra, omtrent samtidig som vanlig Grandiosa ble stoppet solgt i Sverige, for ca. 8-10 år siden vel.

Hva skyldes dette mysteriumet?

Er det slik som i Science-fiction filmen, Soylent Green, at svenskene fant menneskekjøtt i den vanlige Grandiosaen fra Stranda?

Mvh.

Erik Ribsskog

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

---

http://www.dagbladet.no/2010/04/26/tema/klikk/mat/11467856/?commentId=4668372#comment_4668372

Her ser man det klart, at det er Grandiosa og Big One, som blir produsert i Stranda, i Møre og Romsdal, (hvor de nå er isolerte, pga. ras)

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3568982.ece

PS.

Jeg leste jo tilfeldigvis et gratismagasin, på McDonalds, i Østbanehallen, i Oslo, rundt år 2000, hvor det stod noe som indikerte at det kanskje var noe galt med kjøttet på Pizza Grandiosa.

Så jeg har prøvd å søke om dette på nettet.

Og jeg fant en del merkverdige ting.

Blant annet så lages Big One og Grandiosa, på to forskjellige fabrikker, som begge ligger i Stranda, og eies av Orkla Stabburet.

Men begge fabrikkene har eget pizzabunnbakeri.

Så de to fabrikkene kunne like gjerne ha ligget den ene i Bergen og den andre i Oslo.

For de samarbeider ikke om noen ting, virker det som.

De tar ikke ut noen synergieffekter, som det heter i næringslivet.

Det virker det ikke som at de gjør, av det jeg har lest på nettet.

Og det vil jeg si er rart, for bedrifter prøver jo å drive mest mulig lønnsomt, og få mest mulig overskudd.

Men det gjør de ikke på Orklas pizzafabrikker i Stranda, vil jeg si.

Dessuten, Big One selges i Sverige, men ikke Grandiosa.

Mens i Norge, så selger Grandiosa kanskje 5 eller 10 ganger så mye som Big One.

Tilfeldig, eller er det noe galt med kjøttblandingen på Pizza Grandiosa, (fra Stranda), som svenskene har funnet ut av, men holder tett om?

(For Grandiosa, fra Stranda, ble tidligere solgt i Sverige nemlig).

Så det er her er litt mystisk, vil jeg si.

Hva er svaret på gåten, hvorfor blir ikke Grandiosa fra Stranda solgt i Sverige, når Big One fra Stranda blir det.

Hm.

Vi får se om det er mulig å finne ut.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

StatCounter: Noen søker på '+menneskekjøtt +grandiosa', på Google. (In Norwegian)

http://www.google.com/search?hl=no&lr=&rls=com.microsoft:*:IE-Address&rlz=1I7GPEA_no&ei=rYrpSb7TNsHQ-Ab3m6WQAQ&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=%2Bmenneskekjøtt%20%2Bgrandiosa&spell=1

PS.

Nå er det en stund siden jeg har skrevet om det her Grandiosa-greiene nå, så jeg husker ikke akkurat helt nøyaktig, hvordan det her var.

Men det var noe med at det var noe tull med bindemiddelet, i kjøttet, eller 'kjøttet' på Grandiosaen.

For det 'Grandiosa-kjøttet', det besto vel ikke av halvparten kjøtt engang.

Men mel og sånn også, var det vel.

Og da, så trenger man å bruke noe greier, såkalt bindemiddel, som man kan lime melet og kjøttet, sammen til noe 'pizzakjøtt' med da.

Først, så brukte dem soyaprotein, for å lime sammen melet og kjøttet.

Og så kom på Dagbladet på besøk, i 1997, var det vel, og da sa at de brukte gelatin til å lime.

Men, nå så står det at de bruker soyaprotein igjen.

Samtidig oppførte pizza-sjefene seg veldig rart der oppe, og skulle ha med Dagblad-journalisten, en dame, i dusjen, før hun fikk se topping-avdelingen på Grandiosa-fabrikken, hvor denne sammenlimte kjøttblandingen ble spredd ut over pizzaene da.

Så journalisten fikk lov til å eventuelt bli med i dusjen, men hun fikk ikke lov å se topping-avdelingen da.

Så sånn var det.

Samtidig, så har Pizza Grandiosa blitt sluttet solgt i Sverige, samtidig med at Orkla Prokordia gikk ut med en pressemelding, om at alt kjøtt i deres produkter var fra Sverige eller Finland, var det vel.

Så jeg lurer på om svenskene fant noe tull i kjøttet på Grandiosane (menneskekjøtt??), og derfor nektet Orkla å selge de norske Grandiosaene i Sverige.

Noe sånt var det jeg har skrevet om tidligere.

Jeg skal se om jeg finner linken til den Dagbladet-artikkelen.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er en link til den Dagbladet-artikkelen om Grandiosa, fra 1997. (Forretningshemmeliget til 25.90):

http://www.dagbladet.no/nyheter/1997/12/28/48643.html (Link til Dagbladet.no)

PS 2.

Noen ganger så lurer jeg på om sånne Zombie-filmer og sånne Science-Fiction filmer osv., blir laget, for å fortelle folk om hva som egentlig foregår, eventuelt for å le av vanlige folk som ikke forstår hva som foregår. Noe sånt:



PS 3.

Nå er det lenge siden vi har hatt noe finsk pizzareklame på bloggen, synes jeg: