Og enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Min Bok 5 - Kapittel 85: Julebordet år 2000

Når det gjaldt julebordet år 2000.

Så var det igjen sånn at en 'haug' av butikker hadde gått sammen, for å arrangere julebord.

Denne gang så var det derimot en annen haug av butikker, (må jeg vel si).

Nemlig Anne Neteland sine butikker, da.

Altså de butikkene som hu var distriktsjef for, da.

Og dette julebordet, det ble avholdt i et stort og fint forsamlingslokale, (må man vel si), som jeg ikke husker helt hva heter igjen nå.

Men dette forsamlingslokalet, det lå vel like vel ikke så langt unna den amerikanske ambassaden, (mener jeg å huske), i den gata som tidligere het Drammensveien, vel.

(Noe sånt).

Og til forskjell fra tidligere julebord, som jeg hadde vært med på, (i Rimi).

Så var distriktsjefen, (altså Anne Neteland), tilstede, ved det her julebordet, da.

Hu satt ved middagsbordet der, (husker jeg), ikledd en mørk skinnjakke, (var det vel), innimellom alle medarbeiderne, som var kledd i enten dress eller julebordkjole, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg kjøpte meg en frakk, før det julebordet her.

(Siden jeg hadde begynt å jobbe i en så stor butikk, da).

På Hennes & Mauritz, i Karl Johan, (litt nedenfor Egertorget der), vel.

En frakk som kosta cirka tusen kroner på tilbud, vel.

(Noe sånt).

Og jeg husker at jeg dro til Rimi Kalbakken, i dress, (eller bukse og jakke), og frakk, da.

For vi skulle vel dra i samla flokk, på julebordet, fra butikken, vel.

(Noe sånt).

Og da jeg kom inn i butikken, og skulle henge fra meg frakken, inne i garderoben, vel.

Så overhørte jeg det, at assistent Kjetil Prestegarden, sa til låseansvarlig Bjørnar, (må det vel ha vært).

At han ikke trodde at jeg visste at det ikke var meninga at man skulle gå med frakk innendørs, da.

(Noe sånt).

Men dette visste jeg faktisk.

For dette hadde jeg vel lest i en eller annen avis, (eller noe sånt), tror jeg.

For jeg pleide jo å lese minst en avis, hver dag, fra jeg var tenåring, da.

Så jeg skjønte at en frakk skulle brukes som en (ute)-jakke cirka, da.

Så derfor, så hadde jeg ikke på meg 'Storefjell-jakka' mi, utapå frakken igjen liksom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Rimi Kalbakken, så jobba det også en neger, som het Josef, (husker jeg).

Og han var litt seint ute, på julebordet, da.

Så jeg måtte liksom gå å møte han ved inngangen der, da han dukka opp der, litt etter alle de andre, da.

Det er derfor jeg husker ganske godt, at Anne Neteland, satt der i en skinnjakke, da.

(Ved det bordet som var nærmest inngangen der, vel).

For jeg måtte liksom gå forbi henne en del ganger, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Rimi Kalbakken, så jobba det også en polakk, (eller noe), som het Leif vel, (husker jeg).

(Og han jobbet som lagerhjelp, da.

For han var bare 17 år, vel.

Noe sånt.

Og det er mulig at det var jeg som ansatte han, hvis jeg ikke husker helt feil).

Og da vi dukka opp, på julebordet der.

Og hang fra oss yttertøyet, i garderoben, osv.

Så mener jeg at jeg la merke til det.

At han Leif, og en kompis av han vel.

De sniffa noe narkotika av noe slag, vel.

(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kan ikke huske at det var noe dans, (eller noe sånt), på det her julebordet.

Men etter at middagen var ferdig, så mener jeg at en hel gjeng, (med Kjetil Prestegarden og ei ung blondinne som het Cecilie, i spissen), skulle på Oslo Plaza og svømme i et basseng der, (eller noe sånt).

De spurte om jeg skulle være med muligens, vel.

Men jeg sa at jeg hadde ikke hadde noe badetøy, vel.

Og da sa vel hu Cecilie at de kunne svømme nakne der, (eller noe sånt).

(Selv om jeg husker det her litt vagt nå, da.

Dette var jo noen år siden, og jeg hadde vel drukket noen øl, vel).

Men det ble til at jeg bare gikk aleine hjem, da.

Hvis jeg ikke dro innom et utested, (på veien hjem), og drakk mer, da.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

Og om de andre kom seg til Oslo Plaza.

Det veit jeg ikke.

Men dem hadde det sikkert morsommere uten butikksjefen, enn med, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Det her er hu butikksjefdama, på Rimi Ryen, som Jon Bekkevoll, Jan Graarud og Anne-Katrine Skodvin, i Rimi, ikke likte. Morten Jenker er også med i Min Bok 4, mm.

http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Bys%5C1988%5CF%5C0095059918-1-WSG-1-559-0.htm

PS.

Hu er visst dau nå:



PS 2.

Det var forresten hu Kirsten Sørhagen, som Rimi-Hagen hadde jobba sammen med, og som hadde vært med siden starten, i Rimi.

Som han fortalte om, på Oslo Plaza, i år 2000, (var det vel).

Han nevnte navnet hennes mange ganger, mens han holdt en tale for alle Rimi-butikksjefene i Oslo-området, (eller noe sånt), da.

Og regionsjef Jon Bekkevoll, han stod oppreist, under hele talen, til Rimi-Hagen, (husker jeg).

Og da Rimi-Hagen sa at hu Kirsten Sørhagen hadde jobba som butikksjef, på Rimi Ryen, (eller noe sånt).

Så svarte Jon Bekkevoll, tørt ut i lufta, (husker jeg), at: 'Hu gjør ikke det nå lenger', (eller noe sånt).

Så det var tydelig at det var noen slags fronter her da, (vil jeg si).

Og at Rimi-Hagen nok var på den ene sida.

Og at regionsjef Jon Bekkevoll nok var på den andre sida, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 2 - Kapittel 96: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo II

Jeg var også ute på byen, med Andre Willassen, Magne Winnem og Elin fra Skarnes, på nyttårsaften, i 1991.

Jeg husker ikke helt hvor vi var hen, på byen.

Men vi var kanskje på Radio 1 Club/Hit House da.

Det jeg husker best, det var at vi stod i taxikø, (for vi skulle vel alle sammen, på et slags nachspiel, oppe hos Winnem, i leiligheten over Rimi Nylænde, på Lambertseter), nede ved Oslo Plaza der.

Og det som skjedde, det var at to unge damer, kom ut fra Oslo Plaza, (var det vel).

Og spurte taxi-køen om hjelp, (sånn som jeg skjønte det).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

De hadde noen kåte, unge, svenske herremenn etter seg.

Og ville ha hjelp til å slippe unna dem da.

Ingen hjalp dem, så jeg sa til de svenskene, at hu ene var søstera mi.

Noe som var en røverhistorie da.

Men de svenskene ga seg etterhvert da.

De to damene gikk så videre opp i Karl Johan vel.

Og de spurte først Willassen og meg, om vi ville være med de.

(Siden vi hadde hjulpet dem, med å bli kvitt de svenskene da, antagelig).

Men jeg sa 'nei takk', for jeg syntes at det hadde vært nok dramatikk, den kvelden, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke helt hvordan, men Willassen og jeg, vi fant Elin fra Skarnes og Magne Winnem sitt sæddrepende glidemiddel, (mener jeg å huske ihvertfall), i leiligheten, til Winnem der, dagen etter denne nyttårsaftenen.

Willassen og jeg, vi sov vel på hvert vårt sted, i stua der vel.

Og Winnem og Elin fra Skarnes, de sov vel på et annet rom, eller noe, tror jeg.

(Uten at jeg husker det nøyaktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Willassen fortalte også, før vi gikk ut på byen vel.

At han hadde så lyst til å kjøpe hore.

'Hvor mye koster det for det billigste', pleide han visst å spørre horene om da, (fortalte han).

Jeg husker at vi andre tre reagerte, for å kjøpe horer, det var liksom tabu, i våre kretser da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, seinere på 90-tallet, (var det vel), så fortalte forresten Willassen det, til Winnem og meg, at han hadde fått seg et stamsted i Drammen.

Han pleide nemlig å sitte i baren på Park Hotell der, og dra med seg en ny dame hjem, hver lørdagskveld, (var det vel).

Noe jeg syntes at var litt rart, for jeg huska jo godt den dårlige ånden, til Andre Willassen, fra russeåret, på Gjerdes videregående, hvor jeg satt ved siden av han, hver dag, i et skoleår da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Et drøyt år etter denne nyttårsaftenen, så fikk jeg forresten vite svaret, på hvorfor Magne Winnem og Elin fra Skarnes, dreiv og kjøpte seg sæddrepende glidekrem.

Både Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de var begge to, fra veldig religiøse familier.

(Ihvertfall så var Winnem det).

Så de ville ikke ha barn, før ekteskapet da.

Så hver gang, som kondomen til Magne Winnem sprakk.

Så pleide han å kjøre nærmest i sjokk, (fortalte han), ned til det døgnåpne apoteket, på Jernbanetorget der.

For å kjøpe mer sæddrepende glidekrem da.

Og så tredde han en kondom, utapå tørkerullholderen deres da.

(Som var laget i tre, mener jeg å huske).

Også tok han sæddrepende krem, på kondomen, og kjørte den skikkelig langt oppi fitta på Elin da.

Sånn at kremen skulle drepe sædcellene hans der da.

Sånn at det ikke ble noe uønskede graviditeter, før ekteskapet, osv.

Dette husker jeg at Magne Winnem fortalte meg, (utafor sammenhengen vel), når han og Elin fra Skarnes, ganske nylig hadde flytta til Oberst Rodes vei, på Nordstrand der, (mens jeg var i militæret, må vel dette ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de ba meg til og med på rekemiddag, utendørs, våren 1993 vel, (eller noe sånt), i Oberst Rodes vei der.

Og da måtte Elin hente tørkerullholderen, under måltidet, husker jeg.

Mens vi spiste reker der da.

Det var vel Magne Winnem, som ville at hu skulle hente den vel.

Og da hadde jo Magne Winnem, under det forrige besøket mitt, (var det vel), fortalt meg den historien, om den tørkerullholderen da.

Så dette ble et litt spesielt måltid, husker jeg, (for å si det sånn).

Med den tørkerullholderen, foran oss på bordet der da.

Og vel uten at hu Elin fra Skarnes, visste det, at jeg visste hvor den tørkerullholderen hadde vært hen da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at de bodde i Oberst Rodes vei, så flytta Elin og Magne Winnem, til Avstikkeren, på Bergkrystallen.

(Til en OBOS-blokk der, var det vel).

Et sted hvor de var nabo, med Morten Jenker, som på den tiden jobbet som ambulerende butikksjef, i Rimi vel.

Og jeg husker at på nyttårsaften, i 1992, så var jeg oppe i Avstikkeren der.

Så da hadde vel Elin og Magne Winnem muligens flytta dit.

Enten det, eller så var vi på fest hos Morten Jenker der, i nabooppgangen, eller noe.

Så Elin og Magne Winnem, de bodde nok ikke så lenge, i Oberst Rodes vei der.

Bare i noen få måneder vel.

Mens jeg var i militæret, så fikk Magne Winnem og Elin fra Skarnes, låne videoen min.

For jeg ville ikke at den skulle stå framme, i stua på Ungbo der, mens jeg var i militæret.

For jeg var redd for at den skulle bli ødelagt da, eller noe.

Men etter militæret, når jeg fikk tilbake videospilleren min.

Så var den blitt så mye brukt, av Elin og Magne Winnem.

At det var nesten bare å kaste den.

Ihvertfall så hadde spillehuet blitt slitt ut da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så Elin og Magne, de må ha leid videofilm hver kveld omtrent, (vil jeg tippe på, ihvertfall), mens de bodde i Oberst Rodes vei der da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 16: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 2)

Da jeg fulgte hu Caroline forresten, fort til Abildsø-kiosken, den fredagen.

(Da hu trodde at jeg snakka om å 'hoppe i høyet', når jeg snakka om å gå til høyre).

Så måtte jeg si noe til a da, tenkte jeg, mens vi gikk bort mot kiosken der da, på Abildsø da.

Så sa jeg at, 'der ligger Lambertseter og der ligger Manglerud'.

Og liksom pekte da.

(For Manglerud og Lambertseter, det er vel stedsnavn, som ihvertfall jeg kjente fra Oslo, fra å ha sett mye på Sportsrevyen osv., under oppveksten).

Men da sa ikke Caroline noe særlig.

Så det virka ikke som om hu var noe særlig interessert, i å vite cirka hvor hu var hen da, i Oslo da.

Men men.

(Siden vel både Lambertseter og Manglerud, vel var mer kjente steder, enn det Abildsø var vel).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

De her to Alarm-damene, de lurte på hvordan de skulle komme seg hjem til meg, etter Alarm-konserten da.

De hadde ikke så mye penger, så de hadde ikke råd, til å ta taxi, hele veien.

Så jeg dro og sjekka T-bane-tidene for dem da.

Og sa at de kunne ta en t-bane, som gikk i 23-tida vel.

(Og som var den siste t-banen da).

Og så ta den til Ryen.

(For 71-bussen slutta å gå litt før T-banen vel).

Og så måtte de ta taxi, fra Ryen, til Abildsø.

Noe som var bare et kort stykke da.

Det var kanskje bare 3-4 minutter, å kjøre, eller noe.

Jeg hadde også måttet ta taxi, fra Ryen en gang.

Når jeg ikke hadde rukket den siste 71-bussen hjem.

Og da hadde bare taxi-sjåføren sagt det.

Husker jeg.

At hvis jeg bare ga han 30 kroner, (eller noe).

Så skrudde han ikke på taksameteret.

Og det var greit for meg, (husker jeg), for jeg var student, og hadde ikke så god råd da.

Så det er mulig at de to Alarm-damene, også fikk kjøre taxi billig da.

(Uten at taksameteret ble skrudd på da).

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Også sa jeg det, at hvis jeg sov, når dem kom hjem, (for jeg prøvde å ikke virke så veldig interessert i dem da, sånn at de ikke ble overlegne, for eksempel), så lå nøkkelen til døra, i vinduskarmen.

Sånn at de bare kunne ta nøkkelen i vinduskarmen min, og låse opp inngangsdøra, til Jorås-ekteparet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter å ha dratt tilbake igjen, til køen, utafor Chateau Neuf.

Og fortalt om det her med hvordan de kunne komme seg tilbake, til Abildsø igjen, til Siri Rognli Olsen og venninna da.

Så dro jeg ned til Sentrum igjen, for å møte Magne Winnem der.

Som jeg hadde avtalt.

(Var det vel).

Winnem ville dra til et helt nybygget hotell, ved navn Oslo Plaza.

Som nettopp hadde åpnet, og som var det høyeste bygget i Oslo vel.

Winnem ville gjerne kjøre heisen der, husker jeg.

Og vi kjørte heisen da, (husker jeg), opp gjennom alle etasjene da.

Og kikka litt i baren, i den øverste etasjen der vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så dro Winnem og jeg, bort til Grønland, til hu Lill Beate Gustavsen, i Wahls gate der da.

Hu hadde besøk av mange venninner, fra Svelvik.

Det var de 'kommunist-venninnene', til søstera mi da.

(Hu som hadde flørta med meg, på Svelvik-dagene, den gangen, blant annet.

Da jeg var på Svelvikdagene, sammen med Espen Melheim, da.

Sommeren 1988, eller noe, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De jentene hadde reke-party der.

Og jeg var sulten, siden studielånet mitt begynte å gå ganske tomt da.

Så jeg spiste masse brødskiver med reker der, husker jeg.

(Så alle de jentene der, de ble vel kanskje ikke så særlig mette, hvis jeg skulle tippe).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Så dro jeg hjem til Abildsø da.

Og jeg la meg vel tidligere enn vanlig, (mener jeg å huske).

Og da de Alarm-damene kom hjem.

Så hadde jeg nesten sovna, husker jeg.

De damene var i godt humør.

Og hu Siri Rognli Olsen, hu ville ligge i vannsenga mi, husker jeg.

(Hu hadde også sagt til hu Caroline, husker jeg.

At jeg kanskje ikke hadde noe imot det, hvis hu også lå i senga mi da.

Eller noe sånt.

Dagen før vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at hu Siri Rognli Olsen, hadde lagt seg sammen med meg.

(I min Super Singel vannseng da).

Så gikk jeg på do, (mener jeg å huske).

Og jeg kom inn på rommet mitt igjen, så lå hu Caroline der, på gulvet, med dyna si tatt vekk, sånn at de nakne beina hennes og den rosa trusa hennes, var synlige da, husker jeg.

(Hu lå liksom og viste seg fram da).

Jeg hadde jo ikke hatt noe privatliv, dagen før.

Så jeg fikk jo 'benner'n' da, siden hu var litt sexy, hu 18-19 år gamle Alarm-blondinna da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen minutter seinere, (mens jeg lå på ryggen, i vannsenga mi), så tok plutselig hu Siri Rognli Olsen, og lirka ut pikken min, av underbuksa mi da.

Jeg hadde fått ståpikk da, antagelig av å se på at hu Alarm-blondinna lå og blotta seg litt da, (må man vel si), på gulvet, i hybelen min da.

Og så begynte bare hu Siri Rognli Olsen å ri meg da.

I vannsenga mi der da.

Og hu var jo den skikkelige dundra, (må man vel nesten si).

Og jeg var litt redd for å få Aids, (siden det var den tids store skrekk liksom, at man kunne dø av aids, hvis man hadde ubeskyttet sex da).

Så jeg både ville og ikke ville dette. (på en måte da).

Men hvis jeg hadde vært med, på å bestemt dette selv, så ville jeg nok det, at vi skulle ha brukt kondom, ihvertfall.

Men jeg ble rimelig paff da, og flau og overrasket da.

Av å plutselig ble ridd, i vannsenga mi der, på Abildsø, liksom.

Så jeg sa ikke noe da.

Men etter noen minutter, så gikk det for meg da, husker jeg.

Og hu Siri Rognli Olsen hoppa av meg igjen da.

Og da gikk jeg inn på badet igjen, husker jeg.

For å vaske pikken min i vasken der da.

For jeg var redd for å få Aids da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forresten fortalt om det, at ei venninne av henne.

Hu hadde bådde sopp og flatlus, og det som var da.

(Hvis det ikke var sopp og klamydia da).

Noe sånt.

(Kanskje det var hu Caroline, som hadde dette?

Og at hu Siri Rognli Olsen, tulla med hu Caroline da?

Hvem vet).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var kanskje det.

Men men.

De Alarm-damene, de dro tilbake til ved Mjøsa der vel og til Trondheim/Ranheim da, dagen etter det her da.

Og jeg hadde påskeferie, (mener jeg å huske).

Så jeg dro til Sand da.

Det er mulig at jeg fikk låne penger til toget, av hu Lill Beate Gustavsen.

Det er mulig.

Det skal jeg ikke si helt sikkert.

Men jeg sneik med toget uansett husker jeg.

Jeg gikk av toget på Jar, (eller noe), for det ble billettkontroll, (mener jeg å huske).

Også tok jeg det neste toget derfra da.

Til Drammen da.

Men da hadde jeg ihvertfall penger igjen til bussen, til Sand.

For den var det rimelig vanskelig å snike på, (for å si det sånn).

Også fikk jeg kanskje lånt noen penger da, (av bestemor Ågot, eller noe).

Fram til pengene fra sosialkontoret på Ryen begynte å komme inn, på kontoen min, (var det vel kanskje).

Jeg fikk dekket både 2500 i husleie og drøye 3000 kroner til livsopphold, i måneden, de siste tre månedene, som jeg bodde på Abildsø der da.

Så det var en 'bra timelønn', som jeg sa, til min tremenning, Øystein Andersen, en gang jeg besøkte han, ute i Lørenskog, det her skoleåret, husker jeg, (siden det møtet jeg var på, hos Ryen Sosialkontor, bare tok en halv time, eller noe, da).

(Liksom for å fleipe litt bort det, at jeg måtte gå på sosialen da).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, hadde jeg tenkt meg.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Var det Jon Bekkevoll & Co. som fikk kverka hun butikksjef-dama på Rimi Ryen? (In Norwegian)

Nå skreiv jeg jo det, i den forrige bloggposten, at i 1999, så overhørte jeg at Jon Bekkevoll sa til Jan Graarud, på Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, at skal vi nå få en ny butikksjef, som har grodd fast i en butikk, og som er vanskelig.

For jeg vet at hun nede på Rimi Ryen, hun ble sett på som vanskelig av Rimi-sjefene Anne Katrine Skodvin og Jan Graarud osv., for det husker jeg de sa til meg, i et møte på Rimi Nylænde, på slutten av 1998.

Så sånn var det.

Og jeg husker at Rimi-Hagen holdt tale, om hun Kristin, eller Kirsten eller Kjersti, eller hva hu het, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, på slutten av 1999.

Kan han Bekkevoll ha fått hun Rimi-sjefen på Rimi Ryen kverka, siden hun var en vanskelig Rimi-medarbeider, i deres øyne?

Jeg satt jo ved samme bordet, eller ved nabobordet var det vel, som Bekkevoll, på Oslo Plaza, siden regionene satt samlet.

Så jeg så at Bekkevoll stod oppreist under hele talen til Rimi-Hagen.

Og så sa Bekkevoll, på slutten av talen til Rimi-Hagen, at 'hu er ikke det nå lenger', eller 'hun gjør ikke det nå lenger', altså ledet Rimi Ryen.

Så her er det tydelig at noe har foregått.

Var det en minne-tale, som Rimi-Hagen holdt om hun sjefen fra Rimi Ryen?

Og har han Jon Bekkevoll vært noe 'mafian', og fått henne kverka, siden han ikke likte å jobbe sammen med henne?

Og jeg husker jeg overhørte at Bekkevoll sa, til Jan Graarud, at jeg også var vanskelig å jobbe med.

Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine nå, fordi at Bekkevoll er i en mektig 'mafian' i Norge, som også er stor innen politiet osv., så derfor blir jeg nektet rettighetene mine.

Er det sånn det henger sammen?

Noe var det ihvertfall i forbindelse med hun sjefen på Rimi Ryen, det skjønte jeg fra Bekkevolls reaksjon på Rimi-Hagens minnetale, eller hvordan type tale det egentlig var.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog