Min Bok 2 - Kapittel 23: Enda mer fra det første året jeg bodde i Oslo

Jeg hadde ikke så utrolig mye å gjøre, med min tremenning, Øystein Andersen, (som bodde i Lørenskog), det første året, som jeg bodde i Oslo.

På tross av Lørenskog bare var et drøyt kvarter med toget fra Oslo vel.

Dette skyldtes nok mye, at Øystein Andersen var et par år yngre enn meg.

Så han kom jo ikke inn på utestedene, i Oslo.

Og jeg hadde jo en annen kamerat, på den her tiden, nemlig Magne Winnem, som jeg var mye ute på byen sammen med, det her studieåret.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men mot slutten av det her skoleåret.

En gang, mens jeg var på Oslo City, etter å ha kjøpt meg en hamburger kanskje, på vei til NHI.

(Noe sånt).

Så møtte jeg plutselig Øystein Andersen, på Oslo City der da.

Øystein Andersen gikk i den svarte skinnjakka si, som vanlig.

Han spurte vel om det var noen grunn, til at vi ikke hadde hatt så mye med hverandre å gjøre, den tida jeg hadde bodd i Oslo.

Jeg kunne vel ikke komme på noen grunn.

Jeg syntes vel at det hadde vært artigere å knulle med Nina Monsen, enn å være hjemme hos Øystein Andersen, på Lørenskog, og spille Trivial Pursuit og blackjack og sånn vel.

Så det var ikke sånn, at Øystein Andersen var den første jeg prøvde å få tak i, (av mer eller mindre lokale folk), da jeg flytta til Oslo.

Nei, det var Nina Monsen, som jeg heller prøvde å få tak i først da.

Og jeg hadde jo også klart å spore opp halvbroren min Axel, som jo også bodde i Oslo, så jeg hadde liksom fått meg en 'ordentlig' lillebror og, og ikke bare en 'lillebror', (med andre ord Øystein Andersen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg husker det, at jeg var ute hos Øystein Andersen, i Lørenskog, dette studieåret også.

Øystein Andersen hadde en kamerat, som også het Erik, (som meg), og som ble kalt for Psycho, på besøk.

(Jeg mener at dette var det her studieåret).

Psycho stod på trappa til Øystein og dem.

Også sa han til meg at 'kom bort hit'.

Også sa en annen kar, (som også var der), at 'du burde ikke gjøre det, hvis du ikke kjenner han'.

Så jeg gjorde ikke noe.

Men dette var en truende episode da, må jeg vel nesten si.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, (etter dette), så traff jeg også Psycho, en gang, nederst i Karl Johan der.

Jeg var ikke sikker på om jeg kjente han igjen, men Psycho sa at jeg kjente han da.

'Det gjør du det', (eller noe), sa han.

Etter at jeg hadde sagt noe sånt, som at 'jeg kjenner ikke deg', (eller noe).

For jeg hadde jo bare møtt han Pscyho en gang før det her vel.

(Og jeg møtte han vel aldri igjen, (som jeg kan huske ihvertfall), etter den episoden, nederst i Karl Johan der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein Andersen han hadde tidligere sagt til meg flere mer eller mindre spesielle ting.

Han sa sånn, at når han fikk ballen, når han spilte fotball, i gymmen, (eller noe).

Så bare klinte han til så hardt han kunne.

I retning av målet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var noe Øystein sa mens jeg fortsatt bodde i Leirfaret 4B, (mener jeg).

Og noe annet han sa, på den her tida.

Det var at han ikke gikk over lik, for å få suksess i livet.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en tredje ting, som Øystein sa, (som var litt spesielt kanskje), det var at han hadde kontakter, og kunne få til ting og sånn da.

Og da fulgte han kanskje opp med noe sånt som at, 'men jeg går ikke over lik, for å komme meg fram i livet', (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe annet som skjedde, dette studieåret.

Det var at jeg kjøpte meg en walkman, på Fridjof Arngren sin elektronikk-butikk, på Skøyen da.

Kjetil Holshagen, han dreiv jo med elektronikk, og han fabla nesten om å dra til den butikken, noen ganger, (på Skøyen der), mens vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.

For den butikken hadde så mange artige elektronikk-ting da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg ville vel kanskje ha en litt mer avansert walkman, enn den enkle Sony walkman-en, som jeg hadde fått i abonnementspremie, av det tyske filmbladet, som jeg hadde begynt å kjøpe, da jeg var på ferie hos tante Ellen i Sveits, sommeren 1987.

Den walkman-en, som jeg kjøpte på Arngren, (på Skøyen der), den kosta cirka 500 kroner, (mener jeg), og den hadde auto-reverse, og en god del andre litt artige/kule funksjoner da.

Det var vel en svart Sony-walkman, mener jeg.

Magne Winnem, han ble så imponert, over denne walkman-en, som jeg hadde kjøpt.

Så han ba meg, om å også dra å kjøpe en sånn walkman, for han.

Så en fredag, før jeg skulle besøke bestemor Ågot på Sand vel.

(Noe sånt).

Så stakk jeg innom Arngren da, og kjøpte enda en sånn walkman da.

For Magne Winnem da.

Det er mulig at det var den gangen, som jeg møtte hu Lill Beate Gustavsen på toget, til Drammen.

Men det skal jeg ikke si helt sikkert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer, som hendte, dette studieåret.

Men det er litt varmt her, (som i en badstu omtrent nesten).

For den varmeovnen, her på rommet mitt, hos M.A.S., i Fairfield, i Liverpool.

Den går det ikke an å regulere temperaturen på.

Den har ikke noe termostat da.

Så hele rommet er jo skikkelig varmt her.

Samtidig så bor det en afrikaner som smeller med dørene, osv., i naborommet her.

Og andre tøffe folk.

Så jeg vil ikke ha døra oppe stående oppe til rommet akkurat heller.

Så da blir det litt varmt her, (for å si det sånn).

Så jeg får kanskje kutte litt ned på lengden på kapitlene her, tror jeg.

Så vi får se når jeg får til å skrive mer om dette studieåret.

Vi får se.