Min Bok 2 - Kapittel 24: Fler ting som skjedde det første året jeg bodde i Oslo

Jeg møtte også Kenneth Sevland, fra Svelvik, (og språkreisen til Weymouth, sommeren 1986, som jeg har skrevet om i Min Bok), på Oslo City en gang.

Han skulle på platebutikken der, og jeg stod og hang like ved den, etter å ha spist en burger til frokost, som vanlig vel, på burgersjappa Wendy's, (eller om det var Wimpy's), på Oslo City der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sevland fortalte det, at han gikk på noe slags datalinje, på en folkehøgskole, ute i Bærum der.

(Sevland hadde jo gått Kontor og Administrasjonslinjen, på Handel og Kontor, på Sande Videregående.

Så han hadde jo ikke fått artium.

Så han måtte jo begynne på folkehøgskole, istedet for på en vanlig høgskole, sånn som meg da, som begynte på NHI.

Likevel har jeg forresten sett det, tidligere iår, at Sevland faktisk er på Facebook-gruppen, til NHI.

Men om han faktisk har gått der, eller ikke, det vet jeg ikke.

Jeg kan ikke huske å ha sett han der ihvertfall.

Og jeg gikk på NHI skoleårene 1989/90 og 1991/92.

Men det er mulig at han kan ha gått der seinere da.

Hvem vet).

Sevland sa også det, at han bodde ute i Bærum der, sammen med en medelev-dame, fra Sande Videregående, som han var sammen med da.

Jeg spurte hvem det var.

Og Sevland sa at det var ei som pleide å ha masse kviser.

Jeg skjønte fortsatt ikke hvem det var.

Men Sevland inviterte meg ut for å besøke dem, ute i Bærum der da.

Men jeg skjønte ikke hvilken skole det var, som Sevland gikk på.

Så jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg dit liksom.

Og jeg visste heller ikke hvem dama hans var.

Samtidig så hadde det skjedd så mye, det skoleåret, som jeg gikk på den samarbeidsavtalen, i Drammen, på Gjerdes Videregående.

Så jeg syntes vel ikke at jeg kjente Sevland så bra lenger kanskje.

Så jeg droppa bare det, å dra ut til et sted jeg ikke skjønte noe om, ute i Bærum der.

For å besøke han Sevland da, (som kunne være litt sur/grinete/sippete-aktig kanskje), og ei dame med masse kviser der liksom.

Da ville jeg bare blitt det tredje hjulet på vogna, (vil jeg si).

Det var vel derfor at jeg droppa det besøket, vil jeg vel tippe på.

Jeg husker ihvertfall at jeg ikke hadde lyst til å besøke Sevland ute på Bygdøy der, (eller hvor dette var igjen).

Jeg hadde jo allerede vært å besøkt Magne Winnem, ute på Rimi Nadderud der.

Så jeg var kanskje litt lei av å kjøre buss uti Bærum der og.

Hvem vet.

Det er mulig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Og etter denne episoden, så så jeg vel aldri Sevland igjen, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg var ferdig, med de siste eksamene, (var det vel), på NHI.

Så møtte jeg også Brunkremtrynet, (ei jeg dessverre bare husker kallenavnet til, hos den 'Abildsø-gjengen', på), igjen, da jeg var på vei ned til byen, for å feire.

Hu var vel russ, eller noe, tror jeg.

Hvis ikke hu gikk i andre klasse på videregående da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde også møtt Brunkremtryne igjen, en gang, noen måneder før det her og.

Ved bussholdeplassen, i Dumpa der vel.

Det samme stedet hvor jeg hadde møtt henne, den første gangen.

(Den første dagen, som jeg bodde på Abildsø.

Da jeg hadde forvilla meg ut i Enebakkveien der, og satte meg ned på benken, ved bussholdeplassen der, for å ta meg en røyk da.

Siden det ikke var lov å røyke, i hybelen, som jeg leide av familien Jorås der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sa vel da bare 'hei' til Brunkremtrynet.

Men Brunkremtrynet tok dette lenger, og begynte å si at hun ikke hadde tid til å ha noe kjæreste.

For hun hadde skole, jobb og trening, var det vel.

(Noe sånt).

Dessuten så tok det vel litt tid, å ta på seg all den brunkremen i trynet og, hele tida, kan jeg vel tenke meg.

(Bare for å tulle litt).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men den tredje gangen, som jeg møtte henne.

Så skulle hu ut og feste da, på Rockefeller.

Og jeg skulle også ut og feste, for å feire at eksamenene var overstått, (mener jeg at det var).

Brunkremtrynet og venninnene hennes, de spurte meg, om jeg skulle bli med dem, på Rockefeller da.

Og jeg hadde ikke noen spesielle planer.

Så jeg ble med dem dit da.

Men det var et slags ungdomsdiskotek der, i første etasje vel.

Og alkoholservering i andre etasje der da.

Så det var ikke sånn at jeg bare hang med Brunkremtrynet og dem, hele tida der da.

For Brunkremtrynet var vel bare 17 år gammel, tror jeg.

Så hu hadde ikke lov til å kjøpe alkohol da, hvis jeg husker det riktig.

Så derfor måtte jeg liksom være litt overlegen da.

Siden jeg var over 18 år, og dem ikke var det.

Så det var ikke sånn at jeg akkurat hang sammen med Brunkremtrynet og venninnene hennes, inne på Rockefeller der, hele tida.

Men jeg gikk vel bort til dem på dansegulvet og sånn, i fylla, noen ganger, tror jeg.

Så det var ikke sånn at jeg feira at eksamenene var ferdig, med noen kamerater, eller med noen medstudenter, fra NHI.

For Magne Winnem var jo i militæret, på den her tida.

Og det var ikke sånn at jeg pleide å feste så mye, sammen med de andre studentene, på NHI da.

Men jeg hadde mer eller mindre flaks da.

Siden jeg møtte hu Brunkremtrynet, ved bussholdeplassen, på Abildsø der, (som vanlig, kan man vel nesten si.

De gangene som jeg møtte henne, så møtte jeg henne alltid ved bussen der, sånn som jeg husker det).

Og ble med hu og venninnene hennes, ut for å 'rocke', på Rockefeller der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men dette var vel den siste gangen, at jeg så noe mer til henne og, tror jeg.

(Selv om jeg også vagt husker det, at hu babla noe om det, at jeg egentlig ikke skulle ut, den gangen.

En senere gang.

Men det skulle jeg faktisk.

Jeg hadde jo på meg dressjakke og alt.

Og det her var vel på en torsdag, som var den faste kvelden, for studentkroer og sånn da.

Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på den tida, som jeg bodde på Abildsø.

Så dro hu Lene og hu Anne Lise, meg med hjem, til ei katolsk jente, som bodde i Dumpa på Abildsø der da.

På en slags fest der da.

Da satt vi bare rett opp og ned, i stua dems der, husker jeg.

Uten å drikke eller si så mye vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da sa Lene og Anne Lise, om hu jenta, at hu 'var katolsk', mens jeg satt der da.

Jeg kjente ingen katolske folk, fra Bergeråsen, (for å si det sånn).

Så jeg bare svarte 'å ja', (eller noe).

Og det ble vel ikke forklart noe mer.

Jeg syntes det var litt uvant, at hu jenta var katolsk.

Det var ikke sånn at jeg hadde møtt noen norske katolikker før, tror jeg.

Men katolismen er jo en ganske kjent religion da.

Og en europeisk en, må man vel nesten også si.

Så det var ikke sånn at jeg fikk sjokk akkurat, av dette, at hu jeg hadde blitt dratt med på besøk/fest hos, var katolikk da.

Men jeg syntes nok at dette kanskje var litt uvant da.

Så jeg oppførte meg kanskje litt reservert da, da jeg var hjemme hos hu katolske jenta på Abildsø der da.

På en slags fest der da.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men meg.

Magne Winnem, han klarte også å lire ut av seg, en mer eller mindre lur kommentar, da han var på besøk hos meg, en gang, på Abildsø der da.

'Synes du at jeg er stygg, Erik', spurte Winnem om da.

Det syntes jeg at ble litt flaut.

Winnem så vel helt vanlig ut, egentlig kanskje.

Og var høy og stor.

Men han hadde kanskje dårlig selvtillit da.

Og jeg selv hadde jo også vært utsatt for mobbing, på ungdomsskolen og var sent i puberteten.

Så jeg hadde kanskje ikke så god selvtillit selv heller.

Etter å ha måtte bo alene, fra jeg var ni år og.

Og vi var jo jevngamle, så det var litt vanskelig for meg, å være som en far, for Winnem da.

Så jeg bare svarte ikke noe.

Winnem fortalte også, at han hadde vært hos tannlegen, og at han hadde hatt noen hull, på fremsiden, av fortennene sine.

Jeg hadde faktisk lagt merke til det, at Winnem hadde hatt noen gule flekker, på forsiden av tennene sine.

Men det måtte han vel ha lagt merke til selv og, når han pussa tennene sine, osv.

Men det var nesten sånn, syntes jeg, at Winnem bebreidet meg, fordi at han hadde hatt misfargede tenner da.

Men jeg var jo ikke noen tannlege heller akkurat.

Så jeg kunne vel ikke vite hva de flekkene hans på tennene kom av.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Winnem er jo liksom sånn ovenpå ofte, og skal hele tiden finne på noe da.

Og jeg hadde jo bare kjent han, fra skoleåret før.

Så det var jo ikke sånn at jeg visste alt om han liksom.

Så det ble som noe litt rart dette, at Winnem spurte meg, om jeg syntes at han var stygg, osv.

Og Winnem ville jo også, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), at jeg skulle kjøpe en lik walkman til han, som jeg selv hadde kjøpt meg, på Fritjof Arngren sin butikk, ute i Skøyen der.

Så kanskje Winnem ikke syntes at han var noe kul da, og liksom prøvde å bli like kul som meg, (hvis jeg var noe kul), ved å henge sammen med meg da.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Men Winnem fant jo alltid på ting.

Som å dra på diskoteker og dansketurer, osv.

Så at han skulle ha dårlig selvtillit, det passet jo ikke så bra med det, at han jo var en person, som alltid fant på mye å gjøre, i helgene, osv.

Så hvordan dette egentlig var.

Det tørr jeg ikke å gjette på.

Det kan hende at Winnem bare tulla med meg og.

(For alt hva jeg vet).

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

Så godt kjente jeg ikke Winnem, (at jeg tørr å si det her helt sikkert), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnem hadde også noen tøffe kamerater, fra ute i Røyken vel.

En het Karl, (eller noe), tror jeg.

Winnem dro meg med ut med de, på et utested, ved St. Olavs Plass, en gang.

Ei dame spurte meg Winnem og meg om, 'er det noe jeg burde vite om Karl(?), før jeg blir bedre kjent med han eller?'.

Winnem og jeg svarte det, at han Karl var vel ok.

(Noe sånt).

Uten at jeg kjente han Karl så mye.

Men hva skulle jeg svare da liksom.

Jeg måtte vel svare noe, og jeg regna vel med at kameratene til Winnem var ok da.

Så jeg sa vel det da, til hu dama som spurte meg om hvordan han kameraten til Winnem var da.

(Mens hu gliste eller halvveis lo litt vel.

Mens vi satt på det utestedet ved St. Olavs Plass der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnem hadde også vært på en vinterferie eller påskeferie, (var det vel), dette studieåret, sammen med disse kameratene sine, fra Røyken da.

Ei jente hadde visst gått rundt i bare en sånn body der.

(Kanskje en sånn som Christell fikk til jul, året før vel, da vi feira jul hjemme hos hu Solveig som var telegrafist på Scandinavian Star, som jeg skrev om, i Min Bok).

Og da hadde visst den body-en vært for stor, sånn at fitta hadde syntes da, fortalte Winnem.

Etter at han kom hjem fra den her slalomferien da, i Hemsedal, (eller hvor det var).

Hvor de vel også hadde hatt 'after-ski' og sånn vel.

(Hvis jeg husker riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå er det fortsatt rimelig varmt, her på det rommet jeg bor på nå, i Fairfield, i Liverpool.

Så dette kapittelet blir nok ikke så veldig langt, merker jeg.

Men jeg ser på notatene mine her, at det fortsatt var en del mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde, i Oslo.

Så jeg får skrive mer om dette, i de neste kapitlene, (tenkte jeg).

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.