Min Bok 2 - Kapittel 102: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo VIII

En av tingene som var rimelig dumt, med å bo på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

Det var at rett utafor vinduet, på soverommet mitt, så var det en barnehage.

Og det hendte at jeg våkna til Kaptein Sabeltann-sangen, husker jeg.

Og jeg hadde jo fått noen, (mer eller mindre), gjennomsiktige røde og hvite gardiner, av Mette Holter, da jeg flytta fra det rommet jeg leide av henne og Arne Thomassen.

Og en søndag, (eller noe), som jeg husker at jeg runka i senga mi, med lyset på, på rommet.

Så hørte jeg at noen mødre, i barneparken utafor, begynte å prate om dette da.

Og at de kunne se inn på rommet mitt, gjennom gardinene da antagelig.

Sånn virka det som for meg ihvertfall.

Så jeg kunne jo ikke runke der engang, (unntatt under dyna, om natta da), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På NHI en gang, det siste året, som jeg gikk der.

(Da NHI lå på Helsfyr).

Så husker jeg det, at jeg overhørte, at noen sa at jeg var 'skikkelig dust', (eller noe).

Og jeg overhørte også svaret.

Som var at 'bra at han er smart da', eller om det var, 'bra at han har god selvtillit da', 'siden han er så dust'.

(Noe sånt).

Men hvem det var, som sa at jeg var dust.

Og hvem som sa det svaret.

Og hvem som hadde satt ut rykter om at jeg var dust.

Nei, det veit jeg ikke.

Det fant jeg aldri ut, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den gangen faren min prata til meg, om militæret.

Så nevnte han forresten også, at i en annen ingeniør-tropp, enn den han selv var i.

Så fikk de kun være fire karer, som bar båten.

(Mens det i troppen til faren min, kanskje hadde vært dobbelt så mange folk, om å bære en båt, da).

Så da fikk disse i den andre troppen lange armer da, forklarte faren min.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg bodde på Ungbo, så fant jeg plutselig ikke nøklene mine.

Dette var en gang, det første året vel.

Og da dro jeg bare ned til Ungbo, i Møllergata, og prata med Stig der, (het han vel), og fikk nye nøkler da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det året, som jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, på Furuset.

Så begynte den yngre halvbroren min Axel, (som også bodde der), med karate, husker jeg.

Og han hadde da med seg en hel heiagjeng omtrent, (fikk jeg fortalt da), når han skulle gradere.

(Det vil si Mette Holter og dattera hennes Kirsten vel.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Og få gult belte og sånn da.

Men jeg ble ikke invitert, til å være med, når Axel skulle gradere da.

Så jeg vet ikke helt hvor Axel trente karate, engang.

Men jeg husker at jeg så i karateboka hans en gang.

Og at jeg vel såvidt hjalp han kanskje, med å forstå noe greier der vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg jobba på OBS Triaden.

Så hadde Lill Beate Gustavsen, fra Svelvik, fest, på Grorud.

Hu bodde sammen med typen sin der.

Og hu inviterte meg og masse Svelvik/Sande-damer, på en fest.

En dag som typen hennes ikke var hjemme vel.

Jeg var ganske overarbeida, fra OBS Triaden, husker jeg.

Og spøy i hagen dems der, husker jeg.

Men det var om vinteren, så jeg fikk tatt snø over spyet vel.

To tjukke Svelvik-damer, som var venninner av søstera mi vel.

Og som jeg lurer på om var kommunister.

De prata sånn at 'vi finner vel alltids noen som harver over oss, på byen'.

Og da begynte jeg å si sånn 'drøm videre', eller noe.

For jeg tenkte kanskje litt høyt da.

For de var skikkelig slappe i fisken, og sånn, de her Svelvik-jentene da.

Men hu fine Lise fra Sande, (som jeg hadde rota med en gang tidligere), var også der.

Men det ble bare sånn, at jeg nok syntes at jeg hadde driti meg ut nok, på den her festen da.

Så jeg ble ikke med de her damene, ut på byen.

Jeg tok bare en taxi hjem, til Furuset, (eller om det var på Ellingsrudåsen, at jeg bodde, på den her tida).

Selv om hu Lise fra Sande, begynte å bable om at hu ikke hadde villet være med meg, ut på kino, osv.

Et eller to år før det her da.

Den gangen vi rota sammen, og jeg ba henne med ut på kino da.

Hu hørtes ut som at hu angra seg kanskje, mens vi gikk bort til taxiene der da.

(Noe sånt).

Men jeg ble bare enda surere, siden jeg da ble minnet på, at hu ikke hadde villet være med ut på kino da.

Så jeg bare dro hjem til der jeg bodde da.

(Det vil si enten til Furuset eller Ellingsrudåsen da).

I min egen taxi.

Det hadde vel ikke blitt plass til alle, i en vanlig taxi heller så.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg gikk på NHI, (og også noen av årene etter vel).

Så pleide jeg å klippe meg, på en frisørsalong, som lå på Fyrstikktorget der, forresten.

Det var en frisørsalong, hvor forretningsfolk ofte gikk og klipte seg vel.

Så der pleide jeg nok å bli seende ganske vanlig og konform ut, etter å ha klippet meg da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mette Holter, hu var litt som Oslolosen kanskje, allerede helt på begynnelsen av 90-tallet.

Hu mente at det ikke het Grønland, men Vaterland, da.

Og det het heller ikke Helsfyr, (sa hu seinere), det het Etterstad.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kom på noe som hendte, da Pia og jeg, egentlig bodde hos mora vår i Larvik, på 70-tallet.

Og vi var på besøk, hos farmora vår Ågot, på Sand da.

Så var det noen gjester der, det vil si ihvertfall en mann, som var i den samme generasjonen, som bestemor Ågot da.

(Dette var kanskje en av brødrene til bestemor Ågot?).

Som sa det, husker jeg, at Pia og jeg, vi var så høflige og veloppdragne.

For vi pratet ikke i munnen på hverandre da, (husker jeg at han mannen sa til bestemor Ågot).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, før jeg dro i militæret.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.