Min Bok 2 - Kapittel 96: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo II

Jeg var også ute på byen, med Andre Willassen, Magne Winnem og Elin fra Skarnes, på nyttårsaften, i 1991.

Jeg husker ikke helt hvor vi var hen, på byen.

Men vi var kanskje på Radio 1 Club/Hit House da.

Det jeg husker best, det var at vi stod i taxikø, (for vi skulle vel alle sammen, på et slags nachspiel, oppe hos Winnem, i leiligheten over Rimi Nylænde, på Lambertseter), nede ved Oslo Plaza der.

Og det som skjedde, det var at to unge damer, kom ut fra Oslo Plaza, (var det vel).

Og spurte taxi-køen om hjelp, (sånn som jeg skjønte det).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

De hadde noen kåte, unge, svenske herremenn etter seg.

Og ville ha hjelp til å slippe unna dem da.

Ingen hjalp dem, så jeg sa til de svenskene, at hu ene var søstera mi.

Noe som var en røverhistorie da.

Men de svenskene ga seg etterhvert da.

De to damene gikk så videre opp i Karl Johan vel.

Og de spurte først Willassen og meg, om vi ville være med de.

(Siden vi hadde hjulpet dem, med å bli kvitt de svenskene da, antagelig).

Men jeg sa 'nei takk', for jeg syntes at det hadde vært nok dramatikk, den kvelden, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke helt hvordan, men Willassen og jeg, vi fant Elin fra Skarnes og Magne Winnem sitt sæddrepende glidemiddel, (mener jeg å huske ihvertfall), i leiligheten, til Winnem der, dagen etter denne nyttårsaftenen.

Willassen og jeg, vi sov vel på hvert vårt sted, i stua der vel.

Og Winnem og Elin fra Skarnes, de sov vel på et annet rom, eller noe, tror jeg.

(Uten at jeg husker det nøyaktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Willassen fortalte også, før vi gikk ut på byen vel.

At han hadde så lyst til å kjøpe hore.

'Hvor mye koster det for det billigste', pleide han visst å spørre horene om da, (fortalte han).

Jeg husker at vi andre tre reagerte, for å kjøpe horer, det var liksom tabu, i våre kretser da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, seinere på 90-tallet, (var det vel), så fortalte forresten Willassen det, til Winnem og meg, at han hadde fått seg et stamsted i Drammen.

Han pleide nemlig å sitte i baren på Park Hotell der, og dra med seg en ny dame hjem, hver lørdagskveld, (var det vel).

Noe jeg syntes at var litt rart, for jeg huska jo godt den dårlige ånden, til Andre Willassen, fra russeåret, på Gjerdes videregående, hvor jeg satt ved siden av han, hver dag, i et skoleår da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Et drøyt år etter denne nyttårsaftenen, så fikk jeg forresten vite svaret, på hvorfor Magne Winnem og Elin fra Skarnes, dreiv og kjøpte seg sæddrepende glidekrem.

Både Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de var begge to, fra veldig religiøse familier.

(Ihvertfall så var Winnem det).

Så de ville ikke ha barn, før ekteskapet da.

Så hver gang, som kondomen til Magne Winnem sprakk.

Så pleide han å kjøre nærmest i sjokk, (fortalte han), ned til det døgnåpne apoteket, på Jernbanetorget der.

For å kjøpe mer sæddrepende glidekrem da.

Og så tredde han en kondom, utapå tørkerullholderen deres da.

(Som var laget i tre, mener jeg å huske).

Også tok han sæddrepende krem, på kondomen, og kjørte den skikkelig langt oppi fitta på Elin da.

Sånn at kremen skulle drepe sædcellene hans der da.

Sånn at det ikke ble noe uønskede graviditeter, før ekteskapet, osv.

Dette husker jeg at Magne Winnem fortalte meg, (utafor sammenhengen vel), når han og Elin fra Skarnes, ganske nylig hadde flytta til Oberst Rodes vei, på Nordstrand der, (mens jeg var i militæret, må vel dette ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de ba meg til og med på rekemiddag, utendørs, våren 1993 vel, (eller noe sånt), i Oberst Rodes vei der.

Og da måtte Elin hente tørkerullholderen, under måltidet, husker jeg.

Mens vi spiste reker der da.

Det var vel Magne Winnem, som ville at hu skulle hente den vel.

Og da hadde jo Magne Winnem, under det forrige besøket mitt, (var det vel), fortalt meg den historien, om den tørkerullholderen da.

Så dette ble et litt spesielt måltid, husker jeg, (for å si det sånn).

Med den tørkerullholderen, foran oss på bordet der da.

Og vel uten at hu Elin fra Skarnes, visste det, at jeg visste hvor den tørkerullholderen hadde vært hen da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at de bodde i Oberst Rodes vei, så flytta Elin og Magne Winnem, til Avstikkeren, på Bergkrystallen.

(Til en OBOS-blokk der, var det vel).

Et sted hvor de var nabo, med Morten Jenker, som på den tiden jobbet som ambulerende butikksjef, i Rimi vel.

Og jeg husker at på nyttårsaften, i 1992, så var jeg oppe i Avstikkeren der.

Så da hadde vel Elin og Magne Winnem muligens flytta dit.

Enten det, eller så var vi på fest hos Morten Jenker der, i nabooppgangen, eller noe.

Så Elin og Magne Winnem, de bodde nok ikke så lenge, i Oberst Rodes vei der.

Bare i noen få måneder vel.

Mens jeg var i militæret, så fikk Magne Winnem og Elin fra Skarnes, låne videoen min.

For jeg ville ikke at den skulle stå framme, i stua på Ungbo der, mens jeg var i militæret.

For jeg var redd for at den skulle bli ødelagt da, eller noe.

Men etter militæret, når jeg fikk tilbake videospilleren min.

Så var den blitt så mye brukt, av Elin og Magne Winnem.

At det var nesten bare å kaste den.

Ihvertfall så hadde spillehuet blitt slitt ut da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så Elin og Magne, de må ha leid videofilm hver kveld omtrent, (vil jeg tippe på, ihvertfall), mens de bodde i Oberst Rodes vei der da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.