Min Bok 3 - Kapittel 23: Etter vinterøvelsen

Den dagen vi kom hjem fra vinterøvelsen, så dro jeg med de på laget, som ville, på pizzarestaurant, i Elverum.

Jeg hadde dårlig samvittighet, siden jeg ikke hadde dratt pulken, like mye, som de andre på laget, (siden jeg var så pinglete og hadde rustne skiferdigheter da).

Men bare Skjellum og Sundheim takket ja til tilbudet mitt om gratis pizza da.

(Noe jeg hadde lovet, allerede mens vi var på vinterøvelsen vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På pizzarestauranten, så hørte jeg at troppsass. Øverland, (eller om det var lagfører Quigstad, på lag 1), prata dritt om meg, og sa sånn at, 'jeg har aldri skjønt folk som liksom har en bok, inni lommeboka'.

(Noe sånt).

Siden jeg hadde en sånn syvende sans, liggende inni en sånn 'gammeldags', stor lommebok da.

(De folka satt ved et annet bord der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lagfører Bricen, han ville absolutt, at jeg skulle bli med han, i badstua.

Han dro meg med inn i offisersbadstua, og mente at vi kunne sitte der da.

Og en kar, (som jeg ikke så hvem var, men som var eldre og kraftigere enn oss vel), kom inn der.

Men når han så Bricen og meg der, så bare snudde han og gikk han ut igjen, (husker jeg).

(Uten at jeg skjønte hvorfor men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg dro til 'Dr. Mengele', (som han ble kalt), med frostskaden min da.

Dr. Mengele, han ga meg en salve, mot frostskade da.

Og da jeg viste fram den, til Sundheim, på laget, så sa han det, at den salven, den burde jeg ikke bruke.

For den inneholdt vann, noe som ville gjøre frostskaden min verre da.

Så da mista jeg tilliten, til legene.

Og brukte istedet sånn vaselin, (som ikke inneholdt vann), på øret mitt da.

(Sånn at jeg ikke skulle miste mer av øret liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk og surva litt, (etter øvelsen), siden jeg hadde mista en bit av det venste øret mitt da.

Men Paulsen, på laget, han nevnte øra til Grønning.

(Han bryteren fra Sarpsborg, som hadde blitt overført til HV, rundt juletider da).

Og spurte meg om jeg huska ørene hans.

Og det gjorde jeg faktisk.

For de så skikkelig skada ut, etter at han hadde fått hue sitt gnidd rundt i bryteringen, (på en eller annen måte da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Uka etter vinterøvelsen, så hadde vi for det meste rolige dager, hvor vi var inne på brakkene, og ble undervist i våpenet M72, (en panserbrytende rakett, som ble kalt 'bruk og kast-våpen'), husker jeg.

Vi fikk blant annet et lurespørsmål, som vi ble stilt, av et befal, fra en annen tropp vel.

Han spurte sånn, 'hvilken farge har våpenet i strid'.

Og da svarte jeg bare 'grønn', for det var jo den fargen, som våpenet hadde, til vanlig da.

Og det var riktig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Resten av vinteren, så gikk jeg mye med den BF-en, ('bjønn-fitta'), på hue, (husker jeg).

(Det vil altså si 'lue, vinter, felt', som den lua vel mer formelt ble kalt, i Forsvaret).

Siden jeg hadde fått frostskade på øret, så prøvde jeg å holde ørene mine varme da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at på den på skiskytterkonkurransen, (hvor jeg klarte skiskyttermerket), så gikk jeg faktisk med den BF-en på meg, under hele løpet vel, (siden jeg hadde blitt vant til å ha på meg den lua da), noe vel folka i de andre troppene, syntes at var litt morsomt, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg får til det.

Vi får se.