Min Bok 3 - Kapittel 27: Mer fra Terningmoen

Etter jul, (var det vel kanskje), så fikk troppen vår, en ny, svær sersjant, som het Bredesen.

Jeg hadde lyst til å få briller, (av militæret da), fordi jeg kjeda meg så fælt, i militærleiren, og likte bedre å dra inn til Elverum, for å gjøre sivile ting, (som å dra til øyenlegen da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da spurte Bredesen meg, husker jeg, om jeg kunne ta med Swatch-klokka hans, (var det vel), til urmakeren, i Elverum, (for den hadde stoppa da).

(Noe sånt).

Og det gjorde jeg, men urmakeren klarte ikke å fikse klokka til Bredesen da, (eller hvordan det var igjen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bredesen fikk også tyn av Ragnhildsløkken, fra Elverum, en gang, husker jeg.

Bredesen hadde nemlig et gammelt vrak av en bil, som så ut som at den var klar for skraphaugen, omtrent.

Og Ragnhildsløkken sa til Bredesen, (husker jeg), at, 'er det noe fittemagnet den bilen der da Bredesen?'.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg møtte også ei lyshåra Elverums-dame, seint en torsdagskveld, på Alexis en gang, husker jeg.

Og Ragnhildsløkken, han var jo fra Elverum, så han visste hvem hu dama var da.

Og Ragnhildsløkken syntes at hu var ganske fin da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men det var ikke sånn, at Ragnhildsløkken spurte om han skulle høre med henne, om hu ville bli med meg ut og spise middag, eller noe.

Nei, det var ikke sånn at Ragnhildsløkken tilbydde seg å gjøre noe sånt.

Men nå var det kanskje ikke så mye, å finne på, i Elverum, heller.

Kinoen hadde jo brent ned så.

Hvis ikke så kunne jeg kanskje ha bedt med hu dama ut på kino.

(Hu som jeg traff på Alexis).

Men det var liksom nesten bare på Alexis, at det skjedde noe, i Elverum.

Og Alexis, det var jo et diskotek da, hvor det kanskje var litt vanskelig, å få noe særlig bra kontakt, med damene.

Så sånn var vel, (mer eller mindre), det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg traff vel også ei annen russe-dame, et par uker før 17. mai vel, som jeg fikk russekort av, (ei brunette vel), når jeg satt i vaktbua, på Terningmoen da.

Og en gang, som Bricen og jeg, var ute på byen, i Elverum.

Så prata vi med noen lokale damer da.

(I en pub, eller hva det var).

Og da spurte jeg etter hu russedama, da husker jeg.

Og da gikk Bricen kledd i Forsvarets hvite undertrøye, (vinter, over, lang, ble den vel kalt), på overkroppen, (husker jeg), av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, så var det ei ungjente, som var med ungdomsskolen, (eller noe), på besøk, på Terningmoen.

(Hu var vel kanskje 15-16 år gammel da).

Dette var ei pen, og veldig ung brunette, som satt i gangen, på brakka vår, og pussa noe våpen da.

Og et eller annet befal, (fra en annen tropp vel), hjalp henne da.

Men plutselig så stakk han befalet, og hu unge jenta, hu ble sittende igjen der aleine, sammen med mange soldater, som hu ikke kjente da.

Og hu spurte plutselig om noen ville ha resten av twisten da, (som det ble kalt, pussegarnet, som vi pussa våpen med).

Og ingen sa noe til henne.

Men da tenkte jeg, at noen måtte jo svare henne, ellers så ble kanskje hu jenta redd.

Så jeg sa at jeg kunne ta det da.

Også la jeg den twisten, inn i fellesskapet, på lagsrommet vår, (lag 2), da.

Sånn at vi hadde masse twist, til å pusse våpen med, noe ofte befalet kunne være litt lite rause med, å gi oss, når det var tid for å pusse våpen, etter at vi hadde vært på skytterbanen, osv., da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også noen karer, i kompanistaben, som hadde blitt kjent med ei ungjente, på 14-15-16 år vel, som de smugla inn i leiren, mener jeg å huske at Skjellum og Sundheim, (var det vel), snakka om.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg var i militæret, så hadde jeg fortsatt den Casio-klokka mi, (husker jeg), som jeg ringte, (fra huset til bestemor Ågot), og bestilte, fra Dixsons, i Weymouth, etter at jeg hadde vært der, på språkreise, sommeren 1986.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Men den klokka, den var jo da, over seks år gammel.

Og reima, den pleide å ryke, sånn cirka en gang i året, (eller en gang annenhvert år, kanskje).

Og da pleide jeg å gå til en urmaker, ved Jernbanetorget, (ovenfor Plata der, må man vel si, at den butikken ligger nå), for å bytte reim da, (og andre ganger batteri vel).

Men det var ikke så lett for meg, å komme meg til den urmakeren, mens jeg var i militæret da.

Så jeg gikk en stund, med den klokka, i lomma da.

Og en gang, så hadde sersjant Johansen, funnet et armbåndsur da.

Også svarte jeg, at jeg hadde mista klokka mi da.

Og da spurte sersjant Johansen, hvilket merke det var da.

Og da svarte jeg 'Casio'.

Også fikk jeg klokka mi tilbake da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Frisell, han hadde visst hatt en dyr klokke, som han visstnok knuste, med en stein.

For å få penger i erstatning, fra Forsvaret.

Men da ble Frisell nekta penger, fordi Forsvaret hadde svart det, at det var bare lagførere, som hadde behov, for å ha klokke.

Så menige som fikk ødelagt klokka si, under førstegangstjenesten, de fikk ingen erstatning da.

Så Frisell hadde driti seg ut, (og prøvd å jukse), da.

(Sånn som historien lød, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.