Min Bok 3 - Kapittel 25: Enda mer fra Terningmoen

Lagfører Bricen, han jobbadimma, en måned før førstegangstjenesten var ferdig cirka, sommeren 1993 da.

Og like før Bricen jobbdimma, så skjedde det noe spesielt.

Dette var en torsdagskveld, (husker jeg), så det var vel natta før Bricen dimma da.

Jeg hadde vært på Alexis og drukket meg stup full da, (som jeg noen ganger gjorde, på torsdager, hvis jeg hadde penger, osv.).

Da jeg kom tilbake til Terningmoen, så begynte Furuset, (som var norsk mester, i karate, eller noe, fra Brumundal), å dra med meg med rundt i leiren.

Han skulle gi Bricen vannseng, sa han.

Noe jeg, som 'fyllik', syntes at var ganske morsomt da.

Vannseng, det var at man heiv en bøtte med vann, oppi senga, til noen som sov da.

Som sagt så gjort, Furuset ga Bricen vannseng da, (han heiv en bøtte med kaldt vann på han, mens Bricen lå og sov, i senga si), med meg på slep da.

Så dro Furuset meg med, til et tomt rom, i den brakka som stod tom, like ved vår kaserne da.

Og så venta vi litt der, (av en eller annen grunn).

Også gikk jeg tilbake til rommet mitt.

Og da hadde noen tatt ut bunnen, av senga mi.

Sånn at madrassen datt ned på gulvet da.

(Sånn som reservene gjorde med senga til Torp, et drøyt halvår før det her vel).

Men jeg hadde underkøye, (og ikke overkøye da, sånn som Torp).

Men jeg var litt full da.

Så jeg bare lå på gulvet, den natta da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste dagen, som Bricen var der, (var det vel), så tok han og begynte å slåss med meg, inne på rommet.

Jeg var ikke helt med, men jeg skjønte plutselig det, at Bricen prøvde å ta et kast på meg.

Så jeg måtte holde rundt halsen, på Bricen da, for å unngå å bli slengt hardt i gulvet da.

Og da kommenterte nestlagfører Frydenlund, (husker jeg), og sa det, at det var 'flaks for Ribsskog', (eller noe), at jeg hadde holdt rundt halsen på Bricen, da.

For ellers så kunne jeg ha blitt alvorlig skada da.

Så Bricen prøvde omtrent å drepe meg, den siste dagen hans der, må jeg nok si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, noen måneder før det her.

Så gikk jeg av perm-toget, fra Elverum, på Oslo S., da.

Og når jeg kom ut av Oslo S. der, så var søstera mi Pia der.

Hu skulle noe ærend, inne på Oslo S. der, og jeg hang meg på henne da.

Mens vi gikk oppover, ved siden av rulletrappene der, inne på Oslo S., da.

Så kom Bricen rullende, ned rulletrappa der da.

Også sa han 'stjerna Ribsskog', til meg.

(Antagelig fordi at jeg var der sammen med en dame da.

Han skjønte vel ikke at det var søstera mi kanskje.

Og jeg bare hilste eller gliste tilbake vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og seinere, den dagen vel, (må det vel ha vært), så sa søstera mi, til meg, at han i rulletrappa, (Bricen), han burde jeg ikke ha noe med å gjøre.

Men Pia forklarte ikke da, hvorfor hu sa det her.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.