Min Bok 4 - Kapittel 12: Mer fra Rimi

En gang, da jeg jobba, på Rimi Karlsrud, så husker jeg at hun ene lederen der, Liv, spurte meg om hva jeg syntes om noe politiske greier.

(Kastrering av voldtektsforbrytere, eller noe sånt, vel).

Men jeg hadde lest det, i VG eller Dagbladet, at det er to ting man ikke bør diskutere på jobb, og det er religion og politikk.

Så jeg svarte ikke noe.

Og da kom det fra hu Liv, at 'er du ikke samfunnsbevisst da gutt?'.

Men da svarte jeg ikke noe.

For hu var litt sånn ovenpå vel, hu Liv, må man vel si.

Jeg pleide jo ikke å jobbe, på Rimi Karlsrud, så ofte, så jeg følte meg vel ikke så utrolig hjemme der kanskje.

(Det var masse nye koder å huske på, for døra til spiserommet og døra til lageret osv. da, blant annet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den tida jeg jobba på Rimi Karlsrud, (som ringehjelp da), det må vel ha vært høsten 1993, mener jeg.

For jeg husker at jeg en gang fikk i jobb, å fylle opp klementiner der.

(En lørdag før jul vel).

Og da var det sånn, at det var bare å hive på de nye klementinene, oppå en kjempesvær eksponering der, (mener jeg å huske).

Det var ikke sånn at jeg behøvde å rullere dem.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten ei jente, som jobba på Rimi Karlsrud, som hadde anoreksia.

Og hu hendte det, at var så syk, at hu ikke kunne jobbe, da.

Så derfor var det visst at dem ringte meg, (ihvertfall etter at jeg fikk meg personsøker vel), for å høre om jeg kunne jobbe, enkelte dager, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg jobba også en del, på Rimi Karlsrud, når den butikken ble utvidet, fra grunnsortiment til mellomsortiment, husker jeg.

(Jeg bygde om hyller, etter planogram, (altså et slags kart), og sånn, da.

Hvis jeg husker det riktig).

Og da var også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin der, husker jeg.

Og han fruktkonsulenten der, (som var fra Finstad eller Bama vel), han reagerte på noe da, husker jeg.

Han reagerte på at distriktsjef Skodvin og butikksjef Winnem fikk meg krype rundt på alle fire og vaske gulvet der.

(Etter at noen hyller hadde blitt flytta på).

Han fruktkonsulenten, han mente at vi burde heller bruke en sånn langkost, (eller noe), når vi vaska der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han fruktkonsulenten, fra Finstad, (eller om det var Bama), han var også på et Høyre-møte, hjemme hos Elin og Magne Winnem, på Bergkrystallen, i 1994 eller 1995, (mener jeg å huske).

(Som Magne Winnem hadde arrangert da.

Av en eller annen grunn.

Og som han ville ha meg med på, for å være sosial, eller noe, vel).

Hun Ine Eriksen, i Høyre, (lurer jeg på om det var, ihvertfall), hu holdt et foredrag, hjemme hos Elin og Magne Winnem, om fortetning, husker jeg.

Hu prata om fortetning, i rundt en time vel, ihvertfall, tror jeg.

Mens vi fikk servert noe brus og sikkert noe lettvint å spise, også.

Men fortetning, det var et tema, som jeg personlig, ikke syntes, at var noe særlig interessant da, husker jeg.

Siden jeg jo bodde på Ungbo.

Fortetning, det gikk på hvor mye av tomta ens, som man hadde lov til å bygge på da, osv.

Og dette pratet hu Høyre-dama om, i det lange og det breie, da.

Som om hu var en slags byråkrat nesten, må man vel si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg skulle på jobb, på Rimi Nylænde, i 1995, (eller noe), vel.

Så traff jeg han Finstad/Bama-konsulenten, til Rimi Karlsrud da, (husker jeg).

Han dreiv og surra utafor senteret, på Lambertseter der, (som er et gammeldags senter, hvor det ikke er tak, mellom butikkene og det senteret heter forresten Lambertseter Sentrum).

Han fruktkonsulenten var stressa, og jeg spurte han vel hva som foregikk da, (eller noe).

Og han fortalte det da, at kona hans skulle føde, så han var på vei til sykehuset, da.

Så han var nervøs da, husker jeg.

Og han hadde kanskje kjøpt blomster, eller noe, på Lambertseter Sentrum, da.

Hvem vet.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener å huske, at jeg jobba, på Rimi Munkelia, på åpningsdagen, av Lillehammer-OL, i 1994.

For dem hadde plassert en liten TV, ved flaskebordet der, husker jeg.

Og jeg var jo vant til å se det Vikingskipet i Hamar, bli bygd, fra 'helgeperm-toget', da jeg var i militæret, i Elverum.

Så jeg syntes at det var veldig morsomt, med vinter-OL, i Norge, da.

Så en gang, så ble jeg kanskje stående litt for lenge, å glane på åpningssermonien, (eller noe), da.

Så da fikk jeg litt kjeft, av Leif Jørgensen, husker jeg.

(Eller han kom ihvertfall med en kommentar, da).

Så han, (Leif Jørgensen), han jobba nok på Rimi Munkelia, en del måneder lengre, enn Magne Winnem.

Og da jobba nok han som assisterende butikksjef, under den nye butikksjefen Kristian Kvehaugen, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall).

(Hvis jeg ikke husker helt feil, da).

Og så, våren 1994, (eller noe sånt), så ble Jørgensen butikksjef, på Rimi Ljabru da.

Og dit tok med seg sin betrodde medarbeider, Terje Sjølie, (som seinere er mer kjent som nazist), da.

Mens Ihne Vagmo, (som seinere er mer kjent, for å ha vært med, på Robinson-ekspedisjonen vel), hu slutta vel på Rimi Munkelia, på rundt den samme tiden, som Magne Winnem slutta der, tror jeg.

Det begynte ei ny assistent der, som het Hilde, (husker jeg), og hu slutta etter noen måneder, for å begynne å jobbe på kontor, (husker jeg).

Og da husker jeg det, at distrikssjef Anne-Katrine Skodvin sa til henne det, at det var kjedelig å jobbe på kontor, så hu burde ikke slutte å jobbe i butikk.

(Noe sånt).

Men hu Hilde, hu hørte ikke på Skodvin da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), og begynte å jobbe på kontor likevel, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før vi alle tre slutta å jobbe, på Rimi Munkelia.

Så var Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, (og noen fler vel, som jeg ikke husker nøyaktig hvem var nå), med på Manpower-stafetten, i 1993, i Holmenkollen, (husker jeg).

Og den ble vel arrangert høsten 1993, (mener jeg å huske).

(Jeg søkte på nettet nå, og fant ut det, at Manpowerstafetten, i 1999, den ble arrangert, 21. august.

Så det var vel rundt september 1993 kanskje, at Magne Winnem begynte som ny butikksjef, på Rimi Karlsrud da, (hvis jeg skulle tippe).

Og så begynte Kristian Kvehaugen vel samtidig, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia, da.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Manpowerstafetten der, så fikk jeg meg forresten en ubehagelig opplevelse, når jeg skulle på do, (husker jeg).

Det var lang kø, til dame-doen der.

Og når jeg skulle gå på herre-doen, (ved siden av), så skreik ei dame, i køen til dame-doen, at jeg måtte gå på den samme doen som dem.

Jeg fikk ikke lov å bruke herre-doen da, mente hu.

Og ingen av de andre damene der, sa noe mot henne.

Så jeg skjønte jo det, at dette her var en bøling med mannevonde feminister.

Så da gikk jeg heller inn og fant en slag resepsjon, (eller noe), i et bygg, i Holmenkollen der, og fikk låne doen der da, av de som arrangerte løpet, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde også problem med det, (husker jeg), at jeg måtte spytte hele tida, mens jeg løp.

En uvane jeg fikk, mens jeg var i militæret.

(Av en eller annen grunn).

Og som jeg husker at noen damer, som var med i løpet, kommenterte da.

Men jeg mener at jeg klarte å løpe de fem kilometerne på rundt 25 minutter, (eller noe), enda det vel var en ganske tung løype, med en del bakker.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, vi gikk ned, fra Holmenkollen igjen, da.

(Istedet for å stå i kø, til T-banen, oppe i Holmenkollen, eller noe, da).

Og vi gikk forbi en Matkroken-butikk, (eller noe sånt), tror jeg.

Vi gikk ihvertfall og kikka litt og prata litt der, på vei ned fra Holmenkollen da, husker jeg.

Så vi var nesten på noe slags 'Holmenkollen-safari', (eller noe), kan man kanskje si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg lurer forresten på om det var Ihne Vagmo, som klagde så fælt, på Magne Winnem, en gang.

For de hadde vært på en slags begivenhet, for ledere, i Rimi, da.

Også var det sånn, at alle butikkene, de skulle ta med seg noe fint, som de skulle lodde ut da, (eller noe).

Også hadde Magne Winnem bare tatt med seg en Solo-parasoll, sa Vagmo, (mens hu nesten skreik, da).

En Solo-parasoll, som Magne Winnem nok hadde fått gratis, av en selger, (fra Ringnes da antagelig), som kanskje hadde brukt den parasollen, i en kampanje, på Rimi Karlsrud da, (eller noe).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Ihne Vagmo, hu hadde også et annet sånt utbrudd, mens jeg jobba, på Rimi Munkelia der.

Og da stod hu ikke så langt unna melkedisken der vel.

Også babla hu noe om at hu ikke hadde lyst til å råtne på Rimi Munkelia, og jobbe hele livet der, osv., da.

(Noe sånt).

Mens hu hadde tårer i øya vel, omtrent.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og etter at jeg ble butikksjef selv, på Rimi Nylænde, i 1998.

Så kom også Ihne Vagmo inn der en gang, for å handle, mens hu jobba i Stabburet, (som seinere skifta navn til Spis), vel.

Og da, så tenkte jeg, at jeg skulle si hei, og slå av en prat da, med min tidligere leder, på Rimi Munkelia.

Men da fikk Ihne Vagmo et utbrudd igjen.

Og fortalte det, at hu var så lei av det, at hu ikke kunne gå inn i en butikk, uten å møte noen folk, som hu måtte prate med der, da.

Så hu ville ikke prate med meg da, skjønte jeg.

Så jeg lot henne bare gå, da.

Selv om jeg nesten fikk sjokk, (eller ihvertfall rimelig bakoversveis), av den oppførselen, til hu Ihne Vagmo da, (må jeg vel si).

Men jeg så henne ikke noe mer, etter det her.

Og det var sånn, at om kveldene, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, så satt jeg mye foran PC-en og chattet og quizzet på irc, mm.

Så det var ikke sånn at jeg så på Robinson-ekspedisjonen, på TV, der hvor hu Ihne Vagmo var med.

Men jeg leste jo VG og Dagbladet da, på vei til og fra jobb, osv.

Eller, jeg leste ihvertfall flere nettaviser, hver dag, da.

Så jeg fikk jo med meg det, at hu Ihne Vagmo var med, på den her Robinson-ekspedisjonen, da.

Men detaljene, om hva som hendte, i hvert TV-program, osv.

Det fikk jeg ikke med meg.

For det var ikke sånn at jeg satt klistra til skjermen, bare fordi at hu Ihne Vagmo, var med, på et sånt reality-program.

Nei, så godt kjente jeg ikke hu Ihne Vagmo, at jeg syntes, at det var så morsomt.

Så da dreiv jeg heller og chatta med kjente osv., på irc, istedet for å se på hu litt uhøflige dama der, på TV3, (eller hvilken kanal, som dette TV-programmet var på igjen, da), må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.