Min Bok 4 - Kapittel 22: Mer fra Ungbo

Jeg har aldri vært så glad i å vaske opp.

(Ikke etter at mora mi tvang søstera mi og meg, til å ta oppvasken, som barn, på Østre Halsen og i Larvik).

Så jeg spurte søstera mi, etterhvert på Ungbo der, om hu ble med, på en avtale.

At jeg tok gulvvasken for henne, når hu hadde vaskeuke, (nemlig hver femte uke).

Hvis hu tok min oppvask, i samme slengen, som sin egen oppvask, da.

Og det sa søstera mi at var greit, da.

Så Pia vaska opp min oppvask.

Og jeg vaska fellesarealene, på Ungbo, to av fem uker, da.

(Både når det var Pia sin tur og min tur, til å vaske gulvene).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo leiet en vaskemaskin, fra Thorn, sånn at vi slapp å bruke en upraktisk vaskekjeller, som lå sånn til, at man måtte gå i et minutt eller to, gjennom noen underjordiske ganger, i kjellerne i Skansen Terrase 23, og nabooppgangene.

(Og man måtte låse opp mange kjellerdører, på veien dit da.

Og man måtte kjøpe polletter hos vaktmesteren.

Og man måtte passe vasketiden sin nøye.

Og man kunne ikke vaske etter klokken 20, (var det vel).

For da var det vel en tidsbryter, som slo seg av, (mistenker jeg ihvertfall)).

Så det ble ihvertfall sånn, at vi fem som bodde på Ungbo, i 1994, (Pia, Glenn Hesler, Rune, Hildegunn og meg), vi spleisa på å leie en vaskemaskin, fra Thorn, i mitt navn, til 250 kroner, i måneden, da.

Så da var det sånn, at alle betalte meg, 50 kroner i måneden, for leie av vaskemaskin, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men plutselig en dag, så spurte Rune meg, når jeg var på kjøkkenet og han var i TV-stua, om jeg ikke kunne leie en oppvaskmaskin også, på Thorn.

Men det var ikke jeg interessert i, for jeg hadde jo den avtalen med Pia, om at hu tok min oppvask, (fra før).

Så det var jo et fett for meg, (omtrent), om vi hadde oppvaskmaskin, eller ikke.

Eller, det hadde jo også blitt surr, med den avtalen, som jeg hadde med Pia, og.

Så da måtte jeg også ha prata med Pia først.

Og jeg syntes også det, at når jeg leide den vaskemaskinen i mitt navn.

Så kunne noen andre ta litt risiko og, og leie oppvaskmaskinen i sitt navn.

Hvis ikke så kunne det kanskje bli TV-spill neste gang, og så laservideo, for eksempel, etter det.

Og til slutt så satt jeg der da, med en regning, på over 1000 kroner i måneden, fra Thorn, (hvis de andre flytta ut, før meg), for noe greier, som jeg kanskje ikke hadde så stor interesse av å bruke selv, da.

Så da svarte jeg det, til Rune, at da syntes jeg det, at hvis vi skulle ha oppvaskmaskin, så kunne en av de fire andre, kanskje leie den, i sitt navn, da

Men da svarte vel ikke Rune noe, mener jeg.

Og det ble ikke til, at det havna noen oppvaskmaskin der, mens vi bodde der, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23 da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det at han Rune, ba meg, som aldri vaska opp, om å leie vaskemaskin.

Det kan man kanskje sammenligne med, at noen spurte en, som ikke hadde lappen, om han ville bli med på, å spleise på, å lease en bil, i sitt navn.

Noe sånt.

Så det virka ikke så utrolig fristende, for meg da, må jeg si.

Hvorfor spurte ikke Rune noen av de som tok oppvasken om det her, (istedet for meg), for eksempel?

For det her med oppvaskmaskin, det må vel Rune ha skjønt, at ikke interesserte meg, som hadde bytta bort mine oppvask-plikter, så utrolig mye.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så Rune behandla meg kanskje, som om at jeg var faren hans.

Men det var jeg ikke, dessverre.

Jeg hadde jo Pia og Axel, som nesten to unger, og det var vel nok da, mente nok jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn Hesler og jeg, vi hadde forresten fordelt noen plikter, på et eller annet tidspunkt, på Ungbo der.

Og det var sånn, at jeg hadde som plikt, å gå med gamle aviser, og legge de, i papir-containeren, i Skansen Terrasse der.

Og Glenn Hesler, han hadde en ganske stor plikt, (må man vel si), siden han hadde bil.

For han panta nemlig alle tomflaskene, som stod under vasken, på kjøkkenet, og kjøpte dopapir, til Ungbo-leiligheten, på Rimi Jerikoveien, (på Furuset der), var det vel.

Så vi gikk aldri tom for dopapir der, da.

Og selv om nok de fleste av tomflaskene, som dukka opp, i kjøkkenskapet der, nok var mine, (siden jeg drakk så mye Coca-Cola og seinere Sprite).

(Noe jeg ikke gadd å klage på, at det ble urettferdig sånn sett, muligens).

Men Glenn Hesler, han var flink til å huske på denne plikten.

Så det var ikke sånn, at det noen gang, gikk tom for dopapir der, eller hopet seg opp, med tomflasker, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var kanskje ikke sånn jeg hadde ment det, da jeg spurte Glenn Hesler, om han kunne påta seg, den plikten, å pante tomflasker og kjøpe dopapir der.

At Glenn Hesler, skulle følge nøye med, på hvem som la igjen tomflasker etter seg, i skapet, på kjøkkenet.

Men en gang, som Glenn Hesler, var sur, på søstera mi.

(Antagelig, så var vel dette, etter at Pia hadde tatt med seg tre afrikanere hjem, og to av dem sov i stua, uten at hu hadde sagt fra til oss andre, på Ungbo, om det her, på forhånd, da.

For husreglene sa det, at man skulle si fra, hvis man skulle bruke stua, til å ha overnattingsgjester der.

Og Pia sa jo da også, (noen dager senere), noe som Glenn Hesler også hørte vel, at 'vi har jo ikke noe saks', noe som det vel kanskje var flere enn meg, som syntes at hørtes dumt/rart ut.

Det er mulig).

Så sa Glenn Hesler til meg først, og så til søstera mi vel.

At Pia måtte 'produsere fler tomflasker'.

Så Glenn Hesler og jeg, vi var kanskje ikke helt på bølgelengde, når det gjaldt den tommflaske/dopapir-rutinen, da.

Vi kunne vel ikke tvinge folk til å produsere tomflasker heller, mente vel jeg, kanskje.

Men dette var vel midt i en krangel, mellom Pia og meg, så jeg syntes kanskje at jeg var i nok krangler, fra før, da.

Så jeg begynte ikke å krangle med Glenn Hesler om det her, (hvis jeg husker det riktig), da han begynte å kjefte på søstera mi, for å ikke produsere nok tomflasker, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hu Hildegunn, hu begynte nesten som Rune, da han hadde begynte å snakke med meg, om oppvaskmaskin.

(Som vel egentlig var noe han kanskje burde ha begynt å prata med Pia om, siden det vel var hu som tok mest oppvask der.

Siden hu også tok oppvasken for meg, siden jeg tok gulvvasken for henne).

For Hildegunn, hu begynte å prate med meg, om vi ikke kunne ha tørkepapir, på kjøkkenet, istedet for dopapir.

Men da hadde jo Glenn Hesler og jeg, en del måneder før det her, avtalt det, at vi skulle bare bruke dopapir, på både badet og kjøkkenet.

For det var enkelt og billig, og da kunne vi bare bruke de tomflaskene, som hopet seg opp, som betaling, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis Hildegunn ville ha tørkepapir der, så burde hu vel ha prata med Glenn Hesler, som hadde som plikt, å kjøpe dopapir, om det her, (og ikke med meg).

For da, når Hildegunn maste på meg, om det her, så syntes jo jeg, at dette bare ble som noe dumt, for da måtte jo jeg prate med Glenn Hesler igjen, om det her, seinere.

(For å få det riktig.

Og jeg kunne jo ikke vite hva han kom til å si, liksom).

Og vi hadde jo en avtale, om å gjøre det sånn og sånn, fra før.

Og den avtalen, den måtte vel Hildegunn ha visst om, mener jeg.

Så det ble som at Hildegunn ville forandre på en husregel, (vil jeg nesten si), og bare spurte en person, (nemlig meg), da.

(Og ignorerte at det var fler folk som bodde der, da liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tiden, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.