Min Bok 4 - Kapittel 32: Enda mer fra Ungbo

Rune, (som jo skulle være homo, ifølge søstera mi og Hildegunn), han gjorde en gang et 'krumspring', som fikk meg til å gjøre meg opp en negativ mening om han, (som jeg fortsatt har, må jeg innrømme).

Det som skjedde, det var det, at jeg skulle ned på Torgbua, en kveld, for å kjøpe noe røyk, eller noe.

Og så spurte jeg hele 'Ungbo-gjengen', (som satt i stua), om jeg skulle kjøpe med noe for noen, på Torgbua, (siden jeg skulle dit uansett, da).

Og da spurte Rune meg, om jeg kunne levere en videofilm for han, på Torgbua, da.

Det sa jeg at var greit.

Men stor var min overraskelse, da jeg fikk høre det, fra 'Torgbua-dama', at den filmen, den var lånt en dag for lenge.

Nei, da ble jeg irritert, og sa det, til hu som jobba der, (på Torgbua), at da fikk han som hadde leid filmen, (Rune), heller levere den selv.

For jeg aktet ikke å betale 30-40 kroner, for noen som ikke gadd å levere filmen sin i tide selv, da.

Og som lurte meg, (på en sleip måte), opp i problemer da, (må man vel si).

(Eller, jeg ble ihvertfall seende dum ut, på Torgbua der, da.

For da sa jeg jo noe sånt som, at jeg skal bare levere tilbake denne filmen, for noen.

Også får jeg den i trynet, at den er leid for lenge og at jeg må betale så og så mange kroner, da).

Så jeg tok med meg den filmen tilbake opp igjen, til Ungbo, da.

Og jeg fortalte vel Rune det, at jeg syntes at det var som en slags rekord, i 'lavmål-oppførsel', å be noen levere tilbake en film som man hadde leid for lenge, uten å si fra om det, at man hadde hatt den filmen for lenge, da.

Nei, etter denne episoden, så har jeg aldri stolt på han Rune igjen, selv ikke om det kun gjaldt den minste ting, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en annen rar episode, med han Rune.

En dag, så fortalte han meg det, på kjøkkenet, på Ungbo der.

At han hadde lånt en flaske cola av meg, i kjøleskapet, en dag, og så lagt den tilbake, den neste dagen, (eller noe).

Men det hadde ikke jeg merka da, (husker jeg).

Og Rune gjorde også et poeng av det, at han hadde lagt cola-flaska tilbake, med etiketten opp, sånn som jeg pleide å legge dem, (mente han).

(Men det må vel isåfall ha vært noe jeg gjorde uten å tenke meg om, siden jeg jobba i matforretning da, antagelig).

Men jeg må si at dette hørtes rart ut for meg, at jeg ikke skulle ha merka det, at han Rune rappa/lånte en stor flaske Coca-Cola av meg.

Den virka litt rar, den her historia da, (husker jeg at jeg syntes).

Så det er mulig at dette bare var en røverhistorie, fra han Rune, da.

Hvem vet.

For vi hadde nemlig hver vår hylle, i kjøleskapet der da, på Ungbo.

Og det var egentlig ikke lov å ta noe fra andres hyller, uten å spørre først, der.

Det var liksom sånn husreglene var, da.

Så han Rune brydde seg ikke noe om husreglene da, tydeligvis.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en veldig pussig episode, som skjedde, på Ungbo, som involverte søstera mi Pia og han Rune, da.

Rune hadde plutselig en dag spurt Pia om han kunne få låne bankkortet hennes.

(Fra Postbanken, (eller om det var Landsbanken), hvis jeg husker riktig).

Og da hadde Pia bare latt han Rune få låne bankkortet hennes, uten å reflektere noe over dette da, (virket det som, ihvertfall).

(Som om Pia var en tankeløs robot, kunne man vel kanskje si, da.

Noe sånt).

Og på Ungbo, så måtte vi fem, som bodde der, vi måtte dele, på en postkasse.

(En postkasse som stod i en rad av postkasser, (innebygd i veggen, må man vel si), ved inngangsdøra, til Skansen Terrasse 23 der).

Og det viste seg seinere, (fortalte Pia vel), at Rune hadde rappa Pia sin giro, fra Arbeidsformidlingen, (eller noe sånt).

Og så hadde Rune gått på postkontoret, på Ellingsrudåsen senter der, og sagt det, at Pia var dama hans.

Og vist dem bankkortet, til Pia, da.

Og på den måten fått ut pengene til Pia, da.

Fortalte Pia, i et Ungbo-møte, (var det vel).

(Et Ungbo-møte som kun Pia, Ungbo-dama, (som vel het Ann Bakke, ihvertfall så het vel ei av dem det, men det ble vel bytta på Ungbo-damene også, mener jeg å huske, den tida jeg bodde der), og meg, var på, da).

Og når jeg spurte Pia, i det Ungbo-møtet, om hvorfor hu hadde gitt bankkortet sitt, til Rune.

(Uten å tilsynelatende reflektere over hva han Rune skulle med det bankkortet hennes, da).

Så svarte ikke Pia noe, (og hu Ungbo-dama sa vel heller ikke noe, da jeg spurte Pia om det her vel).

(Og det er mulig at Pia prata om at hu hadde anmeldt det her til politiet, (eller noe sånt), og.

Mener jeg ganske vagt å huske, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.