Min Bok 4 - Kapittel 58: Jula 1995

Jula 1995, så var det eneste stedet jeg var invitert, det var til Haldis og dem.

(Pia skulle vel være hos bestemor Ingeborg, (eller om det var hos mora vår), på julaften, da.

Men jeg fikk vel aldri noe invitasjon dit, som jeg kan huske, ihvertfall).

Haldis og dem, de skulle denne jula feire på Bergeråsen, (i Havnehagen der), og ikke i Drammen, (som året før).

Det ble sagt av faren min, på telefonen vel, (hvis ikke det var Pia som sa det her), at hvis jeg tok toget til Sande, på julaften, så ville Christell kjøre og hente meg der, da.

Men da jeg kom til Sande, så var det faren min som stod og venta på meg, i en bil, ved Sande togstasjon der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom fram til 'Haldis-huset', så satt Christell i sofaen der, (var det vel), og leste Drammens Tidende da, husker jeg.

Mens hu prata høyt ut i stua, om en film som gikk på kino, på den her tida, som het 'En engelskmann som gikk opp en ås', (eller noe sånt).

(Så da jeg kom tilbake til Oslo igjen, så lurte jeg på, om Christell hadde hinta om, at hu ville bli bedt ut på kino, eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen ting som hendte, før middagen, den her julaftenen, (må det vel ha vært).

Det var at jeg overhørte det, at Christell og hennes eldre halvbror, Jan Snoghøj, prata høyt sammen, mens Christell var på badet der.

Jan Snoghøj sa det, (til Christell, da), at han syntes det, at Christell hadde så mye hår, på musa si.

(For han hadde sett musa hennes en gang, mens hu hadde dusja, var det vel, at han sa).

Christell svarte det, at hu hadde prøvd å barbere beina, en gang, og etter det så hadde det kommet ut noen svære, svarte hår, (sånn at hu alltid hadde måttet barbere beina sine da, etter det her).

(Noe sånt).

Så hu ville ikke barbere musa si, da, (fortalte hu).

Jeg holdt bare kjeft når dem prata om det her da, forresten.

For jeg syntes at dem prata om litt vel private ting da, (for å si det sånn).

(Og jeg veit ikke hvorfor de prata så høyt.

For de måtte jo skjønne at jeg også kunne høre det her, da.

Og ikke veit jeg hvorfor Jan Snoghøj blanda seg opp i om lillesøstera hans barberte fitta si, eller ikke, heller).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Under middagen, så viste jeg fram det nye førerkortet mitt, (som jeg nettopp hadde fått meg), til folka ved bordet der, da.

Jeg hadde jo fått lappen, den samme uka, eller noe.

Og jeg veit ikke om faren min og dem, hadde fått med seg det, at jeg hadde fått lappen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen ting jeg husker, det var at denne jula, så hadde jeg plutselig fått så mange kviser.

Det hendte at jeg hadde en eller to kviser.

Men denne jula, så hadde jeg plutselig fått kanskje tjue kviser da, (eller noe).

Så jeg lurte på om dette var fordi jeg hadde anstrengt for mye, under oppkjøringa, (som var midt i julestria, for butikken som jeg jobba i), osv.

Eller om det var fordi noen hadde putta noe rart i maten min, eller lignende.

For jeg lagde jo sånn selvlaget Bostonpostei-aktig leverpostei, (i den Tupperware-boksen til Wenche), mye av den tida, som jeg bodde, på Ungbo der.

Så noen kan ha tulla med den, for eksempel, (hvis jeg spiste det, på den her tida også, da).

Jeg syntes ihvertfall at det her var rart, da.

Men jeg tørr ikke å si noe sikkert.

(Og de her kvisene mener jeg at jeg overhørte, at Christell kommenterte, (ovenfor Jan Snoghøj vel), ved matbordet, da.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen ting jeg husker, fra den her julemiddagen.

Det var at jeg satt på springen, på doen, når jeg gikk på do, under middagen.

Og da kommenterte dem det, ute i stua, (husker jeg, at jeg overhørte).

At det ikke var vanlig å sette på springen når man bare skulle pisse.

Det var visst bare vanlig, hvis man skulle drite, da.

Så dem la merke til sånne her ting om meg da, skjønte jeg.

(Og jeg var kanskje var for sånt, etter at jeg hadde fått høre det, på vorspielet, til julebordet, til Rimi Nylænde, det her året, (noen uker tidligere), at jeg hadde sunget i dusjen, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen merkelig ting, (må man vel si), som hendte, den her julaftenen, da.

Det var det, at plutselig, så forsvant Haldis Humblen og Jan Snoghøj fra stua og kjøkkenet, i Haldis-huset der.

Og da, så var det bare Christell, faren min og jeg, som var igjen, ved middagsbordet der, da.

Og plutselig, så gikk Christell, og stelte seg bak faren min.

Og begynte så å ta han på skuldrene, da.

Så da begynte jeg å lure på hva det var som foregikk, husker jeg.

Hadde Christell og faren min et forhold?

Nei, det fikk jeg meg ikke til å spørre om, husker jeg.

Så da fikk jeg litt sjokk, må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke helt om jeg lå over, hos bestemor Ågot, på Sand, den her jula også.

(Som jeg hadde gjort, to år tidligere, da jeg også feira jul, hos Haldis og dem, på Bergeråsen).

Men sommeren etter, (sommeren 1996), så bodde ihvertfall Ågot, på sykehjemmet i Svelvik, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Uansett om det var sånn, at jeg lå over hos bestemor Ågot eller hos Haldis og dem, natt til første juledag.

Så var det ihvertfall sånn, at jeg satt på med Christell, (husker jeg), inn til Drammen, på første juledag.

(Noen må ha tilbudt meg å sitte på med henne, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Christell, hu sa det, at jeg burde kjøpe meg bil, for da fikk jeg meg sikkert dame, (husker jeg).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi kjørte ute ved Glassverket der, (var det vel), like før Drammen da, (på Svelvikveien).

Så sa plutselig Christell: 'Faen purken!'.

Og så spurte jeg Christell om hvorfor hu var så redd for purken, (som tydeligvis kjørte bak oss, i en sivil politibil, da).

Men da svarte ikke Christell noe, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi kom fram til Drammen jernbanestasjon der.

Så fortalte Christell meg det, mens jeg gikk ut døra.

At hu skulle kjøre til parkeringsplassen, ved Gulskogen Senteret der, og burne på isen.

(Noe som jeg syntes at hørtes merkelig ut, for en ung dame, på 23 år vel, å drive med, da.

Så da sa jeg vel ikke noe, mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.