Min Bok 5 - Kapittel 11: Mer fra St. Hanshaugen

Jeg kom på noen ting, som jeg tror at jeg har glemt å ta med, i de tidligere bøkene.

Og det var, fra en gang, som jeg dro, for å besøke Frode Kølner og dem, i Larvik.

(Antagelig den gangen, som jeg feira 17. mai, i Larvik, mens jeg gikk i fjerde klasse, nemlig våren 1981, vel).

Og når jeg dro for å besøke enten mora mi eller Frode Kølner og dem, i Larvik.

Så pleide jeg å ta toget fra Drammen, (fordi Sande stasjon var stengt på 80-tallet, mens den var åpen på 70- og 90-tallet).

(Fordi faren min ville det, av en eller annen grunn.

Selv om det ville vært billigere å tatt buss til Holmestrand, (som på den tiden var stasjonen etter Drammen, når man kjørte sørover, på Vestfoldbanen), og så tatt det samme toget derfra.

For Holmestrand lå i samme retning som Larvik, (nemlig sørover).

Mens Drammen lå motsatt vei, (nemlig nordover), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i Drammen, så hang det plakater, rundt om i hele byen.

Om at på puben Dickens, (var det vel), så kunne man få gratisbilletter, til privatkampen Strømsgodset - Bayer Leverkusen.

(Noe sånt).

Så jeg fant den puben da, og gikk inn der.

Og spurte om jeg kunne få en sånn gratisbillett, da.

Og det fikk jeg og.

Men han som ga meg den billetten, han sa noe sånt som at 'kom tilbake når du blir atten, da'.

(Med en litt tøff tone, vel).

Og det likte ikke jeg, da.

For jeg syntes at det var som at han kjefta, da.

Så det her klagde jeg på til faren til Frode Kølner da, (mener jeg å huske).

Eller, jeg viste dem ihvertfall den billetten da, (husker jeg).

Men det var ikke sånn, at jeg dro på den kampen.

For jeg syntes vel at det var som at jeg hadde gjort noe galt, da.

Og fått kjeft, siden jeg spurte om den billetten, da.

(Og det passet vel kanskje ikke inn i reiseplanene mine heller, å gå på den kampen, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg så, i nettavisene nå, at Vidar Theisen, var død.

Så kom jeg på det, at på en fest, (som Magne Winnem hadde dratt meg med på), i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 90-tallet.

(På den tida, som Magne Winnem bodde der, da).

Så tulleringte jeg, til familien, til Vidar Theisen, (husker jeg).

Og jeg fikk prate med datteren hans, (eller noe), som satt hjemme på lørdagskvelden da, husker jeg.

Og grunnen til at jeg tulleringte, fra den festen.

(Som var hos en av naboene til Magne Winnem, (i Rimi-leilighetene der), sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Det var det, at Magne Winnem først tulleringte selv, vel.

Han ringte nemlig til sin butikksjef, (Magne Winnem jobba på den her tida, som assisterende butikksjef, i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som han bodde i, (og som denne festen var i), nemlig den i Waldemar Thranes gate 5, da), Steinar Ohr, vel.

Magne Winnem lot som om han var en dame, og snakket med damestemme da, til butikksjefen sin.

(Sånn mener jeg at det var, ihvertfall.

For jeg jobba jo ikke i Rimi selv, på den her tida, så det er mulig at jeg har bomma litt, på hvordan det her egentlig var).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg fikk meg lappen og bil.

Så hendte det, en eller to ganger, at Wenche Berntsen og Marianne Hansen, ville sitte på med meg hjem, etter jobben.

(For det var plass til tre foran, i HiAce-en min, da).

Og da kjørte jeg ned Lambertseterveien, og forbi Statoil-stasjonen nederst i bakken der da, (hvor jeg pleide å handle, på søndagene, da jeg bodde, på Abildsø), husker jeg.

Og da jeg kom til krysset Lambertseterveien/Enebakkveien, (for Wenche Berntsen bodde på Manglerud da, og ville vel at jeg skulle kjøre den veien).

Så klagde både Wenche Berntsen og Marianne Hansen på at jeg ikke kjørte, til venstre gjennom krysset, raskt nok, da.

Men jeg huska kanskje det, at jeg nesten hadde kræsja der, den gangen, som jeg bodde på Abildsø, og kjørte Magne Winnem sin Volvo 'bybil', i fylla, fra Dumpa og til Statoil-stasjonen, og tilbake, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Så det var kanskje derfor, at jeg tok det litt rolig, i det krysset, da.

For noen ganger, så kunne det komme biler, ganske raskt, fra i retning av Bogerud der, da.

Så jeg ville vel gjerne ha oversikten da, før jeg kjørte gjennom det krysset.

For den HiAcen min var litt daff, (eller daukjørt), også da, (må man vel si).

Og det krysset er liksom i en bakke, da.

Så jeg stod liksom i en oppoverbakke, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Line, (hu høye og pene blondinna, som var ekstrahjelp i kassa, og som studerte ved UIO, vel), hu sa til meg det, (på jobben), like etter at jeg hadde kjøpt den HiAce-en.

At, 'hvorfor kjøpte du ikke bilen til Pål, da?'.

(Pål, som også jobbet på Rimi Nylænde, var jo Lines kjæreste, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Men jeg visste jo ikke engang at Pål skulle selge bilen sin.

Og den HiAce-en, den hadde jo bare kostet fire tusen.

Så jeg svarte ikke noe, da.

(For jeg syntes vel ikke akkurat at det her hadde noe særlig med jobben å gjøre, da).

Og jeg syntes vel også at det var rart, at Pål, skulle selge bilen sin.

For jeg huska jo det, at han ikke så lenge før det her.

Hadde spurt meg, om jeg ikke syntes at det var dyrt, å betale to-tre tusen, for å få installert stereoanlegg, i bilen sin.

(Som en bekjent av han, hadde forlangt, da).

Men da svarte jeg ikke noe, for jeg hadde jo ikke bil selv, på den tida.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den Danmarksturen, som Rimi Nylænde dro på forresten, (med Stena Saga).

Den må ha vært etter at jeg kjøpte meg bil, (mener jeg).

For jeg husker det, at clutch-wire-en røyk, (var det vel), på den HiAce-en, i Ryen-krysset, (eller noe), en gang, som jeg kjørte hjem fra jobb.

Og jeg klarte akkurat å få kjørt bilen inn på den bensinstasjonen, som er i den samme bygningen, som Rimi Manglerud der, da.

Og der var det også et bilverksted, og der skifta de clutch-wire-en, dagen før vi skulle til Danmark, (eller noe), mener jeg å huske.

Og da skulle de ha så mye penger, (for de tok også service på bilen, i samme slengen).

Så jeg måtte kjøre ut til Kredittkassen sin filial, på Fornebu, for å ta ut penger til Danmarksturen, (mener jeg å huske), siden jeg vel ikke hadde minibankkort, på den her tiden, (må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg gikk ut fra Fornebu der, (etter å ha tatt ut penger).

Så måtte jeg gå forbi en sjåfør, som stod ved siden av en svær, svart limousin, (på veien tilbake til der jeg hadde parkert bilen, da).

Og da måtte jeg si noe, syntes jeg.

Så da spurte jeg: 'Venter du på kongen, eller?', (husker jeg).

Men det gjorde han ikke da, svarte han.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.