Min Bok 5 - Kapittel 12: Aker sykehus

Før jeg skulle på Aker sykehus, for å operere kneet mitt, (i april/mai 1996, må det vel ha vært), så fikk jeg en bag, av Magne Winnem.

(Av en eller annen grunn).

Dette var en blå Marlboro Medium-bag, som Magne Winnem hadde fått av Rimi, på en butikksjef-tur, til Sverige, (eller noe sånt).

Jeg pleide ikke å ha noen bag, i årene før det her, (Nike-bagen min ble jo borte, da jeg bodde på Abildsø, fra huset til Anne Lise og dem, og den svære, rosa bagen, til Magne Winnem, som jeg fikk låne, da jeg var i militæret, den husker jeg ikke helt hvor ble av, men utover på 90-tallet, så ble det vel antagelig litt flaut, å gå med en sånn stor, rosa bag, vil jeg si).

Men jeg pleide å gå med arbeidstøyet mitt, i en Rimi-pose da, (de første årene, som jeg jobba, på Rimi).

Jeg nevnte vel det, for Magne Winnem, at det var kanskje ikke så lurt, å ha med en Marlboro-bag, på sykehuset.

For jeg tenkte meg vel kanskje det, at noen leger kanskje ville reagere og si at det her var sigarett-reklame da, (eller noe sånt), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein Andersen og Glenn Hesler, de hadde noen problemer, med bilen, som de brukte, når de tømte spilleautomater, for automatfirmaet sitt, (som forresten het Action Arcade, vel).

Så jeg lot dem låne HiAce-en min, mens jeg var på sykehuset, da.

(Og da var det nok langt mindre skrot, som lå og fløt rundt i den bilen, enn da de selv eide den, vil jeg nok tippe på).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg skulle være på kirurgisk avdeling, (mener jeg å huske), på Aker sykehus.

På en enhet for ortopedi, heter det vel.

Og det var vel en mandag, som jeg skulle møte opp der, mener jeg å huske.

På en av de før-undersøkelsen, som jeg hadde vært på der, i månedene før.

Så hadde det vært en pasient, som ble kjørt gjennom gangene der, mens blodet sprutet, da.

Og masse folk var, (mer eller mindre), i sjokk, husker jeg.

Så det å være på sykehus, det var ikke noe jeg syntes at var så veldig artig, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble satt til å vente, på et venterom, på ortopedisk avdeling der, da.

Og der, så var det en ganske stor bokhylle, full av bøker, da.

Og jeg plukka bare opp en bok som lå oppå noen andre bøker der, liksom da.

Og den boken, den het noe med 'min kjære mor', eller noe sånt, da.

Og jeg hadde jo tenkt å få meg et bibliotek etterhvert, liksom.

(Som jeg har skrevet om tidligere, i den her boken).

Jeg hadde ihvertfall begynt så smått å samle bøker, da.

Så jeg leste litt i den her boken, da.

Også kom det en overlege, (eller noe), inn der, og skulle snakke med meg, om alt mulig, da.

Og så spurte han hvilken bok jeg leste i, da.

Og da måtte jeg plutselig forklare at dette var en bok som het noe med 'min kjære mor', da.

(Eller noe sånt).

Så dette var en litt rar episode da, (husker jeg), siden de spurte om hvilken bok jeg leste i, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De forklarte meg det, at mange operasjonen kunne bli mislykkede.

For man kunne få infeksjoner, osv.

Så jeg ble litt nervøs nesten, da.

Men så ble det gjort om, sånn at jeg fikk fri, (eller permisjon), resten av dagen, da.

Og jeg skulle ikke legges inn der, før dagen etter, da.

Men så måtte jeg være på sykehuset, i cirka en uke.

Og etter det igjen, så måtte jeg gå på krykker, i to måneder, (ble jeg forklart).

Så jeg dro innom Rimi Nylænde, da.

(For jeg hadde ikke noe annet å gjøre, liksom.

For jeg hadde trodd det, at jeg måtte være på sykehuset, den dagen, da).

Og der, så hadde ikke Rimi ordna det sånn, at butikksjef Elisabeth Falkenberg, hadde fått en vikar, for meg.

Så butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu begynte å mase på meg, om at jeg måtte jobbe, seinvakta, den dagen, da.

Men det orka ikke jeg, da.

For ikke hadde jeg med arbeidstøy.

Og ikke hadde jeg forberedt meg på å jobbe heller.

Og jeg uroet meg for operasjonen, da.

Og jeg hadde vel fått beskjed av sykehuset, om å ta det rolig, den dagen, siden jeg skulle opereres, dagen etter, da.

Og Rimi hadde jo for lengst fått beskjed om at jeg var sykmeldt fra og med denne mandagen, da.

Men jeg fikk liksom press på meg, om å jobbe, den dagen, som vel formelt var innlagt på Aker sykehus, da.

Fra butikksjef Elisabeth Falkenberg, da.

Men da svarte jeg bare 'nei', husker jeg.

For det orka jeg ikke, da.

For jeg var urolig før operasjonen, da.

Og sykehuset hadde jo bedt meg om å ta det rolig, den dagen også, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Siden jeg jo skulle opereres, (eller ihvertfall legges inn), dagen etter, da.

(Og jeg prøvde liksom å fokusere på operasjonen, da.

Siden en operasjon er ganske alvorlig da, og jeg ville jo ikke at noe skulle gå feil med den, liksom.

Så derfor ville jeg ikke jobbe, og miste fokuset på den operasjonen, som jeg skulle ha, dagen etter, da).

Men det her hadde visst ikke butikksjef Elisabeth Falkenberg noe respekt for, da.

For hu begynte å mase og legge press på meg, når jeg bare hadde noe slags permisjon fra sykehuset, da.

Så sånn var det.

Bare jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.