Min Bok 5 - Kapittel 22: Mer fra Danmark

Jeg var vel ikke så vant med å være populær, blant damene, i Oslo.

(Utover på 90-tallet, ihvertfall).

Så jeg stakk fra de Setesdals-damene litt, husker jeg.

(Etter at jeg badet, mens de lå og solte seg, da.

Og da jeg gikk opp fra vannet igjen, så husker jeg det, at hu lyshåra liksom lå og smugkikket på meg, da.

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Men jeg sa at jeg ville se på de bunkersene og sånn igjen, da.

(Noe sånt).

Og da så jeg vel en dansk dame, som nakenbadet der, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Hvis ikke det var en annen gang, da.

Jeg bada også en gang som noen dansker var ute i vannet der, og syntes at det nesten var for kaldt til å bade vel, (sånn som jeg skjønte det).

Før jeg hoppa oppå den bunkersen igjen, da.

Og en av de danskene, (som bada der), sa vel at jeg var 'gal', (eller noe sånt), hvis jeg husker det riktig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg endelig kom tilbake, til campingplassen igjen.

Så hadde jeg egentlig avtalt å spille fotball, med de to Setesdals-damene, da.

Men jeg fant ut det, at jeg kneet mitt nok ikke var godt nok trent ennå, (etter operasjonen), til å spille ordentlig fotball, da.

Så jeg droppa det, da.

Men jeg lurte på om jeg skulle tilby de her to Setesdals-damene, å sitte på med HiAce-en min, til Hirtshals, (eller noe sånt).

Men de skulle vel en annen vei, (eller noe), tror jeg.

Og jeg hadde også en avtalte med resepsjonen, på campingplassen der, om at jeg skulle dra innom der, før jeg dro hjem.

For det var snakk om at jeg muligens skulle få noen penger, for den kassettspilleren også.

Siden jeg trodde at den kosta kanskje 800 kroner, (eller noe sånt), da.

Siden det var en Grundig-kassettspiller, da.

Og siden jeg trodde at Grundig var kjent for å være et bra merke, da.

Men da jeg gikk inn i resepsjonen der, så ble jeg nesten kjeppjaget ut derfra og.

For sånne kassettspillere kostet visst bare et par hundre kroner, (eller noe), mente han som jobbet der, da.

Så det var rimelig flaut da, må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Blant de Holmestrand-folka, så syntes jeg det, at jeg kjente igjen en av dem.

(En med lyst hår vel).

Og jeg lurte vel på om han var fra Berger, egentlig.

Men det som var rart med dem, det var at alle av dem, de bare lå på bakken, og sov, i en klynge liksom, da.

(Den siste dagen der, vel).

Som om de sov, inne i et ganske stort telt, da.

Men de hadde ikke noe telt liksom, da.

(Det var liksom som at noen hadde stukket av, med teltet deres).

Så det var rimelig spesielt, husker jeg.

Og jeg lurte på om de bare lot som at de sov, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og de Holmestrand-folka, de var rimelig 'på' meg da, (mener jeg å huske).

Og de gjorde vel et poeng av det, at jeg drakk 'vin', (mener jeg å huske).

Og jeg mener også at jeg over hørte det, at de kommenterte det, at jeg dusja hver dag.

Og da overhørte jeg også det, (en gang jeg gikk for å dusje der da), at en annen av dem sa det, at 'han har sikkert runka, da'.

(Noe sånt).

Og når noen av dem, (regner jeg med at det var, ihvertfall), gikk forbi bilen min, en gang.

Så klagde de på gardinene mine, (mener jeg å huske).

De sa at de kunne se inn i bilen, selv om jeg hadde gardiner da, (hvis jeg hørte det riktig).

Så de røde og hvit-stripete gardinene, til Mette Holter, (som jeg fikk av henne, da jeg flytta til Ungbo, i 1991).

De var ikke noe særlig tess, da.

Men jeg kunne nesten ikke hengt opp den bikinidama, som jeg fikk som sengesett, av Christell, jula før, (som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

For det dynetrekket var nok litt vel stort, til å henge inne i HiAce-en, (vil jeg si).

Og det hadde kanskje også sett litt rart ut, å hatt en sånn nakendame, hengende i vinduet til bilen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg hadde HiAce-en parkert, oppe ved den gården, forresten.

Så pleide jeg å kjøre ned til sentrum, en gang om dagen, (ihvertfall), da.

Og da pleide jeg å barbere meg, på et ganske stort offentlig toalett, ved buss-stasjonen der, da.

Og jeg hadde jo ikke barbermaskin, (for den ble jo stjålet, da jeg bodde på Ungbo), så jeg barberte meg med barberhøvel og barberskum, da.

Og på det toalettet, så pleide det vel ikke å være så mange folk.

Men en gang, mens jeg stod og baberte meg der, da.

Så dukket det opp en bussjåfør der, (husker jeg).

Og han så litt rart på meg da, (syntes jeg at det virka som, ihvertfall).

Så da jeg spurte han, om det ikke var lov, å barbere seg der, da.

Men det var det visst da, (svarte han).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.