Min Bok 5 - Kapittel 88: Danmarksturen til Kjetil Prestegarden

En dag, en av de første månedene, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

Så kommer jeg på jobben, og assistent Kjetil Prestegarden nærmest forlanger, (på sin Hitler-aktige måte, må man vel kalle det), at jeg må bli med på en dansketur, som han og vel også Anne Neteland sin ambulerende, (som het Idar, eller noe sånt, vel), skulle arrangere, med masse Rimi-folk, da.

Og ikke nok med at jeg måtte bli med, sa assistent Kjetil Prestegarden.

Jeg måtte også få noen bekjente, til å bli med, for å heve gjennomsnittsalderen, da.

Sånn at også noen unge Rimi-folk kunne få bli med på denne Stena Saga-turen, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare.

Men jeg forsikret meg vel om, at dette ikke hadde noe med Rimi å gjøre.

Og at jeg ikke hadde noe ansvar, for noen av de andre folka, som var med, på den her turen, da.

(For jeg syntes vel at jeg hadde nok ansvar på Rimi, da).

Også ringte jeg David Hjort.

Og David Hjort, Erik Dahl og Bjørn Erik og dama hans, vel.

De ble ganske raskt med, på den her dansketuren, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at ei russisk dame, (som muligens het Natacha vel), som jeg hadde ansatt, som deltidsmedarbeider, på Rimi Kalbakken, (for det var oppgangstider og vanskelig å få tak i nok folk, på den her tida), som bodde på Bjerke.

Og som studerte informatikk, ved UIO, vel.

Og som var samboer, med en som het David, vel.

(For jeg husker at hu gjorde et poeng av det, at samboeren hennes og David Hjort, hadde det samme fornavnet, da).

Hu hadde misforstått meg, sa hu.

Når det gjaldt når danskebåten skulle gå, en lørdag, da.

Også hadde hu vært på ferjeterminalen, (på Vippetangen vel),  klokka sju om morgenen, da.

Istedet for klokka sju om kvelden, (eller noe sånt).

Så da jeg, (og de andre Rimi-folka), dukka opp der.

Så hadde hu og han samboeren hennes, ventet der, i tolv timer, da.

(Noe sånt).

Uten at jeg skjønner hvordan den misforståelsen kan ha oppstått.

Men jeg hadde egentlig ikke noe med arrangeringen av den her dansketuren å gjøre.

Så hva som gikk galt, det er jeg ikke sikker på, dessverre.

Men kanskje Kjetil Prestegarden, (eller ambulerende Idar), burde ha hengt opp et skriv, eller noe sånt, da.

(Hvis de ikke gjorde det, da).

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med på denne dansketuren.

Så var også noen damer, som David Hjort kjente.

Men som ikke var med på turen, til Kjetil Prestegarden, da.

Blant annet ei ung, svensk brunette.

(Mener jeg å huske).

Som de to midterste fortennene til, var skikkelig skakke, da.

Akkurat som om de hadde stoppet en kule, (eller noe som gikk litt saktere), da.

Noe sånt.

Og også ei norsk dame vel, med lyst hår vel.

Som muligens bodde i Rimi-leilighetene på Sagene.

Hvis jeg ikke husker helt feil.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hu svenske dama, hu pleide David Hjort å dra med på fester og på Strauss en gang, på rundt den tida, som Linn Korneliussen, flytta til Bergen, vel.

Og jeg husker at Erik Dahl, ble opprørt, den gangen, på Strauss.

Siden at David Hjort tvang hu svenske dama til å bli med på et eller annet, da.

Og på danskebåten, så ville ikke hu svenske dama, at jeg skulle stå i nærheten av henne, da.

For hu var på sjekker'n med en kar, da.

Så jeg måtte gå bort fra henne.

Men det var ikke fordi at hu hadde noe imot meg, sa hu.

Så det var begrenset hvor mye jeg skjønte av det her, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Erik Dahl, David Hjort og meg.

Vi hadde vel samme lugar, tror jeg.

Og alle vi tre hadde med oss en blå skjorte, da.

Og da syntes jeg at det ble så dumt.

Så jeg klarte så vidt å overtale Erik Dahl, til å ta på seg en lilla skjorte, da.

Som han også hadde med seg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På danskebåten, så husker jeg det, at jeg stod kjempelenge i baren der, sammen med hu unge blondinna Cecilie, som jobba deltid i kassa, på Rimi Kalbakken.

For vi ble ikke betjent, i baren der, da.

Så en tøffing, som også stod i baren der.

Han begynte å chatte med Cecilie, og spurte om hvordan jeg var som sjef, og sånn, da.

'Erik er snill han', (eller noe), husker jeg, at hu Cecilie svarte, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at Luly var med på danskebåten der og satt i samme seng som meg, på et vorspiel, på en lugar der.

Og at Idar seinere på kvelden, beklagde seg, over hu Luly, da.

Og sa at det var et eller annet med henne, (til Kjetil Prestegarden), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg var ganske overarbeida, på den her tida.

Så jeg var fornøyd, med å sitte aleine og drikke en halvliter, ved et bord, ved diskoteket der da, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på veien tilbake til Oslo.

(Må det vel ha vært).

Så husker jeg at David Hjort, Erik Dahl, Bjørn Erik og dama hans.

Og meg.

Vi satt alle fem, i en trapp, på danskebåten der, da.

Og da, så gikk Gurvinder forbi oss, husker jeg.

Liksom som på utstilling, da.

Men jeg sa ikke noe til henne, husker jeg.

For det hadde vært ganske mye konflikter, mellom henne og meg, på jobben, da.

(Selv om jeg selv syntes, at det var litt overdrevet, at det hadde vært så mange konflikter, da).

For Kjetil Prestegarden, han sa det, at Gurvinder var en nøkkelmedarbeider, da.

Siden hu klarte å stå i ferskvareavdelingen, på lørdagene, da var det vel.

Så jeg fikk klager fra Kjetil Prestegarden og Anne Neteland, da.

Fordi at jeg hadde kommet på kant, med en nøkkelmedarbeider, (eller noe sånt), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at på lørdagskvelden.

Så gikk David Hjort og jeg, rundt på danskebåten der, da.

Og så møtte vi ferskvareansvarlig Carolina, i en gang, (eller noe), ved diskoteket, seint på natta, da.

Og da, så begynte David Hjort, å løfte på Carolina, (eller noe sånt), da.

Og da, så var det noen edrue innvandrere, som så det her, da.

(Og David Hjort og jeg var fulle, da).

Og de innvandrerne, de spurte Carolina, om det var noe galt, da.

Men hu sa at det ikke var det, da.

Hvis ikke så hadde nok David Hjort og jeg, fått problemer, med de her innvandrerne, (som virka edru), da.

Så det var ikke som på 70-tallet, (fant jeg ut), å reise med danskebåten, da.

For på den her dansketuren, så var det med kjempemange innvandrergutter, da.

(B-gjengen, eller noe sånt, kanskje.

David Hjort sa vel bare noe sånt som, at: 'Se på pakkisa, da'.

Når de gikk i samlet flokk, ut fra lugarene sine, da.

Noe sånt).

Så etter det her, så syntes jeg ikke det, at det virka så trygt, å dra med danskebåten lenger, (for å si det sånn).

For man kunne jo bli banka opp av innvandrergjenger, og sånn, på danskebåten, da.

Syntes jeg at det virka som, at det kunne være en risiko for, ihvertfall.

Så danskebåten var ikke som i 'gamle dager', (det vil si 70, 80 og 90-tallet, da), virka det som.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.