Min Bok 5 - Kapittel 173: Mer fra tiden da jeg bodde på St. Hanshaugen

På den tida, som David Hjort, var sammen med Linn Korneliussen.

(Det vil si fra 1999 til år 2000, vel.

Noe sånt).

Så dukka begge disse en gang opp, på døra mi, (i Rimi-leiligheten min), på St. Hanshaugen.

De virka litt opprørte, (må man vel si).

Og de begynte å 'bable' om hvilket land i verden, som var mest rasistisk.

'Danmark er mest rasistisk', sa Linn Korneliussen.

(Noe sånt).

'Nei, Tyskland er mest rasistisk', sa David Hjort da.

(Noe sånt).

Men hvorfor de begynte å bable om det her, det veit jeg ikke.

Men det var kanskje noe som foregikk, da.

Som de bare ville si 'A' om, men ikke 'B'.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette kunne kanskje ha noe med en forsnakkelse, som Linn Korneliussen kom med, på et sikkerhetskurs, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

Linn Kornelussen, hu jobba jo som kassadame, i den butikken, (Rimi Nylænde), hvor jeg var butikksjef.

Og David Hjort satt vel også på med meg, til dette kurset, som for det meste var, for nye ansatte, vel.

Selve kurset, det foregikk i et slags auditorium, (må man vel kalle det), som befinner seg like ved resepsjonen, (hvis jeg husker det riktig), i Hakon-gruppen, (som nå er eiet av ICA), sitt hovedkontor, i Sinsenveien.

David  Hjort og jeg.

Vi hadde jo vært på sikkerhetskurs, (husker jeg), da vi jobba på Rimi Bjørndal.

(Sammen med hu assistent Merethe, fra Ski).

Et kurs som ble avholdt, på Rimi Prinsdal, (eller om det var ICA Prinsdal), ikke så langt unna Rimi Bjørndal, (var det vel).

Så dette kurset, det var vel mest repetisjon, for oss.

Men jeg husker det, at det var litt stress for meg, likevel.

For jeg måtte vel ordne med transport, av Rimi Nylænde sine medarbeidere.

Fram og tilbake til Sinsen, da.

Og i en pause, fra det her sikkerhetskurset.

Mens Linn Korneliussen, David Hjort og meg, stod utafor Rimi sitt hovedkontor der.

Og muligens tok oss en røyk, (eller ihvertfall fikk oss litt frisk luft).

Så henvendte plutselig Linn Korneliussen til meg.

(Mens hu så litt sjokkert ut nesten, vel).

Og så forklarte hu det, at hu hadde kalt sin Rimi Nylænde-kollega Warsan, (fra Somalia vel), for 'Warszawa'.

Jeg ble litt oppgitt, siden hu Linn Korneliussen hadde klart å si noe så dumt, (for det syntes ihvertfall jeg at det var).

Men jeg sa vel ikke noe, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg ansatte hun Warsan, forresten.

Det var fordi at Rimi sendte en organisasjon, (som jeg ikke husker akkurat hvilken var nå, men det er mulig at det kan ha vært en håndballklubb, eller noe sånt).

For å hjelpe til, under en av våre varetellinger, mens jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde.

Og det var mest foreldre, som dukket opp, for å telle varer.

Og mora til Warsan, hu var initiativrik, (sånn som jeg husker det).

Og spurte hva som var igjen å telle, osv.

Så dette var ikke en sjenert dame, (husker jeg).

Og hun sa at jeg kunne få ha datteren hennes, jobbende, i butikken.

Og da ble det litt vanskelig for meg, å si nei, til dette.

(Husker jeg, at jeg syntes).

Siden at hu mora til Warsan, var en litt sånn dominerende og voksen dame da, (må man vel nesten si), som var med i en lokal organisasjon, osv.

Og Warsan var vel bare 17 år, (eller noe sånt).

Men dette var på slutten av 90-tallet, mens det var oppgangstider.

Så det var vanskelig å få tak i nok folk, i butikkene, da.

Så jeg kunne bruke Warsan til å sette opp varer osv., (forestilte jeg meg, ihvertfall), for Rimi hadde nettopp kastet ut industrien av butikkene, (på den her tida).

(Selv om dette kanskje virker litt rart nå.

Rimi kastet ut industrien, for å få kontroll, i butikkene.

Og på den samme tida, så begynte Rimi å bruke utenforstående organisasjoner, som billig hjelp, under varetellinger.

Det virker kanskje litt som at den ene hånden, ikke viste hva den andre hånden gjorde, i Rimi, da.

Noe sånt).

Og Warsan hadde også mange venninner, som trengte jobb.

(Som ekstrahjelper, da.

(Som vanligvis jobbet et par vakter i uka, ved siden av skolen).

Noe også Warsan jobbet som.

Før hun fikk sparken, (for å stjele røyk), som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og på slutten av 90-tallet, (og vel også tildels på begynnelsen av 2000-tallet).

Så var det vanskelig å få tak i nok folk.

Og jeg lot alle de nye medarbeiderne, få lese personalhåndboka og et hefte, som Rimi hadde laget, for nye medarbeidere.

Før de fikk begynne å jobbe, oppe i butikken, da.

Og jeg tenkte det, at Rimi var jo en kjede, (og ikke bare Rimi Nylænde).

Så jeg lærte også opp ei venninne av Warsan, som begynte å jobbe på Rimi Munkelia, (husker jeg).

(Hvor butikksjef Thomas Kvehaugen, også hadde mangel på folk, da).

Siden mange av venninnene til Warsan kunne jobbe, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at David Hjort en eller to ganger, i løpet av den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Plutselig ville si til meg det, at han og noen kamerater, hadde planlagt å flytte til Danmark.

For å liksom komme seg bort fra Oslo, da.

Og da kunne jeg få bli med dem, og flytte dit, hvis jeg ville, sa David Hjort.

Et prosjekt som aldri ble noe av, vel.

Og jeg forstod ikke helt hva det var, som gjorde David Hjort så nedtrykt, over å bo, i Oslo.

Men søstera til David Hjort, (nemlig Venevil), hu sa også noe sånt en gang, som at Oslo var et jævla drittsted, (eller noe).

(Noe sånt).

Og hu flytta jo etterhvert til ut Ås, i Follo, da hu begynte å nærme seg 20 år, vel.

(Nemlig det samme stedet, som onkelen min Runar, jobber som tannlege, og er deleier i blant annet et lite senter, som heter Åstunet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, i 1996, like etter at jeg hadde kjøpt meg PC, (fra Vision), og fått meg internett.

Så kom Glenn Hesler på besøk hos meg, (i Rimi-leiligheten min), for å prøve internett, da.

Og Google, fantes ikke ennå, på den her tida.

Men det fantes søkemotorer, som Lycos og Yahoo!, da.

Så istedet for å vise Glenn Hesler en bok, med linker i, (som Magne Winnem hadde gjort, da han skulle lære meg om internett, året før, (på gjesterommet, til han og kona hans Elin), på Bergkrystallen).

Noe som jeg husker at jeg syntes, at ble litt kjedelig, da.

Å taste inn kolon og dobbelt-slash osv., (fra en bok), for å se på diverse litt trøtte nettsider, da.

(Det var jo ikke før Magne Winnem, våren 1996, (var det vel), dro meg med på BI, (hvor han studerte, på den tida).

At jeg fikk dilla, på internett.

Siden BI hadde linket til så mange artige, utenlandske web-chatter, fra sin startside, på maskinene, i datasalen deres, da).

Istedet for å gjøre det, på den litt kjedelige måten, (syntes jeg), som Magne Winnem hadde gjort det, (året før).

Så viste jeg bare Glenn Hesler hvordan de søkemotorene, (Lycos og Yahoo! osv, som det hadde stått om, i Schbsted Nett sin internett-manual vel),  fungerte, da.

Og sa at han bare kunne søke på det han var interessert i, også dukka det opp linker, på skjermen, da.

(Jeg tenkte at han kanskje ville søke om fotball osv., da.

Siden han holdt med Nottingham, da.

For jeg pleide å søke en del om Everton, på nettet, på den her tida, husker jeg).

Men jeg syntes at det ble litt kjedelig, å bare se på at Glenn Hesler, søkte på nettet, da.

Så jeg gikk på Shell, som lå cirka fem minutter å gå, fra der jeg bodde, da.

(For dette var vel antagelig en søndag, vel.

Og Rimi-butikken, i første etasje, i det bygget, (Waldemar Thranes gate 5), som jeg bodde i.

Den butikken var bare åpen, fra mandag til og med lørdag, da).

For å kjøpe noe cola og noe potetgull, (eller noe sånt), vel..

Og da jeg låste meg inn i leiligheten min igjen.

Så hadde Glenn Hesler et forskrekka ansiktsutrykk, (husker jeg).

Og det var fordi, at den internettlinja, som jeg hadde, (og som var vanlig på den her tida), var ganske treig.

For dette var bare et modem da, som var kobla til telenettet.

(Et 28.8-modem, heter det vel.

Noe sånt.

Som var vanlig på den her tida, da).

Så det tok lang tid, noen ganger, å få bort noe fra skjermen, da.

Hvis det var problemer med datakommunikasjonen, for eksempel.

Noe vi lærte om på NHI, forresten.

Det var noe som het Manchester-kode, (eller noe sånt), husker jeg.

Og det var masse lag, i datakommunikasjon, da.

Lag som var abstrakte, vel.

Og som gjorde at man kunne ha sikker dataoverføring, på en usikker linje.

Som vel telenettet må sies å være.

(Noe sånt).

Men da vil det noen ganger ta lang tid, for dataene, å overføres.

Og akkurat da jeg kom tilbake fra Shell, så var det problem, med det fysiske laget da, (eller noe sånt).

(Som vi hadde lært om, på NHI).

Ihvertfall, så hadde skjermbildet, på Lycos, (eller om det var Yahoo!), liksom frosset, da.

(Fordi at internett-linja av en eller annen grunn var veldig treig, da.

Akkurat mens jeg gikk inn døra).

Og jeg kunne se at Glenn Hesler satt foran PC-en min, med et rimelig forskrekket ansiktsuttrykk, mens søkeordene 'child porn', stod på skjermen, da.

Så det her var jo rimelig spesielt, (må man vel si).

Men om Glenn Hesler er pedofil.

Eller om han bare kødda.

Det veit jeg ikke.

Men det var det her som skjedde, ihvertfall.

Og dette var jo som noe rimelig pinlig, (må man vel si).

Så det er ikke sånn at jeg har diskutert denne episoden, med Glenn Hesler, (eller noen andre vel), i ettertid, (må jeg inntrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.