Warsan, (som jeg ansatte, på Rimi Nylænde, i 1999, var det vel), har visst vært med, på en slags missekonkurranse

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Enda mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 3.

Halima Jamma, må være Warsan sin mor, (som deltok, på en varetelling, (på Rimi Nylænde), da hu var med, et lokalt idrettslag, (som Rimi ville, at butikken skulle bruke, til å telle varer, for å spare penger), var det vel):



(Samme link som ovenfor).

PS 4.

Halima Jamma, har cirka samme etternavn, (kan det virke som), som Nina Jama/Jamma, (en somalisk-dansk-engelsk dame), som jobba, på Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation, (i Liverpool), i 2006.

Men jeg visste ikke, (før her om dagen), at Warsan sin mor, het/heter Jamma, til etternavn.

Så det var ikke sånn, at jeg snakka, med Nina Jamma, (på jobb, for Arvato), om at jeg kjente noen, som muligens var hennes slektninger, i Norge.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 5.

Halima Jamma forklarer om omskjæring, i Aftenposten-artikkelen, i PS 3.

Og min lillesøster Pia, er også veldig opptatt, av omskjæring.

Husker jeg fra juleferien 1994.

Da Pia og jeg overnattet, hos vår stesøster Christell, og hennes venninne Hege Snoghøj f. Lund, (i Konnerudgata), i Drammen.

For da begynte Pia, å plutselig prate, (med Hege), om omskjæring, (og hvor ille det var).

(Noe sånt).

Mens jeg var, i samme rom, (et rom, som var delt stue og kjøkken), som dem.

Men Pia er jo ikke fra Afrika, (som Halima Jamma).

Men Pia var på den tida gravid, med Keyton fra Somalia, sitt barn, (husker jeg).

(Nemlig min nevø Daniel Gullit Ribsskog.

Som er født, sommeren 1995).

Og Pia har også en gang, (litt tidligere på 90-tallet), forklart for meg, hvordan de koker spagetti, i Somalia, (som var en tidligere italiensk koloni, forklarte min søster).

Og Pia har også klaget på meg, (på den tida, som vi bodde, i samme Ungbo-bofelleskap, fra 1993 til 1995).

Over at jeg ikke stelte meg, på samme måte, som Keyton hadde forklart, at menn i Afrika/Somalia stelte seg.

(For menn i Afrika, brukte bare barberskum, i ansiktet, forklarte Pia.

Mens hu klagde på meg, for å ikke være, som menn, i Somalia da, må man vel si).

Så det er mulig, at Pia, liksom har blitt adoptert, av sin somaliske kjæreste/samboer, (fra første halvdel av 90-tallet), Keyton.

Og at Pia liksom har blitt, mer somalisk, (enn norsk), da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Mer om Warsan Adam:



(Samme link som ovenfor).

PS 7.

Enda mer om Warsan Adam:



(Samme link som ovenfor).

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

• Samtale startet i dag
• 

  04:51

  Erik Ribsskog
  

  
  

  Hei,
  er det Warsan fra Rimi Nylænde?
  Jeg har jobbet i England, (etter at jeg slutta i Rimi), og har skrevet med mine kolleger, fra den jobben, på Facebook, etter at jeg kom hjem, til Norge.
  Så jeg tenkte, at jeg skulle prøve, å finne, noen av mine kolleger, (som jeg var butikksjef for), fra Rimi.
  Jeg husker mest fornavna.
  Men du har jo et ganske sjeldent fornavn, så jeg klarte å finne deg, på nettet.
  Det var synd, med den episoden, da du stjal sigaretter.
  En Øystein hadde også stjålet der tidligere.
  Så jeg hadde ikke noe annet valg, syntes jeg, enn å gi deg sparken, (sånn som han Øystein fikk).
  Moren din ringte, og da sa jeg, at jeg hu skulle prate med Boye, i sikkerhetsavdelingen, (som jeg også hadde snakka med).
  Jeg skjønner at det ikke kan ha vært så lett, ettersom at du jo hadde fått tak i, mange folk, som kunne jobbe der, (av dine venninner osv.).
  Og jeg skjønner, at du kanskje ikke syntes, at det var så morsomt, å jobbe, med å sette opp aktiviteter, (siden du var vant til, å fylle opp hyller, med tørrvarer).
  Men men.
  Jeg prøver å huske etternavnene, til noen av de vi jobbet samme med der.
  Wenche Berntsen husker jeg.
  Og Stian Eriksen.
  Men jeg husker ikke etternavnene til Jørn, Ida, Benedicte, Henriette, Hilde, Kristin, Petter, Manzoor, Gul-e-Hina, Selma, Maja.
  Og hva de nå het alle sammen.
  Jeg så at Leila var på Facebook-siden din, (for hun hadde trykket 'liker' på noe vel).
  Så jeg prøver også å skrive til henne.
  Jeg fortalte vel ikke, til deg, (da vi jobba sammen), at min yngre søster Pia, hadde en sønn, (Daniel), sammen med Keyton fra Somalia.
  Det var jo din mor, som var, på en varetelling, (i 1999 vel).
  (For idrettslag skulle helst drive med varetelling, for å få ned kostnadene, het det seg, i Rimi).
  Og mora di sa at hu skulle la sin datter, (nemlig deg), jobbe, for meg/Rimi Nylænde.
  Og det var bra, at du fikk tak i så mange folk, som kunne jobbe.
  (Det var vel sånn, at også Rimi Munkelia, (og Thomas Kvehaugen som var butikksjef der), fikk en del hjelp, av vår butikk/dine venninner, når det gjaldt jobbing, på slutten av 90-tallet.
  For på den tida, så var det, en del folk, som vel rynka litt på nesa, av det å jobbe, i butikk.
  Så det var ikke så lett å få tak i nok folk, da.
  Vel vel, tenkte at jeg kunne prøve å sende en Facebook-melding.
  Jeg begynte på Rimi Kalbakken, etter at jeg slutta, på Rimi Nylænde.
  (For Rimi ville at jeg skulle først begynne som butikksjef på Rimi Manglerud.
  Men jeg var ikke fornøyd med butikken, og syntes at det var rot på lageret osv., på Rimi Nylænde, så derfor ville jeg vente litt, med å bytte butikk.
  Så derfor måtte jeg nesten bytte, når jeg ble tilbudt Rimi Kalbakken, etter å ha jobba, i cirka to år, som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.
  Men på Kalbakken så var det ille, (må jeg si), når det gjaldt sjefene oppover i systemet osv., (og vår distriktsjef Per Øivind 'PØF' Fjellhøy, hadde sagt noe tull, må jeg si, som liksom gjorde det sånn, at jeg kom galt ut, på Rimi Kalbakken.
  Og nå har jeg arbeidssak mot Rimi, (etter å ha også jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, og etter også ha vært låseansvarlig, (ved siden av studier), på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus).
  Tenkte jeg kunne prøve å sende en melding, siden at du var den eneste fra Rimi Lambertseter, (med unntak av Stian Eriksen og Wenche Berntsen), som jeg klarte å finne, på Facebook nå.
  (Men Wenche Berntsen og Stian Eriksen er ikke så lette å kommunisere med nå, må jeg si.
  Så å spørre de, om hva folk heter til etternavn.
  Jeg vet ikke om det er noe vits i, for å si det sånn).
  På forhånd takk for eventuelt svar!
  Mvh.
  Erik Ribsskog

Jeg lurer på om dette er Warsan fra Rimi Lambertseter. Hm

PS.

Og dette må være Leila, (fra Rimi Lambertseter):



PS 2.

Her er mer om dette:

Min Bok 5 - Kapittel 195: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

Fra den tida jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (aka. Rimi Lambertseter), og hadde distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, (aka. PØF), som min direkte overordnede.

(Nemlig fra cirka januar til cirka oktober, i år 2000).

Så husker jeg det, at sikkerhetsansvarlig Lars Boye, (aka. Boye), han var innom på Rimi Nylænde.

En gang som PØF også var innom der, da.

Grunnen til dette, var kanskje det, at det var så mange ran, i Lambertseter-området, på den her tida.

(Og på Rimi Nylænde spesielt).

Ihvertfall så skulle Boye, PØF og jeg, vel prate om et eller annet i forbindelse med ran, (eller om det var angående medarbeidere som hadde stjålet), nede på spiserommet, da.

(Noe sånt).

Og før vi gikk ned, så stod PØF og Boye, og prata sammen, like nedenfor trappa til kontoret, (utafor døra til melkekjøla der), husker jeg.

Og da jeg skulle gå forbi dem, (av en eller annen grunn).

Så stoppa disse to kara meg, da.

Ihvertfall så var det sånn, at Boye sa det til PØF, (husker jeg).

(Mens jeg stod ved siden av dem).

At: 'du har ikke helt rene papirer, fra den første tida di, i Rimi, du heller'.

(Noe sånt).

For det var vel snakk om enten medarbeider Warsan, som fikk sparken, for å ha stjålet røyk.

Eller så kan Boye ha snakka om medarbeider Henriette, (lillesøstera til Benedikte aka. Benny), som ble tatt i en utpasseringskontroll, (arrangert av Rimi sitt nye sikkerhetsselskap, SES, må det vel ha vært), med en six-pack, med 0.5-liter Ringnes pils på boks, (husker jeg).

Så etter den kommentaren, (eller sleiv-kommentaren, må man vel kanskje kalle det), fra Boye.

Så stolte jeg vel enda mindre på PØF, må jeg innrømme.

Eller, jeg undret meg vel mer over PØF, ihvertfall.

En gang, (på den her tida, da jeg hadde PØF som distriktsjef), så husker jeg at han hadde lange, ustelte negler.

(En gang han satt på kontoret, på Rimi Nylænde, og bladde gjennom noen bestillingspermer, eller lignende.

For å forklare om et eller annet i forbindelse med svinn-reduserings-programmet, (eller noe sånt), da).

Og det syntes jeg ikke at en distriktsjef i Rimi burde ha, da.

For å si det sånn.

Og en annen gang, så hadde jeg ringt og klaget, til Aftenposten, om at butikken ikke hadde fått leveranse, av avisa da, (må det vel ha vært).

Og da dukka PØF opp på Rimi Nylænde, (dagen etter, eller noe sånt), og fortalte det, at hu dama, som jeg hadde klaget til, (hos Aftenposten), var hans 'kone'.

Så tiden med PØF som distriktsjef, den gikk ikke knirkefritt, da.

Her ble det vel litt rolleblanding, fra PØF sin side, (må man vel si).

Jobbet PØF for Rimi.

Eller representerte PØF her sin kone som jobbet for Aftenposten, liksom.

Det er kanskje ikke så gunstig, for en Rimi-distriktsjef, å ha en kone, som jobber for en av Rimi sine leverandører, (som jo Aftenposten er).

Det er mulig.

For da kan det vel muligens bli en rolleblanding, da.

Eller PØF gikk vel ut av sin rolle, som distriktsjef.

Og ble personlig, siden jeg, (som butikksjef), hadde ringt hans kone, (som Aftenposten-medarbeider).

(For jeg kjente forresten ikke PØF så bra, at jeg visste det, at kona hans jobba i Aftenposten, da.

Hvis jeg hadde visst det, så hadde jeg kanskje tatt opp dette leveranse-problemet, (til Aftenposten), med PØF.

Hvem vet).

Så dette må man vel si at var uprofessjonelt, av PØF.

Da burde han vel heller be sin sjef, (nemlig regionsjef Jon Bekkevoll vel), om å ta den Aftenposten-saken, med meg.

Hvis det var som PØF vel mente, at jeg hadde klaget for mye, til Aftenposten, da.

(På at vi ikke fikk avisa deres levert.

Selv om Aftenposten vel må ha fakturert oss, for disse avisene).

Og jeg hadde jo jobbet sammen med Hilde fra Rimi Hellerud, på nettopp Rimi Nylænde, i 1993 og 1994, (var det vel).

Og hu hadde jo sagt det, at hennes tidligere butikksjef, (på Rimi Hellerud, var det vel), satt sin ære i å sparke flest mulig selgere.

Så det var Rimi sin bedriftskultur, rundt 1993 eller 1994, å klage på leverandører, som ikke gjorde jobben sin, da.

Men noen år seinere, (nemlig i år 2000).

Så hadde visst bedriftskulturen, i Rimi, forrandret seg, da.

(Uten at jeg helt hadde fått med meg dette, må jeg vel innrømme.

Og jeg synes vel fortsatt det, at det burde være vanlig, å klage på leverandører, som ikke gjør jobben sin).

For rundt år 2000, så var det visst ikke greit, å klage på leverandørene, (på samme måte som i 1994 da), kunne det virke som, på PØF.

Så det var ikke så lett, å jobbe mer enn noen få år, i Rimi.

For Rimi forrandret seg veldig fort, (kan det ihvertfall virke som).

Eller så var det sånn, at de forskjellige distriktsjefene, var delt inn i to eller flere klikker, da.

Som hadde forskjellig bedriftskultur.

Noe sånt.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at jeg reagerte på Lars Boye, på den tiden, som jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Jeg hadde et møte med han, på spiserommet, (nede i kjelleren), på Rimi Nylænde der.

(Antagelig i forbindelse med et ran eller en ansatt som stjal, da).

Og jeg la merke til det, at Lars Boye, han begynte å røyke på en sigarett, (i et formelt sikkerhetsmøte), nede på spiserommet der.

(Dette var vel før røykeloven startet for fullt, tror jeg).

Og Lars Boye, han var også fra Bjørndal, (må vel han eller en annen ansatt i Rimi ha fortalt meg).

Så en sikkerhetsansvarlig som røyker og er fra Bjørndal?

Bjørndal ligger jo i bydelen Søndre Nordstrand, hvor leilighetene er blant de billigste, i Oslo.

(Og Lene fra Abildsø-gjengen, hu hadde jo sagt til meg det, (studieåret 1989/90), at Bjørndal-folk var 'æsj', (eller hvilket negativt uttrykk hu brukte igjen).

Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 2).

Så en sikkerhetsansvarlig, som ikke hadde mye penger, (virka det som ihvertfall), og som røyka.

Jeg var ikke helt overbevist.

(For det var jo forskjell på å være butikkmedarbeidere og sikkerhetsansvarlig, mener jeg.

Jeg ville nok syntes at det var mer betryggende, hvis sikkerhetsfolka hadde bodd i Oslo Vest, for eksempel.

For å være helt ærlig.

Og hvis de ikke hadde røyka, da).

Men men.

Så jeg husker at jeg undret meg litt over Lars Boye, ihvertfall.

Og når han i tillegg kom med sånne sleiv-kommentarer, om PØF.

(Om at PØF ikke hadde holdt sin sti helt ren, i starten, av sin Rimi-karriære).

Noe Boye vel ikke burde ha sagt, sånn at jeg, (som jo var PØF sin underordnede), hørte det.

Dette var vel ikke noe jeg hadde noe med.

Dette burde vel vært en personalsak, mellom Rimi og PØF, isåfall.

Det er jo noe som heter personvern, osv.

Så jeg var ikke helt overbevist, om at det var riktig, det som Boye gjorde.

For dette var vel fortrolig informasjon, vil jeg si.

Eller ihvertfall så var Boye indiskret, da.

Og jeg har jo gått tre år på handel og kontor, og lært om personvern osv. der.

(Og jeg har også vært en flittig avisleser, helt siden barndommen).

Så jeg har sånne ting litt i blodet, mener jeg.

Så jeg tror ikke at dette Boye sa om PØF, var helt greit, iforhold til lover og regler.

Siden jeg også var tilstede der, da.

(Jeg syntes at det ble som noe rart da, at jeg skulle få vite hva det stod i personalarkivet, om min overordnede, liksom.

Jeg er ikke sikker på om sånt egentlig er helt 'kosher' i arbeidslivet, liksom.

Selv om jeg ikke er en eksepert på arbeidsrett, heller.

Men hvis jeg skulle tippe, så var nok ikke det her helt etter boka og diverse lover og regler).

Så jeg hadde litt vanskeligheter, med å ta sikkerhetsansvarlig Lars Boye, helt på alvor da, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort, han fortalte meg det.

(På den tida han jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Ljabru).

At en gang, (mens hans jobba på Rimi Ljabru), så hadde han stjålet, en six-pack med øl, (på jobben), husker jeg.

Men dette var det eneste han hadde stjålet, iløpet av den tida, han hadde jobba, på Rimi Ljabru; (fortalte han så).

Og uten at jeg skjønte hvorfor David Hjort fortalte meg det her.

Og dette var vel noe, som David Hjort fortalte, i forbindelse med en fest, (eller noe sånt).

Og jeg likte ikke det, at David Hjort hadde stjålet, (fra Rimi), husker jeg.

Men jeg syntes ikke at dette var en så stor sak, at det ble til at jeg tok det opp, med noen over meg, i Rimi, liksom.

For som man kan se ovenfor, så undret jeg meg litt, over mine overordnede, i Rimi.

Så jeg var ikke helt sikker på om det var riktig, å gå videre, med denne saken, da.

(Siden jeg hadde fått høre om dette, på fritiden, liksom.

Og det kunne jo ha vært sånn, at David Hjort sa dette, for å få meg opp i stry, liksom.

Han kunne jo ha nekta på dette, hvis jeg hadde fortalt om det, til noen sjefer over meg i systemet, liksom.

Hva vet jeg.

For jeg syntes at det virka litt rart, at David Hjort plutselig bare fortalte meg det her, da.

Sånn helt 'utenom sammenhengen', liksom)

Men hvis jeg hadde hatt andre distriktsjefer og sikkerhetsansvarlige, rundt meg, i Rimi.

(Og hvis det ikke hadde vært så mye ran og tyveri, på jobben, fra før).

Så hadde jeg nok kanskje gått videre med den saken, innad i Rimi.

Men det var også sånn, at det virka klart som, for meg, at hu Henriette, (lillesøstera til Benedikte), hadde rappa en six-pack med Ringnes-bokser, (en dag hu jobba), på Rimi Nylænde.

(Siden hu ble tatt for dette, i en utpasseringskontroll).

Men likevel, så fikk hu Benedikte lov, (av sikkerhetsansvarlig Lars Boye), til å fortsette, i Rimi.

For hu Henriette, hu hadde sagt det, at hu hadde hatt med seg denne six-packen, da hu kom på jobb, den dagen, (oppi ranselen sin), da.

Men jeg mente det, at det måtte da gå an, å kontakte Ringnes bryggeri, for å sjekke produksjonsnummeret, på den six-packen.

Og så sammenligne det produksjonsnummeret, med de produksjonsnumrene, som stod, på en halvpall med Ringnes pils, som stod på lageret, på Rimi Nylænde.

Men dette gikk visst ikke an da, mente Boye.

For dette hadde Boye ringt og spurt Ringnes bryggeri om, (sa han).

(Etter at jeg hadde foreslått at vi kunne kontakte Ringnes bryggeri, om nettopp det, om det var mulig å finne ut, om den six-packen, til hu Henriette, (som vel må ha vært hos SES, eller noe sånt, på den her tida), hadde samme produksjonsnummer, (eller batch-nummer), som på den halvpallen, som stod på lageret, på Rimi Nylænde, da).

Og Ringnes bryggeri, de hadde sagt det. (till Boye), at dette ikke gikk an, da.

(Av en eller annen grunn).

Noe som hørtes litt rart ut, for meg, (husker jeg).

(Og som jeg nok begynte å undre meg litt over, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 173: Mer fra tiden da jeg bodde på St. Hanshaugen

På den tida, som David Hjort, var sammen med Linn Korneliussen.

(Det vil si fra 1999 til år 2000, vel.

Noe sånt).

Så dukka begge disse en gang opp, på døra mi, (i Rimi-leiligheten min), på St. Hanshaugen.

De virka litt opprørte, (må man vel si).

Og de begynte å 'bable' om hvilket land i verden, som var mest rasistisk.

'Danmark er mest rasistisk', sa Linn Korneliussen.

(Noe sånt).

'Nei, Tyskland er mest rasistisk', sa David Hjort da.

(Noe sånt).

Men hvorfor de begynte å bable om det her, det veit jeg ikke.

Men det var kanskje noe som foregikk, da.

Som de bare ville si 'A' om, men ikke 'B'.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette kunne kanskje ha noe med en forsnakkelse, som Linn Korneliussen kom med, på et sikkerhetskurs, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

Linn Kornelussen, hu jobba jo som kassadame, i den butikken, (Rimi Nylænde), hvor jeg var butikksjef.

Og David Hjort satt vel også på med meg, til dette kurset, som for det meste var, for nye ansatte, vel.

Selve kurset, det foregikk i et slags auditorium, (må man vel kalle det), som befinner seg like ved resepsjonen, (hvis jeg husker det riktig), i Hakon-gruppen, (som nå er eiet av ICA), sitt hovedkontor, i Sinsenveien.

David  Hjort og jeg.

Vi hadde jo vært på sikkerhetskurs, (husker jeg), da vi jobba på Rimi Bjørndal.

(Sammen med hu assistent Merethe, fra Ski).

Et kurs som ble avholdt, på Rimi Prinsdal, (eller om det var ICA Prinsdal), ikke så langt unna Rimi Bjørndal, (var det vel).

Så dette kurset, det var vel mest repetisjon, for oss.

Men jeg husker det, at det var litt stress for meg, likevel.

For jeg måtte vel ordne med transport, av Rimi Nylænde sine medarbeidere.

Fram og tilbake til Sinsen, da.

Og i en pause, fra det her sikkerhetskurset.

Mens Linn Korneliussen, David Hjort og meg, stod utafor Rimi sitt hovedkontor der.

Og muligens tok oss en røyk, (eller ihvertfall fikk oss litt frisk luft).

Så henvendte plutselig Linn Korneliussen til meg.

(Mens hu så litt sjokkert ut nesten, vel).

Og så forklarte hu det, at hu hadde kalt sin Rimi Nylænde-kollega Warsan, (fra Somalia vel), for 'Warszawa'.

Jeg ble litt oppgitt, siden hu Linn Korneliussen hadde klart å si noe så dumt, (for det syntes ihvertfall jeg at det var).

Men jeg sa vel ikke noe, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg ansatte hun Warsan, forresten.

Det var fordi at Rimi sendte en organisasjon, (som jeg ikke husker akkurat hvilken var nå, men det er mulig at det kan ha vært en håndballklubb, eller noe sånt).

For å hjelpe til, under en av våre varetellinger, mens jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde.

Og det var mest foreldre, som dukket opp, for å telle varer.

Og mora til Warsan, hu var initiativrik, (sånn som jeg husker det).

Og spurte hva som var igjen å telle, osv.

Så dette var ikke en sjenert dame, (husker jeg).

Og hun sa at jeg kunne få ha datteren hennes, jobbende, i butikken.

Og da ble det litt vanskelig for meg, å si nei, til dette.

(Husker jeg, at jeg syntes).

Siden at hu mora til Warsan, var en litt sånn dominerende og voksen dame da, (må man vel nesten si), som var med i en lokal organisasjon, osv.

Og Warsan var vel bare 17 år, (eller noe sånt).

Men dette var på slutten av 90-tallet, mens det var oppgangstider.

Så det var vanskelig å få tak i nok folk, i butikkene, da.

Så jeg kunne bruke Warsan til å sette opp varer osv., (forestilte jeg meg, ihvertfall), for Rimi hadde nettopp kastet ut industrien av butikkene, (på den her tida).

(Selv om dette kanskje virker litt rart nå.

Rimi kastet ut industrien, for å få kontroll, i butikkene.

Og på den samme tida, så begynte Rimi å bruke utenforstående organisasjoner, som billig hjelp, under varetellinger.

Det virker kanskje litt som at den ene hånden, ikke viste hva den andre hånden gjorde, i Rimi, da.

Noe sånt).

Og Warsan hadde også mange venninner, som trengte jobb.

(Som ekstrahjelper, da.

(Som vanligvis jobbet et par vakter i uka, ved siden av skolen).

Noe også Warsan jobbet som.

Før hun fikk sparken, (for å stjele røyk), som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og på slutten av 90-tallet, (og vel også tildels på begynnelsen av 2000-tallet).

Så var det vanskelig å få tak i nok folk.

Og jeg lot alle de nye medarbeiderne, få lese personalhåndboka og et hefte, som Rimi hadde laget, for nye medarbeidere.

Før de fikk begynne å jobbe, oppe i butikken, da.

Og jeg tenkte det, at Rimi var jo en kjede, (og ikke bare Rimi Nylænde).

Så jeg lærte også opp ei venninne av Warsan, som begynte å jobbe på Rimi Munkelia, (husker jeg).

(Hvor butikksjef Thomas Kvehaugen, også hadde mangel på folk, da).

Siden mange av venninnene til Warsan kunne jobbe, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at David Hjort en eller to ganger, i løpet av den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Plutselig ville si til meg det, at han og noen kamerater, hadde planlagt å flytte til Danmark.

For å liksom komme seg bort fra Oslo, da.

Og da kunne jeg få bli med dem, og flytte dit, hvis jeg ville, sa David Hjort.

Et prosjekt som aldri ble noe av, vel.

Og jeg forstod ikke helt hva det var, som gjorde David Hjort så nedtrykt, over å bo, i Oslo.

Men søstera til David Hjort, (nemlig Venevil), hu sa også noe sånt en gang, som at Oslo var et jævla drittsted, (eller noe).

(Noe sånt).

Og hu flytta jo etterhvert til ut Ås, i Follo, da hu begynte å nærme seg 20 år, vel.

(Nemlig det samme stedet, som onkelen min Runar, jobber som tannlege, og er deleier i blant annet et lite senter, som heter Åstunet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, i 1996, like etter at jeg hadde kjøpt meg PC, (fra Vision), og fått meg internett.

Så kom Glenn Hesler på besøk hos meg, (i Rimi-leiligheten min), for å prøve internett, da.

Og Google, fantes ikke ennå, på den her tida.

Men det fantes søkemotorer, som Lycos og Yahoo!, da.

Så istedet for å vise Glenn Hesler en bok, med linker i, (som Magne Winnem hadde gjort, da han skulle lære meg om internett, året før, (på gjesterommet, til han og kona hans Elin), på Bergkrystallen).

Noe som jeg husker at jeg syntes, at ble litt kjedelig, da.

Å taste inn kolon og dobbelt-slash osv., (fra en bok), for å se på diverse litt trøtte nettsider, da.

(Det var jo ikke før Magne Winnem, våren 1996, (var det vel), dro meg med på BI, (hvor han studerte, på den tida).

At jeg fikk dilla, på internett.

Siden BI hadde linket til så mange artige, utenlandske web-chatter, fra sin startside, på maskinene, i datasalen deres, da).

Istedet for å gjøre det, på den litt kjedelige måten, (syntes jeg), som Magne Winnem hadde gjort det, (året før).

Så viste jeg bare Glenn Hesler hvordan de søkemotorene, (Lycos og Yahoo! osv, som det hadde stått om, i Schbsted Nett sin internett-manual vel),  fungerte, da.

Og sa at han bare kunne søke på det han var interessert i, også dukka det opp linker, på skjermen, da.

(Jeg tenkte at han kanskje ville søke om fotball osv., da.

Siden han holdt med Nottingham, da.

For jeg pleide å søke en del om Everton, på nettet, på den her tida, husker jeg).

Men jeg syntes at det ble litt kjedelig, å bare se på at Glenn Hesler, søkte på nettet, da.

Så jeg gikk på Shell, som lå cirka fem minutter å gå, fra der jeg bodde, da.

(For dette var vel antagelig en søndag, vel.

Og Rimi-butikken, i første etasje, i det bygget, (Waldemar Thranes gate 5), som jeg bodde i.

Den butikken var bare åpen, fra mandag til og med lørdag, da).

For å kjøpe noe cola og noe potetgull, (eller noe sånt), vel..

Og da jeg låste meg inn i leiligheten min igjen.

Så hadde Glenn Hesler et forskrekka ansiktsutrykk, (husker jeg).

Og det var fordi, at den internettlinja, som jeg hadde, (og som var vanlig på den her tida), var ganske treig.

For dette var bare et modem da, som var kobla til telenettet.

(Et 28.8-modem, heter det vel.

Noe sånt.

Som var vanlig på den her tida, da).

Så det tok lang tid, noen ganger, å få bort noe fra skjermen, da.

Hvis det var problemer med datakommunikasjonen, for eksempel.

Noe vi lærte om på NHI, forresten.

Det var noe som het Manchester-kode, (eller noe sånt), husker jeg.

Og det var masse lag, i datakommunikasjon, da.

Lag som var abstrakte, vel.

Og som gjorde at man kunne ha sikker dataoverføring, på en usikker linje.

Som vel telenettet må sies å være.

(Noe sånt).

Men da vil det noen ganger ta lang tid, for dataene, å overføres.

Og akkurat da jeg kom tilbake fra Shell, så var det problem, med det fysiske laget da, (eller noe sånt).

(Som vi hadde lært om, på NHI).

Ihvertfall, så hadde skjermbildet, på Lycos, (eller om det var Yahoo!), liksom frosset, da.

(Fordi at internett-linja av en eller annen grunn var veldig treig, da.

Akkurat mens jeg gikk inn døra).

Og jeg kunne se at Glenn Hesler satt foran PC-en min, med et rimelig forskrekket ansiktsuttrykk, mens søkeordene 'child porn', stod på skjermen, da.

Så det her var jo rimelig spesielt, (må man vel si).

Men om Glenn Hesler er pedofil.

Eller om han bare kødda.

Det veit jeg ikke.

Men det var det her som skjedde, ihvertfall.

Og dette var jo som noe rimelig pinlig, (må man vel si).

Så det er ikke sånn at jeg har diskutert denne episoden, med Glenn Hesler, (eller noen andre vel), i ettertid, (må jeg inntrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.