Min Bok 5 - Kapittel 219: Enda mer fra Nevlunghavn

Dagen etter den lørdagen, som jeg dukket opp, i Nevlunghavn, sommeren 2004.

Så var det å dra hjem til Oslo igjen, da.

For jeg skulle jo jobbe, som 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus, dagen etter, (nemlig mandagen).

Så jeg tok buss til Larvik, da.

Og så tog fra Larvik til Oslo.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da toget kom til Tønsberg, (eller noe sånt).

Så skulle det plutselig være buss for tog, (husker jeg).

Så jeg måtte flytte meg over i en buss da, (husker jeg).

Og jeg satt ganske langt bak i bussen, (husker jeg).

Og ovenfor midtgangen så satt det seg ei veldig pen ungjente, (husker jeg).

(Og det satt også et par, som var litt eldre enn meg vel, et par seter foran meg.

Som kommenterte litt om meg, (eller noe sånt), tror jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da bussen stoppa ved Nasjonalteateret, så hadde jeg tenkt å gå av der.

Men hu pene ungjenta, hu gikk av der, da.

Så jeg tenkte at det ville kanskje sett litt rart ut, å gå av bussen, rett bak henne.

Så jeg ble med bussen til Jernbanetorget, da.

Og på den strekningen, så kikka jeg ut av bussvinduet, (jeg satt på venstre side av bussen), og i en av gatene, i Kvadraturen, så fikk jeg øye på to kurdiske jenter, (eller noe sånt), da.

Hvorav hu ene hadde veldig tettsittende klær.

Og hu kunne kanskje minne litt om, hu Sema Özgyr, fra Rimi Bjørndal.

Jeg hadde jo fått i meg noe slags rar middag, hos bestemor Ingeborg.

(Noe skikkelig krydret mat).

Og jeg hadde jo fått et veldig fint, antikk sølv-ølkrus.

Og masse penger.

Og hu ungjenta, som satt like ovenfor meg, på bussen, var veldig pen, og litt sexy kledd, vel.

Så jeg ble litt gæern da, (må man vel si).

Og tenkte at jeg kunne jo bruke de lommepengene, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, på å kjøpe hu pene mørkhudede hora, som jeg hadde sett, fra bussen.

Så jeg la bagen min, i en oppbevaringsboks, på Østbanehallen.

Og fikk etterhvert med meg hu hora, inn i en taxi, da.

Og fikk så den taxi-en til å kjøre, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Rimi-leiligheten min, så lå AG3-en min på gulvet, (husker jeg).

Men hu hora reagerte ikke på det, da.

Jeg måtte gå på do, (husker jeg), og det lukta veldig vondt.

(På grunn av den middagen, som bestemor Ingeborg hadde laget, da).

Og det prøvde jeg å forklare, til hu hora.

Da hu også ville bruke doen.

Men hu så ut som at hu ikke brydde seg noe særlig om det, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at hu hora gikk rundt, i leiligheten min, i bare BH-en.

Og den nakne underkroppen hennes, så veldig sexy ut, mens hu gikk rundt i leiligheten min, (husker jeg).

Jeg sa at hu ikke fikk gå på baksiden av den 'pervo-sofaen', (må det vel ha vært).

For jeg ville ikke at hu skulle gå i nærheten av der AG-en min lå, da.

Og så begynte hu hora å suge pikken min, (husker jeg), mens jeg drakk en øl, (fra kjøleskapet), da.

Jeg syntes ikke at hu hora sugde så utrolig bra.

Så etterhvert så ba jeg hu hora om å komme seg opp i senga mi, da.

Og så ba jeg hu hora om å legge seg på ryggen der da, (husker jeg).

Og jeg syntes at hu jenta var litt tynn.

Så jeg hadde utstrakte armer, mens jeg liksom lå over henne, og pulte henne, da.

(Husker jeg).

I tilfelle vekten min ble litt for mye for henne.

Så det var nesten som å ta armhevinger da, å pule hu hora da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu hora fant ikke veien, ned til sentrum selv.

Så jeg måtte følge henne da, (husker jeg).

Og det var nesten sånn, at jeg dro henne med på bussen, (ned til sentrum), husker jeg.

(For jeg var kanskje litt likeglad.

Siden jeg jo skulle flytte til England snart uansett, liksom).

Men vi rakk akkurat ikke bussen da, (husker jeg).

Så jeg stoppa en drosje.

Og da vi kom fram, til der hu 'hore-kollegaen', til hu hora stod.

Så var det sånn, at taxi-sjåføren, (en pakistaner vel), klinte taxi-døra inn i meg, like etter at jeg hadde gått ut, av drosjen.

Men jeg falt ikke, da.

For jeg klarte på en eller annen måte å gjenvinne balansen, før jeg gikk i bakken.

Og jeg bare gikk fra der han drosjesjåføren og de to horene var.

For det er så mange utlendinger, i Oslo.

Så det er vanskelig å gjøre noe, hvis de begynner å tulle med en, (for å si det sånn).

Så jeg orka ikke å starte noen slåsskamp, med han drosjesjåføren, da.

For jeg skulle jo hente det sølv-ølkruset mitt, (som lå i bagen min).

Før Østbanehallen stengte.

Så jeg hadde en del andre ting i tankene da, (enn å være med på slåsskamp), for å si det sånn.

Jeg henta bagen min, (som jeg hadde lagt i en oppbevaringsboks, i Østbanehallen), og gikk mot Oslo City.

Og akkurat mens jeg gikk forbi hovedinngangen, til Oslo City.

Så gikk to pakistanske tenåringsguttter forbi meg, (husker jeg).

Og han ene av disse tenåringsguttene, han gikk rett inn i bagen min, da.

Sånn at det sa 'klung', (eller noe sånt), i det nevnte sølv-ølkruset, da.

Og da jeg kom hjem.

Så så jeg det, at en av taggene, på kronen, til løven, (som var på toppen av sølv-ølkruset), var bøyd.

Så jeg tenkte at dette var på grunn av at han pakistanske unggutten, hadde gått rett inn i bagen min, da.

Så jeg prøvde jo da å bøye tilbake den taggen, da.

Men da røyk den taggen, (husker jeg).

Men det var ikke en så veldig stor tag, da.

(Den var på et par millimeter, kanskje).

Men dette var jo et sølv-ølkrus, som var fra 1700-tallet.

Så jeg ble liksom litt 'vonbråten', over at den taggen ble ødelagt, da.

Men jeg tenkte vel det, at det var ikke noe, som jeg kunne få gjort, med dette.

(Og den skaden, på kruset, var rimelig vanskelig, å få øye på, og).

Så jeg la bare den brukne taggen, oppi sølv-ølkruset, da.

(Sammen med postkortet av Højris, som lå oppi kruset, fra før.

Sammen med et brev, fra en som hadde taksert kruset, vel.

På 80-tallet, (eller noe sånt), må det vel ha vært).

Så jeg satt bare det sølv-ølkruset i reolen min, da.

(Sammen med blant annet den blomstervasen, som jeg hadde fått, da jeg var ferdig, på NHI, (i 1992).

Og det sølv-askebeger, (uten sølvstempel), som jeg tidligere hadde fått, av bestemor Ingeborg. da.

Sånne ting).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.