Enda mer fra Facebook

• Samtale startet i dag
• 

  01:26

  Kaja Marie Bsm

  Har du noe kjennskap til Laila johanne berggren?
• 

  02:34

  Erik Ribsskog

  Hei,
  ja, det er vel ei jeg tenker på, som 'Bølle-Laila'; som jeg kjenner fra min oppvekst, i Larvik, på 70-tallet.
  Hvordan det?
  Hvem er du?
  Mvh.
  Erik Ribsskog
• 

  02:45

  Kaja Marie Bsm

  Hei! Denne bølle laila du snakker så mye om, trur jeg kan være min mor. jeg søkte tilfeldigvis opp navnet på min mor på google, og fant et bilde fra en blogg jeg tror tilhører deg. På denne bloggen er det blitt postet et bilde av min mors facebook profil, hvor du har kalt henne både tjukk og en bølle. Jeg kjenner ikke deg, men jeg lurer på hvorfor du har skrivd sånne ting om min mor?
  Mvh.
  Kaja Marie Bsm
• 

  03:31

  Erik Ribsskog

  Hehe,
  hu var så slem mot meg, under oppveksten, skjønner du.
  Og jeg har skrevet memoarer, om oppveksten min, så derfor er hu med.
  Jeg har skrevet til henne på Facebook, men hu har ikke svart.
  (For jeg har prøvd å ta opp disse tingene, som hendte, på 70-tallet).
  Hvordan kunne mora di og Tin-Tin aka. Egil, vite at jeg var på Domus, for å handle, for mora mi, liksom.
  Nei, her var det nok noen voksne med og, mistenker jeg.
  Jeg skriver veldig lite om din mor, iforhold til andre folk, som mine søsken, osv.
  Det var ikke jeg hadde, med søstra di å gjøre.
  Men hu var eldre enn meg.
  Og det var Tin-Tin og.
  Det var ikke morsomt, som åtte-åring, (da jeg handla, i Larvik sentrum, for mora mi, som nettopp hadde fått sitt tredje barn, Axel).
  Å få to eldre unger, løpende etter meg.
  Det satt en støkk i meg.
  Og jeg var nervøs, i mange år, som barn.
  Og det var kanskje mye på grunn av den episoden, da mora di og Egil, jakta på meg, på Domus-senteret, i Larvik.
  Mora di misbrukte meg også seksuelt, må jeg si.
  Jeg flytta til faren min, etter at mora di løp etter meg, på Domus.
  (Et år etter, kanskje).
  Men jeg var på helgebesøk, i Larvik.
  Og en lørdag formiddag, så var det sport, på radioen.
  Og mora mi dro til ei venninne, (eller noe).
  Og min lillesøster Pia slapp inn mora di.
  Radioen, (hvor det stod på sport), var på mora mi sitt soverom.
  Og der begynte mora di, å kile meg på tissen, (av en eller annen grunn).
  Det var helt uønsket, fra min side.
  Jeg likte ikke mora di, engang, (etter at hu jaktet på meg, på Domus, og hu var også eldre enn meg og veldig kraftig, for alderen).
  Hu fortalte det, at din onkel, klarte å få ståtiss.
  Og ville at jeg skulle få det.
  (Etter kilinga.
  Av en eller annen grunn).
  Men da syntes jeg det ble rart, at kun jeg, skulle vise tissen.
  Så jeg ba mora di, om å vise meg tissen.
  Men det ville hu ikke.
  Og mens hu kilte meg, på tissen, i senga til mora mi.
  Så dro jeg henne i håret, (mens jeg ble kilt), for å få henne, til å stoppe.
  Men mora di merka ikke det, at håret hennes ble revet ut.
  Så hu var kanskje veldig opphissa.
  Hva vet jeg.
  Har din mor fortsatt en ganske stor hårløs flekk, på huet, lurte jeg.
  Går hu ofte med hatt?
  Bare lurte.
  Mvh.
  Erik Ribsskog
  PS.
  Jeg har prøvd å kontakte din mor, på Facebook, for å prate ut, om gamle dager.
  Men hu har ikke svart, av en eller annen grunn.
  Tin Tin, (Egil), har heller ikke svart.
  Og Frode Kølner, (som liksom var min kamerat, da jeg bodde, i Jegersborggate), har ikke svart.
  Og Jarle svarer heller ikke så ofte.
  Og ikke de andre heller.
  Jeg skriver memoarer, om oppveksten.
  Men det er fordi, at jeg bodde på et hostell, her i England, hvor jeg ikke hadde internett.
  Og jeg ville ikke ha noe, med de andre folka, på hostellet, å gjøre, (for de var kriminelle og sånn vel).
  Så jeg kjeda meg, og begynte å skrive memoarer.
  Min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, som har bodd i Nevlunghavn og Stavern, de siste årene, av sitt liv.
  Hu var fra dansk adel, (og kongelige).
  Og min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år.
  Så jeg hadde en spesiell oppvekst.
  Så derfor tenkte jeg det, at jeg burde ha med om oppveksten min, i memoarene mine.
  Og jeg hørte på Min Kamp, av Knausgård, på lydbok.
  Like før jeg ble kastet ut, (på urettfedig måte, av noen som var som nazister), av University of Sunderland.
  Så da var det sånn, at det eneste jeg kunne gjøre, om kvelden, på hostellet, var å spille kabal, på PC-en min, som jeg hadde med meg, til universitetet.
  Og det ble rimelig kjedelig, i lengden.
  Så derfor, så begynte jeg å skrive memoarer, om alt som har skjedd, i livet mitt.
  Så det var ikke noe spesielt, om mora di, eller Larvik, liksom.
  Men du får si til mora di, at hvis hu vil forklare noe, om hvor hu mobba meg og plagde meg, under oppveksten.
  (Kanskje det var noen voksne, som ba henne om å gjøre det?).
  Så kan jeg godt ta med om det, på bloggen min.
  Hvis hu skriver til meg, på Facebook, for eksempel.
  Men jeg har stor tro, på ytringsfriheten også.
  Så det er ikke sånn, at jeg vil la meg kneble, liksom.
  Jeg prøver å finne ut av, hvorfor jeg ikke får mine rettigheter, fra myndighetene.
  Og hvorfor jeg har blitt tulla med, (av 'gud og hvermann'), i hele mitt liv, liksom.
  Så jeg skriver om dette, og prøver å finne ut av det da.
  Så sånn er det.
  Bare noe jeg tenkte på.