Mer fra Oslo og Bærum

Da jeg dro hjem, fra Oslo, i kveld.

Så var det en buss, som går litt oppi åsen her, (og ikke nede ved fjorden, som Rykkinn-bussen), som jeg tok.

For 'troll-bussen', eller hva man skal kalle den, gikk først.

(Den 'troll/ås-bussen', den oppdaget jeg forresten, da jeg prøvde å ta toget, fra Blommenholm, (en togstasjon, som jeg kjenner, fra 80-tallet, siden at Magne Winnem dro meg med, på noen fester der, på slutten av 80-tallet, hos noen Rimi Asker-damer, som var hans kollegaer.

Men Blommenholm stasjon, er stengt, (og har vært stengt, i et par år vel), grunnet noe slags ombygging).

Men det jeg egentlig skulle skrive om, var at, da jeg gikk på, den 'troll-bussen'.

(Nummer 121 Sandvika, var det vel).

Så sa han buss-sjåføren, (en sliten pakistaner), at: 'Hei, min venn'.

Men det er vel ikke vestlig, tenkte jeg.

Dette er Al Quaida-bussen, tenkte jeg da.

For hva mener en pakistaner, når han kaller deg venn?

Mener han 'mate', (som de sier, i England).

Eller mener han kjæreste, altså at han er homo?

Nei, her har multikulturen gått for langt, synes jeg.

Når jeg ikke skjønner noe, når jeg går på bussen, (i mitt hjemland).

Jeg har ei kusine, (Heidi Sundby f. Olsen), som var opptatt av sånt, på midten/slutten av 90-tallet.

Hu spurte meg, om jeg hadde noen venninner, (altså kvinnelige venner).

Da var jeg homo, sa Heidi til meg, siden at jeg svarte 'ja', på det.

Så her kan man lure, mener jeg.

Det er jo ikke sånn, at Norge er et komformt samfunn, heller.

Det finnes hippie-bryllup, som er uformelle.

Når en 'pakkis' kaller deg venn, har han 'hippie-bryllup', da?

Dette kan man lure på, mener jeg.

Hvem vet.

Hm.

Mvh.

Erik Ribsskog