Mer om bestemor Ingeborg. (Fra Østlands-Posten 21. juli 2003)

https://www.nb.no/items/0fe57ed33bd73f957185685ec742cb7a?page=17&searchText=%22ingeborg%20ribsskog%22~1

PS.

Som bestemor Ingeborg sin venninne Inger Sofie Jensen forklarer, i avis-artikkelen overfor.

Så kunne man noen ganger bli litt sliten, av bestemor Ingeborg.

Og sånn husker jeg at det var, sommeren 1996, da min mor, (var det vel), fortalte meg, at bestemor Ingeborg ville, at jeg skulle kjøre innom henne, i Nevlunghavn, (når jeg skulle på sommerferie, (jeg brukte min Toyota HiAce som bobil, (min mor hadde en italiensk kavaler, som brukte en folkevogn-buss som en bobil, på midten av 80-tallet)).

Og da maste bestemor Ingeborg veldig, når jeg skulle kjøre inn til Larvik, (for å dra med ferja til Skagen).

Ferja dro ikke på mange timer, (så jeg rakk å slappe av i en park ved Tollerodden, samt å dra en tur til Hvittensand/Østre Halsen, blant annet).

Men bestemor Ingeborg maste høl i huet på meg, liksom.

For hu skulle noen litt uklare ærend, i Larvik, (sånn som jeg husker det).

(Hu skulle sitte på med meg inn til Larvik, da.

For å si det sånn).

Så bestemor Ingeborg kunne noen ganger være veldig masete/skrullete.

(Sånn at jeg syntes synd på bestefar Johannes, som var gift med henne, i cirka 40 år.

Var det vel).

Og hu var også ellers, ganske bestemt.

(Nesten 'tysk', (eller 'nazi').

Kan man vel kanskje si.

Selv om hu også hadde sine stunder, hvor hu var mer menneskelig, liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog