Min Bok 7 - Kapittel 9: Enda mer fra London

Mens jeg bodde, på St. Simeons hotell.

Så var det sånn, at jeg var en del ute på byen.

(Sånn som det også var, da jeg bodde der, sommeren 2003).

Jeg dro på noen utesteder i Soho, (husker jeg).

Jeg husker det, at jeg var på et ganske fullt, (og trendy), utested.

Og jeg kjøpte både vodka og cola og whiskey og cola, (husker jeg).

Og jeg kom også i snakk, med ei ung dame der, (som vel var asiatisk), mener jeg å huske.

(Selv om hu dama, ble borte for meg, etterhvert der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg så på Everton-spilleren Arteta sin første Premiere League-kamp.

Mens jeg bodde, på dette hotellet, (husker jeg).

Jeg var på en pub, (like ved hotellet), som viste denne kampen, (husker jeg).

Og jeg husker det, at Arteta, kom inn, som innbytter.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at Marcus Bent scorte, i den Everton-kampen, som jeg så, (på den puben), husker jeg.

Og da var det sånn, at jeg liksom feiret, ved å ta en slurk av en halvliter, og liksom heve den, mot TV-en, da.

(Bare for å liksom feire, (siden at jeg holdt, med Everton), da).

Og det var også sånn, at etter Everton-kampen, så ble det visst, en Chelsea-kamp, på den samme TV-kanalen.

Så puben, (som lå, ikke så langt unna Chelsea), hadde langsomt blitt fyllt opp, av Chelsea-supportere, (mens jeg satt og så på Everton-kampen), husker jeg.

Men jeg gadd ikke, å se på Chelsea-kampen, (husker jeg).

Så jeg gikk ut, (av puben), da Everton-kampen, var ferdig, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var en søndag.

Og etter fotballkampen, så skulle jeg på det store Sainsburys hypermarkedet, (ikke så langt unna), som var døgnåpent.

Men det stengte, rundt klokka 17, på søndager, (fant jeg ut).

Så da, måtte jeg gå forbi den puben, en gang til, for å istedet handle, på en mindre Tesco-butikk, (som var åpent lenger).

(Noe sånt).

Og da, (mens jeg gikk forbi, den puben), så hørte jeg noe skriking, (innefra det utestedet).

Og jeg lurte på, (husker jeg), om det kunne ha vært noen Chelsea-fans, som ikke tålte det, at jeg gikk forbi puben, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (noen dager etter dette), at en ung brite, som jeg gikk forbi, begynte å ringe, (på mobil), en gang, som jeg var på Harrods, (som lå, ikke så langt unna hotellet), husker jeg.

(Og han sa noe sånt, som at: 'Nå er han på Harrods', (på engelsk), mener jeg at jeg hørte.

Noe sånt).

Så jeg lurte på, om disse Chelsea-fansene, (fra den puben), dreiv og fulgte med på meg, (eller noe i den duren), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener også det, at jeg hørte noen unge briter, som prata om meg, utafor døren, til hotell-rommet mitt.

(Noe sånt).

Så til slutt, så fikk jeg nok.

Så jeg tok en taxi, til en Barclays-filial.

Og så tok jeg ut masse penger, i kontanter.

Og jeg overførte vel også masse penger, (fra min Barlays-konto), til min Nordea-konto, (siden at jeg vel hadde et 'ordentlig' Visa-kort, fra Nordea, mens jeg kun hadde et sånt 'magnetstripe-kort', fra Barclays).

(Noe sånt).

Jeg hadde bedt taxi-sjåføren, om å vente, mens jeg var, i banken.

Og så tok jeg drosjen videre, til Heathrow flyplass, (husker jeg).

Og der, så sa British Airways-folka, (to unge britiske menn).

At de eneste stedene, som jeg kunne kjøpe billett til, var Amsterdam eller Paris.

Og da valgte jeg en billett, til Amsterdam, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jula 2009, så dro jeg fra min leilighet, i Leather Lane, i Liverpool og til Brighton, og på veien, så dro jeg innom London, for å se igjen, de stedene, hvor jeg hadde bodd, i 2005, og her er den puben, som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/07/jeg-har-lastet-opp-bildene-fra-london.html

PS 2.

Jeg tror det må ha vært den her kampen, som jeg så, (på denne puben), i 2005:



https://en.wikipedia.org/wiki/2004%E2%80%9305_Everton_F.C._season

Min Bok 7 - Kapittel 7: Hotel Saint Simeon

Jeg forklarte vel, da jeg kom til hotellet, at jeg hadde bodd der før, (i 2003).

Og de reagerte kanskje, på det, at jeg dukka opp der, med to kofferter, denne gang, (og ikke kun med en koffert, som i 2003).

Så jeg måtte vente en god stund, (sånn som jeg husker det), i kafeteriaen deres, (eller hva man skal kalle det), i kjelleren.

(Og der hadde jeg ikke vært, en eneste gang, iløpet av de tre-fire dagene, som jeg bodde der, sommeren 2003.

For da spiste jeg alltid, på McDonalds eller Burger King, (eller noe i den duren)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde lest, i det London-magasinet, som jeg fant, i TV-stua, på Globetrotter Inn.

At man kunne bo på flere hoteller, (som Hotel Saint Simeon), for 15-20 pund, per døgn.

Og jeg prøvde å få de pengene jeg hadde, til å vare, lengst mulig.

(I tilfelle, at det tok lang tid, for meg, å få meg, en ny jobb).

Men etterhvert, så viste en av de hotell-ansatte meg, at for den prisen, (15-20 pund, per døgn), så fikk jeg kun en seng, i et felles soverom.

Og det så enda mindre privat ut, enn sovesalen, på Globetrotter Inn, (må man vel si).

Men den hotell-ansatte, fortalte meg også det, at for å få et eget rom, så måtte jeg betale cirka 40-50 pund, per døgn.

(Noe sånt).

Så det ble til, at jeg bestilte det samme rommet, (eller om det var et lignende rom), som jeg hadde der, i 2003.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det rommet, som jeg fikk der, (som kostet cirka 40-50 pund, per døgn, vel), så var det sånn, at det var et lite kjøleskap, (og vel også en liten TV), der.

(Og det var et enkeltrom, da).

Men jeg husker det, at enten i 2003 eller 2005, så var også sånn, at det var, en del støy, der.

Det var bygningsarbeid, på utsiden, av bygget.

Og det bodde et ungt par, (må det vel ha vært), i etasjen over meg, som pleide å bråke en del, (senga knirka), når de hadde sex.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I nærheten, av dette hotellet, så lå det, et stort Sainsbury-supermarked.

Dette supermarkedet, (som var døgnåpent, unntatt på søndager vel), var jeg en del på, i 2003, (sånn som jeg husker det).

Og jeg gikk også ofte dit, i 2005.

(Det var en gåtur, på 5-10 minutter, (eller noe sånt), gjennom et hotell-strøk).

Og jeg husker, (fra dette supermarkedet), at jeg kjøpte mye god mat, (som ferdigskrelte kjempereker, var det vel muligens), på impuls.

(For jeg hadde jo ganske mye penger.

Siden at jeg nettopp hadde fått studielån og skolepenger, (som var forsinkede), fra Lånekassa).

Og det var også sånn, at dette supermarkedet, hadde en Starbucks-kafe, i en del av lokalet, (husker jeg).

(Dette husker jeg, for det var sånn, at noen amerikanske kunder, (var det vel muligens), pratet om dette, en gang, som jeg på vei ut av butikken, etter å ha handlet, på dette supermarkedet.

Men jeg pleier ikke å drikke så mye kaffe.

Så jeg hadde vel ikke hørt om Starbucks-kjeden, på den her tiden, (tror jeg).

(Annet enn fra en South Park-episode, (tror jeg at det var), som noen på #blablabla muligens sendte meg, noen år før dette).

Så jeg hadde muligens ikke husket dette, at det var Starbucks-kafe der, hvis ikke disse nevnte kundene, hadde prata, om dette).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at mens jeg bodde, på Hotel Saint Simeon.

Så bygde de litt om, på dette supermarkedet.

Så etter at jeg hadde bodd, i Kensington, i to-tre dager kanskje, i 2005.

Så fikk de plutselig selvbetjeningskasser, i denne butikken.

Og det hadde jeg aldri sett før, (husker jeg).

Men jeg pleide, (på den her tiden), å kjøpe et livsstilsmagasin, som het FHM, (For Him Magazine).

Og det bladet, hadde et litt pinlig cover, med en halvnaken dame, i miniskjørt osv., på.

Så jeg valgte da, å betale, i en av disse nye selvbetjeningskassene, (husker jeg).

(Som forresten var helt ubetjente, i starten, sånn som jeg husker det).

Og det funka greit, (jeg hadde jo jobbet, flere år, som kassamedarbeider, i Norge), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er mer om Hotel Saint Simeon, (fra min reiseblogg):




http://johncons-reise.blogspot.no/2010/07/jeg-har-lastet-opp-bildene-fra-london.html

PS 2.

Her er mer om den South Park-episoden, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:



https://en.wikipedia.org/wiki/Gnomes_%28South_Park%29

Min Bok 7 - Kapittel 6: Mer fra London

Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn, så var jeg en del, i varehusene, i Oxford Street, og så på klær, osv.

Det var for eksempel sånn, at den grønne Yves Saint Laurent-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Debenhams, i Sunderland, noen måneder tidligere.

(Mens jeg fortsatt hadde pengene, fra sommerjobbinga, på Rimi Langhus).

Den jakka, syntes jeg, (i London), at fikk meg til å se ut, som en nazi, nesten.

Så jeg turte ikke, å gå med den, i London.

Så jeg var på utkikk, etter en ny jakke, da.

Og jeg så en brun Marlboro skinnjakke, (var det vel), som jeg kunne tenke meg, (i et varehus, i Oxford Street).

(For min brune skinnjakke, fra Matalan, (en jakke som kun hadde kostet 15-20 pund, vel).

Den hadde jeg kastet, (hvis jeg husker det riktig), før jeg flytta, til London.

På grunn av plassproblemer, i koffertene mine, vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at jeg spurte, i det varehuset, (på Oxford Street), som solgte den brune Marlboro-skinnjakka.

(En jakke som kostet 2-3.000 vel, i norske kroner).

Om jeg kunne betale, med det kortet, som jeg hadde.

(For dette var et kort, (fra Barclays), som kun hadde magnetstripe.

Og ikke chip.

Så det var et enklere betalingskort, enn de kortene, som jeg var vant til å ha, i Norge).

Og da svarte vel ekspeditøren, et eller annet uklart.

Eller om det var sånn, at han liksom lo litt av meg.

Siden at jeg hadde, et så 'enkelt' betalingskort, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg syntes det virka som, at folka på herberget, (Globetrotter Inn), liksom hvisket om meg, bak ryggen min, osv.

(Muligens fordi at jeg gikk ut, om kvelden.

For å kjøpe mat, på McDonalds, osv.).

Så jeg bestemte meg for det, at jeg flytter.

For i TV-stua, i andre etasje, (var det vel), på herberget.

Så hadde jeg lest, i et slags magasin, (som lå der), hvor det stod hvor billig det var, å bo, på andre hoteller/herberger, i London.

Så jeg ringte og bestilte, på et hotell, (var det vel), hvor det kun kostet 15-20 pund, (eller noe i den duren), å bo, per døgn, da.

Men da jeg dukka opp der.

(Etter å ha tatt drosje dit, må det vel ha vært).

Så lå det masse rot, (eller noe skrot, må jeg si, at det var), på gulvet, osv.

Så da dro jeg heller, til St. Simeons Hotel, (i Kensington).

(Hvor jeg jo hadde bodd, da jeg var på London-ferie, sommeren 2003).

For dette hotellet, var også nevnt, i det magasinet, som jeg hadde lest, i TV-stua, på Globetrotter Inn, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og før jeg dro, fra Globetrotter Inn.

Så la jeg bare nøkkelen, på disken der, (i resepsjonen).

Og jeg sa ikke hadet, (eller noe sånt), etter at jeg hadde hentet, koffertene mine, (fra bagasje-rommet), da.

For jeg følte meg litt fornærmet da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Her kan man se det, at jeg var på hotell-ferie, i Kensington, i London, sommeren 2003. Jeg bodde på St. Simeons Hotel, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5)

http://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/555202/tittel/hvor-mye-koster-en-oel-i-england/innlegg/6206002?xtmc=&xtcr=33#post6206002

Jeg har lastet opp bildene fra London og Brighton-turen, i desember, på Flickr, for det gikk ganske tregt, med mange bildeserier fra Photobucket

PS.

Grunnen til at jeg tok bilde av en pub, i Kensington, som heter Stanhope Arms.

Det er fordi at i 2005, etter at jeg flytta fra Sunderland, til London, og først bodde på det hostellet, (Globetrotter In), jeg leita etter, (som jeg fant ut var lagt ned, siden 2005), ved den parken, hvor det var ekorn.

Så bodde jeg ca. en uke på St. Simeons Hotel, (hvor jeg hadde bodd før, da jeg var på ferie i London, sommeren 2003, for å få litt avveksling fra Rimi osv., hvor jeg hadde ganske slitsomme sjefer, på den tiden).

En søndag, så gikk jeg inn på Stanhope Arms, for å se en kamp mellom Everton og Birmingham vel.

(Det var den første kampen, som Arteta spilte for Everton.

Han kom inn som reserve vel.

Og Bent scorte kampens eneste mål, mener jeg, på slutten av kampen).

Etter Everton-kampen, så var det en Chelsea-kamp.

Men jeg hadde jo tenkt å skaffe meg leilighet og jobb osv., så jeg gadd ikke å se Chelsea, for jeg er ikke sånn at jeg ser alle PL-kamper liksom.

Det blir mest Everton-kamper, siden jeg holder med de.

Men, jeg gikk tilbake til hotellet.

Så var det søndag.

Så tenkte jeg at den store Sainsbury butikken, med egen Starbucks-cafe osv.

Den var åpent 24 timer nesten, tenkte jeg.

Men, på søndager, så stengte den kl. 17.

Mye tidligere enn alle de andre dagene.

Så jeg måtte gå i en annen butikk.

Og forbi den puben igjen.

Og da hørte jeg at noen banna.

Og på slutten av Everton-kampen, så hadde den puben blitt fylt opp av Chelsea-fans.

For Kensington er like ved Chelsea.

Så de bar nok da på noe hat mot meg da.

Siden jeg ikke ville se Chelsea-kampen, og gikk forbi puben 'deres' osv. da.

Så etter det, så merka jeg, at jeg ble observert, da jeg gikk på Harrods osv.

Av noen som ringte på mobilen sin, og sa til noen, at nå var han på Harrods.

Kanskje noe Chelsea-mob?

Og jeg hadde jo hørt, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', et drøyt år tidligere.

Og jeg hørte også at noen unge menn på hotellet jeg bodde, prata om meg, utafor døra mi.

At de skulle kappe av meg noen veldig private eiendeler, eller hva det var(?)

Noe sånt?

At Chelsea-moben, (eller hva de var), skulle gjøre det?

Jeg mener det var noe sånt de prata om, utafor døra mi, på det hotellet.

Sånn som jeg husker det ihvertfall.

Så en dag, så fikk jeg nok.

For jeg merka det, bare jeg gikk til Sainsburys, om kvelden, så var alle folka så 'stive'.

Så det virka som at noe foregikk da.

Så jeg bare tenkte at det var smartest å komme seg ut av London.

For jeg synes også at London er litt som en maurtue.

Så jeg bare dro til Heathrow, og gikk til British Airways skranken.

Og jeg spurte om jeg kunne kjøpe billetter der, uten å forhåndsbestille.

De sa, at de bare hadde billetter til Amsterdam og Paris.

Jeg forklarte at jeg hadde studert i Sunderland da, og skulle dra litt rundt i Europa, før jeg dro tilbake til Norge.

Det var vel det jeg brukte som forklaring, på hvorfor jeg ikke hadde billett på forhånd.

Så tenkte jeg at Paris var et litt kjedelig sted, å bestille billett til, av to unge karer.

Så jeg kjøpte heller til Amsterdam da.

Så det var sånn det endte opp, at jeg dro på min første tur til Amsterdam.

I 2005.

Dvs. 16 år etter at søstra mi og Cecilie Hyde, vel _jobbet_ i Amsterdam, mener jeg det var.

Før de dro videre til Spania.

Det var en sommer jeg dro til Brighton, og bodde hos den familien, som _da_ bodde i Shoreham-by-Sea.

Men som en nabokone, fortalte meg, at nå hadde flytta til Southwick.

Den sommeren traff jeg en finsk dame, som var ballettdanserinne, eller hadde det som hobby vel, og het Sari Arokivi, fra Vantaa vel.

Og som jeg møtte på en bar, som var på den kinoen, Odeon, som jeg såvidt var innom.

Som ligger nesten nede ved strandpromenaden i Brighton.

Det var synd jeg kom litt seint til Brighton.

Jeg vurderte å dra rett til Brighton.

Men, togene var veldig forsinket, grunnet snøværet.

Så jeg dro heller litt rundt i London, i noen timer, og dro til de stedene jeg bodde, i London, i 2005, etter at jeg dro fra Sunderland, og før jeg dro til Amsterdam da.

Og så videre til Frankfurt.

Og derfor dro jeg til Detroit, (for jeg syntes at folk la merke til meg osv., av en eller annen grunn, i Europa).

Så jeg ville til USA, for å få meg litt avkobling.

Men jeg ble sendt direkte tilbake til Europa igjen.

Noe jeg har klaget på til UD og amerikanske myndigheter, etter dette.

Som jeg også har skrevet en del om på bloggen.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog