Ribsskog, nå må du sette deg inn i ting før du protesterer på alt som blir fortalt deg! Hva du mener å huske fra nyhetene på 80-tallet har ikke noe med saken å gjøre. SR71 var ikke noe lab-eksperiment eller en prototyp. Det var et helt reelt operativt fly. Med stealth teknologi! http://en.wikipedia.org/wiki/Lockheed_SR-71_Blackbird
Posted by Shreck to johncons at 12 January 2011 18:31
PS.
Mitt svar:
Hei Solberg,
selv om du trekker Stealth-teknologien tilbake til 60-tallet, så blir jo rifle-teknologien fremdeles omkring hundre år eldre.
Det henger ikke på greip når du sammenligner disse teknologiene, med et kronologisk perspektiv.
(Altså du sier jo at begge disse teknologiene ble utviklet på omkring samme tiden).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dessuten så lurer jeg på om Stealh-teknologien ble holdt hemmelig, av USA, de første tiårene.
For jeg mener at disse Stealth-teknologi-flyene ble presentert som nye, på 80-tallet, (under den kalde krigen).
På svenske nyheter var kanskje dette.
Jeg er jo fra Østlandet, og der har jeg vokst opp med en norsk og to svenske TV-kanaler, på 70 og fram til slutten av 80-tallet, da vi fikk Super Channel på parabolantenne, koblet til fellesanlegget, på Bergeråsen, (i Svelvik kommune).
Men jeg er ganske sikker på at dette har jeg fra svensk eller norsk TV og ikke fra Super Channel.
Og dette husker jeg som at jeg så på TV, da jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen.
Og der bodde jeg fra 1981 til 1989.
Og da ble Stealh presentert som en nyhet, såvidt jeg husker.
Jeg tror de til og med kalte flyene for Stealh.
Og blandet navnet på flyene med teknologien.
De ble vel presentert som 'Stealh-fly', såvidt jeg husker.
Men om det var på svensk TV1 eller TV2, det er jeg ikke sikkert på.
Du som er fra Fredrikstad, som jo er mye nærmere svenskegrensen, enn der jeg vokste opp, på Berger i Vestfold, er vel også vant til å få inn svensk TV, og kjenner til dette, at man da kanskje ikke husker navnet på programmet som man så dette i, osv.
Dette er vel et kjent problem for østlendinger.
Men jeg er oppriktig ihvertfall, at det var sånn jeg husker å ha sett det på nyhetene.
Og da er jo det et fakta, og noe som har skjedd, så da er jo det relevant, så lenge jeg forklarer hvordan dette var.
Stealth-teknologien har jo eksistert i en del år nå, så det er ikke så lett å diskutere detaljene rundt denne teknologiens presentasjon nå, vil jeg si.
Her er den sangen som Espen Melheim, fra klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole, ikke likte:
Dette var en sang jeg hadde hørt på Super Channel, som vi fikk på Bergeråsen, rundt 1988 vel, og dette var vel i 1989.
Så om jeg blir tullet med av noen fascist-mob i Norge, som ikke liker folk, som hører på musikk, som ikke er høyt nok på VG topp-20 lista?
Noe sånt.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var ikke så høyt under taket, kan man se, på Bergeråsen.
Ihvertfall ikke på 80-tallet.
Men Espen Melheim, hadde ei søster, Trine Melheim, som holdt tale, for at vi skulle få Super Channel, på Bergeråsen.
Og det ble vel ca. 2/3 flertall, hos Bergeråsen Vel, for at vi skulle få Super Channel.
(Og vi hadde også Sky Channel i begynnelsen, men den ble kutta ut).
(Dette var det eneste vel-møte jeg var med på.
Som var et par år før vi fikk parabolantenne vel.
For det tok litt tid.
Og faren min betalte ikke vel-avgifta.
Så noen prøvde å få omvalg, siden jeg hadde vært der og stemt, hvis jeg skjønte noe jeg leste i Svelvikavisa vel, riktig.
Fra noen kommunister da antagelig).
Så jeg ble jo da påvirka av Super Channel.
Som et flertall på Bergeråsen ville ha.
Men 'fascist-Espen', (som jeg tror han må ha vært), reagerte, husker jeg, på musikken som jeg hadde hørt på Super Channel da, og så forstyrra ut, (han fikk liksom sjokk, og 'frøys' litt, som om han tenkte, at dette var noe alvorlig 'synd', som han måtte legge på hukommelsen, (og kanskje si videre seinere), men ikke si noe om til meg).
Jeg tror han kan være sånn, at han tror at musikken sniker seg inn i hodet ditt, og får deg til å stemme et eller annet parti?
Jeg vet ikke helt.
Men jeg tror at han er litt som en nerd og.
Og han skulle også ha meg med på en joggetur i skogen.
For han drev med orientering.
Men han var også sånn, at han var helt taus.
Han bare skulle ha meg med å løpe i skogen, men han sa ikke hvorfor.
Og jeg kunne se at han reagerte på den sangen, men han forklarte ikke hvorfor.
Så på Bergeråsen, så kunne du bare høre på VG-lista sanger, tror jeg.
Og knapt nok det.
Ihvertfall hvis Espen Melheim hørte det.
Så han tror jeg er fascist.
Og han kjenner Christell og Annika Horten og Anne Uglum osv.
Og det virka litt som at han kontrollerte de to siste en gang.
Hvem vet.
Det er mulig jeg tar feil og, og at han ikke er fascist, bare litt som en nerd, eller 'dork'.
Litt kjedelig må man nok si at han var, ihvertfall.
Men jeg tenker på det her da.
For jeg har prøvd å sende e-poster dit Espen Melheim jobber, men jeg har ikke fått noe svar.
Det var vel et sted i Asker.
Og lillesøstra hans, (ikke Trine, men ei som var yngre, som kontakta meg en gang, på et utested på Berger), har heller ikke svart.
Så det kan kanskje være noe tull fra Melheim-familien.
Vi får se.
PS 2.
Så Bergeråsen er nok litt som en sånn veldig kristen bygd på Sørlandet eller Vestlandet, når man ikke får lov å høre på den sangen, som var på Super Channel.
Men dette var noe som bare skjedde en gang, som jeg kan huske.
At Espen Melheim gura sånn.
Det var etter at vi fikk Super Channel.
Og noen måneder etter at dette skjedde, så flytta jeg til Oslo.
Og faren min solgte leiligheten 'min'.
Så jeg fant aldri ut av hva denne rare oppførselen til Espen Melheim kom av.
Det kan ha vært at Espen Melheim var under kontroll av Christell Humblen også, (min fars stedatter).
Det skal man vel ikke se bort fra.
Vi får se.
PS 3.
Jeg prøvde å kontakte Espen Melheim på nytt, gjennom firmaet han jobber i:
Google Mail - Espen Melheim/Fwd: Hei
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Espen Melheim/Fwd: Hei
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Mar 31, 2010 at 3:45 AM
To:
office@miros.no
Hei,
jeg prøver å få kontakt med en gammel klassekamerat av meg, og kamerat, eller 'kamerat', fra Bergeråsen, men han svarer ikke på em@miros.no, Espen Melheim.
Kan dere være så snille og sende videre til han?
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Jeg var med de her Siri og Caroline, og stod litt utafor, den her Alarm-konserten, før bandet kom, i Oslo, rundt påske 1990, tror jeg det var.
Jeg hadde sett Sugarcubes, på Rockefeller, noen måneder før.
De sang bare på islandsk, så jeg ble litt skuffa.
For de sangene som jeg og søstra mi, og Cecilie, hadde digga, på Super Channel, var det vel, året før, på Bergeråsen.
Det var 'Birthday' osv.
Da sang de på engelsk.
Men på konserten på Rockefeller, så sang de på islandsk.
De sang ikke birthday engang.
Folk spurte om de kunne synge på engelsk, men da sa Bjørk, at vi måtte bli flinkere å lære gammalnorsk.
Men men.
Det var en ganske kul kar fra NHI der og husker jeg, og veldig pen lyshåret dame, som han var sammen med.
Seinere møtte jeg han på Last Train, et par år seinere, da jeg var der med søstra mi, og ei pen venninne hu hadde, som het Siri hu og, tror jeg.
Men jeg måtte på jobb, på OBS Triaden, så jeg tok toget hjem, eller noe.
Kanskje jeg bodde på Furuset da.
Noe sånt.
Det var kanskje før jeg dro i militæret i 92 ja.
Men men.
Jeg var ikke så the Alarm-fan, og hadde brukt opp studielånet mitt omtrent da, ved påsketider.
Så jeg gikk og kjøpte batterier til kassettspilleren til de vennene deres fra Oslo osv.
Hun Caroline hadde en venn, fra Oslo.
Og hun var nok singel.
Så hun hadde nok lyst på litt artigheter i høyet osv.
Men han vennen hennes, han sa kameratene om, at hadde dame, så hun fikk ikke napp hos han, men måtte være tredje hjul på vogna omtrent, hjemme hos meg.
Så sånn var det.
Så begge de jentene dukka opp i taxi hjemme hos meg, om kvelden.
Men da hadde jeg tatt kvelden tidlig, for jeg synes det virka litt dumt å sitte oppe å vente på dem.
Men da, dro altså ikke jeg på konserten, for det hadde jeg ikke råd til.
Men jeg var der, da bandet kom.
Og da prata hun Caroline, med han vokalisten i the Alarm.
Og ga han noe greier hun hadde sydd selv.
Noe herming etter noe album-cover, eller noe.
Og hun sa til vokalisten, at den siste videoen deres så ut som en 7-up reklame.
Så den videoen var hun ikke så fornøyd med.
Også tok jeg bilde av de Oslo-folka, kule med mørkt hår, frikete.
Sammen med en gitarist, som de likte.
Noe sånt.
Så dro jeg og traff Magne Winnem, for vi skulle ta en øl, eller noe.
Og da dro vi opp til toppen av Oslo Plaza, for det hotellet var nytt da, og Oslos høyeste bygning.
Så vi synes det var morsomt å ta heisen, og se på baren øverst, fordi vi hadde ikke tatt heisen, i en bygning som var så høy før.
Det var mange etasjer da.
Det var artig, for det var ikke internett og sånn på den her tida, så man måtte liksom finne på ting alltid.
Jeg hadde jo tatt heisen i Eifeltårnet da, fem år tidligere, så det var mest bare for å se ut hvordan det så ut på Plaza osv., som var nytt i 1990.
Så dro vi til noen jenter jeg kjente fra Svelvik.
Det var Pia og Lill og noen andre.
Ei jeg fikk låne ex-phil bok av, et år seinere ca., som bodde på Ebbestad, eller noe sånn, i Svelvik.
Som jeg ikke husker hva heter.
Men samme det.
Og der var det rekeparty, av alt mulig rart.
Så fikk vi mat av de.
Så det var litt sleipt kanskje, å spise opp all maten dems.
Men det var snillt gjort av dem da.
Jeg sa til Pia og Lill en gang.
Altså ikke søstra mi da, men en annen Pia, som var adoptert fra Korean, og var Svelvik eller Sande, eller noe.
At hvis jeg ble rik, da skulle de få igjen for det, da skulle jeg sponse mye på de.
Det har jeg dessverre ikke blitt enda, men jeg må vel holde ord, hvis det skulle hende at jeg ble rik en gang.
Vi får se.
Så på den tida, så var det ikke sånn at jeg alltid satt hjemme.
Jeg var ute på byen med Magne, og sjekka damer osv.
Men han dro i militæret i 1990, men før det, så var vi på byen omtrent hver helg.
Så da var jeg ganske utadvendt.
Det var bare det, at jeg kjente ikke så mange folk i Oslo.
Som jeg gikk bra sammen med liksom.
Jeg var litt ute på byen med bruttern, men jeg fant liksom ikke noen jeg gikk så veldig bra sammen med.
Og da jeg jobba på Rimi, så ble jeg ikke kjent med damer fra skole osv., heller.
Det var mest noen rølpete damer fra Rimi, i hvertfall de fleste.
Så jeg burde kanskje ha funnet på noe annet, tidligere, enn å jobbe på Rimi.
Det er nok ikke umulig at hadde vært smart.
Men men, sånn er det.
Man kan vel ikke være like smart alltid heller.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Cecilie og Pia digga birthday.
Pia sa også senere, at motorcrash var kul.
De var Pia og Cecilie som hypa det her, jeg tror de hadde tatt det opp på videoen min og.
Noe sånt.
Her er noen Alarm-sanger jeg synes var kule på 80-tallet:
The Alarm var et kristent band, sa hun Caroline, men de fokuserte ikke på det i imaget sitt osv.
Og hun Caroline, eller hva hun het, mente at den her sangen var den mest undervurderte the Cure sangen, var det vel hu sa:
Året før, så hadde jeg og Pia og Cecilie, og mange venner av dem fra Drammen, vært på the Cure-konsert, i Drammenshallen.
Jeg bare hang i Drammen, etter skole eller jobb, eller noe, jeg hadde ikke planlagt å gå dit, for jeg var ikke så inne i the Cure.
Men jeg var med dem, og hang utafor.
Da kom det frike-damer fra andre byer, og spurte om jeg hadde noe dop osv.
Noe jeg som vanlig handel og kontor student selvfølgelig ikke hadde.
Jeg bare kjente ikke så mange i Drammen, så jeg hang sammen med søstra mi og Cecilie da, som pleide å bo oppe hos meg da.
Men jeg lurte meg inn på konserten.
Jeg så at mange, som dukka opp litt seint, bare ga vaktene noen sedler, som var bretta sammen.
Men jeg synes det var litt dumt å gå dit, uten å se konserten.
Så jeg klarte å snike meg inn.
Jeg var ganske full, og var ikke helt hjemme der, sammen med alle frikene.
Så søstra mi spurte om hu skulle ta sånn øye-sminke på meg, sånn at jeg skulle se ut som de andre frikene.
Da sa jeg det var greit, for jeg synes det var ganske artig der, med alle frikene, så jeg tenkte at da kanskje jeg ble litt kulere jeg og.
Så sneik jeg meg inn på konserten, Disintegration-tour.
Og det var skikkelig fine sanger, og kult scene-show, med masse røyk og masse lys osv.
Så det var artig.
Jeg sa jeg skulle låne telefonkiosken og ringe.
Men så gikk jeg inn i salen, og ikke ut.
Så det var litt sleipt.
Så gikk jeg på en bensinstasjone, og vaska bort det her øyensminken som søstra mi hadde tatt på meg.
Så dro jeg opp til Jan og dem vel, for jeg skulle vel jobbe på CC dagen etter, eller noe.
Og dagen etter, så så Christell det, at jeg hadde brukt sånn eye-liner.
Jeg skyldte på søstra mi.
Og at det var the Cure-konsert.
Og jeg hadde solbriller da, sånne svarte plastsolbriller, som var moderne da.
Det ble kanskje ikke det kule imaget, som jeg tenkte at det ville bli.
Det er mulig.
Søstra mi, og ei som het Heidi, eller noe, dro meg med i en innvandrerbutikk, i Drammen, for å kjøpe røyk.
De gikk litt bort fra kassa, så da rappa jeg noe røyk i fylla.
Eller det kanskje var øl vi kjøpte.
Det er mulig.
Så rappa jeg et par ti-pakninger med røyk.
Jeg var litt sånn kleptoman-aktig, da jeg var ungdom.
Men etter jeg flytta til Oslo, i 1989, så bestemte jeg meg for, at nå fikk jeg være ordentlig, så da gadd jeg ikke drive med sånne kleptoman-ting lengre.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner noe disintegration-tour greier.
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm.
Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker.
Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm.
Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter').
Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009).
Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid.
Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland).
Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data).
Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen).
Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm.
johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).
Innlegg
