Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Torshov. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Torshov. Vis alle innlegg

fredag 16. desember 2022

Mer fra Bærum

På fredag 23. september, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Mer om det jeg tidligere har kalt 'kreftsvults-veiarbeider/bygningsarbeider' (som det har vært veldig mye av, på Bekkestua osv., de siste årene):

IMG_20220923_100125_1

PS 2.

Her er mer om dette:

IMG_20220923_100217

PS 3.

Enda mer om dette:

IMG_20220923_100559

PS 4.

Og enda mer om dette:

IMG_20220923_100741

PS 5.

På Meny var det tomt i frukta (la jeg tilfeldigvis merke til):

IMG_20220923_101653

PS 6.

De hadde også brune/råtne bananer (må man vel si):

IMG_20220923_101709

PS 7.

Her burde vel Bekkestua Senter ha spandert på seg et skilt (istedet for å liksom 'tagge'):

IMG_20220923_103406

PS 8.

På Extra (i Bekkestua Handelshus) var det rot/søppel på gulvet:

IMG_20220923_103945

PS 9.

Her er mer om dette:

IMG_20220923_104131

PS 10.

Enda mer om dette:

IMG_20220923_104437

PS 11.

Extra var utsolgt for billig pepperoni-pizza (de har lenge vært på tilbud, sånn at man får to pizzaer for cirka 50 kroner), så jeg 'måtte' kjøpe en Dr. Oetker-pizza, som kostet cirka like mye (sånn at jeg kun fikk en pizza, istedet for to):

IMG_20220923_104735

PS 12.

Her er mer om dette:

IMG_20220923_104807

PS 13.

Jeg kunne kanskje ha kjøpt et annet slag billig-pizza.

Men den med taco-smak, har jeg blogget om før.

Kjøttet på den pizzaen, smaker som om det er, fra selvdøde dyr (eller noe lignende) synes jeg.

Og den med kun ost.

Den er det litt ladet å kjøpe, liksom.

(Må man vel nesten si).

For jeg husker at jeg var på språkreise, til Brighton (sammen med min tremenning Øystein 'Seoul' Andersen) sommeren 1988.

Og da spurte vertsfamilie-mora (Tina Hudson) meg.

Om jeg åt: 'Pork'.

Mens hu var grav-alvorlig, liksom.

Og jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes noen muslimer.

Og jeg visste ikke hva pork var (må jeg si).

Men det betyr svinekjøtt, da.

Og jeg hadde jo vært på språkreise, to ganger før (sommeren 1985 og sommeren 1986).

Og da spurte ingen meg, om jeg åt pork.

Så dette spørsmålet skjønte jeg ikke helt greia med.

Men nå tenker jeg, at Tina Hudson kanskje lurte på, om jeg var muslim.

(Noe sånt).

Og hvis man kjøper pizza uten kjøtt.

Så tror kanskje folk at man er muslim.

For jeg husker også (fra da jeg jobba som Rimi Bjørndal-leder) at ikke bare muslimer, men også nordmenn, er helt besatt av, om kjøttet er halal, eller ikke.

Så det er mulig at folk sier at man er muslim, hvis man kjøper de samme varene, som muslimer kjøper.

Så den med kun ost skyr jeg nærmest automatisk (vel jeg si).

På grunn av folks besatthet av hva man eter, i vårt multi-kulturelle samfunn.

(For å si det sånn).

Folk tolker kanskje hva man kjøper, på religiøst vis.

Nordmenn har vært veldig rike, de siste årene.

(Lønnen i butikk, har gått veldig opp, de årene jeg bodde i England (fra 2004 til 2014).

Sånn som jeg har forstått det).

Så de skjønner kanskje ikke folk som tenker økonomi, når de handler.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Og jeg var også på en rep-øvelse, i mob-hæren, høsten 1994.

Og da var det en (fra Torshov) som sa, at det var homo, å sitte på harde ting.

Og en som ble kalt Eggemølleren vel, dreit meg ut, på bussen, i Brighton, sommeren 1988.

(Eller om det var en som minna om Eggemølleren.

Jeg var jo på sommerferie i Brighton (hos min tidligere vertsfamilie) sommeren 1989 og sommeren 1990.

Noen ferier som min søsters venninne Cecilie Hyde hadde fått ideen til (av en eller annen grunn) skoleåret 1988/89, da hu/de delvis bodde hjemme hos meg (jeg disponerte min fars leilighet, for min far hadde blitt sjålet av Haldis Humblen) på Bergeråsen).

Han sa noe frekt, siden at jeg hadde hvit jakke.

(Som min mor og lillesøster Pia prakket på meg (de dro meg med til en klesbutikk).

En gang jeg besøkte min mor i Tønsberg.

Sommeren 1988).

Han lurte på om det hadde gått for meg (på bussen) siden at jeg hadde hvit jakke.

(Noe sånt).

Så det er mulgiens tabu, å kjøpe pizza, med hvit saus.

Da sier nok en del folk (som er perverse/'deranged'/mongo) at man liker sperm, eller noe.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Helt tilbake til sankthansaften, så var det sånn, i denne butikken, at når jeg gikk til kassa, så dukket det opp en kunde i nabo-kassa, selv om alle de andre kassene var ledige (og dette toppet seg på en seinere handletur, da en albansk butikk-leder, elget på samme 'homse-måte', selv om alle de andre kassene var ledige (noe jeg skal blogge mer om i seinere skildring)):

IMG_20220923_105809

PS 16.

Her er mer om dette:

IMG_20220923_110657_1

fredag 11. oktober 2019

Jeg sendte en e-post til Finansklagenemnda

Erik Ribsskog

Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Dagligbankpakken – en enklere hverdag for deg

Erik Ribsskog 11. oktober 2019 kl. 18:54

Til: post@finkn.no
Kopi: post , Akademikerforbundet , Politikk Høyre , "sande.vgs"
Hei,

i dag skulle jeg logge inn på nettbanken min, (hos Nordea).

Og jeg fikk da opp en melding om at nettbanken var midlertidig sperret.

Jeg måtte verifisere min kunde-informasjon, (stod det).

(Eller de stod 'oppdatere'.

Men de mente visst 'verifisere'.

Så dette er muligens at Nordea sine folk fikk dårlig karakter i norsk).

Da jeg trykte linken.

Så ble jeg bedt om å taste inn en kode fra et brev.

Hvilket brev?

Jeg hadde ikke fått noe brev.

Så det ble goddagmann økseskaft.

Folk i våre dager har hatt nettbank i mange år, og er vant til å komme
inn på nettbanken, når de ønsker.

Så dette var noe slags terror nesten, syntes jeg.

Jeg kontaktet Nordea på chat.

Og spurte hvilket brev de mente.

De sa da, (en Brian der), at de kunne sende meg koden per tekstmelding.

Og da skrev de mobilnummeret mitt feil.

Som for å terge meg, (må jeg si).

Så det må jeg klage på.

Og hvorfor må man logge inn på nytt for å verifisere kundeinformasjon,
når man allerede har logget seg inn via Bank ID.

Det er som noe molbo-aktig, (må man vel si).

Og når jeg så fikk koden per SMS.

Så fikk jeg en feilmelding.

Det var ikke mulig å verifisere kundeinformasjon.

Og jeg får derfor ikke brukt nettbanken.

Hva hvis det var noen som skulle by på et hus, for eksempel.

Da fikk de ikke bydd, for de hadde konto hos Nordea.

Jeg har klaget på Nordea flere ganger tidligere i årenes løp.

(Det begynte med at jeg skulle ta ut penger hos Nordea/Kredittkassen Torshov.

Og så slukte minibanken kortet mitt.

Og jeg fikk en frekk e-post om at jeg burde ha mer enn
kort/betalingsmåte på meg, til enhver tid.

Dette var på slutten av 90-tallet vel).

Men dere har ikke gjort noe.

Jeg er litt låst til Nordea.

For jeg har en stesøster som heter Humblen til etternavn, så
Sparebanken Bien blir da litt rart.

Og jeg liker ikke navnet på Sparebank1.

Og DNB har det også vært mye krøll med, (i forbindelse med et
eiendomssalg osv.).

Så jeg håper at dere snart våkner, og slår ned på disse mongoene hos Nordea.

Erik Ribsskog

PS.

Nordea har også vært bajasser på kontoen min, tidligere i år.

I februar hadde de hyper-inflasjon.

Kort-avgiften, (som de har i tillegg til minibank-gebyr osv.), gikk
opp fra 300 til 450 cirka, (selv om det stod i en mail, at de ikke
skulle sette opp prisen).

Og så satt de cirka 150 inn på kontoen min, i sommer.

(Uten noen forklaring.

Men det var vel snakk om den nevnte pris-forhøyelsen på Visa-kort da).

Og så trakk de 150 måneden etter igjen, (var det vel).

Uten noen forklaring.

Så de er skikkelig bajaser, må jeg si.

Så at dere lar disse bandittene, (må man vel kalle de), ture fram.

Det er jo en skandale, (må man vel si).

Jeg har bodd i England mellom 2004 og 2014, og hadde der konto hos
Barclays og RBS.

Så jeg er kanskje litt var for 'kødding', fra banker.

Men jeg tror aldri at britene ville funnet seg i noe lignende, fra
bankene sine, (som det tullet Nordea har drevet med).

Så man kan lure på hva de andre nordmenna driver med.

Men de har muligens konto ofte, hos DNB.

Så jeg får høre med de muligens.

Lånekassa tulla med meg, høsten 2004, etter at jeg flykta fra noen
mafia-trusler til England, for å studere ved University of Sunderland.

Og da var studielånet bortimot et halvår forsinket.

Så jeg måtte overtrekke min konto hos DNB.

Så mitt kundeforhold til de, er kanskje fortsatt litt dårlig.

Så jeg vet ikke hva de vil si til meg, hvis jeg går til de, for å få
en ny brukskonto hos de, (siden at Nordea kødder/herjer).

Så dette må jeg klage på.


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Tue, 18 Jun 2019 15:59:15 +0200
Subject: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Dagligbankpakken – en enklere hverdag for deg
To: post <post@finkn.no>
Cc: post <post@finanstilsynet.no>, Akademikerforbundet
<post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>,
"sande.vgs" <sande.vgs@vfk.no>

Hei,

I går så fikk jeg en 'rar' tekstmelding, fra Nordea.

Det stod at mitt kort var sperret.

Og jeg kontaktet da Nordea, per chat.

Og de sa, at det ikke var mitt nye kort, (som tekstmeldingen ga
inntrykk av), men det var snakk om, et kort, fra fem år tilbake,
liksom.

(Se vedlegg).

Så jeg har kanskje hatt, 2-3 andre Visa-kort, i mellomtiden.

Og det er vel sånn, at Nordea, sperrer det gamle kortet, når man
begynner å bruke det nye.

(For bankene sender en nye Visa-kort, en gang i året cirka.

Det er vel en rutine de har.

Virker det som).

Men hu på Nordea-chat-en skrev, at hu _nå_ skulle sperre, mitt gamle
Visa-kort, (som ble byttet ut, for flere år tilbake).

Men det må da være tull.

Det må vel ha blitt sperret, (eller 'avsluttet' som hu Nordea-dama
skrev), for X antall år siden.

Hva skal dette bety, lurer jeg.

Og prøver de å få meg til å få hjerteattakk, siden at de skriver, (i
tekstmeldingen), at mitt Visa-kort er sperret.

Og så er det snakk om, et eldgammelt kort, fra mange år tilbake, (som
jeg har kastet, for X antall år siden, og som vel må ha blitt sperret,
for mange år siden).

Det må kalles lureri/skremming, (mener jeg).

Så dette må jeg klage på.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg har tidligere også sendt dere mange andre klager på Nordea.

(De brøt en avtale, (som gjorde at jeg mistet mine uerstattelige
lagerbod-ting), rundt 2006/2007.

Og de begynte også med hyperinflasjon, når det gjelder
Visakort-årsavgiften, (som de er frekke nok, til å kreve, i tillegg
til at de tar opptil flere hundre, i gebyr, (for bruk av det nevnte
kortet), hver måned)).

Og dette begynte på 90-tallet vel.

Da jeg skulle ta ut penger hos Nordea Torshov, og minibanken slukte
kortet, og da jeg klagde så sa de, at det var min feil, at dette ble
som en uting, for jeg skulle da ha sørget for, å hatt andre
betalingsmidler i tillegg, (noe de vel ikke sier, når de prakker på en
minibank/Visa-kort)).

Men DNB er like ille.

Så vi skulle hatt flere 'seriøse' banker, her i landet.

Så dette må jeg klage på.

Skjerpings!


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Tue, 12 Feb 2019 17:10:57 +0100
Subject: Klage/Fwd: Dagligbankpakken – en enklere hverdag for deg
To: post <post@finkn.no>
Cc: infonorway@nordea.no

Hei,

jeg har konto hos Nordea.

Og de har økt prisen på Visa-kort fra 300 til cirka 450 i året.

(Det må vel kalles hyper-inflasjon).

Samtidig har skriver de i en e-post, (se nedenfor), at prisen ikke har økt.

Det må vel kalles desinformasjon.

Jeg har sendt mange klager til dere tidligere, som dere har ignorert.

Skjerpings!

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Nordea <infonorway@nordea.no>
Date: Fri, 01 Feb 2019 11:35:09 +0100
Subject: Dagligbankpakken – en enklere hverdag for deg
To: eribsskog@gmail.com

Nå kan du velge om du vil fortsette å høre fra oss i e-posten din.

Kan du ikke lese denne e-posten?

Trykk her. Link:

Vil du fortsette å høre fra oss?

Hei kjære kunde.

Du mottar i dag e-poster fra oss fra tid til annen. Du får blant annet
nyhetsbrev, informasjon og tilbud tilpasset din situasjon og dine
behov. Det gjør at du lettere kan følge med på alt nytt som skjer hos
Nordea, og hvilke muligheter du har.

Vi vil gjerne fortsette å sende deg e-poster, så du kan holde deg
oppdatert på alt som skjer innenfor bank og finans. Det er allikevel
opp til deg å bestemme om du vil fortsette å høre fra oss.

Hvis du ikke ønsker å motta flere e-poster fra oss, trykker du på
knappen nedenfor.

Ønsker du å fortsette å motta e-poster fra oss trenger du ikke gjøre
noe som helst.

Jeg ønsker ikke å motta flere e-poster fra Nordea Link:

Markedsføringsloven og nye personvernregler gjør at du som kunde får
enda bedre kontroll over hva slags informasjon du mottar, i hvilke
kanaler og hva slags persondata som kan håndteres og lagres av
selskapene du er kunde hos.

Tusen takk for at du er kunde hos oss.

Hilsen oss i Nordea

Link: https://www.linkedin.com/company/nordea/

Link: https://twitter.com/Nordea

Link: https://www.youtube.com/Nordeanorge/

Link: https://www.facebook.com/NordeaNorge/

Nordea

Meld meg av alle e-poster Link:

© 2017

torsdag 3. januar 2019

Mer fra Norge

På nyttårsaften, så dro jeg til Oslo, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

På Kiwi Torshov.

Så var det, to somaliere, (i 30/40-åra), på jobb.

(Noe sånt).

Selv om Torshov ligger i Norge, (og ikke i Afrika liksom).

(For å si det sånn).

Og det var også sånn, at somalieren i kassa.

Han plinga masse, på somalieren/'mørkingen', i frukta.

Men det drøyde nokså lenge, før han i frukta åpna ny kasse.

Så det var litt kaos der.

(Må man vel si).

Kiwi sitt slagord er: 'Kjapt, trygt og billig'.

Men de glemmer vel 'kjapt' litt, når de bare har to på jobb, (på nyttårsaften).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:


PS 3.

På Rema Torshovdalen, så stod en kar med bikkje, og hang, foran/ved flaskeautomaten, (i vindfanget), så det gikk ikke an å pante der, (må jeg si):


PS 4.

Denne butikken, var utsolgt, for billige Nordfjord-knakkpølser.

Så jeg 'måtte' kjøpe kjøttkaker, (som også veier 800 gram), som kosta 20 kroner mer, (for pakken).

Så jeg ble snytt for 20 kroner.

(Kan man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var også sånn, at denne butikken, bare hadde en trang 'duo-kasse' åpen.

Og da jeg skulle gå gjennom kassa.

Så begynte en familie-far, (viste det seg seinere at han var), å trenge.

(Etter at han bytta kø.

For han stod vel først i en annen kø, enn der kona og ungen hans stod.

Sånn som jeg husker det).

Så jeg måtte gå ut av køen.

Og så stod jeg, og så an køen litt.

Og så gikk jeg etterhvert bort til kassene igjen.

Men da var det sånn, at en 'pakkis-familie', med noen utagerende/ville/gærne/bråkete/høylytte/støyende/fremmedkulturelle/dominerende/plagsomme/bøllete guttunger.

De begynte så, å 'elge'.

Så jeg måtte gå ut av den klamme 'duo-køen', to ganger.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:


PS 7.

Enda mer om dette:


PS 8.

Det er også sånn, at Rema har hatt tilbud, på Maarud potetgull.

Men da jeg så på kvitteringa, (da jeg kom hjem), så var prisen fem kroner høyere, (enn for noen dager siden).

Så jeg ble snytt for tilsammen 25 kroner, (må jeg si).

For det potetgullet manglet prismerking, (i hylla), sånn som jeg husker det.

Og hvis jeg hadde sett, at denne varen, var satt opp i pris, (med fem kroner).

Så hadde jeg nok kjøpt noe annet.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det var også sånn, at jeg spurte kassadama, (ei brunette som stod i kassa, istedet for å sitte), om hu kunne ta imot en tomflaske.

Siden at han med bikkja, hadde hengt, så nærme panteautomaten, at jeg ikke fikk panta.

(For å si det sånn).

Og hu i kassa sa at det var greit.

Men hu begynte å skrike, til ei lubben/rund 'sjef-blondinne', (som forresten ikke åpna en tredje kasse, selv om det kanskje hadde vært et 'sjakktrekk', for hu fløy og rydda handlekurver der, (for at det skulle bli mindre trangt), men hu lagde jo da samtidig litt stress, må man vel si), om hu kunne pante, en tomflaske for henne.

(Istedet for å vente, til etter stengetid.

Da kunne hu kanskje ha ordna med den tomflaska.

Samtidig med at hu rydda bort gjenglemte tørrvarer fra kassa si.

For eksempel).

Og sjef-blondina begynte å skrike tilbake, om noe.

(Muligens at panteautomaten virka.

Noe sånt).

Og så stengte hu brunetta sin kasse, (for dagen).

(Av en eller annen grunn).

For Rema Torshovdalen hadde kun åpent til klokka 16.

(Selv om deres nabobutikk/konkurrent Kiwi Torshov hadde åpent til klokka 18.

Sånn som jeg husker det.

For det sjekka jeg på nettet, noen timer før jeg dro for å handle.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Jeg reagerte forresten på, at kassabåndet, (til hu Rema-brunetta), så møkkete/uvaska ut:


PS 11.

Jeg jobba, som kassamedarbeider, (pluss pluss), på Matland/OBS Triaden, fra høsten 1990 til høsten 1992.

Og der lærte vi, å vaske kassa, hver dag, (før butikken åpna).

Og et kassabånd, som har vært vasket ordentlig, samme morgen.

Det ser mørkere ut, (og har en jevnere farge), enn kassabåndet på bildet i PS 10.

(Tørr jeg nesten å påstå).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det er kanskje en uting, å ha flaskeautomaten i vindfanget, (sånn som Rema Torshovdalen har).

Jeg husker at butikkene i Larvik, (for eksempel Domus, som var del av det vi nå kaller Coop), de hadde flaskeautomaten inne i butikken, (for å si det sånn), på 70-tallet.

(Selv om man vel måtte levere pantelappen, i en slags 'pastilleske-bu', som de hadde, utafor kassaraden.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

'Brunette-kassadama' sa, at det ikke var lov, å ha bikkjer, i vindfanget.

Og sånn var det også, da jeg jobba som Rimi-butikkleder, (fra 1994 til 2004), husker jeg.

(Selv om det noen ganger var vanskelig, å slå ned på dette.

For det hendte minst en gang, (husker jeg).

At en liten jente, bar en hund, gjennom butikken.

Og det var vel da også en fremmedkulturell/mørkhudet jente.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men vi har fått så mange 'rare' EU-lover, i det siste, (i Norge).

Så om det fortsatt er forbudt, å ha med seg hunder, inn i butikken.

Det tørr jeg ikke å si noe sikkert om.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Det var også sånn, da jeg skulle inn på Kiwi.

At en gubbe, gikk forbi på fortauet.

(Mens jeg tok et bilde, av Kiwi-skiltet, utafor butikken).

Og han gubben, 'speilet' liksom, mine bevegelser.

For han gikk 'plutselig' mot Kiwi sin inngang.

Og når jeg da stoppa.

Så skifta han retning, osv.

(Og dette gjentok seg liksom, flere ganger).

Så det var en veldig merkelig/ekkel episode, (som muligens var noe slags gateteater), må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette:



PS 16.

Det er også litt rart, at den billigste teen, til Rema, (som man kan se på bildet i PS 10), er fairtrade.

Rema sier at det er sluttsummen på kassalappen som teller.

Men da burde de vel ha kjøpt 'ikke-fairtrade'-te, og så satt ned prisen, på Prima-te, med en femmer, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

tirsdag 10. oktober 2017

Like før jeg flytta, til Oslo, for å studere, (på NHI), høsten 1989, så anbefalte min søsters venninne Cecilie Hyde meg, å gå, på Bentsebrugata legesenter, (på Torshov), hvis jeg trengte sykmelding, for NHI-eksamener. Men hvordan visste en tenåringsjente fra Svelvik, om 'alle' legesenterne, inne i Oslo, liksom? Hm

cecilie hyde tegneserie 2

PS.

Jeg flytta, til Uelands gate, i Oslo, (til min fars samboer Haldis sin andre leilighet), cirka 18. august, høsten 1989.

Og så bodde jeg der, til cirka 31. august.

(For jeg skulle leie hybel, på Abildsø, fra første september).

Og da skulle Cecilie Hyde besøke meg, i Uelands gate, en helg, (husker jeg).

(Muligens for å vise meg, at hu ikke var så stor nedentil.

Som jeg nok hadde fått inntrykk av.

Etter å ha hørt, på alle hennes perverse/ville sex-historier, (på Samhold), noen måneder tidligere.

Og det var også det, med de tre abortene, som Lise i russe-klassen min, hadde 'babla om'/'kringkasta', i klasserommet vårt.

For å si det sånn).

Og da var Magne Winnem, (min russekamerat), i Uelands gate, 'hele tida', (husker jeg).

Og det var ikke sånn, at Magne Winnem sa: 'Skal du noe til helgen?'.

Og så sa jeg: 'Ja, Cecilie kommer på besøk'.

Og så sa Magne Winnem: 'Ja, men da kan vi jo ta en skikkelig pub-til-pub-runde neste helg istedet da, og feire at du har fått studielånet osv.'.

Og sa så jeg: 'Ja, det høres kult ut'.

Det var ikke sånn.

Det var sånn at Magne Winnem, bare kom og gikk der, (hele tida), må jeg nesten si.

Så jeg hadde to overnattingsgjester der, (Cecilie Hyde og Magne Winnem, (som hadde tatt med seg, en feltseng)), den nevnte helgen, da.

Så Magne Winnem, var liksom, som en litt 'goofy' kar, da.

Ellers så var han ikke helt tilstede.

Eller han var ihvertfall ikke, særlig konform, (for å si det sånn).

Så Magne Winnem er kanskje litt klam da, (må jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Cecilie Hyde er visst gift og har en datter nå:

gift og har datter

https://issuu.com/bajaswebstudio/docs/1064_nedre-eiker-nr-3-10

fredag 5. april 2013

Min Bok 5 - Kapittel 191: Mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

Jeg jobba jo som butikkleder, i Rimi, fra 1994 til 2004.

Altså i ti år, da.

Og en viktig del av jobben, det var å bekjempe svinn, da.

Svinnet burde ikke være på mer enn en prosent av omsetningen.

For hvis svinnet var noe særlig høyere, så var det ikke så enkelt, å få butikken, til å gå med overskudd, da.

(Selv om det vel kunne hende.

Det var ikke umulig å få butikken til å gå med overskudd, selv om man hadde to prosent svinn, (for eksempel).

Men da burde ting som utgifter til lønninger og reparasjoner og så videre, ligge lavt, da.

For å si det sånn.

Selv om det også var disse hemmelige rabattene, som for eksempel butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, nevnte, (på den tida, som jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998), da.

Så egentlig, så var budsjett-møtene, (i Rimi), mellom butikksjefene og distriktsjefen, som noe tullball, (mer eller mindre, ihvertfall).

For Rimi, de fikk jo rabatter, fra leverandørene, siden det var et så stort firma.

Men disse rabattene, de ble holdt skjult, for butikksjefene, da.

Så da ble det vel kanskje litt vanskelig, (må man vel si), å ta disse budsjett-møtene helt på alvor, da.

For å si det sånn).


Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Broren min Axel, han gikk jo på kokkeskole, på den tida, som jeg flytta, til St. Hanshaugen.

(Og han hjalp meg jo til og med med flyttinga.

Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, av denne boken).

Og etterhvert, (når det begynte å nærme seg årtusenskiftet, må det vel ha vært), så begynte jo Axel, å jobbe som kokk, på restauranten Oskar Braaten, på Torshov.

Under sin danske sjef, (som han også delte leilighet med, de føste årene, etter at han flytta hjemmefra, var det vel), Peter Mejlhus, (som var restaurantsjef), da.

Og som kokk, på restauranten Oskar Braaten.

Så hadde Axel ansvaret for regnskapet, for kjøkkenet, på utestedet, da.

(Fortalte han meg en gang.

Rundt årtusenskiftet, en gang, må det vel ha vært).

Og det som jeg husker best, fra det Axel fortalte.

Det var at han aldri hadde noe svinn.

(Forklarte han, da).

Og dette undret meg litt, husker jeg.

For hvordan kunne dette være mulig, liksom?

Havnet for eksempel alle matrestene oppi en slags ragu-rett, (en type rett, som vi noen ganger fikk servert, under førstegangstjenesten, på Terningmoen, husker jeg), som ble solgt som dagens rett?

Med både fiskerester og kjøttrester, (og så videre), oppi gryta?

Hm.

Hva vet jeg.

Dette lurer jeg vel litt på enda, hvis jeg skal være ærlig.

Men nå har jo ikke jeg jobbet noe, i restaurant-bransjen, da.

Jeg har jo bare jobbet, i matbutikker, for det meste.

Så jeg kan ikke si noe om, hva som er vanlig å ha, av svinn, i kroer og sånt, da.

Det har jeg ikke noe særlig kunnskaper om, dessverre.

For å si det sånn.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen ting som jeg kom på nå.

Når det gjaldt Axel.

Det var at en jul, da jeg hadde den svarte Sierra-en min, (mener jeg å huske).

(En bil som jeg jo hadde, fra slutten av 1998 og som jeg avskiltet, like etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002, var det vel).

Så fikk Axel meg, til å kjøre oppom restauranten Oskar Braaten, på Torshov, (husker jeg), på et tidspunkt, som denne restauranten, var stengt, vel.

(Så dette kan vel kanskje ha vært om kvelden.

På enten en hverdag eller en søndag.

Noe sånt).

Axel fikk meg til å parkere, like ved restauranten han jobba, (på Torshov), da.

Og så låste han seg inn, i restauranten.

(Mener jeg at det må ha vært, ihvertfall).

Og så henta Axel et kniv-sett, (som bestod av ganske store kjøttkniver og sånn), da.

Som han ville gi i julegave, til søstera vår Pia, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Og jeg vet ikke om det ble noe av, at Axel ga dette kniv-settet, i julegave, til Pia.

Men jeg mener ihvertfall å huske, at Axel visste meg et sånt kniv-sett, da.

(Og prata om å gi dette kniv-settet, i julegave, til Pia.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Etter at han fikk meg til å kjøre han opp, til restauranten han jobba på, (på Torshov), da.

En gang, som han var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen, (må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten også sånn, at Axel sin danske sjef Peter.

Han pleide å gå ut en del, på utestedet Belfry, i Lille Grensen, (husker jeg).

Og en eller to ganger.

Så dro Axel meg med, for å drikke sammen med Peter, på Belfry, da.

(Dette må vel ha vært rundt årtusenskiftet, vil jeg tippe på.

Noe sånt.

Og på en, (eller om det var flere), lørdagskvelder, vel.

Siden jeg jo jobba som butikksjef, på den her tida.

Så var lørdagene omtrent den eneste dagen, som jeg kunne drikke og feste, da.

Siden jeg hadde fri på søndagene, da).

Og Peter, (som vel heter Mejlhus, til etternavn, mener jeg å ha sett, på nettet).

Han husker jeg at stod og spilte biljard, i et rom ganske langt inne, (i kjelleren), på Belfry, da.

(En eller annen lørdagskveld, vel).

Og Peter han hadde også ei dame der, (husker jeg).

Og hu var vel muligens engelsk, (hvis jeg skjønte det riktig).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare Axel, som dro meg med, til Belfry.

(Som forresten er en pub, som vel nesten kunne ha vært i England, og hvor mange av stamgjestene vel er britiske).

David Hjort, han dro meg også med, til Belfry, en gang.

En sommer, rundt årtusenskiftet, (må det vel ha vært), da hans lillebror, fra Danmark, var på besøk, i Norge, (husker jeg).

David Hjort, han gjorde et poeng av det, at damene i kjelleren på Belfry, hadde kikket beundrende, på hans unge lillebror, (husker jeg).

Som på den her tida, bare var 15-16 år, (eller noe sånt), vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og grunnen til at jeg husker, hvor gammel som David Hjort sin lillebror var.

Det var fordi, at David Hjort spurte meg, (før lillebroren dro på ferie, til Norge, da).

Om lillebroren hans, kunne få jobbe litt, (med å stable varer og sånn), på Rimi Nylænde, (hvor jeg jo jobbet som butikksjef, på den her tida).

Jeg sa at det var greit.

For dette var jo i sommerferien.

Og da ville det vel vært greit, å hatt en ekstra ferie-vikar, (tenkte vel jeg).

Men når det gjaldt medarbeidere.

Så var det forskjell, på om de var over eller under atten år, da.

For de som var over atten år, de måtte også lære å sitte i kassa, da.

Men de som var under atten år, de fikk ikke opplæring, i kassa, da.

Siden at medarbeiderne, måtte være over atten år, for å ha lov til å sitte i kassa, og selge øl, da.

Og at David Hjort sin danske lillebror.

(På 15-16 år).

Jobba noen vakter, med å stable varer, en sommer rundt årtusenskiftet.

Det ble vel bare som noe morsomt, tenkte vel jeg.

Så jeg sa at det var greit, da.

Men da denne 'drengen' dukket opp, i Norge.

Så hørte jeg ikke noe mer, om at denne 'danske dreng', ønsket å jobbe noe, (på Rimi Nylænde), da.

Så hva som egentlig skjedde, siden broren til David Hjort ikke skulle jobbe, på Rimi Nylænde, likevel.

Det veit jeg ikke.

Men det vet vel antagelig David Hjort.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette med at lillebroren til David Hjort skulle jobbe.

Det ble vel kanskje litt rart.

Siden jeg jo hadde spurt min egen lillebror, (nemlig Axel).

Om han hadde mulighet til å jobbe noe, på Rimi Nylænde, sommeren før, (var det vel).

Men det ville ikke Axel, da.

Siden han ikke hadde lyst til å sitte i kassa, (men bare ønsket å jobbe med å stable varer), da.

(Noe jeg vel muligens har skrevet om tidligere, i denne boken).

Så jeg turte ikke å ansette Axel, på Rimi Nylænde, da.

Siden han ikke ville sitte i kassa, (enda han var over atten år), da.

(Sommeren 1999, må vel det her ha vært.

Og Axel ble jo født høsten 1978.

Så han var vel 20 år gammel, sommeren 1999, da.

Noe sånt).

Og jeg forestilte meg vel det, (på den her tida), at Axel muligens ville ta det ille opp.

Hvis David Hjort sin lillebror, hadde fått lov til å jobbe, på Rimi Nylænde.

Og sluppet å sitte i kassa, da.

(Siden han var under atten år.

Og ikke hadde lov, til å sitte, i kassa, da.

Men jeg var ikke sikker på, om Axel kom til å skjønne dette.

Eller om han kanskje ikke ønsket å skjønne det.

At folk som er under atten år, ikke har lov, til å sitte, i kassa).

Men jeg syntes ikke at jeg kunne styre Rimi Nylænde, etter hva Axel syntes, liksom.

For Magne Winnem, han sa jo det, (like etter at han ansatte meg, på Rimi Munkelia, i jule-permen min, fra førstegangstjenesten, i 1992).

At i Rimi, så skulle alle liksom kunne jobbe med alt, da.

Så jeg kunne nesten ikke ha en 20-åring, (nemlig Axel), i butikken, som ikke ville sitte i kassa da, (syntes jeg).

Selv om det var snakk om broren min, da.

For da hadde jeg nok muligens fått sparken, (av sjefene oppover i systemet, i Rimi), mistenkte jeg.

Noe sånt).

Så jeg sa at det var greit, at David Hjort sin lillebror, jobba litt, med å stable varer, sommeren år 2000 da, (må det vel ha vært).

Men David Hjort sin lillebror, han dukka altså ikke opp, på Rimi Nylænde, for å jobbe, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som jeg skrev om ovenfor, så hendte det, noen ganger, at folk som Axel og David Hjort, dro meg med, til puben Belfry, (i Lille Grensen), rundt årtusenskiftet.

Men Belfry, det var egentlig 'mitt' utested, da.

(Syntes jeg, ihvertfall).

For jeg holdt jo med Everton.

Og jeg hadde ikke så mye penger, de årene som jeg bodde, i Oslo.

(Før mora mi døde, i 1999, og jeg fikk drøye hundre tusen, etter henne.

Siden hu hadde hatt en slags livsforsikring, da.

Og da kjøpte jeg meg blant annet parabolantenne, husker jeg).

For der jeg bodde, (i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen), så var det et litt gammeldags antenneanlegg.

(Av en eller annen grunn).

Så jeg fikk vel bare inn cirka 8-10 TV-kanaler der.

(Noe sånt).

Så før jeg fikk meg parabolantenne, så hadde jeg altså ikke mulighet, til å få inn kanaler, som viste engelsk fotball, da.

Så det hendte en gang i blant.

Hvis Everton sine kamper, ble visst, på Sky Channel, (eller Canal+, for eksempel).

(På søndager oftest, vel.

Siden jeg jo hadde fri, fra jobben min, på søndager, da).

At jeg dro til puben Belfry, (og seinere også til Sportsbaren, i Rosenkrantzgata vel, da dette utestedet dukket opp, seinere på 90-tallet), da.

For å se på disse TV-sendte Everton-kampene, da.

Jeg husker for eksempel at jeg så en kamp, mellom Everton og Manchester United, på Belfry.

Og det var etter at Everton hadde kjøpt spillere, som Dacourt og Materazzi, og så videre, da.

(Dette var vel muligens en av Walter Smith sine første kamper, som Everton-manager.

Hvis jeg husker det riktig.

Og han hadde brukt cirka 20 millioner pund, (var det vel), på spillere.

Før denne sesongen, da.

Så det var en litt optimistisk stemning, (vil jeg tippe på i hvertfall), blant de som holdt med Everton, på den her tiden, da.

Siden Walter Smith liksom drev og bygget opp et nytt og spennende lag, (med en del nye profiler da), må man vel si.

Og jeg sjekket på Wikipedia nå.

Og Materazzi, han spilte visst bare i Everton, sesongen 1998/99.

Så denne nevnte Everton-kampen, den var vel antagelig en av de første kampene, i den sesongen, som startet høsten 1998, da.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

Noe sånt).

Og jeg husker at jeg sa, på #quiz-show, (på irc), etter å ha sett denne nevnte kampen, på Belfry, at jeg trodde det, at dette Everton-llaget, (som var et relativt nytt lag, må man vel si, på den her tiden), kom til å bli bedre, når de ble litt mer samspilte.

Men da lo #quiz-show-op SirSirSir av meg, (husker jeg).

Og syntes at dette, som jeg hadde sagt, var ustyrtelig morsomt, da.

(Noe sånt).

Men jeg hadde kanskje drukket noen halvlitere, mens jeg så på, denne fotballkampen.

Det er mulig.

Og det var kanskje en stund, (før det her), siden jeg hadde sett Everton spille, på TV.

Det var kanskje ikke siden Everton vant FA-cupen, året 1995.

(Mens jeg fortsatt bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

En tid som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

For da husker jeg at jeg så Everton-spilleren Daniel Amokachi score to mål, mot Tottenham.

Og at Paul Rideout, (var det vel), scorte vinnermålet, mot Manchester United, i finalen.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så jeg var kanskje litt oppglødd, da.

Over å ha endelig få sett Everton spille, i en TV-kamp, igjen.

For da jeg vokste opp, på 70- og 80-tallet.

Så ble jo de TV-sendte Everton-kampene som oftest visst på NRK.

Som jo er en kanal, som omtrent alle, i Norge, har.

Så jeg savnet det litt, på 90-tallet.

(For å være ærlig).

At NRK, slutta å vise tippekamper, fra den øverste divisjonen, i England, da.

Jeg fikk jo Canal+ etterhvert.

(Etter at jeg fikk de pengene, fra livsforsikringen til mora mi).

Men jeg husker det, at jeg syntes, at det ble noe litt sterilt over å se disse fotballkampene, i digitalt format, (hjemme i den ganske lille Rimi-leiligheten min), da.

Og jeg syntes også at fotballkommentatorene, på Canal+, var litt kjedelige, (å høre på), husker jeg.

Hvis ikke det bare var meg, som var mer stressa, rundt årtusenskiftet, enn det jeg hadde vært, på 70- og 80-tallet, da.

Det er mulig.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

onsdag 12. desember 2012

Min Bok 5 - Kapittel 146: Enda mer fra høsten 2003

Det nye hovedkortet, til den stasjonære PC-en min.

Det kjøpte jeg i en databutikk, i Bentesebrugata, på Torshov, (husker jeg).

(Fra en kar med lyst hår, med for meg ubestemmelig aksent, som jobba der).

Og det var også sånn, (husker jeg), at Axel en gang ringte meg, fordi at de hadde problemer, med PC-en, på restauranten der han jobba, (som kokk).

Nemlig restauranten Oskar Bråten, på Torshov, da.

Jeg måtte til slutt da ta med PC-en, til vertshuset Oskar Bråten, opp til den databutikken, i Bentsebrugata, da.

(Og det viste seg at den PC-en trengte ny strømforsyning, da.

Noe han franskmannen, (eller hva han var), fiksa ganske raskt, vel).

Og en annen gang, som jeg var i Bentsebrugata der, for å kjøpe deler til PC-en min.

Så overhørte jeg det, at han franskmannen, sa til assistenten sin, at jeg var en vanskelig kunde, da.

Som alltid skulle ha masse ekstraservice, osv.

(Noe sånt).

Så etter det, så gadd jeg ikke å gå til den butikken noe mer, da.

(Og det var også en episode der, med en kar, som tydelig var tung narkoman.

Som skulle kjøpe deler til PC-en sin da, husker jeg.

En episoden som jeg syntes at var litt rar, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så etter det her, så begynte jeg å kikke på nettstedene, til nettbutikker, som MPX.no, (heter de vel), og Komplett.no da, (husker jeg).

Og jeg kjøpte blant annet en trådløs router da, høsten 2003.

(Siden jeg jo da hadde to pc-er.

Etter at jeg hadde fått meg den Toshiba-laptopen).

Så jeg hadde to pc-er og trådløst nettverk, oppe og kjøre, i Rimi-leiligheten min, høsten 2003, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at jeg diskuterte, med Magne Winnem, (på telefon vel), om hvordan mp3-spiller, som jeg skulle kjøpe.

(For jeg hadde jo da ganske nylig begynt å jobbe, på Rimi Langhus, igjen.

Og Langhus, (eller Vevelstad, som togstasjonen het), det stedet lå jo cirka en halvtimes kjøretur, med tog, fra Oslo S, da.

Så jeg tenkte at jeg burde vel hatt meg en walkman, (eller en mp3-spiller), da.

Så slapp jeg å sitte og se dum ut, på toget, hele veien, til og fra Langhus, da.

Og jeg husker at jeg tenkte fram og tilbake, på hvordan mp3-spiller, som jeg skulle meg kjøpe, da.

Økonomen i meg, ville at jeg skulle kjøpe en billig mp3-spiller, til under tusen kroner, da.

Men på en sånn mp3-spiller, så kunne man bare ha cirka 10-20 sanger, da.

Så den ville jeg nok ganske raskt, ha blitt misfornøyd med, (forestilte jeg meg).

For det var to typer mp3-spillere, på markedet, på den her tiden, da.

(Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).

Nemlig de som brukte flash-minne vel, (sånn som minnebrikker).

Og de som brukte harddisker, vel.

Og de flashminne-mp3-spillerne, de var det ikke så veldig høy lagringskapasitet på, uansett om man kjøpte den dyreste, liksom.

(Hvis jeg husker det riktig).

Og Ipod, den kostet bare cirka en tusenlapp mer, enn den billigste harddisk-mp3-spilleren, vel.

(Noe sånt).

Og Ipod, den hadde blitt skrytt opp i skyene, i de norske løssalgsavisene, da.

Siden den hadde et så brukervennlig display, da.

(Og også en kul design, da).

Så jeg tenkte det.

(Siden jeg jo var litt deppa, siden at jeg hadde måttet jobbe så mye ekstra, (på Rimi Langhus), i sommerferien, noen uker tidligere).

At nå slår jeg like godt på storetromma, med en gang, når jeg skal kjøpe meg mp3-spiller.

For ellers, (hvis jeg skulle ha gått forsiktig fram).

Så hadde jeg sikkert kjøpt meg en liten mp3-spiller først.

Og så en større seinere.

Men hvorfor ikke bare kjøpe den beste med en gang, tenkte jeg da.

Og så bestilte jeg meg en Ipod, fra Apple sin nettbutikk, da.

Og fikk den levert, på døra, fra DHL, (var det vel), en del dager seinere, da.

Og jeg måtte gå på Komplett sin butikk, i Møllergata, (var det vel).

For å kjøpe meg firewire-kort, (til den stasjonære PC-en min da), husker jeg.

For Ipod brukte firewire, for å kommunisere med PC-en, da.

Og da spurte de meg, i Komplett-butikken, om hvor jeg hadde fått tak i den Ipod-en min fra, da.

For det var lang ventetid, på å få kjøpt Ipod, i Apple sin butikk, i Oslo, da.

(Hvis jeg husker riktig).

Men det var bare å bestille, på nettet, da.

Og så kom Ipod-en, ganske raskt levert, fra USA da, (må det vel ha vært).

(Fant jeg ut, da).

Og da fikk jeg faktisk plass til hele mp3-samlingen min, på den Ipod-en da, (husker jeg).

Og det var ganske artig, (husker jeg at jeg syntes), å sette den Ipod-en på 'shuffle', da.

For da fikk jeg plutselig noen ganger høre nye sanger.

Som jeg ikke hadde hørt så mye på tidligere, da.

Av sanger som David Hjort, (for eksempel), hadde brent på en CD for meg, og sånn, da.

(Nemlig med et svensk band, som jeg ikke husker hva heter lenger nå, osv).

Så Ipod-en, den var et godt kjøp, husker jeg at jeg syntes selv.

Jeg fikk hele musikksamlingen min på den, da.

Og det var også fin lyd i den mp3-spilleren, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Selv om jeg husker det, at displayet på Ipod-en, det ble ganske raskt litt ripet opp, da.

Siden jeg pleide å ha den i lomma, da jeg gikk fra Vevelstad togstasjon, og til Rimi Langhus, blant annet, (husker jeg).

For da hadde jeg den Ipod-en, i samme lomme, som husnøklene mine da, (må det vel ha vært).

Så den Ipod ble litt ripet, etter bare noen få uker, da.

Men jeg hadde noe som ble kalt for mobilskjerm-fiks, (eller noe lignende), liggende hjemme.

Som jeg brukte, for å fikset den skjermen etterhvert, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

lørdag 23. juni 2012

Min Bok 4 - Kapittel 29: Rep-øvelse

Man skulle kanskje tro, at Forsvaret ville la meg hvile litt, etter den tøffe førstegangstjenesten, i infanteriet, som jo var det tøffeste, (ifølge Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., ihvertfall).

Men neida, bare såvidt over et år etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet, så var det inn til rep-øvelse, i mob-hæren, i to-tre uker, (var det vel).

Det var vel til Jørstadmoen, at vi først skulle.

(Noe sånt).

Men jeg lurer på om jeg møtte opp på Lutvann, eller noe, og fikk utstyret der.

Men dette husker jeg ikke helt sikkert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller nå kom jeg på det.

At jeg gikk vel alene inn på Jørstadmoen der vel.

Så jeg hadde nok tatt toget dit.

Og der møtte jeg Warming, fra Geværkompaniet.

Warming var en slags ansvarlig, på den her øvelsen, da.

Og Warming var faktisk en av de første, som jeg så, da jeg dukka opp på Jørstadmoen der, da.

Jeg var litt stressa, og lurte på om jeg skulle gå gjennom teltet, som de ansvarlige hadde satt opp der.

Men da forklarte Warming at det skulle jeg ikke, da.

Og en kvinnelig kollega av Warming lo av meg vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kom på et lag, sammen med noen folk, som jeg ikke likte noe særlig, må jeg si.

Lagføreren var en kar, med skjegg, mener jeg å huske.

Og en av de andre på laget, han var fra Torshov, husker jeg.

For han fikk med seg fotballen min, (som jeg tok med iløpet av den første uka vel, for da fikk vi dra hjem igjen, om kveldene, de første dagene, da).

Så da måtte jeg dra oppom han karen, i hovedgata liksom, på Torshov der, for å få tilbake fotballen min, som han stakk av med da.

(For den lå i bilen hans, da).

Dessuten så var det en kar som jobba i Zurich forsikring, som dukka opp på laget vårt, i siste liten, husker jeg.

Og en kar fra Stabæk vel, (eller Bærum ihvertfall), som havna i bråk med en vestlending, på den her øvelsen, husker jeg, (og jeg måtte nesten prøve å hjelpe han da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble litt forfjamset, over å plutselig være i militæret igjen, (husker jeg).

Så jeg klarte å ringe faren min, og klage, husker jeg, fra en telefonkiosk, på Jørstadmoen der, da.

(Noe jeg hadde holdt meg for god til liksom, hele året, i Geværkompaniet).

Men faren min mente vel at når jeg klarte meg gjennom et år, i førstegangstjenesten, så burde jeg vel klare å komme meg gjennom noen uker, på rep-øvelse også.

Og det burde jeg vel.

Men jeg hadde vel kanskje ikke våkna helt opp, på den rep-øvelsen ennå da, da jeg ringte faren min.

Det er mulig.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var som sagt sånn, at man fikk lov, til å dra tilbake til Oslo, om kveldene, på den her øvelsen.

Og da var det sånn at jeg pleide å få sitte på, med noen medsoldater, som var på øvelsen, da.

Og da hendte det, at jeg ga dem jeg fikk sitte på med, noen røykpakker, husker jeg.

Av de som Glenn Hesler pleide å kjøpe med for meg, i Sverige.

(Når han tømte automater, like ved svenskegrensa).

Som takk for skyssen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen av de på laget, det var en kar, som jobba på Tollpost-Globe, eller hva det firma heter igjen, på Karihaugen der.

(Like ved Ellingsrudåsen der, da).

Og han gadd faktisk å hente meg, (til og med), ved Torgbua der, ihvertfall en morgen, (husker jeg).

(En morgen som jeg var litt treig også vel).

Så det var ikke dårlig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det gikk mye i grisehistorier, på det her laget, da.

Han lagføreren med skjegget, han fortalte det, at han hadde vært sammen med ei finsk dame, en gang.

Og hu hadde plutselig bare løfta på dyna og fisi, sa han.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Alle fortalte grisehistorier, unntatt han fra Tollpost-Globe og meg vel.

Men han fra Tollpost-Globe, han fortalte meg det, (da jeg hadde vakt, eller noe), at da han var i militæret, så var de i Amerika, (eller noe), som del av noe militære greier, da.

Og på en festival der, så hadde en soldat gått inn i et smug, for å pisse, og da hadde ei dame, (som også skulle pisse der), bare satt rumpa i været, og latt han pule henne der, da.

Og den historien gjenfortalte jeg da, til resten av laget, mens de fortalte grisehistoriene, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han fra Torshov, han fikk hele laget til å bli med på å spleise på et fenalår, som han gikk og spikka på, og delte ut biter fra, under øvelse Elg-delen, av den her rep-øvelsen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mange av de på laget, var litt kua, til vanlig, tror jeg.

For når vi var på rep., så skulle de absolutt drikke så mye, da.

Inne i skauen og overalt da.

Noe jeg ikke helt skjønte poenget med da.

(For jeg syntes vel at det var artigere, å drikke på byen og sånn, da.

Istedet for i noen grøfter inne i skauen, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg kjøpte ikke noe alkohol, under selve Øvelse Elg 1994, som var den øvelsen, som vi var med på da.

(Og vi forflyttet oss, fra Jørstadmoen til HV-leieren på Terningmoen, hvis jeg husker det riktig, under den her øvelsen, da.

Når vi ikke var i skogen, i Kongsvinger-traktene, da).

Og den første dagen, (var det vel), under Øvelse Elg.

Så huska ingen på laget, (unntatt meg), hvordan man kneppet syvduker-telt.

Men de andre på laget, (han fra Torshov vel), de hadde fått en bensinstasjon-kar, i Kongsvinger-traktene, til å levere noen kasser med ølbokser, opp til der vi hadde teltplass, da.

Inne i skauen, da.

(Uten at skjønte hvordan de klarte det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var liksom min tur, til å også gå og kjøpe meg noen aviser og potetgull og sånn da, på bensinstasjonen der, da.

Så da, så bare tegna jeg en tegning, av hvordan man knepte et sånt sjuduker-telt, da.

(For jeg huska det i huet da, fra Geværkompaniet).

Og så stakk jeg bare ned på bensinstasjonen, og lot de andre kara kneppe teltet, da.

Og da jeg skulle gå tilbake igjen fra bensinstasjonen, så stoppa han lederen for hele rep.-øvelsen meg, og ba om å få kikke oppi bæreposen min, da.

(For han så kanskje etter øl, eller noe sånt, da).

Noe jeg klagde over, (da jeg kom tilbake til laget), for jeg var ikke sikker på om han høye offiseren hadde lov til å liksom nesten ransake meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

10 Torp var forresten også på Jørstadmoen, husker jeg, på den her øvelsen.

Han gikk rundt aleine på Jørstadmoen der, en gang, mens jeg gikk rundt med noen fra det her laget, da.

Og 10 Torp, (fra Geværkompaniet, han verneombudet, som fikk sparken som verneombud der), han kalte meg 'Ribs', (som var klengenavnet mitt, på Terningmoen), og sa hei da.

Og jeg rakk vel bare såvidt å si fra, til 10 Torp, om at jeg også hadde møtt Warming der.

Før jeg måtte stikke, da.

For de her folka, på laget mitt, de venta vel ikke på meg akkurat, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første natta, som vi sov i telt der, så hadde visst jeg den uvanen fortsatt, som jeg vel også fikk tyn for, (eller ihvertfall ble baksnakket på grunn av), av Bø, i Geværkompaniet.

At jeg liksom, (som min fars kamerat Atle, fra Oslo, hadde gjort, husker jeg, på 70-tallet, i Leirfaret 4B, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), nemlig laget 'koselyder', når jeg skulle sove.

Og det reagerte de her på laget mitt skikkelig sterkt på da, (husker jeg).

Så det er kanskje ikke sånn, som min fars kamerat Atle, fra Oslo, fortalte meg, da jeg var barn, nemlig at 'alle har koselyder'.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gjorde det ikke så bra på skytinga, på Jørstadmoen der, husker jeg.

Jeg hadde jo klart å få sju merker, da jeg var i Geværkompaniet.

Så jeg ble litt sur, når jeg skøyt så dårlig, på den her rep-øvelsen da.

Men det var kanskje fordi at min 'øvelse-AG' var ekstra skranglete.

Eller at siktet var dårlig stilt inn.

Eller at jeg var stressa da.

(Noe sånt).

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på bussen, etter skytinga, så var det en på laget, som tilbydde meg en slurk med tyrker-shot, (som han hadde laget selv vel), på en lommelerke da, var det vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg har jo aldri vært noe glad i melk.

Så på den her øvelsen, så prøvde jeg det, å unngå å drikke melk, da.

Og når noen spurte meg mer om det.

Så måtte jeg svare noe, syntes jeg.

Og da sa jeg at 'melk er for kalver', da.

Men de ordene måtte jeg nesten spise opp, husker jeg.

For jeg husker at jeg ble sliten, på slutten av den her øvelsen.

Så jeg drakk melk likevel, en av de siste dagene der da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke alt fra den her rep-øvelsen så veldig bra.

Men det var sånn, at vi først var på Jørstadmoen da, i noen dager, (og bodde i lagstelt vel, som er sånne ganske store telt, med vedovner i, da).

Og så var vi noen dager, på Terningmoen, (i HV-leiren vel, som også består av sånne lagstelt, da).

Og så var vi en del dager på Øvelse Elg, da.

(En uke kanskje, i knappetelt, da).

Og på Terningmoen, så fikk vi også fri, om kveldene.

Og jeg var så vant, til å dra på diskoteket Alexis, på torsdagskveldene, fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum, et drøyt år, før det her, da.

Så jeg dro jo da selvfølgelig med meg hele det her laget, til Alexis da, på torsdagskvelden.

I feltuniform og sånn, da.

Noe som vel ikke var så vanlig, på Alexis.

Og jeg tenkte jo heller ikke på det, at vi jo var rep-soldater, og ikke unge førstegangstjeneste-soldater, (sånn som jeg hadde vært, da jeg var i Geværkompaniet, et drøyt år, før det her), da.

Så vi passa vel kanskje ikke så utrolig bra inn, på Alexis, for å si det sånn.

Men vaktene slapp oss inn, da.

Så de kjente meg kanskje igjen fra tiden i Geværkompaniet?

(Eller de syntes kanskje at det var greit, med rep-soldater der?).

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi skjønte vel det, at vi ikke passa så bra inn, på Alexis.

Så vi dro heller videre, til noen andre steder, i Elverum, da.

Blant annet til et sted, hvor folk tok av til trekkspill-musikk, (fra noen plater, vel), husker jeg.

Og der gikk en høy, kraftig kar, (med mørkt hår), på laget, (fra Stovner vel), på henda, på dansegulvet, husker jeg.

Noe jeg ble rimelig flau for, husker jeg.

Siden jeg liksom var i lag med han 'harry' karen som gikk på henda, på dansegulvet der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han på laget, fra Bærum, han gikk rundt og lukta skyllemiddel, på enten Jørstadmoen eller Terningmoen.

For dama/kona hans, hadde vaska feltjakka hans, og brukt skyllemiddel da.

(En av de kveldene, som vi hadde fått lov, til å dra hjem).

Men det var en på laget, som sa til han, (og det hadde vi vel også lært, i Geværkompaniet, mener jeg å huske), at man skulle ikke bruke skyllemiddel, på de feltjakkene.

For da ble impregneringa, på de feltjakkene, ødelagt da, (mener jeg å huske, at ble sagt, ihvertfall).

Og han fra Bærum, han kom også med noen grisehistorier da, husker jeg.

Han fortalte det, at kona hans pleide å suge han, når hu var gravid, (istedet for å la han knulle henne, da).

Jeg regner med at det var det han mente, ihvertfall, for han sa vel noe sånt, som at det var andre ting, som det gikk an, å gjøre og.

(Enn å ha samleie da, var det vel, som han 'babla' om, da).

Og en gang, (fortalte han også), som han og noen venner av han, hadde dratt til Sørlandet, (eller noe), i bil, (på hyttetur, eller noe), da.

Så hadde dama hans plutselig bare begynt å suge han, i baksetet, på bilen, mens folka, i de andre bilene, som også stod i kø der, kunne se alt som foregikk da, gjennom sidevinduene, i bilene sine da, (fortalte han).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi kom på Øvelse Elg, så var det plutselig en vestlending, som stod og 'gaula', på vestlandsk dialekt, langt ute i skauen, ved Kongsvinger der, da.

Og da ble vi fra Østlandet ganske sure, da.

For å høre en som skriker på vestlandsk, (eller om det var bergensk), i skogene på Østlandet.

Nei, det var noe som skurra ved det, liksom, (syntes jeg da).

Så han fra Bærum, han gikk bort til han vestlendingen, som var så forbanna, da.

Og jeg gikk også bort til dem, da.

(Mens resten av laget så på, da).

For jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han, på laget, (fra Bærum).

For han var kanskje litt utafor, siden han dreiv og fortalte sånne private sex-historier, om hva kona gjorde, mens hu var gravid, og sånn, tenkte vel kanskje jeg, da.

(Noe sånt).

Så jeg bare holdt AG-en foran meg, da.

Klar til å kline til han vestlendingen, med kolben, på AG-en, hvis han begynte å slåss med han fra Bærum, eller meg, da.

Og da bare gikk han vestlendingen bort, etterhvert.

Men jeg ble ganske skjelven, av det her, da.

(Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han på laget, da.

Spesielt etter det som hendte, med at jeg ikke hadde hjulpet fetteren min Ove.

Da han ble banka opp, bak Stortinget der, mens vi venta på nattbussen, noen måneder før det her da, (sommeren 1994).

Da hu døve kusina vår Lene også var der, blant annet.

Så jeg syntes at det var tåpelig, av Ove, å starte å bråke da, med en svær brande der, mens vi venta på nattbussen, da.

Og jeg mente vel det, at det var mer min jobb, å prøve å beskytte Lene, som var døv, enn å prøve å beskytte Ove, som liksom var en 'idiot' da, og som begynte å bråke, på byen, i Oslo, selv om vi var i lag, med den døve kusina vår, og søstera mi, osv., der).

Men det ordna seg ihvertfall, uten at det ble noe slåsskamp og skader, eller noe sånn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Øvelse Elg, så ble 'alle' plutselig helt dritings, mens vi lå i knappetelt, inne i en skau, da.

Jeg også ble full, husker jeg.

Han fra Torshov tulla, og spurte om jeg skulle ha litt sprit oppi noe frukt-cocktail, som jeg dreiv og spiste av, da.

(Fordi ingen andre ville ha den boksen vel).

Og jeg sa at det var greit.

For det er mulig at jeg var med og spleisa på den spriten og.

Ihvertfall så var jeg med og spleisa på det fenalåret da, mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og vi på laget, vi hadde vel en vakt, som lå en del meter unna teltet, ved et jorde, eller noe.

Og han var det noen som skulle prate med, da.

(Muligens lagføreren vel).

Men det var vanskelig å finne han da, for mellom vakta og teltet, så lå det fler andre telt og.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og det var mørkt, og alle var fulle da.

Men jeg mener at jeg fant han vakta 'borti der' et sted, da, (i fylla).

Og fikk 'babla' noe greier til han, da.

(Jeg mener at han vakta kan ha vært han fra Stovner, som gikk på henda, inne på det utestedet, i Elverum, torsdagen før det her.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at vi traska rundt, i Kongsvinger-skogene der.

Og en gang, mens vi stod ute i regnet, under en nattmarsj, da.

(Var det vel).

Så kom Warming, fra Geværkompaniet, bort til meg, husker jeg.

Også sa han bare 'hater du nå, Ribsskog?'.

Også gikk han bort igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde blitt litt sterkere, på det drøye året, som hadde gått siden førstegangstjenesten.

Og jeg hadde holdt meg i form, for jeg hadde trent mye fotball, tennis og badminton, da.

Så jeg prøvde meg faktisk på å bære MG-en, noen få kilometer, ihvertfall.

Ute i skogen, på en marsj, på den her øvelsen, da.

Og det klarte jeg ganske greit, vel.

Så jeg hadde nok blitt litt sterkere, av å ha ansvaret for å stable kjølevarene, i Rimi.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På et lag, så var det ei dame, som var med, (mener jeg å huske).

Og ifølge lagføreren vår, så hadde visst hu liggi, mer eller mindre, 'kuk i ræv', (som de kalte det, i militæret), med to mannfolk, (med arma dems oppå seg, og sånn, vel), i teltet, da.

(Enda hu hadde type vel, mener jeg at noen sa).

Altså at de nesten hadde hatt sex, med klærne på, mens de lå der, tett i tett, i knappeteltet sitt, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel også muligens på den her øvelsen, at jeg begynte å bable om noe som Magne Winnem hadde fortalt meg, den gangen som han dro meg med, på møte i Unge Høyre, i Stortingsgata, sommeren 1991.

Nemlig at Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, hadde ei søster, (Cathrine Huitfeldt), i Høyre, (siden noen nevnte Anniken Huitfeldt vel, på den øvelsen da, antagelig).

(Selv om jeg seinere har funnet ut, at Winnem tok feil vel, og at de to egentlig er kusiner).

Men da var det noen som så stygt på meg vel, når jeg begynte å prate om de her Huitfeldt-politiker-damene, da.

Så det var det visst ikke lov å prate om, da.

(Så etter det her, som var på begynnelsen av øvelsen vel, så holdt jeg vel mest kjeft, vel.

Hvis det ikke var på en HV-rep, at jeg begynte å prate om det her, da.

Bare for å ha noe å prate om vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den siste dagen, på øvelsen, så gikk vi enda mer, inni skogene, på Kongsvinger, da.

Jeg husker at de fleste vel var rimelig lei all den her gåinga, på den her øvelsen.

Han troppsjefen, (eller hva han var), gikk rundt med en stor radio der da.

(Hvis det ikke var noen andre som hadde radioen).

Og jeg tulla litt da, og sa at de kunne hatt en sånn 'Motorola'.

For Motorola hadde begynt å selge GSM-mobiler, (var det vel), på den her tida, da.

Og en gang, mot slutten av Øvelse Elg 94 vel, forresten.

Så spurte noen på laget vårt, (var det vel), han troppsjefen, om hva som skjedde.

Og da, så svarte ikke troppsjefen.

Men han begynte bare å synge på en sang, av ei svensk dame, (som var populær, på den her tiden), og som gikk sånn her, 'vem vet, inte du, vem vet, inte jag'.

(Så det var nesten som at han var med i en musikal, eller noe, kan man kanskje si.

For å overdrive litt kanskje, men likevel.

Det var ikke langt unna, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker det, at jeg spiste tortilla-chips og salsa-dressing, fra Maarud vel, mens vi venta på et tog, eller noe.

Tilbake til Jørstadmoen, kanskje.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi dro fra Jørstadmoen.

Så stakk han fra Torshov som sagt av, med fotballen min.

For med en gang vi fikk lov til å dra.

Så bare stakk han, fort som faen da.

Men jeg fikk telefonnummeret, til han fra Torshov, av noen på Jørstadmoen, da.

Så jeg ringte han da, og fikk adressen hans.

Og han stod i et vindu, i andre eller tredje etasje, ut mot 'hovedgata', (som lå i en bakke, må man vel si, hvor trikken kjørte vel, liksom oppover forbi Ringnes/Frydenlund bryggeri der, osv., overfor Birkelunden), på Torshov der, da.

Og han gjenkjente meg, da jeg kom traskende oppover den gata, etter å ha tatt trikken, (eller noe), et stykke, vel.

Også fikk jeg fotballen min da, og stakk tilbake Ungbo, på Ellingsrudåsen.

(Han var forresten rørlegger, eller noe, han fra Torshov, vel.

Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På veien tilbake, fra Jørstadmoen, til Oslo.

Så fikk jeg forresten haik, med en kar, i en svær, (og muligens gammel, men oppusset), amerikaner, (som til og med var en cabriolet, vel).

(Et 'glis', som man vel kaller det).

Han fikk jeg haik med til Eidsvoll, (eller hva det stedet i nærheten av Jørstadmoen, heter igjen).

Jeg huska det, at det hadde vært et mord, på ei tenåringsjente, ved Jørstadmoen, like før den her øvelsen.

(Noe jeg hadde lest om i VG og Dagbladet, vel).

Men jeg måtte nesten spørre han i amerikaneren, for å være sikker, da.

Og han kunne bekrefte det, at det var sånn, at ei tenåringsjente hadde blitt funnet myrdet der, (like ved der jeg stod og haika vel), et par uker tidligere, da.

Og etter det her, så ble han litt rar, han som kjørte den amerikaneren, vel.

(Ihvertfall så ble det ikke sagt så mye mer, etter det her, vel).

Og jeg gikk ut av bilen hans, midt i et kryss, i Eidsvoll der, (var det vel).

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Men det var jo kult gjort, å la meg få sitte på, inn til der toget gikk fra da, må man jo si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg var på den her øvelsen, så leste jeg forresten om det, i avisene.

At det hadde vært ran, på en Rimi, på Lambertseter.

Og jeg lurte på om det var på Rimi Nylænde da, husker jeg.

(For det lå jo tre Rimi-butikker, på/ved Lambertseter, på den her tida, da.

Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, da).

Og det var det visst, da.

Og det var Morgan Lunde, (en kjent håndballspiller og rocke-vokalist, i bandet Svidd Grevling, som kjente Sanne-brødrene, Thomas og Henning, som jobba på Rimi Nylænde, og derfor fikk ekstrajobb, i butikken, mens han studerte på BI, og spilte håndball, sammen med Sanne-brødrene, på Bækkelaget, vel), som hadde sitti i kassa, under ranet, (husker jeg at jeg fikk vite, da jeg kom tilbake på jobb igjen).

Raneren hadde visst tatt tak i Rimi-skjorta til Morgan, og trua han med kniv, da.

Og Morgan hadde da bare rygga tilbake, (så hardt han kunne vel), på kontorstolen sin, i kasse 2 der, da.

Og så hadde raneren tatt noen penger, i kassaskrinet der, da.

(Men man må vel si at han Morgan gjorde det riktige.

For vi lærte jo på ranskurs, i Rimi, at man ikke skulle ofre liv og helse, for å stoppe ranere, da.

Rimi ville heller miste noen penger, enn å miste sine medarbeidere, liksom.

Ble det sagt ihvertfall, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg sjekka det på nettet nå.

Og det var ikke Jørstadmoen, som vi først var på, på den her rep-øvelsen.

Men det var Sessvollmoen, vil jeg si, at det virker som, når jeg søkte om navn på militærleire, osv., på nettet nå.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

På den her rep-øvelsen, så var det forresten en på laget vårt, som var web-designer, husker jeg.

Men han slapp unna øvelsen da, pga. jobb, eller noe, vel.

Og det var litt flaut for meg, husker jeg, som hadde gått på NHI og datalinja, på handel og kontor, og sånn.

Og som jobba på Rimi.

At det var en vellykket web-designer, på laget, som slapp unna øvelsen, da.

Så da ble jeg ikke akkurat mer fornøyd vel, på den her øvelsen, etter denne episoden.

Det var nesten som å få meg et slag på trynet, (eller noe), må jeg vel nesten si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Han fra Torshov, (som 'rappa' fotballen min, den siste dagen, av den her øvelsen).

Han sa ikke pils eller øl, om pils, da.

Men han brukte ordet 'bayer', husker jeg.

Og det var et ord, som jeg ikke hadde hørt før, (mener jeg å huske, ihvertfall), brukt om pils, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var også sånn, på denne øvelsen, (må det vel ha vært), da vi var på Terningmoen, de dagene.

At vi skulle ha en økt, (var det vel), i skytebane-området der.

(Ikke så langt unna gassbua vel, på Terningmoen, da).

Og laget vårt, vi ble kjørt, i en Volvo Jeep, (var det vel), av en eller annen grunn.

Og han fra Torshov, (var det vel), og de andre på laget da, de visste vel det, at jeg nettopp hadde vært et år, i Geværkompaniet, da.

(For det hadde jeg vel sagt, når vi fikk vite at vi skulle være, på Terningmoen der, i noen dager, da).

Så de spurte meg, når det var en bil som stod i veien vel, på skytebaneveien.

Om jeg visste en annen vei, til det området, som vi skulle til, da.

Og da kunne jeg fortelle det da, at skytebaneveien, den gikk liksom i sirkel, da.

Så da kjørte han sjåføren ned igjen til ved skytebane 1 og 2 der, (hvor jeg hadde vært med i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, et par år før det her, da).

Og der så surra jeg litt, så vi tok av til nettopp de skytebanene da, husker jeg.

Men så klarte jeg å forklare den riktige veien, da.

Og så kjørte han Volvo Jeep-sjåføren opp der, hvor vi hadde gått på marsj, opp noen seige bakker, mens det fortsatt var sommer, (må man vel si), sommeren/høsten 1992, under rekrutten, i Geværkompaniet, da.

Noe jeg sa fra om til de andre i bilen og vel.

At her gikk vi ofte marsj, og sånn, da.

Da vi kjørte opp de fæle bakkene, da.

(På skytebaneveien).

Men vi kom fram dit vi skulle til slutt, da.

Ved å kjøre den omveien som jeg visste om, da.

Hvis ikke dette var på en seinere HV-rep, da.

For mob-hæren ble veldig redusert, noen år etter den kalde krigens slutt, så jeg ble etterhvert overført til Heimevernet, (til en slags elite/spesial-avdeling der, som het 2018 støtteområde, i HV02), seinere på 90-tallet, (et par år etter denne rep-øvelsen, med mob-hæren, i 1994, da).

For også på noen av HV-rep-ene, så hendte det at vi havna på min gamle 'hjem-leir', Terningmoen, da.

Så det er mulig at jeg blander litt mellom den ene mob-hæren rep-en, som jeg var på, høsten 1994, og noen av de første HV rep-ene, som jeg var på, fra 1996 da, (var det vel).

For på de første HV rep-ene, så var vi som nevnt også noen ganger på Terningmoen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg sjekka tjenestebeviset mitt nå, (som jeg har lagt ut på nettstedet mitt), og der står det, at denne rep-øvelsen, var fra 5. til 19. september, i 1994.

Og jeg dimma jo fra førstegangstjenesten, i slutten av juni, i 1993.

Så denne rep-øvelsen, den var jo bare et år og et par måneder, etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet.

Så det var jo nesten mer som at jeg hadde hatt en lang ferie fra Geværkompaniet, nesten.

Enn at jeg skulle inn på rep, da.

(Hvis man overdriver litt, men likevel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

onsdag 3. februar 2010

Det her er fra sommeren 2003, etter at jeg har vært på ferie i London, vil jeg si. Så drar jeg og Axel med toget til Larvik

img298

PS.

Han gutten med den hvite t-skjorta, det er Risto, sønnen til Grete Ingebrigtsen, dama som eier Løvås gård, og som var samboer med onkel Martin, da jeg ble forsøkt henrettet, på den gården, i 2005.

Så sånn var det.

Broren min, (eller halvbroren min. Vi har samme mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog), Axel Thomassen, er han i rød t-skjorte.

(Det er han som mora mi fødte i Larvik, i 1978, og som jeg lurer på om er sønn av han barnevakten, i Josefinegata der.

Men men.

Hvem vet).

Dette er hos bestemor Ingeborg i Nevlunghavn.

Jeg fikk låne bilen til tante Ellen vel, og da kjørte jeg og Axel og noen av ungene til Martin og Grete, til Stavern.

For det var festival der, husker jeg.

Og det var nesten slåsskamp, like ved der vi parkerte, med noen innvandrergutter osv., husker jeg.

Broren min Axel, driver nå resturanten Oscar Bråten, på Torshov.

Og er en kjent figur i Oslos uteliv, vil jeg tippe.

Han fester opp lønna si like fort som han tjener den, virker det som for meg.

Så han tar ikke livet så særlig seriøst.

Og er veldig ram på å sjekke damer.

Og hvis jeg sjekker damer, når vi er på byen, så pleier han å jage de vekk.

Har jeg forstått, når jeg har tenkt litt tilbake.

Så han vil jeg ikke ha noe mer med å gjøre.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

mandag 17. august 2009

Oskar Braaten, restauranten som broren min Axel, driver, på Torshov, er visst det eneste stedet, som har danske servitører, og ikke svenske. Pussig

oskar braaten

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Her er enda mer om vertshuset, som broren min driver:

restaurant 2

http://vibb.no/Company.asp?CompanyID=1041&Name=Vertshuset+Oskar+Braaten

PS 4.

Broren min har en dansk sjef forresten, som heter Peder, (eller Peter).

Men han er heller ikke eieren.

Det er en annen kar.

De har også en eller to restauranter, ute på Bygdøy.

Blant annet Lanternen, som jeg husker at broren min har jobba på.

(Men de hadde visst skifta eiere igjen nå, så jeg, på nettsidene deres, i 2004).

Dette var rundt år 1999 vel, at broren min jobba der ute, og jeg kjørte han ut dit, noen ganger.

De som eide de resturantene, hadde visst også en restaurant, som het noe med -iaden.

Som jeg også tror lå ute på Bygdøy.

Men jeg husker ikke hva den heter.

Broren min har forresten gått kokkeskole, på Helsfyr, og drev kjøkkenet bra og økonomisk, husker jeg at han sa, med lite svinn osv.

Jeg vet ihvertfall ikke noe om at han tuller med maten.

Jeg så han jobba på Oskar Braaten der en gang, som kokk, da han danske Peter, var sjef.

Og da jobba Axel som en slave, på kjøkkenet, og lagde fire taco-retter, på en gang, var det vel, mens han prata osv.

Så jeg har lurt litt på, noen ganger, om Axel er som en slave.

Han klarer aldri å spare seg opp noen penger heller, enda det er veldig bra betalt.

Det er alltid bare jobbing og festing hele tida da, som det går i.

Så sånn er det.

Jeg var på byen, med Axel og Peter, en 17. mai.

Og da dro de meg med, på et sted som het Seamen.

Først var jeg på fest hos David Hjort og dama hans Linn, og dem, ute ved IKEA der, på Billingstad, heter det vel.

Det her må vel ha vært 17. mai, år 1999 kanskje(?)

Eller 17. mai år 2000, tenker jeg kanskje at det kan ha vært.

Og da, så var ei av serviteringsdamene, som jobba sammen med Peter og Axel, med.

Ei norsk dame, fra Oslo Vest, tror jeg.

Og hu helte en øl, over han Peter.

Vi prata om tips, sånn tilfeldig, og hun sa bare, at hun pleide å vise fram utringningen sin, så fikk hu tips.

Eller hun sa ikke det, hun sa, 'jeg gjør bare sånn jeg', og så lente hun seg framover, og viste fram puppene og utringningen sin da.

Og hun hadde en fin utringning, så da merka jeg det, at da fikk man lyst til å gi tips.

Bare fleiper.

Men jeg tenkte, at jeg det var ikke et passende tema, å prate om puppene hennes, så jeg trakk meg litt tilbake.

Men så vet jeg ikke helt hva som skjedde.

Men noen minutter etter, så tømte hu dama, en halvliter, over hue på sjefen sin, han dansken, Peter, mens vi satt der.

Og da skulle Axel også hjem.

Så da var kvelden ødelagt for de.

Så Axel var nærmere Peter, enn meg.

De delte også en leilighet, på, hva heter det, det heter kanskje Majorstua der.

Eller Homansbyen.

Jeg husker ikke helt.

Uranienborg?

Jeg har glemt hva det heter nå, men det var vel på Majorstua vel, at de delte en leilighet.

Men da var det ikke sånn, at da ble Axel med meg, videre på byen, for å feire 17. mai.

Neida, da overlot han meg alene.

For hun servitørdama gikk jo hjem og.

Og da, så tok Peter og Axel taxi hjem da.

Så Peter og Axel, de var omtrent som Fanthomas og Christoffer, vil jeg si.

Selv om kanskje ikke Peter og Axel var homo.

Men at Peter liksom dominerte over Axel, på samme måte, som Fanthomas dominerte over Christoffer da, for å forklare det sånn.

Så jeg har lurt på om Axel er noe slags illuminati-slave.

Hvem vet.

Men det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe.

Så sånn er vel det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter