Dagens StatCounter III: Noen i Bradford søker på 'find erik ribsskog', på Google. (In Norwegian).

http://www.google.co.uk/search?hl=en&safe=off&client=firefox-a&rls=org.mozilla%3Aen-GB%3Aofficial&hs=lOs&q=find%20erik%20ribsskog&btnG=Search&meta=

Dagens StatCounter II: Noen i Manchester søker på Arvatos IP adresse og 'get erik', på Google. (In Norwegian).

http://www.google.co.uk/search?hl=en&safe=off&client=firefox-a&rls=org.mozilla%3Aen-GB%3Aofficial&hs=xjE&q=195.183.80.133%20get%20erik&btnG=Search&meta=

Jeg sendte spørsmål til Sivilombudsmannen igjen, om man kan klage på slike instanser som Slottet, departementene og SMK, til dem. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Spørsmål vedrørende Sivilombudsmannens funksjon.

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Fri, Nov 7, 2008 at 6:28 PM
To: post@sivilombudsmannen.no
Hei, jeg vet jeg sendere mye e-poster osv. Men, Norge.no, er involvert i klagesaken, så jeg kan nesten ikke spørre de, synes jeg, for der blir jeg tullet med, og spørsmålene mine blir trenert, virker det klart som for meg. Men, jeg spurte jo Sivilombudsmannen, tidligere i år, hvem som var klageinstans, for departementene. Og da svarte dere Kongen i Statsråd. Jeg var jo oppgitt, siden jeg ble tullet med av Kripos og diverse departement. Så jeg sendte nå et brev til Kongen jeg da, like godt. Jeg tenkte at det kanskje det ville bli litt blest om denne 'tullingen', fra Kripos og ambassaden i London, og UD og justisdep. osv. Men, slottet, de svarte på telefon, i september, at det var ikke sånn, at slottet alltid svarte på brev. http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/09/telefonsamtale-med-reidun-nordberg-hos.html Kan jeg da klage på Slottet til dere? Regner dere Slottet og departementene og SMK, for å være en del av forvaltningen, som vanlige folk kan klage på til dere, hvis de blir 'tullet med', av dem? Beklager igjen at det blir mange henvendelser! Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

---

SMK er egentlig et slags departement, visstnok. (In Norwegian).

Nå leste jeg i Dagbladet, på nettet, i dag, om at det har vært noe problemer, med SMK, og at de ikke vil offentliggjøre et, mer eller mindre, kryptisk notat.

De sier at det er et internt dokument, også etter at de har sendt det til andre:

http://www.dagbladet.no/art/regjeringen/dnbnor/3658175/

Så tenkte jeg, at han jusprofessoren, han skjønte sikkert det, om det var riktig dette, som hørtes rart ut for meg at Justisdepartementet og UD osv., ikke sorterer under SMK, som SMK og Sivilombudsmannen sier.

Men nå klarte han professoren, å forklare dette, på vanlig norsk, sånn at til og med jeg skjønte hvordan dette henger sammen.

Og det var at man skal klage på departementene til Sivilombudsmannen.

(Og ikke SMK).

For SMK er et slags departement, visstnok.

Så da gjorde jeg feil, da jeg klagde på UD og Justisdepartementet, osv., til SMK.

Jeg skulle ha klagd direkte til Sivilombudsmannen.

(Men jeg kunne ikke spørre Norge.no, f.eks. om dette, som jeg nok vel vanligvis ville ha gjort, for de var allerede involvert i treneringen.

Så sånn var det).

Her er e-posten fra han jusprofessoren, som var i avisa, på Dagbladet.no, i dag, som var grei og hadde tid til å svare på e-poster fra vanlige folk, selv om han sikkert hadde nok å gjøre, i forbindelse med de problemene med SMK, som det var om i avisa.

Så det var ikke dårlig:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Spørsmål om SKM.

---

Erik Boe <e.m.boe@jus.uio.no>	Fri, Nov 7, 2008 at 4:32 PM
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei, SMK har rett (denne gang). Klage skal gå til overordnet organ, og overordnet organ over departementene er Kongen i statsråd (for korthet skyld kalt Regjeringen). SMK er egentlig "departement" på linje med de andre departementene. Vennlig hilsen Erik Boe On 07.11.2008 17:25, Erik Ribsskog wrote: Hei, jeg bare så tilfeldigvis, i Dagbladet.no, i dag, at du tar opp noen problemer med SMK. Hvis du har tid å svare på dette, så bare lurte jeg på, om det er riktig, det som SMK skriver her, at 'Statsministerens kontor er ikke en klagdeinstans/overordnet forvaltningsmyndighet i forhold til de ulike departementene.'. http://3.bp.blogspot.com/_BMIyD09FrSs/SL6SBZpNbLI/AAAAAAAADJ4/-sHx8HDzynI/s1600-h/scan0171.JPG http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/09/klage-til-sivilombudsmannen-p.html http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Sivilombudsmannen Kan man ikke klage på departementene til SMK? Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

---

PS.

Det han professoren egentlig sier, det er at man skal sende klager på departementene, til Kongen i Statsråd, eller regjeringen da.

Det er det samme som Sivilombudsmannen sa, tidligere i år.

Og da sendte jeg klage til Kongen, (mest for å varsle om at jeg ble tullet med da, av Kripos og departementene osv., men jeg sendte nå brev da).

Skal jeg se om jeg finner linken:

Her står det mer om det:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/e-post-til-slottet-6-juli-2008-in.html

Men da svarte en på Slottet det, at:

Det var ikke sånn at man alltid fikk svar fra Slottet

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/09/telefonsamtale-med-reidun-nordberg-hos.html

Så forsøket på å rydde opp, i de her problemene, med departementene osv.

Den prosessen stopper vel opp hos Kongen den da.

Så Kongen sier det er greit, at myndighetene tuller med meg.

Da skjønner jeg hvem det er som er ansvarlig.

Så sånn er det.

Dagens Statcounter: Noen i Sandefjord søker på 'norwegianmafia gjennom skolen'. (Jeg skjønte ikke helt hva som menes, men tenkte jeg kunne ta det med)

http://www.google.co.uk/search?hl=no&q=norwegianmafia%20gjennom%20skolen&start=30&sa=N

PS.

Det var bare noe nettspill det:

hehe...Det er et strategisk nettspill som bla Nukezone ol. Veldig bra....
Går ut på å få mest poeng eller bli den største Gudfaren. Da trenger man store alianser og en stor familie.
Du kan lese mer om det her: www.win-xp.no/postlite...html+mafia

http://www.win-xp.no/Forums/viewtopic/p=30558.html

Her skjønner ikke jeg hva som har skjedd. Jeg har bodd og jobbet i England, siden 2005. (In Norwegian).

PS.

Her er lønnsoppgaver osv., fra firmaene jeg jobbet i, i England, i 2006:

Flashback til 70-tallet. (In Norwegian).

På 70-tallet, så var vinterne, på Østlandet, så kalde.

Da bodde jeg forresten i Larvik, og Brunlandnes, sammen med mutter, stefaren min, og søstra mi, osv.

Og da pleide muttern å ha noen folkvognbobler, og mini-morriser.

Ettersom de gikk i stykker osv.

Flest bobler vel.

Som hun fikk av Arne Thormod da.

Så pleide vi å kjøre om søndagene, ut til Nevlunghavn, til bestmor Ingeborg, og bestefar Johannes, som bodde i en villa nesten overfor bedehuset i Nevlunghavn.

Et hus lengre opp i bakken der.

Hva nå den veien heter igjen.

Men men.

Og da, når vi bodde på hytta i Brunlandnes.

Jeg fyllte fem år, da vi bodde er, og da jeg fyllte seks år, så bodde vi nok i Mellomhagen, på Østre Halsen, vil jeg nok si ganske sikkert ja.

Så dette her, var nok i 1974 eller 75, eller noe.

Stefaren vår, hadde også en Jaguar, på den tida her.

Eller litt seinere.

Og en gang muttern kjørte den.

En vinter det og, ved de blokkene mellom Nevlunghavn, og Helgeroa.

Så mista hun kontrollen på bilen.

Bilen gikk 360 grader rundt, horisontalt.

Så bilen holdt seg på veien.

Den snurra, så den tok plass i begge kjøreretningene.

Men ingen bil kom motsatt vei, heldigvis.

Det er ikke så mange folk som kjører ut til Nevlunghavn, om kveldene, om vinteren.

Så det var litt merkelig, husker jeg.

Stefaren vår, Arne Thormod.

Han kjørte av veien en gang, husker jeg, når jeg og søstra mi satt på.

I en varebil han hadde leid vel.

Han sovna vel ved rattet, som han gjorde noen ganger.

Men men.

Og en gang, så klarte han å kjøre mot rødt, i Oslo husker jeg, enda det var et stort kryss, med masse røde lys.

Men men.

8-10 røde lys, omtrent, og alikevel klarte han å ikke se dem.

Så da begynte jeg å nevne det, husker jeg.

Det var i hvertfall fire røde lys da.

Det her var sikkert i 1976 eller 77, eller noe.

Noe sånt.

Men da muttern kjørte til hytta i Brunlandnes, fra Nevlunghavn.

Og andre veien.

For vi hadde ikke dusj eller bad, på hytta i Brunlandnes.

Så uansett om bobla til muttern var snødd ned, så måtte vi kjøre ut til Nevlunghavn, en gang i uka, eller hver fjortende dag, for å vaske vårs og sånn.

Så sånn var det.

Og da så muttern noen sånne underjordiske greier, i skogen.

Det var selvfølgelig bare tull.

Men hun sa at det var noe underjordiske da.

Kanskje det var alver.

Det er sånn frostrøyk, som er i skogen, i Brunlandnes der, om vinteren.

jeg vet ikke om det er kaldt nok, til at dem ser det ennå.

Men vi så ofte rådyr osv., på de veiene.

Men men.

Men hva var det muttern kallte den frostrøyken da.

Samme det.

Muttern var så nervøs på den tida der.

Og jeg og søstra mi, spesiellt jeg, som var et og halvt år eldre.

Vi var jo vant til å gå i butikkene, på Østre Halsen.

For vi bodde i Storgata, i sentrum, på Østre Halsen.

Og det var ikke så mye trafikk der, selv om det jo gikk buss der osv.

Men, jeg fikk lov, å gå i butikken, og kjøpe karameller osv., fra jeg var fire år, var det vel.

Eller kanskje tre og et halvt.

Noe sånt.

Men men.

Så jeg kjeda meg ganske mye, på den øde hytta i Brunlandnes.

Det var opp en skogsvei da, på 500 meter, eller noe.

Og der var det ikke noen butikker, og bare noen hyttenaboer, men nesten ingen på min alder.

Så sånn var det.

Og vår hytte lå innerst på den veien.

Så vi var nærmest skogen da.

Så sånn var det.

Så tok muttern vårs med, til Torfinns, i Larvik.

Det torget hvor svaneapoteket er osv.

Ved siden av en kafeteria.

Det er vel Rimi nå, eller noe.

I Jegersborggate, i samme bygg som postkontoret.

Så ble jeg litt vill da.

Jeg var vel fire år fortsatt, tror jeg.

Fire og et halvt kanskje.

Så jeg løp inn og ut av butikken litt.

For jeg synes det var stas, å være i butikken, for jeg likte butikker, og kjøpe godteri og sånn.

Og de hadde noe kronespill, og sånn automat som barn kunne kjøre på osv.

Så det var nesten som tivoli, for oss, som bodde ute i skogen.

Noe sånt.

Men da ble muttern så sur.

Bare fordi jeg hadde hatt det litt artig, og løpt ut og inn av butikken der.

Uten å gå i veien for noen folk, eller noe, vel.

Jeg bare hadde det gøy.

Men da fikk muttern, han stefaren min, Arne Thormod, til å gi meg juling på rompa da.

Og da måtte jeg bli inne på rommet mitt, hele dagen.

Så etter det, så var jeg ikke så munter alltid, husker jeg.

Det var ganske redselsfullt, når man var sånn fire år, og sånn.

Så etter det, så var jeg ganske sur på både mutter og stefattern, i mange år.

Jeg stolte vel aldri på dem igjen, vil jeg si.

Noe sånt.

Men men.

Men hun så noen underjordiske, når vi kjørte i en av boblene hennes, eller mini-morrisene, eller hva det var.

Og det sa hun flere ganger, når vi kjørte ut til Nevlunghavn, om vinteren.

At det var alver eller feer, som danset, visstnok.

Eller noe sånt.

Og da ba Arne Thormod henne å slutte å tulle tror jeg.

Så det var litt merkelig, når muttern begynte å prate om de her underjordiske, som danset osv.

Når det var sånn frostrøyk, eller dis, eller hva det heter.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Rover var det forresten, som stefaren vår, Arne Thormod hadde, på 70-tallet.

Men det var en ganske stilig Rover da.

Men Jaguar var det nok ikke, dessverre.

Det var bare jeg som huska feil.

Så sånn var det.

PS 2.

Her er mer om huldre osv:

Men huldrefolket kunne også være greie med menneskene. På gården Songstad skal det en gang ha vært gitt bonden en flott huldreku en tidlig morgen han skulle i fjøset. Denne kuen var en ”stor, fin blåsidut kyr med blanke knappar på horni og eit framifra dyr til å mjølka.”

http://www.bygdanytt.no/lokalhistoriar/article584894.ece

Ei huldreku på ein stein

Ei kone frå Veka fekk ein gong sjå noko rart. Ho gjekk uppe i marki eit godt stykkje ovanum heimatunet. Det var sumar og solaglad. Best kona gjekk der å spøta og leitte etter nokre kalvar som hadde tumla seg vekk, vart ho var ei ku som stod uppå ein overhendig stor stein. Steinen var flat ovantil, so der sagta kunde vera plass for ei ku. Men han var so støyte bratt, og det var ein umogeleg ting for eit kretur og vinna seg upp på han, allvist då ikkje for noko ku. Dette visste kona. Og ho vart meir enn forundra over det synet.
Men kona kom snart til vismun um kva slag ku det måtte vera. Sjølvsagt var det ei huldraku. Kona var nokso langt burte og vilde gjerne koma noko nærare denne rare kua. Ho tok seg fram mellom buskar og bar og kalte på kua: Koss, koss, hu kyra!
Kona totte kua svinsa med halen og liksom svingde på seg. Men då ho skulde sjå betre etter var kua vekk. Ingen såg huldrakyr der meir.

http://stud.hsh.no/lu/Norsk/Vidsteen/SIN/Sul/58k14.htm

Ei blå huldreku

Huldrekyrne har jamt knapp på hornet. Han Jehans Kløbrakk og ein til såg ei blå huldreku bortmed Rauatjødno. Dei lét kua vera, og dagen etter fann dei eit lerstykke der.

http://stud.hsh.no/lu/norsk/vidsteen/segner/3-ETNE/2K3.htm

Huldrekua på Grystøl

Ein dag kom budeiene på Grystøl i Jondal heim til husbonden sin og fortalde at bjølekua hans hadde gått utfor berghammar og slått seg i hel.
Tidleg neste morgon fekk bydeien sjå ei ku som etter alt å dømma måtte vera ei huldreku. Ho kom rett mot sætra. Kua kom heilt bort til budeia, men ho visste ikkje kva ho skulle gjera med henne. Etter ei stund stakk det eit hovud fram av ein haug like ved og ei stemme ropte: "Kom no, Fløyma! Du veit, kristne ha"kje vet te å gøyma." Straks forsvann kua utan at nokon kune sjå kor ho blei av.

http://utgard.hsh.no/segner/Detalj.php?ID=1175