Mer fra Berger, fra krigen osv. (In Norwegian).

Nå skrev jeg om besteforeldrene mine, som bodde på Sand, i den forrige bloggposten.

Og, jeg pleide jo å være hos dem, eller hos farmora mi, etter at farfaren min døde, på ettermiddagene, etter skolen, da jeg gikk på barne og ungdomsskolen, på Berger og i Svelvik.

Selv om da jeg gikk på videregående, i Sande, så var det ikke like ofte, at jeg dro bort til Ågot.

Det var kanskje bare et par dager i uka, eller noe da.

Da begynte jeg å lage mat selv, det var vel mest pizza osv., noen dager i uka, mener jeg å huske.

Og da jeg gikk på skole i Drammen, så spiste jeg bare hjemme, for da jobba jeg på CC Storkjøp, så da dro jeg til Drammen, sånn i sju-tida, om morgenen, og var ofte ikke hjemme før i 10 tida om kvelden, hvis jeg jobba.

Da spiste jeg mye i Drammen da.

Hamburgere osv., på noen hamburgersjapper, som var på Bragernes og Strømsø, i Drammen.

Men bestemor Ågot, fortalte noen episoder fra krigen, når jeg var borte hos dem, etter skolen osv.

En gang, da jeg gikk på ungdomsskolen vel, så fortalte hun, om at en gang under krigen, så hadde fabrikkeieren på Berger, Jebsen.

Han hadde bestilt en flaske sprit, ekstra, til jul, i navnet til bestemuttern da.

Som ble sent i posten, til Berger.

(Bestemuttern jobba som tjenstepike, på Berger gård da. Hun hadde flytta til Berger, fra Rollag i Numedal, for å få jobb da, de var mange søsken på gården Mogan, i Numedal.)

Det var rasjonering på mange varer, mat og sprit og alt mulig, under krigen.

Og det var også rasjonering, etter krigen, jeg husker Ågot viste meg noen sånne rasjoneringsmerker en gang, og de var fra etter krigen, såvidt jeg husker.

Det var et kort eller ark, i kartongpapp/papir, som man skulle klippe av noen små firkanter av da, i butikken, hvis man kjøpte sukker f.eks. da.

Og det var mange forskjellige vareslag, på den samme kartongbiten, de fleste var klipt bort, men noen var igjen da.

Men farmora mi, likte ikke det her, for selv om hu var kristen, og ikke drakk, så ble hun vel irritert, fordi at fabrikkeieren ikke hadde spurt henne om det var greit.

Og folka på Berger, dem prata om det her, at fabrikkeieren hadde bestillt dramm, i navnet til Ågot da.

De hadde vel fått hørt det av de på postkontoret, tenker jeg.

Så da sa Ågot til postmannen, etter å ha hørt fra andre, at fabrikkeieren hadde tulla med spriten og rasjoneringa.

Da sa Ågot, at da er den flaska min, sa hun til postmannen.

Så dro hun til en som het Ola.

Det var vel en lørdagskveld det her kanskje da.

Og da hadde dem drikki opp flaska, og blitt skikkelig karusell da.

Det her var nok før bestemuttern traff bestefattern, så jeg synes hele historia var veldig morsom, for jeg hadde aldri forestillt meg, at bestemuttern hadde vært på fylla osv.

Så det synes jeg var morsomt, jeg gikk vel i 6. klasse, eller 7. klasse, eller noe sånt, kanskje.

Og da hadde jeg en kamerat, som het Ulf, som gikk i klassen.

En gang var han med bort på Sand, og da spurte jeg Ågot, om hun kunne fortelle historia, for Ulf og.

Men da ble bestemora mi flau, hu satt og la puslespill, så det ville hue ikke.

Og Ulf, Havmo, han begynte å få en ting med bestemora mi, etter det her.

Da hendte det ofte han sa til meg, 'Å så godt, Å-got'.

Også gliste'n, og sa kanskje he-he da.

Og det synes jeg var rart, at han var så interessert i bestemora mi, så det skjønte jeg egentlig aldri noe av, jeg det synes jeg bare det var dumt.

At han dreit seg ut.

Men men.

Han fabrikkeieren, var Jürg Jebsen, eller en annen Jebsen.

Faren hans, har jeg lest, hadde gått over isen, på Oslofjorden, mens de lette etter et sted å bygge fabrikk.

Så hadde de sett lys fra Berger gård.

Om kvelden da.

Og da hadde de tatt inn på Berger Gård da, om kvelden, og fått høre at det fantes en elv, Fossekleiva, som gikk fra en innsjø, Blindvann, og ned til Drammensfjorden da.

Den her elven var ikke så kraftig, men stor nok til å drive to fabrikker da, virka det som.

De bygde en dam da, kaffe-dammen, for den ligger like ved Berger kafe.

For å kontrollere Fossekleiva da.

Men det var vel ikke så mye muligheter for å bygge ut der kanskje.

Det hadde kanskje vært bedre med et sted, hvor det var en større elv.

Brødrene til Jebsen, bygde fabrikker på Vestlandet osv., har jeg lest.

Men de ville vel ha en fabrikk på Østlandet og da, av en eller annen grunn.

De kom fra Sleswig-Holstein, eller Sønder-Jylland, eller noe sånn, de her Jebsen-folka.

Så om de var Nord-tyske, eller Sør-danske, det fikk jeg ikke helt med meg.

Det er jo sånn der nede, at det snakkes dansk og tysk, i annenhver kommune ca., i grenseområdene, mellom Danmark og Tyskland, leste jeg på Wikipedia, så det er ikke noe klart skille, at her går grensa mellom Danmark og Tyskland, nei, det er et landområde, på mange mil, som er en slags flytende grense, kanskje, mellom Danmark og Tyskland, så det området kan vel ikke kalles hverken dansk eller tysk, det var kanskje derfor det ble til grevskapet Sleswig-Holstein, hva vet jeg.

Kanskje de var sent av Illuminati i Tyskland, for å ta kontroll over Norge, disse Jebsen-brødrene, hva vet jeg.

Bare en tanke som slo meg.

Men men.

De produserer forresten Berger-pledd, fortsatt på Berger og Fossekleiva fabrikker.

I hvertfall gjorde de det på 80-tallet.

Men men.

Farmora mi sa også, noen år seinere, uten noen forklaring, at 'de var ikke noe snille mot tyskerjentene'.

Men hun sa ikke noe mer.

Og farfaren min, Øivind, han sa en gang, at han hadde sagt til gutta på skaugen, at han kunne ikke bli med de, for han hadde kone og barn.

Og da ble Ågot sur på'n.

Og fattern og vel.

Da gikk han for langt skjønte jeg.

Men jeg skjønner ikke helt hva som var galt med å prate om det.

Hvis ikke gutta på skauen var en slags hemmelig mafia, som fortsatt har kontrollen da.

Det er mulig.

Da farfaren min, Øivind, døde, i 1981 eller 1982 vel, så ga farmora mi meg en mynt.

En minnemynt, fra grunnloven, eller frigjøringa, eller noe.

Og den sa hun, at farfaren min, hadde funnet en gang.

Enda han satt bare inne og løste kryssord osv.

Og det var jord på mynten.

Den var ikke vaska.

Men den mynten ga Ågot til meg da, mens bare jeg og hu var i huset på Sand, og sa at Øivind, ville ønsket at jeg skulle ha den mynten da.

Men hun forklarte ikke noe mer.

Han hadde jo tre sønner, Arne, Håkon og Runar.

Og jeg kjente jo ikke Øvinind, fra før 70 og 80-tallet, men det var kanskje fordi jeg var det eldste barnebarnet da.

Det er mulig.

PS.

En jul, da jeg bodde i Oslo, på 90-tallet.

Så jobba jeg vel julaften da, på Rimi Nylænde da antagelig.

Så tok jeg toget til Sande, etter jobben, for da hadde noen i familien, sagt at jeg skulle være hos Ågot i jula da.

Jeg tok ikke sånt så nøye, når det var jula, så var det ikke noe fast opplegg.

Men hvis Ågot skulle være aleine i jula, så kunne vel jeg dra dit.

Så hadde jeg ringt trafikanten da, og fått togtidene.

Men NSB var forsinka, og bussen til Berger, hadde allerede kjørt.

På toget, så spurte jeg konduktøren, om dem kunne holde igjen bussen, til toget var der, for det huska jeg, at var ganske vanlig å gjøre, fra da jeg besøkte muttern i Larvik, på 80-tallet osv., hvis toget var forsinka.

Men det gadd ikke konduktøren å gjøre.

Han svetta, og babla fram noen unnskyldninger da.

Og da, så var det et barnebarn av han fabrikkeieren Jebsen da.

Tror jeg det var.

Han hadde bestillt drosje, til Berger.

Så da hadde bussen kjørt.

Så da hørte jeg, at drosjesjaføren spurte, om det var han som skulle til Berger.

Så da spurte jeg drosjesjaføren, om jeg også kunne sitte på til Berger, eller Sand da.

Og da måtte jeg eller drosjesjåføren spørre han gutten, om det var greit da.

Og det var ikke noe problem da.

Han hadde solgt juletrær, i Oslo, han gutten, som het Jebsen tror jeg.

I hvertfall skulle han til Berger gård.

Så han virka det ikke som om det var noe tull med.

Jeg prata ikke så mye selv.

Men jeg hørte jo på, da drosjesjåføren spurte han, om hva han dreiv med inne i Oslo osv.

Jeg tenkte det var greit å spørre, om jeg også kunne sitte på med drosja.

Jeg betalte jo min del, det var ikke sånn at jeg snylta.

Men sånn var det ut på der, at man ofte haika og satt på folk hjem fra fest osv., hvis dem var fra Berger da, så ordna det seg oftest.

Så jeg regna med at det var greit å spørre om det.

For det var ikke noen andre drosjer der osv.

Men jeg skjønner at NSB mista mange kunder på 90-tallet osv., for det var mye dårligere service da, synes jeg, enn det var da jeg pleide å ta toget til Larvik osv., på 80-tallet.

Så jeg husker det, da jeg skulle begynne å ta toget, fra Oslo S, til Langhus, noen ganger, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001.

At da var jeg litt skeptisk, til det her med NSB osv.

Men da var det ikke så ille, på det toget til Ski.

Så det var kanskje bare på Vestfoldbanen, at NSB var plaga med dårlig service.

Og også togene fra Østfold, var det vel, som det var i avisa om.

At NSB hadde så mye problemer med forsinkelser på Østfoldbanen.

For folk som pendla inn til Oslo.

Kanskje det var noe mafia i Oslo, som ikke ville ha Østfold-folk, jobbende i byen?

Hva vet jeg.

Men man kan jo ikke vite alt.