Flashback til slutten av 80-tallet. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback, til slutten av 80-tallet.

Jeg lurer på om det var siste året jeg bodde på Bergeråsen.

Enten det, eller året før.

Det var vel 1988 eller 89 da.

Noe sånt.

Og da hadde jeg en kamerat, tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, i Lørenskog, som var mye ute på Sand eller Berger da.

Så vi pleide å spille dataspill, og se de siste Hollywood-filmene, som Øystein hadde med piratkopier av.

Og spiste Grandiosa og drikke cola og sånn.

Ganske nerder, med andre ord.

Men ikke så mange andre på Bergeråsen, hadde Rambo og Mad Max-filmer osv., før dem kom på video.

Så jeg var faktisk nesten populær en stund.

I hvertfall nesten.

Det var ikke sånn at jeg spredde det overalt, at jeg fikk tak i alt av videofilmer og spill.

Men noen folk kom innom, og skulle låne filmer da.

Så tilslutt så huska jeg ikke hvor de forskjellige filmene var.

Så sånn var det.

Men men.

Men videre da.

Jeg pleide å lese et tegneserieblad, i Norge, som het Pyton.

Og det syntes visst Øystein var kult og.

Så var det mye bråk med husokkupasjoner og Blitz osv., inne i Oslo.

Som var på nyhetene.

Så da kom jeg på en sånn tegneserie.

Om en som gikk forbi Blitz, med en plakat som det stod 'Riv Blitz' på, om kvelden osv.

Det kunne ha vært en sånn tegneserie, som var i Mad.

Sånn, hvorfor ta livet av deg, fordi du ikke fikk kjøpt Mad osv.

Men Øystein kjente en kar inne i Oslo, eller Lørenskog.

Så han fikk lagd en hel tegneserie, av det her.

Med 10-12 ruter, eller noe.

Og den ble ganske artig.

Men det var ikke noe bra sluttpoeng da.

Så jeg sendte det til Pyton.

Men jeg synes egentlig ikke den ble helt vellykka.

Jeg var ikke så med i arbeidet med serien heller.

Jeg hadde ideen.

Men det gikk gjennom han tremenningen min, Øystein Andersen, og så til tegneren da.

Så jeg visste ikke hvem han tegneren var.

Så det ble ikke så vellykka.

Men den hadde blitt grei, hvis dem hadde tatt seg tida, til å funnet på et sluttpoeng.

Men dem bare lagde en serie, av det jeg sa da, som var ideen liksom.

Og ikke en ferdig serie.

Det var bare en sånn startide jeg hadde.

Man måtte jo ha kvalitetskontrollert serien, før resultatet ble ferdig da.

Mener jeg da.

Men det skjønte ikke Øystein.

Det samme var det, da jeg skulle lage regnskapsprogram, for spilleautomatfirma.

Øystein og Glenn Hesler, hadde et firma som het Arcade Action.

Eller Action Arcade.

Noe sånt.

Og da fikk jeg en dag ekstra påskeperm, fra militæret, for å lage det programmet.

Og da fikk jeg 2000-3000 kroner, av Øystein og dem, i mynter da, for å lage det programmet.

Det var i noe relasjonsdatabase-språk.

Og det tok vel 3-4 dager, eller noe, å lage det.

Men Øystein, ville ikke være med i utviklingsfasene av programmet.

Sånn som vi hadde lært, på Gjerde VGS., og på NHI.

At kundene og brukerne, skulle inkluderes i de forskjellige utviklingsfasene, av programmet.

Det var egentlig systemutvikling osv., som jeg hadde tenkt å få meg en karriære innen.

Og ikke Rimi.

Men tilfeldighetene spiller sitt spill noen ganger.

Så sånn er det.

Men Øystein, han ville ikke se på programmet, før det var ferdig.

Og da fant han en feil.

Så måtte jeg sitte i en eller to dager til da.

For å fikse den her feilen.

Mens, hvis han hadde vært med, på et kort møte, for å se over skjermbilder osv., før selve programmeringsarbeidet startet.

Så ville jo den feilen blitt oppdaget mye tidligere.

Så ville vi spart en dag eller to, på arbeidet.

Men jeg fikk vel 3000, uansett hvor lang tid jeg brukte vel.

Hvis jeg husker riktig.

Noe sånt.

Men han tremenningen min Øystein, er litt kaksete da.

Og en gang, på 90-tallet, så ville han bruke navnet mitt, for å stå som eier av noen ulovlige pokermaskiner, i Skedsmo et sted.

Men det gadd ikke jeg.

Så spurte Øystein hvorfor, på mobilen som var i bilen til Glenn.

Jeg satt på med Glenn.

Så måtte jeg komme på noe.

Så sa jeg, hvis jeg ville til USA for eksempel, på ferie, så måtte jeg ha rent rulleblad, sa jeg.

Bare for å si noe.

Jeg har aldri likt å drive med sånn snusk, så jeg var ikke interessert.

Da skaffa jeg meg heller en vanlig ekstrajobb.

Så sånn var det.

Men men.

Øystein pønska ut hvordan jeg ville gjøre karriære, husker jeg at jeg overhørte, at han prata til Glenn om.

At først så fikk jeg bil.

Og så jobba jeg hardt, og så fikk jeg leilighet osv.

Han hadde pønska ut strategien min.

Og det var jo riktig.

Det var sånn jeg prøvde.

Jeg prøvde ikke å være noe smart-ass.

Men å få en jevn karriære, og på den måten få lappen og bil osv.

Men det stoppa litt opp, og gikk litt tregt i Rimi.

Så jeg begynte å se etter nye jaktmarkeder, etterhvert.

Men jeg hadde ikke noen venner eller familie, som var mine støttespillere, for å si det sånn.

Jeg hadde ingen som ville hjulpet meg, hvis jeg fikk problemer.

Så jeg spillte ganske safe.

For jeg vet jo at man har støtteordninger, hvis man er arbeidsledig osv.

Men når man er i 20-årene osv., så er det også en psykisk smell man får, hvis man mister jobben f.eks.

Hvis man har noen ekle slektninger f.eks., så kan de begynne å slenge dritt, så man blir litt nede da.

Så da lønner det seg, å spille safe, med karriære og sånn.

Til man har litt selvtillit, og tåler å få noen på tryne da.

Så sånn tenkte jeg.

Men men.

Så om Øystein og Glenn var noe mafia-greier.

Det er nok ikke umulig.

Eller Øystein sier han kjenner folk da.

Så hvor mafia han er, det veit jeg ikke.

Men han har kontakter som er noe kriminelle vel.

Så jeg tar med det her og, for mora hans er jo kusina til fattern.

Så det er kanskje en slags link ute å går her.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog