Kan faren til Axel ha vært han som bor i vårt gamle hus i Jegersborggate 16 nå?

Jeg husker på begynnelsen av 2000-tallet en gang.

Så hadde mora vår nettopp død.

Og hu døde så plutselig, og hu var såvidt passert 50 år, så jeg fikk ganske sånn sjokk, må man vel si, da hu døde.

Så derfor fikk jeg med Axel på å besøke bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, i 2002, eller noe kanskje.

Det ble noe feil med bilen min, så clutch-wiren røyk i Sinsenkrysset, så jeg måtte kjøre tilbake til St. Hanshaugen i 2. gir, var det vel.

Så tok vi toget isteden, til Larvik, og taxi til Nevlunghavn, for ellers hadde hele kvelden gått med på å vente på buss.

Og jeg var kanskje butikksjef enda, og hadde litt penger, så jeg syntes vi kunne ta drosje.

Så sånn var det.

Men da, så fikk jeg med Axel, til å gå og kikke, i Jegersborggate, hvor vi bodde, da Axel ble født, i 1978.

I Jegersborggate 16.

(Da vi kom fram med toget til Larvik).

Det er felles inngang, (en port), med Jegersborggt. 18 og 20, eller hva de husa kan hete.

Så jeg regna med at det var greit å gå inn porten der, og stå på det fellesarealet, siden vi vel gikk greit overens med de naboene, da vi bodde der.

Jeg var på besøk, sammen med søstra mi, hos begge nabojentene ihvertfall, husker jeg.

Som begge var Larviksjenter vel, noen år eldre enn meg, ei med mørkt hår i huset nærmest Jegersborggate, der søstra mi var mye på besøk, og ei lys ei, tror jeg, som bodde i huset lengst ned i fellesarela-stien der da, ved siden av hagen vår.

For jeg ville vise Axel den fine hagen vi hadde, med et kjempestort morelltre, med kjempegode moreller, som var slått ned av lynet, men fortsatt ga fine bær da.

Så det var et veldig særegent morelltre, som nok var hundre år gammelt, eller noe.

Mens vi stod der, og jeg skulle vise og forklare Axel da, så kom det en kar ut den gamle kjøkkendøra, som da kanskje var blitt hoveddøra, det er mulig.

(Da vi bodde der, så gikk hoveddøra ut mot Jegersborggate).

Så kom han og lurte på hva vi gjorde der.

Så sa Axel at faren hans hadde bodd der, Thomassen.

Men det skjønte ikke huseieren noe av.

Det var nok fordi at Arne Thomassen gikk konkurs, mens vi bodde i Larvik.

Og mora mi hadde kjøpt det huset, med pengene fra baron Adeler i Danmark vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Så derfor sa jeg Ribsskog.

Og da sa han gubben/mannen, som kom ut 'Ribsskog, ja'.

Så han kjente godt navnet Ribsskog.

Så jeg lurer på om han kan ha vært han barnevakten, som fikk huset, mot å holde kjeft om at han var faren til Axel?

At det var han 'pjokken' som kom ut på trammen og prata med meg og Axel, men at han var blitt til en 'far' eller 'gubbe'.

Det tenkte jeg på og lurte på nå.

Så det er mye 'lurings'.

Vi får se hva som skjer.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det å bruke ordet 'far' sånn, det har jeg fra hu assistenten min, Sølvi Berget, fra da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, i 2001 og 2002.

Hu kalte meg for 'far', enda hu vel var eldre enn meg, og jeg ikke var faren hennes, eller noe.

Så forstå det den som kan.

Men det er kanskje noe Follo-greier.

Hvem vet.

Vi får se.