Min Bok 2 - Kapittel 89: Ungbo

På Ungbo, (i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen), så var det forresten sånn, at man hadde et møte, en gang, cirka annenhver måned vel.

For de fem som bodde der.

(Og hadde hvert sitt rom der da).

Og da kom det ei dame, på besøk, som jobba hos Ungbo, i Møllergata der vel.

For å lede møtet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi fem som bodde der, (det var Per, Inger Lise, Wenche, Anita og meg), vi delte bad, stue og kjøkken da.

Og en bod og en gang.

Og en entre og et toalett, som var like ved entre-en der da.

Og en terrasse, som vendte ut mot en gangvei og en barskogkledd ås, (var det vel).

Noe sånt.

Så det var nesten som å bo på landet egentlig.

Men et sted på landet hvor det var bygget masse terrasseblokker da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche og Inger Lise, de hadde også hver sin katt.

Wenche sin katt het Sara, som var en hunkatt da.

Og Inger Lise sin katt het Lambert, som var en kastrert hannkatt, tror jeg.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I tillegg til de som hadde hvert sitt rom der.

Så pleide også to svære karer, å henge der, dette første året, som jeg bodde, på Ungbo.

Det var typen til Wenche, og typen til Anita.

Typen til Wenche, det var en svær, rånete romeriking, som het Kjell Arild, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Typen til Anita, det var en sværbygd kar, på kanskje 120-130 kilo, eller noe sånt.

Og som jeg ikke husker hva het, eller hva jobba med.

Men men.

Kjell Arild var vel arbeidsledig, mener jeg.

Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På kveldene, så pleide jeg å sitte i stua der, på Ungbo, sammen med de her rølpete/rånete/tøffe folka da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og høydepunktet hver kveld.

Det var når 'Være verste år', kom på TV3, eller TV Norge, eller hvilken kanal det var på igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi hadde Janco og MTV der, på den her tida.

Og jeg pleide ofte å se på 'Post Modern', på MTV, når det programmet var på.

Det var et program, (som gikk på søndager muligens vel), hvor de spilte masse alternativ rock da.

Men de andre som bodde der, de likte ikke band som de spilte der, som for eksempel Joy Division og 'Love will tear us apart'.

Men de, (det var vel Wenche som kritiserte den sangen vel), de likte mest heavy da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg var jo vant, til å høre masse tøff musikk og.

(Som de nazi-banda, som søstera mi og Cecilie Hyde hadde 'hypet', (og ufarliggjort), det året, som jeg gikk på skole i Drammen.

Band som Nitzer Ebb og Front 242.

Og en kar ved navn Kenneth Ek, fra Drammen hadde jo tatt opp en kassett, med bandet Skinny Puppy, til meg.

En kamerat av Pia sin kjæreste, fra Åssiden vel, i Drammen, nemlig Thor Espen vel.

Og det var veldig tøff/rå/hard musikk da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så da Nine Inch Nails, med sangen 'Head like a hole', ble vist ganske mye, på MTV, høsten 1991 vel.

Så begynte jeg å digge den litt da.

(Jeg hadde jo også kamerater som Øystein Andersen, Glenn Hesler og Kjetil Holshagen.

Som hørte på Megadeath, osv.

Som også var veldig rå/hard musikk da).

Og da fikk jeg høre det, av hu Wenche, at jeg var egentlig den råeste av oss da.

For jeg likte ikke bare sånn 'pysete' musikk, men også rå musikk som Nine Inch Nails da.

Og når jeg dro på byen, (aleine, for Øystein og Glenn dro aldri på byen), så kom jeg ikke hjem før morgenen etter.

Sa Wenche da.

Jeg hadde nemlig funnet et nesten hemmelig sted, i Galleri Oslo, (på en stol i en av etasjene oppi der), hvor jeg kunne sitte og sove i noen få timer da.

Hvis jeg hadde mistet den siste nattbussen, eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche viste meg også hvordan vaskekjelleren virka der.

Man måtte gå gjennom nesten utallige dører, under hele rekka med terrasseblokker der da.

Og man kunne bare vaske fram til klokken 20 vel.

Og det var vaskemaskiner, tørketrommel og sentrifuge-maskin der, i vaskekjelleren da.

Det var også et vaskerom på Ungbo, (ved siden av kjøkkenet der), men det ble ikke brukt.

I vaskekjelleren, så måtte man ha polletter.

Til vaskemaskinene og tørketrommelen da.

Disse kostet noen kroner stykket, og man fikk kjøpt de, hos vaktmesteren, i Skansen Terrasse da, som var et boligsameie, eller noe sånt, kanskje.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og man måtte henge en hengelås, på en tavle der vel, i vaskekjelleren.

For den tiden man ønsket å vaske klær på da.

Så det ble sjelden til at man vasket tøy mer enn en gang i uka der da.

Siden den vaskekjelleren ofte kunne være opptatt da.

(Ihvertfall på dagtid).

Seinere, (etter at jeg hadde bodd der noen år), så fant jeg vel ut, at man kunne vaske der, om kveldene ofte da.

For de fleste som bodde der, vaska på dagtid da.

Så etterhvert så ble det til at jeg ikke brukte vasketavla, men bare vaska når det var ledig der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche viste meg hvordan de forskjellige maskinene i vaskekjelleren virka da.

Og hu viste meg også veien bort dit da.

Hu fortalte meg også noe som jeg ikke hadde skjønt så mye av før vel.

Wenche sa nemlig at t-skjorter, sokker og bukser, skulle vaskes sammen.

På cirka 40 grader vel.

Og at håndklær og underbukser skulle vaskes sammen på cirka 90 grader vel.

Noe sånt.

Det var ihvertfall sånn jeg begynte å vaske klær da, etter at jeg flytta til Ungbo der da.

For det var to store vaskemaskiner, i vaskekjelleren der.

Så da fylte jeg en med 40 graders vask.

Og den andre med kokvask da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde bodd på Ungbo der, i et par måneders tid vel.

Så tok plutselig Inger Lise inn TV-en sin, (en ganske stor TV, på 28 tommer kanskje vel), inn på rommet sitt.

Den TV-en hadde stått i stua der, så lenge jeg hadde bodd der.

Og jeg fikk ikke forklart grunnen, til at Inger Lise tok inn TV-en sin på rommet sitt da.

(Som var rommet nærmest stua der).

Men hu gjorde det da, og ble etter det, sittende ganske mye inne på rommet sitt der da.

Ganske ofte sammen med typen sin Per vel.

Men Per satt vel også en del i stua, mener jeg å huske.

Ihvertfall noen ganger vel.

Selv etter at Inger Lise tok TV-en sin inn på rommet sitt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå var det sånn, at jeg også hadde en TV, på rommet mitt.

Nemlig den Mitsubishi TV-en som jeg hadde kjøpt, på Spaceworld, på Risto-senteret, i Drammen, da jeg gikk i åttende eller niende klasse vel, og hadde fått stipend, fra Lånekassa, etter at Kjetil Holshagen hadde tipset meg om det, at det gikk an å søke om stipend, hvis foreldra ens førte opp en ganske lav inntekt på selvangivelsen, (som faren min nok gjorde vel).

Så plutselig så smalt det, fra han typen til Anita, (den samme kvelden som Inger Lise tok TV-en sin inn på rommet sitt).

(Mens Kjell Arild også satt der, i stua på Ungbo).

At om ikke jeg kunne hente TV-en og videoen min, inne på rommet mitt.

(Det var den videoen, som jeg hadde kjøpt, høsten 1988, da Espen Melheim kjørte meg inn til Grunerløkka, på noe kveldssalg, i en el-butikk der, som het Aamo vel, like etter at jeg hadde begynt å jobbe på CC Storkjøp).

Og da syntes jeg ikke, at jeg kunne være kjip heller.

Jeg likte ikke tanken på at TV-en og videoen min, skulle stå ute i stua der, hvor alle de tøffe/rølpete/rånete folka satt da.

Men jeg syntes ikke jeg kunne si nei heller.

(Siden han typen til Anita spurte, mener jeg).

Jeg var en tynn kar, som veide kanskje 60-62 kilo.

Mens Kjell Arild og typen til Anita, de veide vel kanskje dobbelt så mye som meg, (eller noe), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg tok inn TV-en og video-en min, inn i stua der da.

(Men jeg lot stereoanlegget mitt stå igjen, inne på rommet mitt da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han typen til Anita, han kom en seinere gang, ut fra rommet til Anita.

En gang mens Kjell Arild og jeg, satt og så på Våre verste år, eller noe sånt, vel.

(Anita, det var hu unge, sexy-e, slanke, lyshåra dama, fra Vestlandet, som flytta inn på Ungbo der, den samme uka som meg cirka vel.

Vi var på et sånt 'introduksjonsmøte' der, samtidig.

Og hilste på Wenche, Inger Lise og Per da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da sa typen til Anita, til han Kjell Arild da.

(Mens jeg også satt i stua der, og ikke unngå å høre det som ble sagt da).

At, 'om du hadde visst hvor mange sex-stillinger, som Anita og jeg, har hatt nå'.

(Noe sånt).

Uten at vi i stua hadde hørt en lyd, fra all den her sex-en da.

I de par timene vel, som han typen til Anita var inne på rommet til Anita vel.

For hu Anita, hu satt ikke så mye i stua, som oss andre.

Hu satt vel etterhvert minst like mye inne på sitt eget rom vel.

Som var det rommet som var ved siden av mitt rom.

Og som Glenn Hesler seinere fikk, da han flytta inn på Ungbo der, i 1994, var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.