Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Wenche (Fra Ungbo. Skansen Terrasse). Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Wenche (Fra Ungbo. Skansen Terrasse). Vis alle innlegg

torsdag 25. august 2022

Nå fikk jeg en hybel-vaskemaskin fra avXperten på døra

IMG_20220825_173516

IMG_20220825_173641

IMG_20220825_173810

PS.

Det er kanskje rart, at vaskemaskinen heter Adler.

Siden at min danskfødte mormor sin tante (Magna 'Meme' Adeler f. (Gjedde) Nyholm) var gift med den siste baron Adeler (i Danmark).

Men det var den billigste vaskemaskinen jeg fant på nettet.

(Den kosta cirka 1.100,- med frakt.

Var det del).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var også sånn.

At PostNord sitt varslingssystem ikke funka.

Så vaskemaskinen stod der, i bortimot en halvtime, før jeg så at den var levert.

Så det var bare flaks at ingen rappa den.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Hva er av og på her (hm):

av og på hm

PS 4.

Den vaskemaskinen er selvfølgelig ikke så bra, som en vanlig vaskemaskin.

Kokvask (som 'Ungbo-Wenche' anbefalte i sin tid, for undertøy, sengetøy og håndklær).

Det funker jo ikke.

(For man må bruke vann fra springen.

For å si det sånn).

Så jeg vasker to ganger (når det gjelder undertøy, sengetøy og håndklær).

(En gang med flytende Omo.

Og en gang med klor).

Og så må man også skylle vasken.

(Enten for hånd.

Eller ved å vaske en eller to ganger uten vaskemiddel.

Noe sånt).

Og man får ikke vaska så mye tøy av gangen.

(Og man bør også satse på hvitt undertøy.

Siden at kloren bleiker andre farger.

For å si det sånn.

Og for å få vann oppi vaskemaskinen.

Så pleier jeg ikke å bruke den medfølgende slangen (for det er ikke så lett å få til).

Men jeg pleier bare å fylle en bøtte med vann, et par ganger, og helle oppi.

Jeg hadde et par sånne vaskemaskiner, da jeg bodde i Keith Court (i Walton/Liverpool) hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.

For å si det sånn).

Så det er kronglete.

(Må jeg si).

Men Nav/Arbeids og inkluderings-departementet trenerer min søknad, om støtte, til ny vaskemaskin.

(Etter at den gamle, nå har gått i stykker.

Etter at den har funka sånn halvveis (Elkjøp leverte en vaskemaskin uten varmeelement/varmefunksjon) i fire år nå).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

søndag 6. februar 2022

Her står det at Jan Kvalen var sjefen i Oslos underverden, på 80/90-tallet

jan kvalen sjef

https://www.nb.no/items/7efc94d198e87a42677a0d711e4ddaa1?page=221&searchText="david%20toska"

PS.

Som jeg har skrevet om i Min Bok 2.

Så leide jeg et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen og hans samboer Mette Holter, (i Høybråtenveien), på Furuset.

Studieåret 1990/91.

(Da jeg hadde et friår fra NHI.

For å spare opp penger til videre studier.

Siden at jeg endte opp på sosialen, på slutten av det første NHI-året, (på grunn av stemoderlig behandling, av NHI, fra Lånekassa, siden at NHI var en privat skole).

For å si det sånn).

Og da bodde min yngre halvbror Axel der, (hos sin far og stemor).

(Axel er født høsten 1978.

Så han var 11-12 år, da jeg flytta inn der.

Noe sånt).

Og han forgudet Jan Kvalen, (som jeg aldri hadde hørt om), mener jeg å huske.

Det står i boka overfor, at Jan Kvalen, var som en farsfigur, for guttene på Tveita.

Og sånn var det delvis, for Axel og, (selv om han bodde en del kilometer unna Tveita), kunne det virke som.

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

kvalen min bok 2

https://johncons.net/min_bok_2_jub.pdf

PS 3.

Etterhvert så slutta jeg på OBS Triaden, og begynte istedet å jobbe, i et Rimi-distrikt, på/rundt Lambertseter.

(Siden at min tidligere klassekamerat Magne Winnem skaffa meg jobb i Rimi, (mens jeg var i militæret).

Siden at det hadde blitt nye eiere på OBS Triaden, (og de ansatte ei litt inneslutta kassaleder, fra OBS Lillestrøm, som det var vanskelig å kommunisere med)).

Og da pleide jeg å ta t-banen, mellom Lambertseter og Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde på Ungbo).

(Dette var under Min Bok 4-tida, (som var fra 1994 til 1996).

For å si det sånn).

Og da pleide jeg ikke å handle, på Rimi Nylænde alltid.

Da jeg gikk det siste året på NHI, (under Min Bok 2-tida), så syntes jeg at matbutikkene, på Ellingsrudåsen, (en Prix-butikk), ikke var det helt store, (for Prix var egentlig Samvirkelaget, (må man vel si), og jeg hadde blitt kasta ut, fra Samvirkelaget på Østre Halsen, da jeg gjemte meg for noen mobbere der, mens jeg gikk i første klasse).

Så jeg pleide å ta t-banen, inn til sentrum, for å handle mat.

(Noen dager som droppa å dra, på NHI.

Jeg hadde tatt et friår, så jeg kjente ingen der.

Og ble litt uglesett der.

Må man vel si.

Og jeg hadde to kamerater, (Glenn og Øystein), som begynte å boikotte meg.

Pluss at det var nye eiere, på jobben.

Så dette året kunne innimellom være litt tungt/'grimt'.

Det var også det, at jeg måtte i militæret, høsten etter.

Og det så jeg ikke frem til.

For min tidligere klassekamerat Andre Willassen, hadde fortalte meg, at infanteriet, (som jeg skulle til), var det tøffeste/hardeste.

For å si det sånn.

Og det var også sånn, at nedgangstida, (etter jappetida), hadde begynt.

Noe vi fikk høre om, fra eldre NHI-studenter, i studenrådet, osv.

For å si det sånn).

Og på Tveita t-banestasjon, så var det litt morsomt.

For der var det store plakater, om hvilke tilbud, som matbutikken på Tveita-senteret hadde.

Så jeg pleide å handle der, noen ganger.

(I en lys og oversiktlig butikk.

Som hadde noen morsomme nyhet-potet-snacks, (med rømme muligens), som de ikke hadde, på for eksempel den 'grimme' Rema-butikken, på Helsfyr, (hvor NHI holdt til).

For så si det sånn).

Så da jeg jobba, på Rimi Nylænde.

Så pleide jeg noen ganger, å gå av t-banen, på hjemveien, for å handle.

(For de hadde bedre utvalg, på ICA Tveita, (enn på Rimi).

Og de hadde masse morsomme tilbuds-plakater, som de liksom tapetserte t-banestasjonen med, da.

For å si det sånn).

Og da var det en gang, at jeg kjøpte biff, (ICA hadde ofte tilbud, på et eller annet slag biff, og det lå hefter der, (fra et eller annet supperåd), som forklarte, om hvilke biff-slag, som var brukanes, til hva).

Og så kjøpte jeg vel, en biff, som var på tilbud, da.

(Jeg jobba som 'ostesjef', (jeg bestilte og la opp kjølevarer), en tid, på Rimi Nylænde, (før jeg ble assisterende butikksjef).

Og jeg hadde jobba, i ferskvareavdelingen, på Matland/OBS Triaden.

Så jeg pleide å se litt, på biffene.

For å finne den beste, (for dette var før internett kom, så jeg hadde en del fritid, for å si det sånn).

Og jeg hadde lest om biff-farger osv., i de nevnte heftene, fra det nevnte supperådet).

Og så kjøpte jeg vel noen poteter, (det er mulig at jeg hadde lest et sted, om hvordan man kokte poteter).

Og koden til poteter, (ICA hadde samme eier som Rimi, så det var de sammen kodene).

Det var 7046, (eller noe i den duren, det var ihvertfall noe med 70).

Og så slo kassamannen inn 70 kroner og 46 øre, for en kilo poteter.

Og en kilo poteter, koster jo kanskje fem kroner.

Så de slo inn 60-70 kroner for mye.

(For de slo inn koden, i kroner og øre, istedet for trykke på PLU/vekt-knappen).

Så det klagde jeg på.

Og ei gammel kassaleder-dame dukka opp.

Men jeg synes ikke at hu sa beklager.

Hu holdt liksom med kassamannen, (kunne det nesten virke som).

Og etter dette, så kom det, en slags familie, (muligens ei bestemor, mor og datter), til Rimi Nylænde, (fra Tveita), for å handle, uten penger.

Og ei pen kassadame, som het Line, (som var sammen med en Pål), satt i kassa bak meg.

Og hu syntes synd på disse folka, (virka det som).

Og det ble til, at jeg lånte de penger, (for maten).

(Dette helt på slutten av dagen, en fredag.

Mener jeg å huske).

Og jeg fikk telefonnummeret dems.

Og til slutt, så måtte jeg gå av t-banen, på Tveita.

Og så gå opp i en blokk.

For å finne disse folka.

(Dette var kanskje to-tre måneder seinere).

For å få tilbake disse pengene.

(Det var kanskje snakk om 400-500.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Mer om det siste året på NHI:

det siste året på nhi

mandag 24. juni 2019

Mer fra Norge

Etter å ha vært, på Kiwi Ensjø, på torsdag 6. juni.

(Noe jeg har blogget om her:

https://johncons-mirror.blogspot.com/2019/06/mer-fra-norge_18.html).

Så dro jeg, til Rema Ensjø, (rett over gata/veien).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her tuller Rema Ensjø, (må man vel si).

For de har gitt billig eple-juice mer plass, enn billig appelsin-juice.

Men jeg er ganske sikker på, at (billig) appelsin-juice selger mer enn (billig) eple-juice.

(For å si det sånn).

Og derfor burde (billig) appelsin-juice ha mer plass, enn (billig) eple-juice.

(Og ikke omvendt).

Så her er det bakvendt-land, (fra Rema), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:


PS 3.

For å få tak i Prima appelsinjuice, (som står helt bakerst til venstre, på den nederste hylla), på bildet i PS-et ovenfor.

Så må man nesten, be til Mekka, liksom.

Så det er mulig, at dette tullet, (at Prima appelsinjuice har fått mindre plass, på bekostning av Prima eplejuice), er noe slags 'jihad-greier'.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:


PS 5.

Da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra høsten 1990 til høsten 1992).

Så var det sånn, at vi i desember 1990, (var det vel), gikk over fra svarte Matland-gensere til hvite OBS-skjorter, (med blå bukser, røde slips og blå blazere vel).

(Noe sånt).

Og etter X antall måneder.

Så overhørte jeg, at Fanney Ingadottir, (var det vel), og kassaleder Liss, (må det vel ha vært), baksnakka meg.

Det som ble sagt, var vel, at jeg og en Glenn, (som jobba på gølvet), hadde grå skjorter.

(Som skulle ha vært hvite).

Og jeg lærte å vaske klær, (på nytt), av Ungbo-Wenche, (fra 'våre værste år-gjengen'), sommeren/høsten 1991, (var det vel).

Og hu sa at 40 graders vask, (t-skjorter og ola-bukser), skulle vaskes i en maskin.

Og at 90 graders vask, (håndklær og underbukser), skulle vaskes for seg, i en annen maskin.

(Det var to store vaskemaskiner.

I Skansen Terrasse (23) sin vaskekjeller.

Man måtte kjøpe poletter hos en vaktmester.

Og Wenche dro meg med, gjennom masse 'katakomber', i kjelleren, i blokkene, i Skansen Terrasse.

For å vise meg vaskekjelleren.

Jeg pleide vel å vaske tøy selv, da jeg bodde, i Høybråtenveien 25D osv., (jeg leide av Arne Thomassen og Mette Holter), fra høsten 1990 til høsten 1991).

Men de hvite OBS-skjortene ble da etterhvert grå.

(Da jeg bodde, i Skansen Terrasse/Ungbo).

Og det var ikke vanlig, på den tida, å vaske hvitt for seg, og farget tøy for seg, (av 40 graders vask).

(Ihvertfall nevnte ikke Wenche dette, (sånn som jeg husker det).

Og det var kun to vaskemaskiner i vaskekjelleren.

Så for å vaske en kokvask og to 40 graders-maskiner.

Så måtte man muligens bruke for lang tid, i vaskekjelleren.

For å si det sånn).

Men jeg har ihvertfall, vært var for dette, (med grått tøy), etter at jeg overhørte denne baksnakkinga, på OBS Triaden, i 1991, (eller om det var i 1992).

Og nå for tida, så har jeg kun, en hvit tennis-skjorte, (av hvit-vask, som skal vaskes, på 40 grader).

Men den tennis-skjorta er veldig komfortabel.

Den er i størrelse 4XL.

Så den sitter ikke stramt.

Og den er hvit.

Så den reflekterer mye av lyset, (fra sola), tilbake.

(Lærte vi vel om, på ungdomsskolen.

Noe sånt).

Så man bli ikke like varm, som hvis man går i en mørk skjorte, da.

(For å si det sånn).

Men jeg bruker ærlig talt Rema 1000 Color, også på den hvite tennis-skjorta.

Men jeg vasker den for seg.

(Sånn at den ikke blir grå).

Og den tennis-skjorta hadde kanskje blitt kritt-hvit, med Rema 1000 Hvitt.

Men når jeg gikk med grå OBS-skjorter, (på jobb), på begynnelsen av 90-tallet.

Så trenger jeg vel ikke kritt-hvite klær nå.

(For å si det sånn).

Det holder vel med vanlig hvit-farge.

(Må man vel si).

Så derfor kjøper jeg egentlig bare Rema 1000 Color, for tida.

Den er billig/drøy.

Og klærna, (og sengetøyet), blir greit vaska, (må jeg si).

Og å bruke Rema 1000 Hvitt, på farget tøy.

Det er kanskje ikke det helt store.

(For da blir vel tøyet bleika.

Rema 1000 Hvitt inneholder nok blekemidler.

Hvis jeg skulle tippe).

På St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), så brukte jeg vel Omo Micro og Omo Micro Color.

(Jeg brukte vel først vaskeball, (og flytende Omo/Omo Color).

Og siden de nevnte vaske-tablettene.

Noe sånt).

Men jeg hadde Rema 1000 Color, på handlelista mi.

Og da måtte jeg finne den varen, på topphylla.

For her hadde ikke Rema sine rutiner, vært helt på topp.

Så de hadde ikke tatt ned denne varen, fra topphylla.

Selv om det var tomt i hylla.

Så her er det muligens sånn, at de er litt vel late, (og heller liker å sitte, på spiserommet, og 'fika', (som de sier på Ullared), enn å holde orden, på topphyllene sine, osv).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:


PS 7.

Enda mer om dette:


PS 8.

Og enda mer om dette:


PS 9.

Og enda enda mer om dette:


PS 10.

Og enda enda enda mer om dette:


PS 11.

Og enda enda enda enda mer om dette:


PS 12.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:


PS 13.

Det som skjedde, da jeg skulle i kassa.

Det var, at en middelaldrende pakistansk drosjesjåfør.

(Muligens han som stod parkert utafor Kiwi).

Han kom inn i butikken, og gikk feil vei gjennom kassa, og begynte å oppføre seg teatralsk, (må man vel si).

(Han skulle liksom markere seg.

Kunne det virke som).

Så det var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

Ihvertfall så er sånn 'bensinstasjon-oppførsel' irriterende, for vanlige kunder, (som meg), som skal handle en hel/halv handlevogn.

Og sånn er det hver gang jeg handler der, (må jeg si).

Og disse 'kiosk-kundene' går alltid i veien for meg.

Så man kan lure på, hva det skal bety.

For det blir jo som et helvete, å gå gjennom kassa, når man hele tida 'kræsjer', med en hær av kiosk-kunder, (som det mer eller mindre er kutyme/sedvane for, at kan gå forbi køen).

Så Rema trekker visst kiosk-kunder, som fluepapir trekker fluer.

(Noe sånt).

Så det er litt irriterende, (må man vel si), for de 'vanlige' kundene.

Samtidig så er det sånn, at hvis det er seint om kvelden, (denne butikken er åpent til klokka 24), så er det liksom ikke så fristende, med sånn 'midnight riders-episoder', liksom.

Så det blir da mest til, at man bare styrter bort fra kassa, når kiosk-kundene dukker opp.

(For å slippe pinlige 'du kan gå først-episoder').

Så Rema kunne kanskje hatt en ekspress-kasse, for kunder, som har mindre enn fem varer.

(Som noen butikker har, i utlandet).

Eller om de bare kunne begynt, å rope, på en ekstra kasse, (når disse kiosk-kundene, begynner å herje).

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Her er mer om dette:


PS 15.

Det er sånn, på Ensjø.

At Kiwi stenger klokka 23, (mandag til lørdag).

Og Rema stenger klokka 24, (mandag til lørdag).

(Noe sånt).

Og da blir det sånn, at man må rekke Kiwi.

(Hvis man har litt sein døgnrytme, for eksempel).

Og så har man god tid, på Rema.

(Selv om man kanskje må kjappe seg litt, på Kiwi.

Siden at Kiwi ikke stenger som Matland/OBS Triaden.

Hvor folk fikk lov til, å handle ferdig, i fred.

Det kan man ikke alltid da for gitt, i våre dager.

At ikke sure butikkfolk vil mase, når det begynner å nærme seg stengetid.

Enda det vel må være tidspunktet, som man går gjennom inngangsdøra, som må være det som teller.

Og så må man få lov til å handle ferdig, (det som står på handlelappen ens), i fred, (uten å stresse), må man vel si.

Noe jeg har blogget om mange ganger tidligere.

Men Kiwi sitt akademi/hovedkontor, glemmer visst, å lære sin 'fotsoldater', om dette.

Noe sånt).

Og derfor, (siden at Kiwi er litt 'ujavne', (som min tremenning Øystein 'adoptert fra Korea' Andersen), pleide å si)).

Så tenkte jeg, at jeg legger heller Kiwi-varene, oppi bagen min, inn på Rema.

For der har en time på meg.

Mens på Kiwi så var det bare fem minutter, til stengetid.

Og noen butikk-folk, (ofte deltidsansatte), blir sure/irriterte, på kundene, rundt stengetid.

For de vil hjem og spise middag og se på TV, (og gjøre lekser), osv.

Så kundeservicen er nok ikke, på samme nivå, rundt stengetid, (som tidligere på dagen).

Og det er også rundt stengetid, at flest ran skjer, (lærte jeg, som Rimi-leder).

Så Kiwi-folka er muligens ekstra anspente/masete, rundt stengetid, av flere grunner.

(Så man blir da, ofte mer eller mindre jaget, ut av butikken.

Må man vel si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Da jeg kom inn på Rema.

Så var det, en hær av 'kiosk-kunder', i kassa-området.

Og det var bare noen 'ganger/katakomber', å stå og legge ned Kiwi-varene i.

(Tidligere så kunne man pakke ned Kiwi-varene, (i sin sportsbag), oppå 'Vinland-handlevogene'.

Noe jeg vel har blogget om).

Og en av 'kiosk-kundene' tok da en slags 'u-sving'.

(Noe sånt).

Han ville heller 'elge' på meg, (som stod i en av gangene, i frukt-avdelinga), enn å gå ut av butikken, (som de andre 'kiosk-kundene'), kunne det virke som.

Så det var nesten som et overgrep, (at jeg ikke fikk stå i fred), vil jeg si.

(Noe sånt).

Og da jeg skulle i kassa.

Så var det mange 'kiosk-kunder' da også.

(Mener jeg å huske).

Det var ihvertfall sånn, at jeg bare heiv varene mine, oppi handlevogna, (som på Asda Walton, i 2017).

Og så stod jeg, rett utafor butikken, og pakka ned varene, (i Rema-bæreposer).

Men da var det sånn, at en neger, (som skulle inn i butikken), absolutt skulle 'elge' på meg, (og gå veldig nærme meg), like før han gikk inn inngangsdøra.

(Negeren hadde kanskje dårlig mørkesyn.

Noe sånt).

Og det satt vel også, to negre/svartinger, på en benk, like utafor butikken.

(Noe som jeg syntes, at virka unaturlig.

For den benken, står veldig nærme, Rema sin inngangsdør.

Så det ble som noe ekkelt/klamt, må jeg si.

Hvem er det, som vil sitte, like ved et sted, hvor det er et evig renn, av kiosk-kunder, liksom.

Det kan man kanskje lure på.

Hm.

Så det er generelt for trangt, både inne og utenfor Rema Ensjø sitt inngangsparti.

Vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Her er mer om dette:


PS 18.

Eksempel på 'kiosk-kunder', (og man må vel også si, at kassafolka, kunne ha rydda bort, noen av trallene/handlevogene/handlekurvene sine, sånn at kundene hadde fått bedre plass):

torsdag 13. november 2014

Lignende problemer, kunne man ha unngått, ved å ha brukt mitt kryssord-program, (som jeg lagde, som student, ved NHI, i studieåret 1991/92). Ved å for eksempel gå gjennom synonym-ordlisten, og fjernet eventuelt 'rare/uønskede' synonymer

synonymer

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/allers-kryssord-afrikanere-er-lik-buskmenn/a/23334181/

PS.

Man kunne også, hatt en kvalitets-sjekk, av kryssordene, etter at de var ferdig generert.

Og sjekket, om alle synonymene, (i kryssordet, som datamaskinen nettopp har 'spydd' ut), var ok.

Man måtte kanskje, også hatt en rutine, for å sjekke, at det kryssordet, som PC-en nettopp har 'spydd' ut, ikke var brukt tidligere.

Dette kunne kanskje løses, ved å fjerne synonymene, (som ble brukt, i et kryssord), fra synonym-ordlisten, (ihvertfall for en tid).

Eller at man fikk et nytt del-program, til å søke gjennom en database, av tidligere kryssord.

(Noe sånt).

Og dette nye del-programmet, kunne da forkastet kryssord, som inneholdt for mange like synonymer, som tidligere publiserte kryssord, (for eksempel).

Eller at ukebladene kjøpte kryssordene ferdig, av et firma, (hvor jeg og en investor, var eiere, for eksempel).

Og så sørget det firmaet, for at kryssordene ikke ble for like, (for eksempel).

Her måtte han ha hatt rutiner rundt.

Og det kunne vært mennesker som jobbet med disse rutinene.

Eller det kunne vært dataprogrammer.

Man kunne latt andre folk, lage del-programmer.

(Som fungerte, sammen med mitt kryssord-program, (og min kryssord-algoritme)).

Her kunne det vokst opp en ny industri.

Dette, (kryssord), er vel underholdning.

Så sektoren her, blir kanskje underholdningsindustrien, (for eksempel).

(Noe sånt).

Her er det veldig store  muligheter, (vil jeg si).

Alle aviser/ukeblader i verden, (over en viss størrelse), kunne for eksempel ha hatt en kryssord-ansvarlig, som jobbet med mitt kryssord-program, (og gjorde sine kryssord unike, ved å jobbe med/trimme, sin egen synonym-ordliste, for eksempel).

(Noe sånt).

Så dette, ('automatisk kryssord-generering ved hjelp av IT', som jeg har oppfunnet, (virker det som), kunne nok ha utviklet seg, til å blitt, en milliard-industri, (vil jeg si).

(Men det er kanskje tilfeldigheter, som avgjør.

Hva vet jeg).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Tidligere landbruksminister Lars Sponheim, sa jo det, (i Stortinget), for noen år siden, at: 'Hver mann sin høne'.

Men man kunne kanskje også ha sagt det, at: 'Hver mann sitt kryssord-program'.

Og så kunne folk bare ha printet ut ferdige, ('løse-klare') kryssord, hjemme i stua, (fra sin hjemme-PC).

Eller løst disse kryssordene, på skjermen.

(For eksempel på sin smart-telefon.

På toget, på vei til jobben, (for eksempel).

Noe sånt).

Så her er det nærmest uante muligheter, som kan utvikles, med basis, i min kryssord-algoritme, (vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Ved å utnytte min kryssord-algoritme, så forsvinner kryssordforfatteren, (på samme måte som at Gutenberg sin boktrykkerkunst, gjorde munkene, (som tidligere 'tegnet' bøkene), overflødige):

kuttes ut

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/allers-kryssord-afrikanere-er-lik-buskmenn/a/23334181/

PS 4.

Så for å prøve å si det, som en markedsfører.

Så får man, (ved å utnytte min oppfinnelse).

En kryssordforfatter, som skriver et nytt kryssord, i sekundet, (eller noe i den duren).

Og en kryssordforfatter, som ikke blir sur, hvis det er et enkelt kryssord, som ukebladet/avisen, ikke liker.

Og, (ikke minst), en kryssordforfatter, som jobber gratis!

(Ukebladet/avisen trenger bare å kjøpe mitt kryssord-program.

Og muligens ha en sekretær, (eller noe i den duren), som jobber litt, med synonym-ordlisten, nå og da.

Eller, dette kan også kanskje også unngås, ved at det blir laget, fler del-program, (noe som burde være relativt 'plankekjøring'), rundt selve kryssord-algoritmen.

Noe sånt).

Så her er det veldig store muligheter, for aviser og ukeblader, (som klager over at de selger mindre), til å spare penger.

(Og de kan  kanskje også få fler lesere.

Siden at de da, (ved å bruke min oppfinnelse), kan ha fler morsomme/bra kryssord, i avisene/ukebladene sine.

Det er ikke umulig, at  man ved å bruke min oppfinnelse riktig, kan få 'høykvalitets-kryssord', som blir mer populære, enn dagens kryssord.

Dette har jeg testet litt, (i 1992), da jeg hadde laget den første versjonen, av min oppfinnelse.

Og test-kryssordløserne, (de som bodde, i samme bofelleskap som meg, på Ungbo, (det vil si Wenche, Anne-Lise og Per vel)), de syntes at kryssordene ble greie.

(Selv om det ikke var snakk om. noen kjempestore kryssord, (på den tiden), må jeg innrømme.

Men med en større synonym-ordliste, ('sekretær-arbeid', eller søking på nett, etter eventuelle 'public domain' synonym-ordlister), og dagens hurtigere PC-er, så ville kryssordene nå kunne lages i mye større format, (ved å gjøre noe 'delprogram-jobbing', som burde være relativt 'plankekjøring'), vil jeg nok tippe på).

Men jeg har ikke noe ferdig produkt/løsning, å tilby avisene/ukebladene, for øyeblikket.

Mitt nettverk, har ikke vært der for meg, (må jeg si).

Så jeg har ikke kommet noen vei, med dette.

(Ingen har hjulpet meg, å komme i kontakt, med investorer, for eksempel.

Og ingen har liksom vært i 'heia-gjengen' min, (og gitt meg støtte/råd/oppmuntring), når det gjelder det, å utnytte oppfinnelsen min videre, (må jeg si)).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

torsdag 23. august 2012

Min Bok 4 - Kapittel 88: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXVII

Noen måneder før jeg skulle operere kneet, på Aker Sykehus, våren 1996.

(Mens jeg fortsatt jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde).

Så pratet butikksjef Elisabeth Falkenberg med ei dame, i kassaområdet, (husker jeg).

Hu dama fortalte om at hu hadde ei datter, som hadde skadet kneet, mens hu spilte håndball.

Og de hadde funnet ut det, at hun ikke skulle operere skaden, men bare kutte ut idretten, da.

Og jeg syntes at denne samtalen, (som foregikk like foran meg), var rimelig spesiell, (husker jeg).

Det var nesten som at denne pratinga var spesielt myntet på meg, (husker jeg at jeg syntes at det virka litt som).

(For jeg venta jo på operasjon, for en lignende skade, på Aker Sykehus, på den her tida).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Henning Sanne, han sa en gang, på Rimi Nylænde, på den her tida, (husker jeg).

At det ikke var noen som gikk med hvite skjorter lenger, på byen.

De eneste som gikk med hvite skjorter, på byen, (fremdeles), det var Jehovas Vitner, (eller noe sånt da), sa Henning Sanne, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Henning Sanne mente også at fredag var en kjedelig dag å gå ut på, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Han mente at det var onsdag, som var 'lille lørdag', (hvis jeg husker det riktig).

(Og de her tingene, (om at onsdag var lille lørdag og at ingen gikk med hvite skjorter på byen lenger).

Det sa Henning Sanne 'utenom sammenhengen' da, mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det første året, som jeg bodde, på Ungbo.

Så smurte jeg meg noen brødskiver, en gang, (husker jeg).

Noe jeg vel vanligvis ikke pleide å gjøre.

For jeg spiste vel for det meste pizza og potetgull, (og sånn), i årene før det her.

Men jeg prøvde vel å være litt 'normal', når jeg flytta inn på Ungbo der, da.

(Og jeg tømte vel til og med askebegeret, på stuebordet, om kvelden, før jeg la meg, (den første kvelden der), mener jeg å huske.

Siden jeg måtte gjøre det, da jeg leide et rom, hos Mette Holter og Arne Thomassen, hvor jeg bodde, før jeg flytta til Ungbo.

For Mette Holter, (mener jeg å huske at det var), mente det, at den siste som gikk og la seg, måtte rydde stuebordet, (og tømme askebegeret osv., da).

(Noe jeg nok ikke ville ha gjort, hvis jeg hadde bodd aleine.

Da hadde jeg nok heller rydda stuebordet, etter at jeg hadde stått opp, dagen etter, (for å si det sånn).

Så jeg var nok nesten litt 'under pisken', da jeg bodde, hos Mette Holter og Arne Thomassen der, på Furuset).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg smurte meg noen brødskiver, det første året, som jeg bodde, på Ungbo der, da.

Så smalt det fra Wenche, (som var en av de tre, som bodde på Ungbo, da jeg flytta inn der), at 'har hesten bursdag, eller?'.

Så hu Wenche, hu gikk litt nærme da, vil jeg si.

Jeg var vel ingen frøken som spiste veldig tynne brødskiver, heller.

Men jeg var vel heller litt bortskjemt, fra å ha bodd, hos faren min, på 80-tallet.

Så det var vel heller sånn, at jeg pleide å bare spise ferskt brød.

Og så kaste resten av brødet, (hvis det var noe igjen), dagen etter, da.

(Det mener jeg at jeg gjorde, det året jeg bodde, på Abildsø, ihvertfall).

Så derfor skjærte jeg kanskje litt tjukke brødskiver, da.

Men det var vel firkanta brød, som jeg spiste og, tror jeg.

Men hva spiller det for noen rolle, liksom.

Hvis jeg tok mye pålegg på brødet også, mener jeg.

Jeg skjønte egentlig ikke hvor hu Wenche ville hen.

Hva angikk dette henne, liksom.

Det var nemlig sånn, på Ungbo, at vi hadde vært vårt skap.

Og hver vår husholdning, da.

Så det var ikke sånn at det ble mindre brødmat på Wenche liksom, hvis jeg spiste tjukke brødskiver.

Så hvorfor hu fikk et sånt 'anfall', på grunn av måten jeg lagde brødskiver på, det veit jeg ikke.

Selv om hu viste meg vaskekjelleren der, en gang.

(Som var vanskelig, for meg å finne, siden den vaskekjelleren, lå gjennom rimelig mange kjellerganger, osv., da).

Så betydde jo ikke det, at jeg ville det, at hu Wenche skulle blande seg opp i hvordan mat jeg spiste, osv.

Jeg flytta ikke til Ungbo fordi at jeg ville ha en mor, liksom.

Nei, grunnen til at jeg flytta til Ungbo, det var bare fordi at Mette Holter sa at jeg måtte flytte, og jeg ikke fant noe annet, siden jeg ikke fikk så lang frist til å flytte da, (sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Selv om onkel Håkon hadde sagt det, på 80-tallet, at Drammens Is var den beste isen.

Så var det ikke sånn, at jeg hørte så mye på onkel Håkon, akkurat.

(For han var liksom en skøyer og en luring, da.

Så man måtte liksom ta det han sa med en liten klype salt, noen ganger, syntes jeg.

Han var liksom en morsom person da, som ofte hadde et skøyeraktig uttrykk, mens han pratet om noe, ofte på et 'halvkvedet' eller gåtefullt vis, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg må innrømme det, at jeg syntes det at Henning Olsen is, var den beste isen, når det gjaldt to-liters plastbokser, ihvertfall.

Og jeg hadde jo 'dilla' på Crystal Pepsi, (og jeg syntes også at 7-UP var en god brus), som de ikke solgte, på Rimi, da.

Så noen ganger, så kunne jeg ta T-banen en stasjon lenger, til Helsfyr, (istedet for til Brynseng), når jeg skulle hjem fra jobb, (hvis jeg ikke jobbet seinvakt, da).

Og da kunne jeg dra innom en Kiwi-butikk, som jeg visste om, som lå der Etterstad Supermarked, (eller noe), hadde ligget, det siste året, som jeg gikk, på NHI.

Og der hadde de 7-UP, til en ganske billig pris, for to-litere, da.

Og det kom bra med for meg, som hadde slutta å drikke cola.

Og som ikke tjente så utrolig bra, på Rimi.

Og de hadde også billige to-liters spann, med Henning Olsen-is, der da.

Den isen kosta kanskje 17-18 kroner, for to liter, da.

(Noe sånt).

Og den isen, den var laget av ekte kremfløte da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og her i England, (hvor jeg bor nå), så får man ikke halvparten så god iskrem, for den samme prisen, (vil jeg si).

Fløte-iskrem, er vel en av de få matvarene, som er billigere i Norge, enn i England, (tørr jeg å påstå, ihvertfall).

For den isen, som er like billig, her i England.

Det er ikke fløteiskrem, (vil jeg si).

Men den isen, den smaker som om den er laget på laboratorium, (eller noe sånt), synes jeg.

Og hvis jeg kjøper den billigste iskremen, (her i England), så ender det vel oftest med at jeg kaster den uspist, (må jeg innrømme).

Så ikke med de to-liters plastboksene, med fløteis, fra Henning Olsen-is, (som jeg pleide å kjøpe, i Norge).

De var veldig gode, (og også billige da), vil jeg si.

Jeg pleide å kjøpe to-liters-bokser der, med smaken sjokoladeis med sjokoladebiter.

Også la jeg den boksen i fryseren da, på Ungbo.

Og så fant jeg meg en spiseskje, i bestikkskuffen der, (som vel var felles), på kjøkkenet, på Ungbo, da.

Også spiste jeg iskrem rett fra boksen da, foran TV-en, i stua, på Ungbo, der.

Noe som kanskje hjalp litt på humøret mitt, på den her tida.

For jeg var nok litt nedfor, de gangene, som jeg satt, og spiste den iskremen.

(Vil jeg tippe på, ihvertfall).

Antagelig siden man vel ikke kan si, at det var et så utrolig bra arbeidsmiljø, på Rimi Nylænde.

Og de to-liters-boksene, med is, som de solgte, på Rimi.

De var mye kjedeligere, (det var Tress og krokan-is, osv., vel), enn de slagene, som de hadde, på Kiwi da, (vil jeg si).

For Rimi sluttet vel med sjokolade-is, i to-liter-bokser, (mener jeg å huske).

Og Kiwi, de hadde jo den kjempegode smaken, i billige to-liters-spann, nemlig sjokoladeis med sjokoladebiter da, (fra Henning Olsen-is, (som nevnt ovenfor)).

Så da hendte det at jeg nesten snek meg inn, på Kiwi, (selv om jeg jo jobba, på Rimi), på Helsfyr der da, og kjøpte noen is og brus-slag, som de ikke hadde på Rimi, da.

(For det ble litt vel kjedelig, (noen ganger), vil jeg si, å bare spise mat, fra Rimi og ICA, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud fortsatt jobba på Rimi Nylænde, vel.

Så husker jeg det, at butikksjef Elisabeth Falkenberg, skulle fikse noe av den 'finurlige' mekanikken, på den 'rare' flaskeautomaten, som vi hadde der, (flaskene gikk jo i et rør ned i kjelleren, så flaskebordet så litt ut som noe professor Baltazar kunne ha laget kanskje, med masse forskjellige valser, (og andre deler da), som det ganske ofte var problemer med), med vaselin.

Butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde tatt med seg noe vaselin hjemmefra vel, og prøvde å fikse flaskeautomaten, ved å smøre på den vaselinen, på noen valser, (eller noe), da.

Mens hu sa at det var mye man kunne bruke vaselin til, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

søndag 19. august 2012

Min Bok 4 - Kapittel 84: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXIII

Like etter at jeg fikk folka på Ungbo, (Pia, Glenn Hesler, Hildegunn og Rune, (som det ble sagt om, at var homo, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken)), til å bli med på å spleise, på å leie, en vaskemaskin, fra Thorn.

Så skjedde noe spesielt, på Ungbo, (husker jeg).

I vaskerommet, (ved siden av kjøkkenet), på Ungbo, så hadde det stått en vaskemasking, i 'gamle dager', sånn som jeg skjønte det, på de folka, som bodde på Ungbo, da jeg flytta inn der, i 1991, (nemlig Wenche, Per og Inger Lise).

Det var ihvertfall et tørkeskap der.

Men likevel så brukte denne 'troikaen' alltid vaskekjelleren, til borettslaget, da.

Noe som jeg syntes at var tungvint, (etter at jeg var ferdig med militæret, ihvertfall).

For den vaskekjelleren, den stengte klokken 20 på hverdager, og enda tidligere, i helgene, da.

Og man måtte gå til en litt sur vaktmester, for å kjøpe polletter, til vaskemaskinene og tørketrommelen, da.

Og man måtte også gå gjennom nærmest utallige dører og kjellerganger, for å komme seg til denne vaskekjelleren, da.

Og man måtte henge en hengelås, på en tavle, for å markere sine to vasketimer, i uka, da.

Og hvis man glemte dette, så kunne det sikkert bli klager, da.

Selv om jeg hadde inntrykk av, at ikke så mange, av leilighetene, i Skansen Terrasse der faktisk brukte denne vaskekjelleren, vel.

Og det var også masse sånne plakater der, hvor det stod 'rens lofilteret' osv., på de her maskinene, da.

Så det var liksom ikke så artig, å vaske klær, i den vaskekjelleren da, syntes jeg.

Det var derimot veldig upraktisk, for meg, som jobba i butikk, husker jeg, at jeg syntes.

For jeg jobbet ofte seinvakter, og var da ikke hjemme før cirka klokka 22.

Og da hadde vaskekjelleren vært stengt i to timer allerede, da.

Så da var det mye mer praktisk, å gå sammen med de fire andre, som også bodde der, (på Ungbo), for å leie en vaskemaskin, da.

Noe som kom på femti kroner cirka, per person, i måneden, da.

(Siden dette kostet 249 kroner, i måneden, eller noe.

Å leie en vaskemaskin, fra Thorn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i det vaskerommet, på Ungbo.

Så var det et rør, som gikk ned i gulvet, (husker jeg).

Og det røret, det skjønte jeg, at måtte være til avløpsslangen da, (fra vaskemaskinen).

Så jeg tredde den avløpsslangen nedi det avløpsrøret, da.

Og så satt jeg på vasken min.

Men når jeg kom hjem fra jobben.

Så sa Rune, at det hadde vært oversvømmelse, inne på vaskerommet der.

Avløpsslangen hadde hoppet ut, og det var vann over hele gulvet, inne på vaskerommet der, da.

Og vaktmesteren, (eller noe), hadde klaget over noe lekkasje, ned i en garasje, (eller hva det kan ha vært), under Ungbo-leiligheten, da.

(Noe sånt).

Og da fikk jeg litt sjokk, husker jeg.

For det hadde jo vært min ide, å sette en vaskemaskin der.

Så jeg tørka opp alt vannet da, og lot som ingenting.

For jeg lurer på om vaktmesteren var der og så og.

(Men det husker jeg ikke helt sikkert).

Men nå lurer jeg på om det her kan ha vært noe sabotasje.

At han Rune kødda, (mener jeg).

Og tok opp den slangen, fra det røret, da.

(Mens jeg var på jobben).

Sånn at det ble oversvømmelse der.

For jeg skjønner ikke hvordan den slangen kan ha hoppet ut av det røret, av seg selv, liksom.

Nei, den må nok ha fått litt 'hjelp', mistenker jeg nå.

For det skjedde aldri noe lignende igjen senere.

Enda jeg leide den vaskemaskinen, i et og et halvt år, (eller noe sånt), vel, (fra Thorn, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det at jeg ikke ville fortsette, i Unge Høyre.

Det kan ha vært noe lignende, av grunnen til, at jeg ikke ville begynne å studere, på BI.

Siden jeg hadde vokst opp aleine.

Så hadde jeg ikke lært å kle meg ordentlig.

(Jeg hadde ikke noe smoking for eksempel, å ha på meg, på juleballet, til Gjerdes videregående, i Drammen, jula 1988.

Jeg hadde ikke engang et slips, å ha på meg da, husker jeg).

Og jeg hadde ikke noe ordentlig frisyre, (som Søren Larsen sa til meg, det første året, på handel og kontor, (på Sande Videregående)).

Så jeg led vel litt av, å ha bodd alene, på 'landet', fra jeg var ni år, til jeg var atten, (vil jeg kanskje si).

Så jeg ville nok blitt litt psyket ned, (fryktet jeg), av å henge for mye, sammen med sosse-gutter og overklasse, i Unge Høyre, og på BI, da.

Så derfor ble det heller NHI, for meg, som jeg tippet på at kanskje var litt mer 'laid-back', og usnobbete da, iforhold til BI.

Og det ble heller badmintontrening og fotballtrening osv., istedet for Unge Høyre, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Et par ganger, like etter at jeg hadde begynt å jobbe som assistent, i Rimi, (på Rimi Nylænde aka. Rimi avdeling 3164 Lambertseter), så ville distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, si til meg, når hu var innom der, når jeg var den eneste lederen, på jobb, (etter at butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde gått hjem, da).

At jeg måtte passe meg, sånn at jeg ikke jobbet så hardt, at jeg ble utbrent, (husker jeg at Anne-Katrine Skodvin sa).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg jobbet som leder, på Rimi Nylænde.

Så ringte Magne Winnem, fra Rimi Karlsrud, (hvor han var butikksjef), husker jeg.

Jeg svarte 'Rimi Lambertseter, det er Erik, værsågod'.

For det var det, som Magne Winnem pleide å si, når han svarte telefonen, på Rimi Munkelia, (mener jeg å huske).

(Han sa 'Rimi Munkelia, det er Magne, værsågod', (eller om han sa 'Rimi Langbølgen, du snakker med Magne, værsågod', eller noe), da).

Men da ble Magne Winnem stille, mener jeg å huske.

Og jeg lurer på om han ble sur fordi at jeg kalte Rimi Lambertseter, for 'Rimi Lambertseter'.

Siden han kanskje mente at Rimi Karlsrud lå på Lambertseter og, (eller noe sånt).

Hva vet jeg.

Men jeg mener å huske det her, ganske vagt, ihvertfall, da.

Og etter den her telefonen, (fra Magne Winnem, på Rimi Karlsrud).

Så begynte jeg ihvertfall å si 'Rimi Nylænde, du snakker med Erik, værsågod'.

Istedet for å si 'Rimi Lambertseter, du snakker med Erik, værsågod', da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, så sa engang distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, en gang, til meg.

At, 'hva er du sier, når du svarer telefonen?'.

Men da syntes jeg at det bare ble dumt, (og som noe mobbing, da), husker jeg.

For jeg hadde jo bare kopiert det som jeg husket, at Magne Winnem pleide å si, da han svarte telefonen, da han jobbet som butikksjef, på Rimi Munkelia.

Så da svarte jeg ikke noe, da Anne-Katrine Skodvin sa det her da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

fredag 17. august 2012

Min Bok 4 - Kapittel 82: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXI

Noen måneder, etter at jeg var ferdig, i militæret.

Så dro Pia og hennes venninne Siv fra Røyken, med meg, ut på byen, en lørdagskveld, (husker jeg).

De dro meg med til deres stamsted Jollys, (må det vel ha vært), hvor det nesten bare var afrikanske gjester.

En gang etter midnatt, så fortalte Pia og Siv meg, at vi skulle på et ulovlig utested, nærmere Legevakta, (også i Storgata der, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte.

Men men.

Da vi kom fram til den det ulovlige utestedet var.

Så så jeg det, at Anne Lise, fra Abildsø-gjengen, stod ved inngangen der, sammen med to venninner.

Og jeg var rimelig full og også jente-gæern, etter militæret, da.

(Andre Willassen sa jo det en gang, at man ble mer interessert i damer, av å være i militæret.

Av en eller annen grunn).

Jeg takket Anne Lise for sist.

Som var dimmefesten, på det utestedet i Akersgata der, (mener jeg å huske).

Anne Lise sa at hu ikke klarte å huske dette.

Hu lo litt internt, mot venninnene sine vel, og sa noe om at hu ikke klarte å huska noe særlig, fra ifjor sommer, (eller noe sånt).

Jeg flørta litt med hu ene venninna til Anne Lise, som stod bakerst av dem, husker jeg.

Anne Lise var litt lubben, men de venninnene hennes var ganske fine da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg stod litt nærme henne i køen der, sånn at det ble litt sånn 'kuk i ræv' da, som dem sa, i militæret.

Og da sa hu dama, til Anne Lise, at jeg var 'rå', eller noe sånt, tror jeg.

Men jeg var drita full, da.

Og jeg fikk vel ikke forklart det, til Anne Lise og dem.

At søstera mi og Siv, stod lenger bak i køen der.

Nede i Storgata der cirka vel.

Og plutselig, så dukka politiet opp der.

Og sa det, at det ikke ble noe fest der.

Og da oppløste køen seg.

Og jeg så ikke hvor Anne Lise og de ble av.

Eller, jeg stakk vel bort til søstera mi og Siv igjen, da.

For vi skulle vel kanskje ta en nattbuss eller en taxi et eller annet sted, da.

(Antagelig opp til Ungbo, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, ikke så lenge før jeg måtte i militæret.

Så hadde de andre beboerne på Ungbo.

(Nemlig Per, Inger Lise og Wenche vel), fått til en avtale, med Ungbo.

De skulle nemlig slippe å betale husleie, (eller ihvertfall få rabatt), hvis de malte gangen der.

De spurte ikke om jeg ville være med på det her.

Men de ga meg et oppdrag, i forbindelse med det her, da.

For de skjønte nok det, at jeg var mye smartere, enn dem da, (eller noe).

Så de ba meg, om å regne ut, hvor mye maling, som de måtte kjøpe, for å gjøre den her malejobben, da.

Og det ble riktig da, husker jeg at Per svarte meg, da jeg spurte, (etter at de var ferdig, da).

For det gikk med så og så mye maling, per kvadratmeter, da.

Så da måtte man regne ut, hvor mange kvadratmeter, som gangen var på, da.

(Og trekke fra dører og sånn, da).

Og det ble nok maling da, sa Per.

Det ble vel 30 kvadratmeter, (eller noe sånt), som de skulle male vel.

Jeg selv, jeg hadde ikke lagt merke til det, at gangen var så fæl.

Dette var nok mest noe de her folka fant på, for å få reduksjon, i husleia, (virka det som, for meg, ihvertfall).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, etter militæret, som jeg jobba en vakt, på Rimi Karlsrud, (siden noen var sjuke der, eller noe).

Så var jeg uheldig med en kunde, husker jeg.

Jeg satt i den kassa, som var lengst fra kontoret der.

Og det var noe surr med nøklene, til den kassa.

Så man kunne ikke låse opp røykskapet der, (eller noe sånt).

Så jeg måtte gå i kasse 2, (ble det vel), for å hente røyk, da.

Og da klagde kunden, (en kar i 30-40-årene, som var der sammen med en yngre kar, vel), og lurte på hva jeg dreiv med da, (husker jeg).

(Så jeg fikk liksom 'tyn' da, vil jeg si.

Av en kunde som liksom baksnakket meg, mens jeg var like ved der de stod, og prata 'dritt' om meg, (og/eller Rimi), liksom da).

Men det var sånn, at de hadde noe slags spesielt 'smart' system, i kassene, på Rimi Karlsrud der, da.

Sikkert utarbeidet av Magne Winnem da, (eller noe).

Og dette systemet, det var ikke jeg så vant med.

Siden jeg for det meste jobba på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, hu var nok en TV-slave, (vil jeg si).

For en gang på jobb, (på Rimi Nylænde), så begynte hu å herme etter et TV-program, som var på den her tida.

For hu begynte å si sånn her, 'er det riktig av meg', osv.

Og det var fra et humor-show, på norsk TV, da.

Med han Otto Jespersen, (tror jeg at det var).

Problemet var, at jeg ikke hadde sett de første episodene, av det her TV-programmet, da.

Så jeg skjønte ikke noe, da hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, begynte å si, 'er det riktig av meg'.

Men jeg så en sånn 'er det riktig av meg'-sketsj, en uke seinere, (eller noe), da.

Og da fortalte jeg hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, (på jobben), at jeg ikke hadde skjønt hva hu mente, den første gangen, som hu hadde herma etter den her sketsjen, da.

(Men at jeg først hadde sett det her programmet, i mellomtida, da).

Og da svarte vel ikke hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, så mye, tror jeg.

Hu var jo sjefen min der, (må man vel si).

(Hu hadde ihvertfall høyere rang, enn meg).

Hu var jo assistent der, mens jeg var først vanlig butikkarbeider, og så ostesjef, og så låseansvarlig, og så aspirant.

Mens hu jobba der, (på Rimi Nylænde), da.

Så jeg måtte jo liksom prøve å være litt høflig, når hu begynte å si sånn her, 'er det riktig av meg', da.

(Selv om jeg ikke skjønte så mye av det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Glenn Hesler og meg, (og muligens Axel), var på Lambertseter, (på de kommunale banene der), for å spille tennis.

Så var det noen mannfolk der, (i 40-åra, eller noe sånt, vel), som kalte oss for 'gutter', (mener jeg å huske).

Og da ble Glenn Hesler sur, husker jeg.

Og sa, (sånn at jeg hørte det, men ikke de her kara vel), at, 'ikke gutt meg, da'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del fler ting som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

fredag 20. juli 2012

Min Bok 4 - Kapittel 61: Flytter til St. Hanshaugen

Marianne Hansen, (var det vel), hu sa en gang til meg det, på Rimi Nylænde, at 'du får jo alt samtidig', (eller noe sånt).

Og da mente hu vel at jeg fikk meg lappen, bil og ny leilighet.

Og det var sånn, at jeg i januar 1996 da, var nede i Rimi-butikken, i Waldemar Thranes gate 5 der, og prata med hu Sophia, (ei negerdame, som det viste seg at var naboen min, og som min fetter Ove, en gang klatra over på terrassen til, og også gikk inn i leiligheten til, (i fylla vel), et år eller to etter det her da), som var assisterende butikksjef der, da.

For hu hadde jeg fått beskjed om å prate med, av han vaktmesteren, Jan Terje Syvertsen, (var det vel muligens, som han het), som så viste meg leiligheten, da.

Jeg fikk leilighet nummer 303 da, husker jeg.

Og det var forresten den samme vaktmesteren, som hadde klaget, på Magne Winnem, da han bodde i de samme Rimi-leilighetene, i 1991 da, (var det vel).

Siden Winnem hadde kasta noen løse papirlapper, (fra en kalender, eller noe, vel), ned i søppelsjakta, og da hadde papirlappene flagra rundt, og landa rundt omkring, inne i søppelrommet, i kjelleren, da.

(Sånn at han vaktmesteren hadde måttet rydde fælt, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Syvertsen, (eller hva han het igjen), han forklarte meg det, at de pleide å si det, at leilighetene var umøblerte.

Men det stod noen møbler, i noen av leiligheter da, sa han.

(I min leilighet, så stod det to reol-hyller, for eksempel).

Så de kunne jeg bruke, hvis jeg ville, da, (sa han vaktmesteren).

Og jeg nevnte vel det, at jeg kanskje skulle prøve å få satt inn en vaskemaskin der.

Men da måtte man få en rørlegger, til å gjøre noe greier da, mente han vaktmesteren, (hvis jeg husker det riktig).

Så det ble ikke til at jeg satt inn noe vaskemaskin der, da.

For jeg hadde ikke så utrolig mye penger.

Og det var også ganske dårlig plass der.

Det var stue/soverom og kjøkken i et liksom, på 15-20 kvadratmeter kanskje, da.

(Noe sånt).

Og det var vaskekjeller, i kjelleren der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg fikk meg noe eget da, (for jeg fikk nøklene av han vaktmesteren da), noe som var stas, etter å ha bodd på Ungbo, i fire-fem år, hvor jeg vel hadde hatt mer enn ti forskjellige 'Ungbo-samboere' da, (eller hva man skal kalle dem).

Så det var litt digg å få noe for seg selv, (etter den tida der), for å si det sånn.

Så slapp jeg å bruke mye energi på masse konflikter, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den Toyota HiAce-en, som jeg nettopp hadde kjøpt, av Øystein Andersen og Glenn Hesler, den kom jo bra til nytte, når jeg skulle flytte, da.

Jeg fikk med Axel, til å hjelpe meg, med å flytte.

Noe som ikke gikk helt uten problemer.

For jeg hadde ikke pakka ferdig, da Axel dukka opp der, på Ungbo.

Så jeg fortsatte å pakke da.

Og jeg prøvde å få Axel til å bære, mens jeg pakka, da.

For jeg mente at det var greiest hvis jeg pakket, siden det var mine ting, da.

Men da ble Axel aggressiv, siden han måtte bære så mye, da.

Enda Axel var stor og sterk, etter å ha trent mye vekter og karate, osv.

Og enda jeg ikke selv syntes, at det var noe særlig mye, å klage over.

For eksempel å legge opp en pall med kjølevarer.

(Som jeg gjorde et par ganger i uka, på Rimi).

Det var et tyngre arbeid, mente jeg, da.

Så jeg ble litt overrasket og skuffet, (og nesten sjokkert), når jeg så den aggressive, umodne og, (for meg), meningsløse måten, som Axel reagerte på, da.

Bare fordi han måtte bære noen bananesker, opp i bilen min, liksom.

Enda vi hadde avtalt at han skulle hjelpe meg med å flytte, da.

Men når vi dreiv med idrett og sånn, så klagde ikke Axel, (sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).

Men hvis han måtte bære noen bananesker, med de relativt få tingene mine i, så klagde han da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når vi kjørte ut på motorveien, ned mot sentrum, så klagde Axel igjen, over kjøringa mi da, var det vel.

Enda han ikke hadde lappen selv.

(Og vel ikke har fått det, til dags dato).

Så det er litt vanskelig å ta Axel alvorlig, (noen ganger ihvertfall), vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med meg ned til St. Hanshaugen, så tok jeg forresten med meg, en gammel sofa, som hadde stått ubrukt, i alle de årene jeg hadde bodd på Ungbo, i en veldig rotete bod der.

For jeg hadde ikke noe særlig med møbler selv.

Og jeg hadde jo bodd der lengst, så da syntes jeg vel det, at de tingene som lå i boden, liksom var mine, da.

Det lå en del tomme kofferter der, og sånn.

(Som kan ha tilhørt folk som bodde der på 80-tallet, for alt hva jeg vet).

Og jeg tok med en grå koffert da, husker jeg.

Og noen glass, som var hu Wenche sine, og som Pia også hadde 'sikla' på, da hu skulle flytte vel.

Men jeg tenkte som så, at hva hvis Wenche dukker opp på døra, og skulle ha glassa sine.

Derfor sa jeg 'nei' til Pia, da hu spurte om hu kunne ta Wenche sine glass, da.

For Pia hadde jo også rappa skolissene fra skoa mine en gang, (da de lå i den boden).

Og en del sånne ting, da.

Blant annet så var faren min innom, med to dyner, (nemlig en til meg og en til Pia da), mener jeg at fikk med meg, ihvertfall.

Og min dyne, den ble vel lagt i boden der, tror jeg.

Og den dyna, den tror jeg at søstra mi rappa, da hu flytta fra Ungbo.

Ihvertfall så fant jeg aldri den dyna, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og Pia hadde vel spurt meg, om hu kunne få den dyna og.

Men da svarte jeg 'nei', da.

For jeg var så lei av den rappinga til henne og Keyton, da.

For Keyton hadde jo også tyvlånt joggeskoa mine, en gang der.

Og katta til Wenche, (nemlig Sara), den hadde jo pissa på den dyre skinnjakka mi, i 1993, (var det vel).

Så derfor syntes jeg at jeg kunne ta med meg de glassa til Wenche da, for den skinnjakka, den kosta jo rundt 1500 kroner, da jeg kjøpte den, og den var jo som ny, da Sara pissa på den, (vil jeg si).

Og den Ungbo-sofaen, som jeg tok med, den hadde nok blitt flyttet inn i boden der, da den skinnsofaen, (som det også lukta kattepiss av, forresten), ble satt inn, i stua der.

En gang før jeg flytta inn der, i 1991.

Og det stod også en annen sofa, som var lik den jeg tok med meg, i stua, på Ungbo der.

Så jeg regna ikke med at noen ville savne den rimelig brukte Ungbo-sofaen, som jeg tok med meg, da.

Og jeg hadde ikke så mye penger, og jeg hadde nesten ingen møbler, så jeg regna med at det var greit, at jeg tok med meg den sofaen, fra den rotete boden der, da.

(For jeg måtte nesten ha noen møbler, da.

Og jeg hadde jo også rydda oppå skapene og sånn, inne på kjøkkenet der, på Ungbo, da jeg var delvis arbeidsledig, etter militæret.

Sånn at Øystein Andersen skrøyt, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), over at det så mye bedre ut der, enn det gjorde, på den tida, som jeg flytta inn der, da).

Og jeg var jo også den beboeren som hadde bodd der lengst, osv., da, på den her tida.

(Og jeg var vel muligens også den eneste beboeren, på den her tida, vel.

Det husker jeg ikke helt sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg ringte Thorn, like før jeg flytta.

For å få de til å hente den vaskemaskinen, som jeg hadde leid av dem, siden 1993 da, (var det vel).

Og Thorn dukka opp der, og henta vaskemaskinen, da.

Han ene fra Thorn, han advarte meg, mot å bo, i bokollektiv.

For det var bare tull og tøys da, mente han.

(Noe sånt).

Og han spurte også om det var der, som hu Wenche hadde bodd, da.

Og det kunne jeg bekrefte, da.

Og jeg spurte om hva han syntes om henne, da.

Og han fra Thorn, han sa det, at han hadde vært sammen med henne.

Men at hu var sånn, at hu 'tenkte med fitta', da, (husker jeg at han sa).

Så hu var visst ikke noe særlig å være sammen med da, skjønte jeg.

(Og hu var vel ikke heller akkurat min type.

For hu var litt for kraftig, for min smak da, (husker jeg at jeg syntes).

Hvem vil ha ei dame, som er kraftigere enn en selv, liksom?).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå har jeg skrevet ferdig, om det som hendte, den tida som jeg bodde, som lengstboende beboer, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, der.

Så dette er det siste 'vanlige' kapittelet, i denne boken.

Men jeg jeg har også en del notater, (og en del i hue), over ting, som jeg ikke har fått med om ennå, i denne boken.

Så det blir en del tilleggskapitler, også i denne boken, da.

Så vi får se når jeg klarer å få begynt med å skrive disse siste kapitlene.

Vi får se.

PS.

Jeg fikk forresten et stort og tungt salongbord, av foreldrene, til Elin fra Skarnes, gjennom Magne Winnem, da.

(Uten at jeg hadde spurt om det.

Men Elin Winnem var vel på innflyttingsfesten der, mener jeg).

Som jeg kunne ha i den nye hybelleiligheten min, i Waldemar Thranes gate der, da.

Så jeg hadde den rammemadrass-senga, (som jeg hadde kjøpt brukt, av Magne Winnem), nærmest terrassedøra da.

Og så hadde jeg det mørke trebordet, (eller om det var et bord med mørkt, tremønstret teip-belegg på), ved siden av senga igjen.

Og så hadde jeg den Ungbo-sofaen, ved siden av bordet igjen, da.

Og jeg hadde en gang fått et sengeteppe, av mora mi.

Så hvis jeg skulle ha fest der, så kunne jeg legge det sengeteppet, oppå den rammemadrass-senga da.

Så da kunne man sitte enten oppå den senga eller i den Ungbo-sofaen da.

(Ihvertfall inntil min fetter Ove, ødela den sofaen.

Noe som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 5).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

lørdag 9. juni 2012

Min Bok 4 - Kapittel 13: Mer fra Ungbo

Jeg ble litt forbanna, på Sara, (katta til Wenche), etter at den hadde pissa, på jakka mi.

Så en annen gang seinere, da Sara hadde pissa, på gulvet, (var det vel), inne på Ungbo der, da.

Så tok jeg noe salmiakk, (eller noe), som faren min hadde nevnt, da jeg bodde på Bergeråsen, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok), at man måtte stappe nesa til katta i, hvis den gjorde fra seg inne.

For da skjønte katta, at den ikke måtte gjøre det, da.

Men da begynte det å skumme, fra kjeften, til Sara, husker jeg.

Så da tok jeg og vaska kjeften til katta, under rennende vann, i en eller annen vask der da, (mener jeg å huske).

Men etter det, så kan jeg ikke huske, at Sara pissa noe mer, på gulvet osv., der inne.

Selv om det også lukta kattepiss, av skinnsofaen der, (hvor jeg pleide å ligge og se på TV), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche, hu dreiv jo og solgte Tupperware-varer.

Og den første tida, etter militæret, så hadde jeg dårlig råd.

Så jeg begynte blant annet å rulle sigaretter selv, og kjøpte sånne Winner Tip-filter og hadde en sånn plastmaskin, for å lage sigaretter i, da.

Og jeg pleide også å spise sånn ovnsbakt leverpostei, fra Delikat, som de solgte, på Rimi, da.

Men den leverposteien, den syntes jeg at var litt kjedelig, da.

Og på den her tida, så kom Delikat, med en ny type leverpostei, som het Bostonpostei, som det var sylteagurk og sånn i da.

(Så jeg reklame for, i avisa, eller noe, da).

Så jeg lagde faktisk min egen Bostonpostei-aktige leverpostei, på kjøkkenet, på Ungbo der, da.

(For jeg hakka opp sylteagurk da, og blanda med vanlig Delikat ovnsbakt leverpostei, da).

Også la jeg den blandingen, oppi en sånn spesiell Tupperware-boks, som Wenche hadde lagt igjen etter seg, på Ungbo der, da.

Og da syntes jeg at det pålegget ble godt da, og samtidig ikke kjedelig.

Jeg hadde kanskje litt mye fritid, for jeg kunne vel like gjerne ha spist leverpostei-brødskiver med sylteagurk-skiver oppå.

Og det begynte jeg vel også istedet å gjøre, etterhvert.

Men en gang, som hu Wenche var innom, på et av sine cirka månedlige besøk kanskje, på Ungbo, mens hu drev med sin bortimot halvårs lange utflytting der vel.

Så spurte jeg henne, om jeg kunne få den Tupperware-boksen hennes, som jeg brukte, til å lage sånn 'Boston-postei' i, da.

Men da svarte Wenche, at 'vet du hvor mye de boksene koster, eller?'.

Men det var jo bare en plastboks, (for å si det sånn).

Og jeg hadde jo aldri vært på Tupperware-party, (selv om Wenche vel spurte meg en gang, det siste året, som jeg gikk, på NHI), så prisen på sånne bokser, det visste jeg ikke, (for å si det sånn).

Men hvor mye kunne en sånn plastboks koste, liksom?

Og hu Wenche, hu jobba jo for Tupperware, så for henne så kosta vel ikke de plastboksene så mye, tenkte vel jeg da.

Og dessuten, (og ikke minst), så hadde jo katta hennes pissa på skinnjakka mi, som jo kosta 1400, (eller noe sånn vel), et par år før det her, og som så ut som ny, (vil jeg si).

Sånn at jeg måtte kaste den skinnjakka, da.

Så hu Wenche, hu opplevde jeg som litt urimelig da, må jeg si.

Når hu begynte å gnåle om hvor dyr en sånn plastikk-boks, til å ha i kjøkkenskapet var.

Når jeg ikke hadde mast på henne, i det hele tatt, om erstatning, for den dyre skinnjakka mi, som katta hennes, (som hu bare hadde forlatt, og overlatt til meg, å passe på), hadde pissa på.

Så da lurte jeg litt på hva som foregikk, inne i hue, på hu Wenche, må jeg innrømme.

Men jeg gadd ikke å lage noe scene, ut av det her, da.

Så jeg bare holdt kjeft da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Wenche endelig hadde hentet Sara.

Noe som tok cirka et halvt år, (eller noe sånt), vel.

Så kom Ungbo-dama en dag på besøk, med en ny potensiell beboer.

Jeg hadde sagt til Ungbo, at de nye beboerne helst ikke burde ha katt.

Men hu Hildegunn, fra Stovner vel, hu så så ordentlig ut, så jeg sa det var greit, at hu flytta inn, (for min del), selv om hu hadde katt, da.

(Og på det møtet, så var det bare tre folk.

Nemlig Ungbo-dama, Hildegunn og jeg).

Ungbo visste vel ikke det, (offisielt ihvertfall), at søstera mi bodde, på rommet mitt.

Men etterhvert så fikk jeg forklart dem det, og Pia fikk også sitt eget rom der da.

Litt etter at Hildegunn flytta inn, (tror jeg).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også, at det var et Ungbo-møte der, med Ungbo-dama, før Hildegunn flytta inn vel.

Og da var vel søstera mi der, mener jeg å huske.

Og da skrøyt Ungbo-dama, av at det var den mest ryddige Ungbo-leiligheten, som hu noen gang hadde sett.

Og noe lignende sa vel også Øystein Andersen.

At det hadde blitt mye bedre der.

For jeg rydda vekk all mulig krimskrams da, som stod oppå kjøkkenskapene, osv.

Så til så så det mer ut som en vanlig leilighet der, enn som en Ungbo-leilighet da, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg hadde hatt hele Ungbo-leiligheten aleine, i et halvt års tid ihvertfall.

(Og enda lenger, hvis man tar med tida jeg var i militæret, hvor jeg omtrent var den eneste, som brukte stua der).

Så var jeg ganske vant til å ligge i skinnsofaen og se på TV, osv.

Og da kunne det nok hende det, at jeg klødde meg både her og der, (for å si det sånn).

(Siden jeg var så vant til å ha hele Ungbo-leiligheten for meg selv, da).

Og en gang, som jeg lå foran TV-en og halvsov.

(Og kanskje hadde tatt meg litt på mine private steder, (av en eller annen grunn), mens jeg lå og halvsov, i sofaen der da).

Så kom Hildegunn plutselig inn døra, med storebroren sin, (mener jeg at det var).

Og han skulle absolutt hilse i hånda, da.

Og da mener jeg at jeg overhørte det, at han sa det, at 'det lukta reker', (eller noe), av meg.

Men om det fordi jeg hadde tatt meg på pikken, eller fordi at det lukta kattepiss, etter Sara, i den sofaen, eller en blanding, det veit jeg ikke.

Men jeg tror jeg hadde såvidt tatt meg på pikken da, mens jeg lå der.

Jeg var kanskje litt kåt og sånn da, siden Pia jo lå på en madrass, på gulvet, på rommet mitt.

Så var det ikke så lett for meg, å runke og sånn, så ofte kanskje, (for å si det sånn).

Også dusja jeg vel antagelig ikke hver dag, siden jeg var delvis arbeidsledig.

Så det kan hende at det lukta vondt av henda mine, hvis jeg hadde tatt meg på mine private steder, (for å klø, eller noe sånt), mens jeg var aleine hjemme, og lå i sofaen der, da.

For jeg hadde jo ikke forventa det, at det plutselig ville dukke opp noen der, som ønsket å hilse på meg i hånda da, (for å si det sånn).

(Men kanskje han storebroren til Hildegunn trodde at jeg jobba i Ungbo, eller noe.

Hva vet jeg).

Og jeg var vant til å bo der aleine, da.

Men dette her ble jo forferdelig flaut og pinlig da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Hildegunn fikk rom der.

Så fikk Pia rom der, og Glenn Hesler ville også ha et rom der.

Så jeg snakka med Ungbo-dama, for både Pia og Glenn Hesler, da.

Og så, etter et måned eller to vel.

Så ville Hildegunn og Pia at Hildegunn sin kjæreste, Rune, (som jobba på den samme skolen eller barnehagen, som Hildegunn, på Stovner vel), også skulle bo der, på det siste ledige rommet.

Pia og Hildegunn sa det, at Rune var 'homo'.

Men jeg trodde at de misforstod, og at de mente bifil.

Siden han liksom var kjæreste med Hildegunn, da.

Men Hildegunn og Pia, de smiska og maste så fælt, da.

Så jeg sa at det var greit, at han Rune flytta inn der da, for å bevare husfreden, (det jeg sa, det var vel, at 'det er greit for meg, så lenge det ikke går ut over meg').

(Noe sånt).

Og Glenn Hesler, han var også i stua der, da.

Den gangen, som Pia og Hildegunn maste på meg, om at han Rune måtte få lov til å flytte inn der, da.

Men Glenn Hesler, han ble vel ikke spurt engang, om hva han syntes, av de her to jentene, tror jeg.

Og han holdt seg bare i bakgrunnen da, og sa ikke noe, mens den her samtalen pågikk, da.

Og jeg orka ikke tanken på at både søstera mi og Hildegunn skulle bli sure på meg da, (for å si det sånn).

For da hadde det nok blitt slitsomt å bo der, (vil jeg nok tippe på).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Rune, han var en høy og kraftig kar, med langt hår.

Så den eneste måten, som man kunne se det, at han var homo/bifil på, det var vel det lange håret, tror jeg.

Rune hadde en kamerat, som var sykepleier, og som lå over hos Hildegunn og Rune, noen ganger.

For Hildegunn og Rune, de brukte etterhvert Hildegunn sitt rom, som stue, og Rune sitt rom, som soverom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som Hildegunn, Rune og Runes mannlige sykepleier-venn, lå over, på rommet, til Rune.

Så lå Hildegunn og ulte, hele natta gjennom.

Noen fæle, høye ul, som nesten gikk gjennom marg og bein, (må man vel si).

Og morgenen etter, så gikk Pia og Glenn ut av rommene sine, samtidig som at jeg gikk ut av rommet mitt, vel.

Så vi tre møttes på gangen der da, utafor rommet, til Rune, da.

Og Pia trodde det, at Rune og/eller sykepleier-vennen hans, hadde tatt Hildegunn, i 'rumpa', da.

Men jeg synes at de ulene hennes var så høye.

Så at det skal ha vært analsex, da.

Hm.

Jeg har seinere lurt på om de tok ut eggene hennes, av egglederne hennes, (eller noe sånt), for å selge de eggene på svartebørsen, (eller noe).

Siden hu Hildegunn ulte så fælt, da.

(Men dette vet jeg jo ikke sikkert, da).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, ikke så mange dager etter det her.

Så overhørte jeg det, at Hildegunn og søstera mi, prata sammen, (i den samme gangen der vel).

Og da begynte Hildegunn, å herme etter, den lyden, som hu hadde hørt, at søstera mi hadde lagd, når hu hadde sex med Keyton, på naborommet, til Rune der, da.

Og det var visst noe stønning av noe slag da, 'uuu-uuu', (eller noe sånt, da).

Men den stønninga til Pia, den hadde jeg aldri hørt noe til.

Mens den ulinga til Hildegunn, den var jo helt forferdelig, da.

Så det var sånn at jeg lurte på om jeg hadde mareritt, (eller noe sånt), nesten.

Og både Glenn Hesler og jeg var nærmest i sjokke vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), dagen etter den her ulinga, da.

(Selv om Pia vel mente at det bare var analsex, men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, denne tida, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

tirsdag 5. juni 2012

Min Bok 4 - Kapittel 1: Pia flytter inn på rommet mitt hos Ungbo

Jeg dimma jo fra militæret, i slutten av juni, i 1993.

Nemlig den 25. juni 1993, (sjekka jeg nå, på tjenestebeviset mitt).

Også jobba jeg på Rimi Munkelia, lørdag 26. juni.

(Da hu Ihne Vagmo, fra Robinson-ekspedisjonen, var sjefen min der, som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

Og det må vel antagelig ha vært 30. juni, at søstera mi Pia, og dem, måtte flytte ut, fra Christies gate.

Siv, (fra Røyken), hu hadde allerede flytta ut.

Men jeg hjalp Pia og Monica Lyngstad, med å bære tingene deres, ned trappa, (for de bodde i andre eller tredje etasje der da).

Og broren til Monica Lyngstad, han kjørte så tingene til Pia, hjem til Christell, (mener jeg at det var).

Og hu bodde ved Terningen Matcafe der, (viste det seg).

Men Pia skulle ikke bo hos Christell.

Pia ville bo hos meg, (av en eller annen grunn).

Og Christell flytta selv, i slutten av juli, tror jeg det må ha vært.

Så det hendte at Pia dro meg med, ned til Christell, (som bodde like ved Møllergata), en del, i juli, i 1993, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Ungbo, så hadde alle folka flytta ut.

(Av en eller annen grunn).

Men Wenche hadde ikke fått med seg katten sin, Sara.

Så det var nesten som at Pia og jeg hadde katt der, husker jeg.

Jeg måtte kjøpe kattemat og sånn, tror jeg.

Og Sara var ikke snill, den tissa en gang, på den dyre skinnjakka mi, som jeg hadde kjøpt to år før det her, (i Oslo), etter å ha sett den, på Kapp Ahl, i Gøteborg.

Men Wenche, (som var innom en gang i blant, for hu hadde noen ting stående der enda vel), hu tilbydde seg ikke å erstatte skinnjakka mi, som jeg bare måtte kaste, for jeg klarte ikke å få bort lukta av kattepiss, fra den jakka, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sara, (katta til Wenche), den pleide å gå ut på terrassen, (for den døra pleide alltid å stå åpen da).

Men en gang, etter at Wenche hadde flytta.

Så stakk Sara opp til naboen, som hadde terrasse, over og til høyre, (hvis man stod i terrassedøra, og så ut), for der Ungbo hadde terrasse, da.

Så jeg måtte gå og banke på døra, til en av naboene da, (som bodde i første etasje vel), for å få tak i Sara, (som hadde rømt da).

Og Sara pleide vel ikke å rømme, tror jeg.

Så den katta var skikkelig uoppdragen da, (må jeg vel si).

Antagelig siden Wenche hadde flytta fra den, da.

(Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Wenche endelig hadde fått henta katta si.

Så spurte jeg henne, når hu var innom, for siste gang cirka, vel.

Om hvordan det gikk med katta.

Og da sa hu at dem hadde avlivet katta, for den hadde visst pissa på jakka til broren hennes, da.

Så det var visst ikke bare min dyre skinnjakke, som den katta pissa på, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Selv om det ikke bodde noen andre folk, på Ungbo, så var jo dørene til andre rommene låst.

Og Pia hadde jo ikke noe annet sted å bo.

(Jeg huska jo det, at bestemor Ågot hadde klagd på Pia, da Pia bodde hos henne, et par år, før det her).

Så jeg lot Pia få bo på rommet mitt, på Ungbo, da.

I boden der, så stod det en gammel sofa, fra begynnelsen av 80-tallet kanskje, som hadde blitt byttet ut med en svart skinnsofa, seinere på 80-tallet vel.

Og den sofaen, den var nesten som en sovesofa da.

Det var en stor pute, i den sofaen, som man kunne bruke som madrass.

Så på den sov søstera mi på da, inne på gulvet, på rommet mitt.

Sovepose og sånn, det hadde hu vel selv, men ikke så mye møbler, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg måtte registrere meg som arbeidsledig, da.

Og siden jeg bodde på Ellingsrudåsen, så måtte jeg registrere meg som arbeidsledig, på Arbeidsformidlingen, på Stovner.

Jeg dro dit vel først, for å bestille time.

Og på det møtet, så hadde jeg en saksbehandler, som var en mann, i 30-årene kanskje, som var veldig uhøflig, husker jeg.

Fiendtlig, er vel kanskje det riktige ordet, forresten.

Han registrerte meg, som noe med 'ADB', (administrativ databehandling), på dataen, til Arbeidsformidlingen.

Enda det skulle ha vært 'EDB'.

Og han sa at jeg var 'så fersk', (med veldig trykk på 'fersk'), på arbeidsmarkedet.

Enda jeg hadde jobbet i et år på CC Storkjøp.

Og i to måneder hos Det Norske Hageselskap, (selv om det var praksisplass).

Og i to år, på OBS Triaden.

Og i et halv år, på Rimi Munkelia.

Så var jeg liksom så 'fersk' på arbeidsmarkedet, da.

Det hørtes litt rart ut for meg.

Men han saksbehandleren, han var så uvennlig og liksom 'overkjørte' meg, da.

Så jeg lurte på om det var noe galt, siden saksbehandleren var så fiendtlig, husker jeg.

'Fersk', det var jo noe eldre soldater, sa om rekruttene for å mobbe dem, i militæret.

(Selv om såkalt veteranvirksomhet ikke var lov i Forsvaret, egentlig).

Så jeg lurte på om dette hatet, (må jeg vel kalle det), fra saksbehandleren, hos Arbeidsformidlingen, (mot meg), hadde noe med militæret å gjøre.

Kanskje vedkommende hadde traumer fra sin førstegangstjeneste, og skulle hevne seg på en som nettopp hadde dimmet, fra Forsvaret?

Hva vet jeg.

Men jeg husker det møte som så ubehagelig, at jeg faktisk dro, på eget initiativ, ned til Arbeidsformidlingen, ved Schous Plass, en uke eller to seinere.

For der hadde jeg jo gått, som arbeidsledig, høsten 1990.

Tre år før det her da.

Da jeg fikk den praksisplassen, hos Norsk Hagetiden/Det Norske Hageselskap, da.

Og da hadde de vært hyggelige og profesjonelle der, (husker jeg).

Mens han på Stovner, han fikk meg nesten til å gå inn i sjokk, (vil jeg si).

Så derfor dro jeg, halvveis i sjokk, ned på Arbeidsformidlingen, på Nedre Grunerløkka, uten noe avtale, eller noe, en eller to uker, etter det møtet på Stovner, da.

Og da, så ble jeg sendt til en kar der, som sendte meg på intervju, på en datajobb, hos Direktoratet for Sivil Beredskap, (var det vel).

Og han hadde ikke funnet meg, på dataen til Arbeidsformidlingen, (sa han).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, denne tiden, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

søndag 27. mai 2012

Min Bok 3 - Kapittel 51: Mer fra førstegangstjenesten

På Ungbo, så husker jeg det, at Wenche der, maste på meg, mens jeg var på badet, en gang.

Hu måtte på do, sa hu.

Og jeg dreiv vel og barberte meg eller pussa tenna eller dusja, eller noe.

Jeg svarte at hu kunne jo bare bruke den andre doen der.

(For det var ikke bare do på badet, det var også en do ikke langt unna utgangsdøra der).

Men Wenche likte ikke å bruke den doen, for den var 'ekkel', (eller noe), sa hu.

Men jeg hadde jo vært på vinterøvelse og bæsja på papp-doer, (og forskjellige rare steder), i militæret.

Så jeg syntes ikke noe synd på henne da, men sa at hu kunne bare bruke den doen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg forklarte også til Wenche, en gang, (på begynnelsen av førstegangstjeneste-året vel), at jeg sleit, når jeg gikk på marsj, osv., i militæret.

'Når du ikke er vant til å gå med sekk så', svarte Wenche.

Så det var tydeligvis noe med det, at man burde være vant til å gå med tursekk, på for eksempel fjellturer, osv., da.

(Skjønte jeg da).

Hvis jeg hadde vært vant til det, så hadde nok førstegangstjenesten gått litt lettere, (vil jeg nok tippe på).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På en øvelse med Geværkompaniet, (det er mulig at vi var ved Kongsberg der to ganger), så lå noen av oss soldatene, i samme telt, som noen reserveoffiserer vel.

(Av en eller annen grunn).

Og han ene, han skrøyt fælt, av det norske forsvaret.

For han hadde vært på en rep.-øvelse nylig, og da hadde han ene vært lege, og han andre ingeniør, osv.

Og det trodde han ikke at var vanlig, i andre land, at soldatene var så høyt utdannede.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dag, den siste uka, (var det vel), av førstegangstjenesten.

Så klagde jeg på kompaniets oppstillingsplass, (var det vel), til troppsjef 'Kalesj-Bjørn', fordi at såpepulveret, til vaskemaskinen, på badet, på brakka, var tomt.

Jeg lurte på hvorfor ingen hadde fylt opp det, når det gikk tomt.

Men da skjønte ikke troppsjefen noe, (husker jeg).

Og troppsass. Øverland sa at det var Velferden, (eller noe), som hadde kjøpt en stor sekk, da.

(Noe sånt).

Så hele det siste halve året, (eller noe), i Geværkompaniet, så fikk vi gratis vaskepulver, unntatt den siste uka da, da måtte vi kjøpe det selv.

Og det var vel ikke så lett å få tak i, på Terningmoen, tror jeg.

Selv om de kanskje solgte noe i kantina.

Det er mulig.

Så da klagde jeg da, en av de siste dagene der.

Men de andre i troppen, de brydde seg kanskje ikke noe om det, for de vel sikkert ei mor som vaska klær for dem hjemme, (de fleste av dem ihvertfall vel).

Mens jeg hadde en litt kronglete vaskekjeller-ordning, i Skansen Terrasse der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter tjensten, en vanlig dag, på Terningmoen.

Så kunne jeg sitte i kantina der, og spise Pizza Grandiosa, drikke cola, og lese i VG eller Dagbladet.

Og kanskje også spise noe godteri og kanskje potetgull.

(Skjellum var så imponert av Kims, (mener jeg å huske at han sa til Sundheim, på lagsrommet en gang vel), som på den tiden hadde en kampanje, for sin ganske gode Snack Chips, vel).

Men etter at jeg hadde sitti i kantina, i en time eller to kanskje.

Så gikk jeg tilbake på brakka og leste i en bok eller tegneserie da, husker jeg.

Jeg gadd ikke å sitte sammen med 'TV-gjengen', i kantina der, og se på Baywatch, på den nye TV-kanalen TV2, (husker jeg).

(Som det var en hel gjeng, som pleide å gjøre, mener jeg å huske).

Jeg hadde vel sett nok ekte pupper, i min tid, så å se på noen amerikanske damer som fløy rundt i noen røde badedrakter, på en strand, på TV, det ble liksom ikke det samme da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg var på reservelaget, så var det vel Frisell og de, som spurte meg, om jeg ikke hadde lært, hvordan man kunne lage seg et belte, av en bit hyssing, (for eksempel).

Nei, det hadde jeg ikke lært, forklarte jeg.

Og det lurer jeg på om var noe slags 'arbeiderklasse-triks', (eller noe).

For det hadde aldri jeg lært da.

Men en god del av de på reservelaget kjente visst til det trikset da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så tok Frydenlund, (som var nestlagfører, på lag 2, som var det laget, som jeg også var på, på den her tida), og en annen soldat, (som jeg ikke husker hvem var nå, men det var muligens Løvenskiold), og dro meg med, til velferdsbygningen, for å se på Basic Instinct, (med Sharon Stone), på en stor TV, som de hadde der.

Og det var litt rart, husker jeg, at jeg syntes.

At Frydenlund og en annen kar, dro meg med dit, for å se den filmen.

For det var sjelden at Frydenlund og jeg, fant på noe sammen, på fritida, (for å si det sånn).

(For han pleide jo ikke så ofte å henge på lagsrommet, akkurat.

Men han var vel mest på stabsrommet da, og spilte Monopol, osv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på våren 1993, når troppen var ute i skogen, i leirområdet, på Terningmoen.

Så begynte plutselig noen folk i troppen, å kødde med meg, og kasta kongler, osv., (på meg da).

Når jeg lå og slappa av da.

Og Haraldsen, han ville ikke slutte.

Så jeg fant en rot eller kjepp, eller noe.

Og til slutt så ble jeg så lei av, at Haraldsen ikke ville gi seg, (med køddinga si da).

Så jeg sa til han, at han kunne stappe den kjeppen oppi ræva da.

(Foran hele troppen omtrent vel).

Siden Haraldsen ikke ville la meg være i fred da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten også en kjent svensk/norsk ishockeyspiller, ved navn Patrik Eide, som avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, det året jeg var der.

Og han lurer jeg på, om var i troppen vår, i begynnelsen.

For jeg mener å huske det, at han var med på å arrangere infanterimerke-konkurransen der, høsten 1992, og da heia han vel litt på meg, (tror jeg), på svensk vel, da jeg løp forbi, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og det tror jeg at må ha vært på grunn av at han muligens var i troppen vår først, (eller noe).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var på lag 2.

Så hadde jeg gått bort på Bast, (bensinstasjonen like ved Terningmoen), og kjøpt noe godteri, en ettermiddag eller kveld, da.

Og da hadde jeg blant annet kjøpt en pose isbre-mint da, (husker jeg).

Og da lagfører Bricen så det, så sa han, at 'du vet alltid hva som er godt, du', om/til meg, da.

(Av en eller annen grunn).

Og visste jeg ikke hvor Bricen ville hen, egentlig.

(Selv om jeg kanskje tok det som et kompliment, med en gang).

Så da holdt jeg bare kjeft, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter juleferien, på Terningmoen.

Så ville jeg være i form, før 'skisesongen' vår liksom skulle begynne, for alvor.

Så jeg løp en av mine første tredemølle-økter, på en tredemølle, i velferdsbygningen, på Terningmoen der, husker jeg.

Og den satt jeg til å gå ganske raskt, så jeg klarte å løpe ganske fort, på den her tida, (husker jeg).

Vi måtte stadig løpe 3000-meter løp, på Terningmoen.

Og kravet var at man måtte klare å løpe på under femten minutter.

Og det klarte jeg alltid.

I begynnelsen, så løp jeg kanskje 3000-meter, på 13-14 minutter.

Mens jeg en av de siste månedene der, kanskje løp 3000-meter, på 11-12 minutter, da.

Selv om jeg fortsatt røyka, mens jeg var i Geværkompaniet.

Så man ble i god form av å være der, det er helt sikkert.

Pettersen fra Fredrikstad, han tok seg helt ut, på det første 3000-meter løpet, så han spøy, på 'oppløpssia', (mens han fortsatt løp vel), husker jeg.

Og han var også litt korpulent, så han klarte vel kanskje ikke kravet på femten minutter heller vel.

Ihvertfall så var han en av de siste til å komme seg i mål vel.

Men han var kanskje den som kjempa hardest da, siden han spøy, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pettersen han gikk også i et noen måneder, (var det vel), med en hvit krage, rundt halsen.

Jeg husker at troppsjef Frøshaug, spurte Pettersen, på troppens oppstillingsplass, om han ikke snart skulle slutte å gå med den kragen.

Så det virka som om at dette var mye opp til Pettersen selv, synes jeg.

At han kanskje fikk mer frihet, av troppsbefalet da, enn oss andre, i tropp 1.

Men det tørr jeg ikke å si sikkert.

Selv om jeg husker at jeg syntes at det virka litt sånn, på den her tida.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter