Min Bok 3 - Kapittel 13: Osloløpet

Magne Winnem, på Rimi, han ville at jeg skulle bli med på et mosjonsløp, ved navn Osloløpet, våren 1993.

Winnem hadde hjulpet meg med å få byttet vakter, når jeg var på vinterøvelse, osv., så jeg syntes at det var vanskelig å si nei.

Jeg hadde vakt den helgen, men Paulsen, på lag 2, (som jeg også var på, etter nyttår), han hadde vakt på 17. mai, og dette var en vakt, som han gjerne ville bytte bort da.

Og jeg hadde ikke noe særlig bra forhold til slekta mi.

Jeg fikk for eksempel ikke et eneste brev eller en eneste telefon, den tida, som jeg var, på Terningmoen.

(Men da jeg var ukehavende, så måtte jeg ta imot beskjeder, til medsoldater, fra kjærester og slekt da, husker jeg).

Så jeg hadde ikke noe spesielt ønske, om å ha fri, på 17. mai.

For da måtte jeg bare ha sittet hjemme, på Ungbo, aleine, uansett.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men vaktskiftesøknaden, til Paulsen og meg, den ble avvist.

Uten at noen av oss skjønte noe vel.

Så vi søkte på nytt da, (var det vel).

Og når den søknaden også ble avvist vel, (av kompanisjef Isefjær vel), så 'dreit' vi bare i det, og bytta vakt likevel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg var med på Osloløpet da, på Ekeberg, våren 1993, sammen med Magne Winnem, Ihne fra Robinson-ekspedisjonen og Anna Lene Ness vel.

Og Winnem hadde også fått med to fotballspillere, (som jeg ikke visste hvem var), til å løpe, for vårt lag.

Jeg var i bra form, etter nesten et år, i Geværkompaniet.

Så jeg tok faktisk igjen de to fotballspillerne, (som Winnem kjente), på slutten, av det fem kilometer lange løpet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk en pin, for å ha vært med i det her løpet, og den ligger sammen med tingene mine, hos City Self Storage, i Oslo.

Og det ble tatt et bilde, (av blant annet meg vel), som Thomas Kvehaugen, som jeg jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, fra 1996/97 til 1997/98, seinere fortalte meg, at hang på spiserommet, på Rimi Munkelia ennå, (rundt 1997 eller 98 kanskje vel. Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så skulle jeg ha vakt, på 17. mai da, husker jeg.

Jeg husker at jeg fikk haik, med et eldre ektepar, fra Hamar til Elverum.

Jeg hadde en rosa bag, mens jeg var i militæret.

(En rosa bag med grå håndtak vel).

Og den bag-en, den hadde Magne Winnem lånt meg, siden jeg ikke hadde noe bag selv da.

(Nike-bagen min, den hadde jo blitt stjålet, mens jeg bodde på Abildsø, (som jeg skreiv om, i Min Bok 2).

Og jeg hadde ikke hatt bruk for noen bag, etter dette, så jeg hadde ikke noen bag, da jeg skulle i militæret da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

17. mai, det var en spesiell dag, (fant jeg ut), for vakta, på Terningmoen.

Russejenter, dukka opp der, og ville kline.

Sånn at de skulle få en slags spesiell knute, i russelua da.

Ei pen, mørkhåra russedame, dukka opp, når jeg satt i bua, og sa at jeg var 'kjempekjekk', eller noe, (til tre andre russ, som hu var der sammen med da).

Og hu ville inn i vaktbua, for å kline da.

Det ville ikke jeg, at hu skulle.

For i vaktbua, så hadde jeg en AG3, og noen skarpe skudd da.

Så jeg ville ikke at rødrussen skulle tulle med det liksom.

Så jeg sa at hu ikke fikk komme inn.

Og da ville hu kline i luka der da, (husker jeg).

Så jeg fikk et kyss av hu pene russedame da.

Hu hadde med en kavaler, (eller mannlig medruss), som stod like ved siden av, og så på da.

Og han sa til meg at jeg var veldig heldig da, som fikk kline med hu fine russedama da, osv.

Også ei dame, som satt i passasjersetet, på en bil der, ville kline da, husker jeg.

Noe vaktkommandanten kommenterte, (mener jeg å huske).

Og det lå også masse russekort, fra Elverums-russedamer, i vaktbua da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel kvelden før 17. mai, at de fleste russedamene, dukka opp der, mener jeg.

På selve 17. mai, så skulle vi heise det største flagget, (mener jeg å huske).

Det var tre slag av det norske flagget, (mener jeg), inne i vaktbygningen der da.

Et stormflagg, et vanlig flagg og så et festflagg vel.

(Og kanskje et kongeflagg og?

Det ble ihvertfall dekt på til kongen, i offisersmessa, mener jeg, i tilfelle han kom til å dukke opp, hver dag vel.

Eller om dette bare var hver søndag?

Jeg mener at det var noe i den duren, ihvertfall).

Ihvertfall så skulle vi heise festflagget da, på 17. mai.

Og dette var et veldig stort flagg da.

Og det var ikke uten spenning, at det flagget, ble heist.

For hvis flagget rørte bakken, så sa regelen, at da måtte det flagget brennes.

For da var det flagget vanæret da, (eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde en god del ansvar, når vi heiste flagget, på 17. mai, mener jeg å huske.

Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg gjorde, men jeg var med på å heise det, ihvertfall.

(Det husker jeg).

Og det gikk greit, flagget berørte ikke bakken.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og en offiser, (eller noe), stod og inspiserte flaggheisingen, sammen med kona si da, (husker jeg).

Men flaggheisingen gikk greit da, heldigvis.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

Så jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.