Min Bok 3 - Kapittel 16: Nyttårsaften 1992

Nyttårsaften 1992, så husker jeg det, at jeg var i Avstikkeren, på Bergkrystallen, (ved Lambertseter), på fest da.

Det var vel hos Magne Winnem, tror jeg.

Ihvertfall så var han og hans seinere kone Elin der.

Men det kan også ha vært hos Morten Jenker, siden han var både naboen til Winnem og hans kollega i Rimi da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnems storvokste kamerater, fra Røyken vel, var også der.

(Jeg lurer på om en av dem het Kalle?).

Det ble drama, da en av de plutselig kjørte avgårde derfra, i fylla, av en eller annen grunn.

Mens blant annet Elin vel, stod utafor og skreik, at han ikke skulle gjøre det da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hele festen endte opp, på utestedet Scotchman, i Karl Johan.

(Et sted som egentlig Winnem og meg pleide å se på som å være ganske harry vel).

Jeg var ikke helt på topp, husker jeg.

Like før tolvslaget, så stod jeg utafor der vel, (for å se etter raketter sikkert), og da spurte en gubbe, (som gikk oppover gågate-delen, av Karl Johan), om jeg skulle kjøpe hasj, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det som Andre Willassen sa, et par år før det her, da han selv var i militæret, og han, Magne Winnem og jeg, dro på en dansketur, med Petter Wessel, (eller om det var Magne Winnem, som sa det her).

(Da vi satt på toget, på Vestfoldbanen).

Om at man ble så kåt, av å være i militæret.

Det viste seg å stemme ganske bra da, (må jeg vel si).

Så jeg var fornøyd, når jeg fant meg ei helt flatbrysta dame, (som vel antagelig må ha vært anorektisk), inne på Scotchman der da, (husker jeg).

For jeg var ikke så kresen da, (husker jeg), siden jeg var i militæret og sånn da.

Og selskapet vårt, det bestod vel bare av masse karer, og Elin fra Skarnes vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Venninna til hu flatbrysta, hu hadde vel vanlige pupper og sånn vel, (mener jeg å huske).

Men hu klarte jeg ikke å få så bra kontakt med.

Kanskje jeg reagerte for sterkt, på puppene hennes, (eller noe).

(Det er mulig).

Eller om det var det, at jeg traff hu flatbrysta først.

Vi endte opp i en taxikø ihvertfall, ovenfor Hotel Royal Christiania der, (hvis det hotellet var bygget, på den her tiden).

Det var meg og de to damene da, (som var fra Alnabru vel).

Hu med puppene, hu klagde på at hu hadde vondt i ryggen, husker jeg.

Jeg fortalte om noen sånne strekkøvelser, som vi pleide å ta, i militæret, eller noe vel.

Og da hu begynte da å klage om, at det var noe lignende av 'trim for eldre', (et TV-program), eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En drita full kar, gikk forbi oss der.

Og hu med puppene, hu sa det, at sånne karer, det likte hu.

(Sånne 'her jeg jeg liksom'-karer, sa hu, at hu likte, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En veldig storvokst kamerat, av Magne Winnem, han begynte å egle seg innpå oss tre, i drosjekøen der da.

Han fortalte meg det, at han ikke hadde noe sted å være, for natten da.

Så jeg måtte nesten si det, at han kunne bli med meg, hjem til Ungbo da, (husker jeg).

(Hva annet kunne jeg si liksom.

Jeg var full også, forresten, (for man skulle jo egentlig si fra, på forhånd, hvis man skulle ha overnattingsgjester, på Ungbo).

Men hva skulle jeg gjøre liksom da.

Hm.

For han kameraten til Winnem, han var vel fra Røyken og, tror jeg.

Så det var vel ikke så lett for han, å komme seg noe sted.

Men men).

Så vi ble fire folk i taxien da.

De damene, de ville ikke være med, til Ungbo, (hvor jeg bodde), på Ellingsrudåsen.

Så de gikk av nede ved Alnabru, (eller om det var Alfaset), et sted, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han kameraten til Winnem, han sa jeg at kunne ligge, på sofaen, i stua der, på Ungbo.

(Det hvor hu døve venninna, (og typen hennes), til Inger Lise, hadde liggi, et år eller noe, før det her, vel).

Og jeg tror at han storbygde karen, såvidt kom i prat, med Inger Lise, (var det vel), første nyttårsdag, på Ungbo da.

(Hvis jeg skjønte det riktig da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.

Og en gang, så ble jeg invitert, på fest, hos Morten Jenker, i Avstikkeren.

(Av Magne Winnem da).

Jeg jobba hele lørdagen, på Rimi Nylænde, (på Ellingsrudåsen), og så dro hjem, og dusja, og tok på meg 'sivile' klær da.

Før jeg dro tilbake til Lambertseter/Bergkrystallen da.

Og da, så stod jeg og ringte på lenge, på dørklokka, til Morten Jenker da.

Men ingen åpna.

Jeg gikk rundt blokka.

Og jeg hadde jo nettopp vært i Geværkompaniet, og var i veldig bra form da.

Så jeg fant ut det, at jeg kunne klatre, fra en terrasse, og opp til den neste, på utsiden av bygget der da.

(Uten at dette var noe særlig farlig, sånn som jeg skjønte det).

For jeg skjønte jo hvilken leilighet, som festen var i.

Siden det kom prat og musikk ut, fra den terrassen da.

(Jeg syntes at det ble litt dumt å bare stå utafor der liksom.

Jeg var jo invitert, og de visste jo cirka når jeg ville dukke opp der, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jenker og kameratene til Winnem, de likte ikke det, at jeg hadde klatra opp der, (siden dem dem ikke hadde åpna døra, da jeg ringte på).

Så de begynte å spørre meg om masse rare ting da.

Som om jeg var for eller imot EU.

Og hvorfor.

Jeg svarte at jeg var for, fordi at matprisene ville bli lavere, blant annet.

Og da nesten skreik han som spurte, og sa 'matprisene?', (eller noe).

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han storvokste karen, som hadde ligget over, hos meg, på Ungbo, nyttårsaften, i 1992.

Han spurte meg det, om hvorfor de to damene, fra Scotchman, den kvelden, ikke endte opp på Ungbo der, (hvor vi havna da).

Jeg svarte, (jeg trodde at han måtte ha vært full, og glemt det her), at det var fordi at dem gikk av drosjen, på Alfaset, (eller om det var Alnabru).

'Men hvorfor det?', spurte han storvokste karen, (et par ganger vel), med høy, (og nesten aggressiv stemme), og på en vel bebreidende måte vel.

Men jeg forstod ikke helt hvor han ville hen.

Så jeg svarte ikke noe da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.