Min Bok 4 - Kapittel 50: Pia føder

Pia og jeg var ganske uvenner, i 1995, etter den 'vi har jo ikke noen saks'-kommentaren hennes, med mere.

Men Axel kom på døra mi, (på Ungbo), en søndag, (var det vel), og vi diskuterte om vi skulle dra på kino, (eller noe sånt).

Men da vi kom med T-banen, ned til Jernbanetorget, så foreslo jeg det, at vi kunne dra å besøke Pia, som lå på fødeavdelingen, på Aker sykehus der.

Så Axel og jeg, vi tok en buss, (var det vel), opp til Aker sykehus, da.

Og besøkte Pia, som venta på å føde, da.

Fødselen hennes var en dag eller to unna, vel.

Og jeg kunne ikke se noen andre kjente av Pia, på sykehuset der.

Som for eksempel barnefaren Keyton, (eller noen andre).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av oss skulle skrive opp et telefonnummer.

Men ingen av oss hadde kulepenn.

Så jeg gikk ut av det venterommet, (eller hva det var igjen), som Pia var på der.

For å finne en resepsjon, eller noe, hvor jeg kunne få lånt en kulepenn, da.

Og så så jeg et rom, som det stod 'Motagelse' på.

Så jeg trodde at det betydde resepsjon da, (eller noe sånt).

Men det var jo en fødestue da, fant jeg ut.

For der var det jo ei bekymra ung, mørkhudet dame, og mora hennes vel, og en eller to sykepleiersker, da.

Som svarte 'nei' da jeg spurte om noen av dem hadde en kulepenn, da.

(Men fødselen var ikke igang ennå, eller noe, da.

Så alle hadde klær på seg, og sånn da, heldigvis).

Jeg husker ikke om jeg fikk tak i en kulepenn.

Men noen dager seinere så ringte Christell meg vel.

Etter jobben, eller noe.

Jeg lå og slappa av, (eller sov), på sofaen, på Ungbo der da, husker jeg.

Og Pia hadde født en sønn da, sa vel Christell.

Som vel hadde dukket opp på sykehuset der da, (virka det som, for meg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en dag eller to etterpå, så dukka både Pia og Christell opp på Ungbo der.

Og Pia sa plutselig bare 'her', og så måtte jeg holde ungen hennes, (som seinere fikk navnet Daniel vel).

Så det var kanskje litt uansvarlig av Pia, for jeg hadde jo aldri hold en baby før.

Så hvorfor Pia bare lempa over ungen sin, til meg, mens jeg stod i gangen, på Ungbo der.

Det veit jeg ikke.

Men det er mulig at hu veit det sjæl.

Det er mulig.

(Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia flytta så fra Ungbo, (på Ellingsrudåsen), den samme uka som hu fikk Daniel, (var det vel).

Og jeg tror at det var Christell som hjalp henne med å flytte.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Pia fikk så en egen leilighet, (fra Ungbo, den og, tror jeg), i Tromsøgata, ikke langt unna Sofienbergparken der.

Og en episode som jeg husker, fra etter at Pia fødte Daniel, men før hu flytta ned til Tromsøgata der.

Det var at jeg overhørte det, at Pia viste Christell noen skjorter som jeg hadde til tørk, (eller noe), i tørkeskapet, på Ungbo, der.

(Hvis jeg skjønte det riktig).

Tre sånne cowboy-skjorter.

To jeg hadde kjøpt selv, og en som jeg hadde fått av Jan Snoghøj, til jul, jula 1992 eller 1993, eller noe sånt, vel, (nemlig en svart og hvitrutet cowboyskjorte, da).

Og da husker jeg det, at Christell plutselig sa 'fy faen', inne på tørkerommet, (eller like utafor), på Ungbo der, da.

Så hva det var som Christell reagerte på, det veit jeg ikke.

Men det virka nesten som at det var noe med skjortene mine, (eller noe sånt), som hu reagerte på, da, (syntes jeg).

Så det var en rimelig spesiell episode da, husker jeg, at jeg syntes.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg tror forresten at Daniel vel ble født 24. juli 1995, (hvis jeg husker det riktig).

Så dette jeg skrev om nå, det skjedde altså i slutten av juli, i 1995, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.