Min Bok 4 - Kapittel 67: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo VI

Like etter at søstera mi flytta ut fra Ungbo, (må det vel ha vært).

Så flytta det inn en som het Tobias, (mener jeg å huske), fra Stovner-området vel, på Runes tidligere rom.

Og han var ganske ung, han Tobias da.

Og jeg lot han få låne den PC-en, uten harddisk, som jeg hadde kjøpt, av Rune, for tusen kroner, et par år før det her, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Også begynte hun Maylinn, (som også var ganske ung vel), å si det, at han Tobias, hadde stjålet en lommebok, fra henne, (eller noe sånt).

Og det som skjedde etter dette, var at barbermaskinen min, (som jeg hadde fått Glenn Hesler til å kjøpe for meg, på Triaden der, et år eller to før det her), ble stjålet, fra badet.

Og da dro jeg på Stovner politistasjon, for å anmelde det.

Dels fordi at dette var en Philips barbermaskin, som var som ny.

(Og som jeg kjøpte for 400 kroner, på tilbud vel.

Men som egentlig kosta mye mer).

Og også fordi at jeg ville markere, at noe var galt, på Ungbo der, da.

Så jeg måtte sitte i en kjedelig betongbygning, på Stovner, ganske lenge, etter jobben en kveld, før jeg fikk lov til å anmelde dette tyverier, da.

Og da sa jeg nok det, til politiet, at jeg mistenkte det, at det var han Tobias, som hadde stått bak dette tyveriet, da.

Siden Maylinn og hu negressa, (var det vel), hadde 'babla' om at han Tobias hadde stjålet en lommebok, som lå på gulvet i gangen, (eller noe sånt), fra dem, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en olabukse, som jeg hadde hengende til tørk, på tørkestativet i gangen, på Ungbo der, forsvant.

For så å dukke opp igjen, noen dager seinere.

(Og da var den litt krøllete, mener jeg å huske.

For jeg hadde en gang begynt å henge opp Hildegunn sine klær, i tørkestativet, på vaskerommet, på Ungbo, der.

(Like etter at jeg hadde begynt å leie den vaskemaskinen fra Thorn).

En gang, som jeg skulle bruke vaskemaskinen selv.

Og hu Hildegunn, hadde vært treig, med å ta ut tøyet sitt, da.

Men det hadde ikke hu likt, husker jeg.

For hu hadde en sånn spesiell måte, å henge opp tøyet sitt på, da.

Som jeg la merke til, husker jeg, når jeg selv fylte opp vaskemaskinen, med mine klær, da.

Og som jeg vel kanskje kopierte litt, etter det her, da.

Men da buksa mi dukka opp igjen der, så var den hengt opp på en annen måte, da.

Husker jeg at jeg la merke til).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også noe problemer med naboen, som bodde ved siden av Ungbo, i underetasjen, i Skansen Terrasse 23, der.

Dette var vel de 'hasjisene', som hadde gått av nattbussen, samtidig med Lene, Tommy, Ove, Pia og meg, den gangen, sommeren 1994, da Ove fikk bank, mens vi venta på nattbussen, bak Stortinget der.

(Den gangen vi hadde den søskenbarn-festen der, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 4).

Og dette var nok da sommeren 1995, (altså et år seinere igjen).

Og da mente jeg, (som hadde bodd på Ungbo, siden 1991, og da bodde det vel noen andre, i den naboleiligheten, i kjelleren der).

At det var naboen sin tur til å vaske trappa.

Men nabodama, hu mente at det var Ungbo sin tur, til å vaske trappa, da.

Og hu skreik vel til ei kone, (muligens Fanney, fra OBS Triaden?), oppi etasjene der, noe om at det var Ungbo sin tur, til å vaske, da.

(Noe sånt).

Og da gadd jeg vel ikke å krangle mer).

Men jeg vaska vel bare trappa vel.

Men plutselig, så glemte Maylinn, hu negressa, nabo-dama og han 'hasjis'-naboen.

De glemte plutselig alt med trappevasken.

Også forsvant de alle fire, inn i leiligheten, til naboen, da.

Så det syntes jeg var rimelig spesielt.

For først, så var det som at trappevasken var det viktigste i verden, liksom.

Og så var det som at trappevasken bare var noe ubetydelige greier, liksom.

Så de naboene, de dramatiserte nok litt da, vil jeg si.

(Og de jugde nok også, vil jeg si.

Jeg tror ikke at jeg, som hadde bodd i blokka der, siden 1991, bomma på hvem sin tur det var, til å vaske trappa, for å si det sånn).

Og hva disse tenåringsjentene måtte gjøre, inne hos naboen, det veit jeg ikke.

Men det veit dem vel kanskje selv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den PC-en, som jeg kjøpte av han Rune, (selv om det ble sagt at han var homo da, siden jeg ønsket meg en PC, å drive med programmering på).

Den finansierte jeg, ved å selge noen frimerker, (årssett, fra 70 og 80-tallet), som jeg hadde hatt liggende, i de skuffene mine, i reolen, hos bestemor Ågot, på Sand, husker jeg.

Og da ringte jeg rundt, til forskjellige frimerkebutikker, i Oslo da, husker jeg.

Og en i Uelands gate, (mener jeg at det var).

Han tilbydde meg, å kjøpe de årsettene, til pålydende.

(Så de tjente jeg altså ingen penger på.

Men jeg tapte heller penger, må man vel si.

Siden jeg jo ikke fikk noe igjen, for inflasjonen, som hadde vært, siden 70 og 80-tallet.

Og en annen frimerkebutikk, de sa på telefonen, at de ikke ga mer enn pålydende minus ti prosent.

Så da ble jeg litt deppa, husker jeg.

Og førstedagsbrevene fikk jeg vel nesten ingenting for, tror jeg.

For 'alle' kjøpte jo førstedagsbrev, på 80-tallet.

Så de fikk aldri noen særlig verdi da, ettersom jeg skjønte.

Men jeg fikk noen hundrelapper, for årssettene mine da, sånn at jeg kunne få kjøpt meg den PC-en.

Som var bedre enn ikke noe, selv om den ikke hadde noen harddisk, da.

Men måtte startes fra diskettstasjonen, med en Windows-diskett, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, (i 1993 eller 1994 en gang vel), så tok jeg jo da også med meg et spesielt frimerkealbum, som jeg hadde, med et russisk frimerkeark i, med motiv fra verdensrommet, som jeg hadde fått, (som premie i en konkurranse), i frimerkeklubben, på Torstrand skole, hvor jeg var med, skoleåret 1978/79.

Og andre spesielle/artige frimerker, da.

Blant annet en konvolutt jeg fikk av, (eller byttet med), faren til Frode Kølner en gang vel.

Med bilde av en Gyldenløve, på konvolutten og frimerket, vel.

(Noe sånt).

Og jeg hadde også lagt det kortet/brevet, til min mormors general-bestefar, (var det vel).

Som var fra danskekongen.

Inn i det albumet.

For det brevet var trykket på papp, og det var på størrelse med en vanlig brev-konvolutt da, for håndskrevne brev.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Så da bestemor Ingeborg, på en eller annen måte, fikk tilbake de papirene, etter sin kjente morfar Anders Gjedde Nyholm, og hans bror Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

(Papirer som lå i en fin, gammel mappe, med sort skinnperm, vel).

Noe som skjedde, mens jeg var i Oslo.

Og studerte og/eller jobbet, da.

Så fikk ikke bestemor Ingeborg med seg det brevet, fra danskekongen.

For det hadde jeg, (et år tidligere, eller noe).

Lagt inn i det frimerkealbumet, for spesielt artige konvolutter/ark, da.

En gang, under et helgebesøk, hos bestemor Ågot, da.

Siden jeg vel syntes at det var artig, med det brevet/kortet, fra danskekongen, da.

Så det brevet, det er alt jeg har igjen, av alle de dokumentene jeg fikk, fra den kjente tippoldefaren min da, som var forsvarssjef/sjef for generalkommandoen, i Danmark, og hans bror, som var dommer i Egypt og i folkedomstolen i Haag.

Så det brevet fra danskekongen, (hvor danskekongen beklaget, at han ikke kunne komme i generalens runde bursdag), det lå vel under senga mi, muligens, på Ungbo, etterhvert.

I en koffert kanskje.

Noe sånt.

(For disse frimerkene fra da jeg bodde i Larvik osv., de hadde jeg ikke hjerte til å prøve å selge da, i 1993/94.

For å kjøpe den PC-en.

Og det ble vel nok penger likevel, mener jeg å huske.

Fra de årssettene).

Og da jeg flytta til England, i 2003.

Så la jeg det albumet, med brevet fra danskekongen, og de artige frimerke-arkene, sammen med de andre tingene mine, og tingene fra Heimevernet, osv., hos City Self-storage, i Oslo, da.

Så der ligger de vel kanskje ennå.

Hvem vet.

(Så jeg klarte å få med de tingene inn til Oslo, da.

Noe som jeg vel måtte ha en god grunn for, syntes jeg, for å flytte, da.

For ellers, så hadde vel kanskje bestemor Ågot blitt lei seg, hvis jeg tok med alle de tingene mine, som jeg hadde på Sand, (i de skuffene, i reolen, i stua), inn til Oslo.

Og jeg hadde fortsatt en safe, (og muligens noen fler ting), i de skuffene, etter at jeg tok med frimerkene mine, inn til Oslo, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare på Ungbo at det var problemer, med ting som ble stjålet.

På Rimi Nylænde, så fant Marianne Hansen, en tjukk lommebok, en gang.

(Som en kunde hadde glemt igjen, da).

Og den hadde hu lagt under kassa, eller noe.

Og dagen etter, så fant ingen den lommeboka.

Og da mente Marianne Hansen, at han vaskemannen, måtte ha stjålet den lommeboka da, (eller noe).

Så noen var uærlige der da, må man vel si, (på Rimi Nylænde).

Og dette var vel en lommebok med mange tusen kroner i, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.