Min Bok 5 - Kapittel 73: Mer fra år 2000

Etter at jeg fikk alle de pengene, da mora mi døde.

Så kjøpte jeg meg noen kule klær.

Som en syrevasket, svart Marlboro-jakke, osv.

Og også noe gensere og sånn, fra en liksom veldig kul klesbutikk da, som lå ikke så langt unna rådhuset der, da.

I en sidegate til Karl Johan, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og David Hjort, han ba meg på en fest, i leiligheten til mora hans, like ved Freia Sjokoladefabrikk, der.

Og der, så var også Bjørn Erik.

Og han hadde bedt med masse ungjenter, fra ved Kiellands Plass der, husker jeg.

Og Bjørn Erik og David Hjort og dem, de satt mest i sofaen der, da.

Men der satt også Alex fra Rimi Sinsen, blant annet.

Så jeg gikk en del rundt der, da.

Og utafor leiligheten, da jeg dukka opp der.

Så stod det en svensk gutt, (husker jeg), som jobba på den samme kafeen, i første etasje, i Oslo City der, som der Heidi fra Nord-Norge og David Hjort hadde jobba, da.

(Der hvor David Hjort en gang sa at de hadde en jødisk sjef, forresten.

Og at det var derfor at han ikke ville jobbe der.

Men istedet søkte på jobb, på Rimi Bjørndal, da).

Og jeg spurte han svensken, om han ville ha en øl, husker jeg.

For jeg måtte nesten spandere litt, siden jeg hadde fått så mye penger, husker jeg.

Og det var 0.33 liters Ringnes-bokser, da.

Som jeg hadde med to six-packer av, vel.

(Noe sånt).

For jeg syntes at de boksene var litt kule, da.

For det var jo ganske nytt med ølbokser i Norge, (på den her tida), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen av de her 17 år gamle venninnene, til Bjørn Erik, de var jo noen absolutt skjønnheter da, (må man vel si).

Og det var også noen pakistanere, (eller noe), på den her festen, til David Hjort, som skremte de her jentene, da.

Og de jentene spurte om de kunne få låne mobilen min da, (husker jeg).

Og de ble vel litt imponert, siden jeg hadde abonnement, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at jeg stod inne på kjøkkenet til David Hjort der, (eller hvordan rom det her egentlig var).

Og ei veldig pen 17 år gammel jente.

Hu dreiv og viste meg hvordan alle de tre toppene hennes så ut, da.

Hu hadde en tiger-mønstret topp, under den øverste toppen.

Og så en svart topp, under den tiger-mønstrede igjen, (husker jeg).

(Men hu visste meg ikke puppa som var under den svarte toppen igjen, da.

For å fleipe litt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hu pene, 17 år gamle jenta, hu hadde også ei afrikansk venninne, som jeg prata med, da.

Og de ble skremt av Alex, fra Rimi Sinsen, som klådde på hu pene norske, vel.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så derfor, så hang de her to pene 17 år gamle damene med meg, da.

For de ble liksom skremt, av omtrent alle de andre, på den her festen, da.

Og politiet kom også dit, fordi naboene hadde klaget på støy, vel.

Og da de gikk igjen, så sa David Hjort at det var bra at jeg hadde stått der og drukket øl, da.

Siden det vel mest gikk i hasj osv., når det gjaldt David Hjort og dem, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og de her to langbeinte 17-år gamle skjønnhetene.

(Hu hvite og hu mørke).

De sa at en annen 17 år gammel jente, som hadde vært der, var jødinne.

Og at de syntes synd på henne, fordi at hu var jødisk, og prøvde å ta seg litt av henne, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at jeg ble imponert over hvor pene de her to ungjente-venninnene, til Bjørn Erik var, da.

Og de sa vel noe om at de hadde tenkt å bli modeller, (eller noe sånt).

Så jeg sa til dem det, at jeg regna med å få se dem i The Face, da.

(Det bladet som fettern min Ove jo pleide å kjøpe).

For å liksom ha noe å si, da.

Men om dem fikk være med i The Face, det veit jeg ikke.

For jeg pleide jo ikke å lese det bladet, så.

Men det veit kanskje Ove.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og disse to, unge skjønnhetene.

De bodde bare et steinkast unna meg, da.

I Waldemar Thranes gate.

Ved Thranen der, da.

(Like ved Kiellands Plass).

Så de ville ta taxi sammen med meg, da.

Og da vi gikk langs Sofienberg-parken der.

Så orka nesten ikke hu afrikanske å gå fram til enden av Sofienberg-parken der, da.

For jeg hadde planlagt å stoppe en drosje der, da.

Så hu ble nok fort sliten, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men i drosjen, så skulle hu afrikanske absolutt kline, da.

Og jeg var vel litt forkjøla, tror jeg.

(For det her var om vinteren, da).

Så jeg tror ikke at jeg klarte å få unna all snørra, som rant fra nesa mi, mens vi klinte, da.

For jeg var vel litt full også.

Og da vi kom fram til ved Thranen der, da.

Så skulle de her to 17 år gamle skjønnhetene gå ut av taxien, da.

Men de inviterte ikke meg, til å bli med dem, eller noe sånt, da.

Men de bodde vel antagelig hjemme hos foreldrene sine da, (hvis jeg skulle tippe).

Og jeg så de aldri igjen etter det her, da.

(Men Ove har kanskje sett dem i The Face, da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det er mulig at jeg dro rett på So What, eller noe.

Da jeg kom hjem, fra den her festen, hos mora til David Hjort, da.

Ihvertfall så husker jeg det, at jeg møtte ei blondinne, som satt sammen med venninna si.

I portrommet, mellom So What og Grensen der, da.

En gang, (på den her tida), som jeg skulle gå hjem, fra So What, da.

Og jeg fikk mobilnummeret til hu ganske pene blondinna, da.

Og vi ble enige om å møtes på utestedet Blue Monk, da.

(Hvor Pia en gang hadde dratt meg med.

På burdagen sin vel.

Et år eller to før det her, kanskje.

Og hvor vi så Michael, bartenderen fra Jollys, (husker jeg).

Han som jeg en gang hadde spurt, om visste hvor Pia var.

Den gangen som hu ble borte, fra Ungbo, i flere dager, da.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg satt og prata med hu pene So What-blondinna.

Ved et bord, i det store rommet, (der hvor de har en stor TV-skjerm og en scene, osv), liksom bak bardisken, på Blue Monk der, da.

Og jeg tror at jeg må ha jobbet ganske mye.

For jeg merka liksom både øl-en og den fine musikken raskt, da.

(Og musikken var Red Hot Chili Peppers, med 'Californication'-albumet, husker jeg).

Og hu blondinna, hu var pen, da.

Men jeg skjønte meg ikke helt på henne, (for å være ærlig).

For hu fortalte at hu også hadde en annen type, og at hu ville fortsette å treffe han, da.

Så om hun mente at hun ville ha to typer på en gang.

Eller om hu ikke ville møte meg noe mer.

Hva vet jeg.

Jeg tok det som en fornærmelse uansett, ihvertfall.

Så jeg ringte aldri hu her dama igjen, da.

Selv om hu var ganske pen, da.

Og jeg lurer på om det er hu som en gang fortalte meg det.

At man kunne bare kjøre helt nærme kamera-siden, i bomringen, og så ble det ikke tatt bilde, av hele skiltet, da.

(For jeg mener å huske ganske vagt, at jeg har snakka med ei dame, som jobba, i Fjellinjen, da.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og jeg har seinere lurt på, om hu So What-blondinna, kan ha vært hu Inga Marte Thorkildsen, i SV.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter det her, så sendte jeg vel en tekstmelding, til hu Sara, fra Lørenskog, vel.

Og hu hadde da flytta lengre ut distriktet, i Romerike der, (med mora si vel), mener jeg å huske.

(Hvis jeg skjønte det riktig).

For jeg fikk så dilla på det Californication-albumet, (til Red Hot Chili Peppers), da.

Etter å ha vært ute med hu Inga Marte Torkildsen-dama, på Blue Monk, da.

Og hu Sara, hu gadd å sende meg det albumet, (som hu jo hadde fått av meg, noen måneder tidligere), i posten, da.

Men hu hadde skrevet: 'Sara sin Chili', og sånn, utapå hele CD-coveret, da.

Så hu var kanskje redd for at hu ikke skulle få den CD-en tilbake igjen, da.

Men jeg sendte det albumet tilbake til henne etter en stund, da.

Selv om det kanskje tok litt lang tid vel, muligens.

For jeg hadde jo ganske mye å gjøre, på jobben min, som butikksjef osv., på den her tida, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.