Mer fra Facebook

Roy Olsen

Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A, nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate, ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.

Liker ikke · · Ikke følg innlegget lenger · Del · 22. april kl. 23:29

• Du og 38 andre liker dette.
• 3 av 67

  Vis tidligere kommentarer
• 

  Rolf Petter Børresen Hjørdis Landhjem overtok kolonialen etter O. Rogstad i nr. 10 (gamle nedrivde Rogstadgården) i 1950, men flyttet midlertidig ut lengre bort i gata under byggeperioden av blokka og flyttet tilbake til nybygd forretning i nr.12

  for 31 minutter siden · Liker
• 

  Erik Ribsskog Ok,
  
  og vi bodde i nummer 16.
  
  Og vi hadde en lang hage, som gikk ned, og grenset mot Frelsesarmeen vel.
  
  Så katta vår, Pusi, den gikk nok ut av hagen vår, (under et gjerde kanskje), til et hus, i Karlsrogata, og så over den, til lagerdøra, til Fru Landhjem.
  
  Og hu satt nede på spiserommet, når det ikke var kunder i butikken.
  
  Og fulgte kanskje med på kattene.
  
  Og jeg gikk en gang i Jegersborggate.
  
  Og så så jeg vel meg for, for biler, i Karlsogata.
  
  Og så at Pusi gikk over gata, og pilte, (mer eller mindre), bort til lageret, til Fru Landhjem.
  
  Hvor hu slapp inn katta, og sa noen ord til den, kanskje.
  
  Da måtte jeg liksom markere, at det var vår katt da, (syntes jeg).
  
  Det var jo en norsk skogkatt, som var lojale dyr, som minner litt om hunder, i lynet, har jeg lest.
  
  Og man kan jo ikke ta inn andre folks hunder liksom, (for å si det sånn).
  
  Selv om Pusi var en katt da, så sov den på rommet, til Pia og meg, vel.
  
  Og var liksom 'vår' eller 'min' katt, da.
  
  Så jeg gikk inn og kjefta litt, (må man vel si), på Fru Landhjem da, siden hu tok inn 'min' katt.
  
  Men etterhvert syntes jeg det var bra, at hu mata katta.
  
  For mora mi hadde ikke så mye penger, til kattemat, etterhvert.
  
  Og jeg var jo bare 7-8-9 år, da jeg bodde, i Jegersborggate.
  
  Så jeg gikk jo på Østre Halsen og Torstrand skole.
  
  Så jeg jobba jo ikke, og hadde ikke så mye penger til kattemat da, (for å si det sånn).
  
  Så ære være Fru Landhjem, som brydde seg om byens katter.
  
  Det er helt sikkert.
  
  Kanskje de burde hatt en statue av henne, utafor den tidligere kolonialen hennes.
  
  Eller man kunne kanskje gravert inn hennes profil, i 'konge-fjellet', ovenfor Herregården.
  
  Hvorfor ikke.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog

  for 17 minutter siden · Redigert · Liker
• 

  Erik Ribsskog Forresten,
  
  vi hadde tegning, (var det vel), i andre klasse, på Torstrand skole.
  
  Og da tegna jeg huset vårt, (det lave hvite huset, (Jegersborggate 16), der hu jenta går), husker jeg.
  
  Der hu jenta går.
  
  Og ved siden av huset 'vårt', (i retning av Fru Landhjems butikk).
  
  Så er det et mystisk, smalt hus.
  
  (Som ligger mellom Jegersborggate 16 og Jegersborggate 14, vel).
  
  Det bodde vel ingen der, på slutten av 70-tallet.
  
  Var det der fru Landhjem hadde butikk, da 70-talls-gården, (Jegersborggate 12), ble bygget
  
  Eller hva var det for noe?
  
  (Det har vel ikke engang noe gatenummer, hvis Landshjems butikk var i nummer 12?).
  
  Vet noen det?
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog