Min Bok 6 - Kapittel 44: Og enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge

Jeg hadde jo fått skada trynet mitt i Oslo.

Noen måneder før jeg flytta til Sunderland.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så en gang, da Leyla, Pia og jeg, satt i lounge-en, i leiligheten 'min', denne juleferien.

Så spurte Leyla Pia, (mens jeg også satt der da), om hvordan jeg kunne se så ung ut, enda jeg var så gammel som 34 år.

(Noe sånt).

Og da svarte Pia: 'Good genes', (husker jeg).

Men da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).

Selv om jeg har funnet ut, etter at bestemor Ingeborg døde, i 2009, (ved å drive slektsforskning), at jeg er etter de gamle danske konger, og faraoer og Odin, osv.

Men dette visste jeg ikke om, på den her tida.

Men det kan virke som at Pia må ha vist om dette, da.

(Noe sånt).

Siden hun liksom skrøt av genene mine, ovenfor hu Leyla, allerede i 2004, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, da Julian var inne i leiligheten 'vår', denne juleferien.

Så prata vi om det tyske julemarkedet, i byen, da.

(Eller 'Weihnachtsmarkt', som det heter, på tysk).

Og da spurte jeg Pia og Siv om hva hagegnomer het på engelsk da, (husker jeg).

Og Pia mente at det var 'gnomes', da.

Og så spurte jeg Julian om de solgte sånne hagegnomer, på det tyske julemarkedet, da.

Men det gjorde de ikke da, (mente Julian).

Men det hadde ikke forundret meg mye om de hadde solgt sånne hagegnomer der, (for å si det sånn).

(Etter hva jeg hadde sett, av det julemarkedet, da).

Siden det var mye litt sånn harry juggel liksom, som de dreiv og solgte der, (på dette julemarkedet), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Julian ble også sentimental, i denne juleferien, (husker jeg).

Han begynte å prate om at han hadde en bror, i en eller annen by, i England.

Og han led noen slags kvaler, i forbindelse med at han lurte på om han skulle besøke sin bror, (som han vel omtrent aldri hadde møtt før), da.

Men jeg vet ikke hva det ble til, når det gjaldt Julian.

Om han besøkte sin engelske bror, (eller ikke).

(På sin ferd tilbake til Tyskland igjen, da.

Når hans opphold i Sunderland var ferdig, noen uker etter jul, vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Iwo fikk forresten en pakke, full av fin tysk marsipan og andre julegodter, (var det vel), i posten, fra sine foreldre.

(Noe sånt).

Og den esken, (var det vel), med fine julegodter.

Den la Iwo, i et skap, på kjøkkenet, (som lå i samme rom som lounge-en), da.

(Av en eller annen grunn).

Og så sa han til meg, (husker jeg), at vi bare kunne ta av dette godteriet, (hvis vi ville), da.

Og dette godteriet, det så rimelig godt ut da, (må jeg innrømme).

(Selv om det vel kanskje så rimelig gammeldags ut og).

Men jeg turte ikke å ta noe av det, (husker jeg).

Siden jeg vel var redd for at Iwo ville gjøre et nummer at dette seinere, (hvis jeg spiste noe av det), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens Pia og Siv var der.

Så klagde Iwo på meg, (husker jeg).

Siden at jeg pleide å kalle Dörte for 'Dårte', da.

(Når hu var der, liksom).

Men jeg forklarte da, at det var det vi sa, i Norge, da.

Og da nevnte Siv Dorthe Skappel, da.

Og sa at hu var en kjendis, i Norge.

(Noe sånt).

Og måten Iwo sa det navnet på, ble litt rar, på engelsk, da.

For det ble 'dørty'.

(Som i 'dirt', (eller skitt), på engelsk, da).

Så å gå rundt å kalle noen for 'Dirty', (eller 'Skitten'), det ble litt rart da, (syntes jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siv reagerte også på navnet til Iwo, forresten.

Og sa at det fantes en kjent nordmann som også hadde det navnet.

Nemlig Ivo Caprino, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dörte ringte forresten, fra Tyskland, (hvor hun var hjemme på juleferie), noen dager, (var det vel), før Pia og Siv dukka opp, i Sunderland, da.

Og da var Iwo i dusjen, (husker jeg).

Så jeg svarte telefonen, (som hang i gangen), da.

Og da sa Dörte det, at: 'Hi, it's Dorothy', (eller noe sånt).

Og da begynte jeg å lure, (husker jeg).

Siden Dörte plutselig begynte å kalle seg for Dorothy, da.

Kanskje det var hennes foreldre, som hadde sagt til henne det, at hun burde kalle seg Dorothy, (og ikke Dirty), i England, (lurte jeg på da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.