Ja, skal vi se om jeg tørr å skrive om det her og. (In Norwegian).

En eller annen gang rundt år 2000 eller noe vel.

Så dro jeg og bruttern på byen.

Vi skulle vel på studenten eller noe da, som vanlig.

Vi gikk forbi det senteret som ligger ovenfor der hvor Inova pleide å ligge.

Der du går en vei igjennom senteret, fra Karl Johan til Royal Christiana der ca.

Og da var det en ganske pen lyshåra dame som stod der, når vi gikk forbi i gata der hvor den karaokebaren er.

Og da sa jeg broren min, sjekk hun da, eller noe sånt noe.

Hva synes du om henne eller noe, jeg hadde vel fått i meg noen øl da.

Nesj, pakkishore sa bruttern.

Hvordan veit du det da sa jeg.

Da svarte han ikke da.

Hun dama så ordentlig ut for meg.

Men hun hadde vel ikke helt kontroll, tror jeg.

Det var kanskje det bruttern mente da.

At hun hadde et litt for blanke øyne, eller noe sånt noe.

Bruttern har jo vokst opp i Oslo, så han skjønner mer av kodene og hva som foregår osv., enn jeg gjør.

Jeg flytta jo til Oslo, når jeg skulle studere, og da var jeg vel 19 år.

Og da hadde jeg bodd i Larvik og på Bergeråsen, før det.

Og det er ikke akkurat storbyer, selv om Larvik er jo en fin by, og jeg studerte jo og jobba i Drammen.

Og jeg hadde jo vært mye i byer som Brighton og London, og også Paris og Basel f.eks.

Men jeg har jo ikke vokst opp i Oslo, så jeg skjønner ikke noe av hva som foregår sammenlignet med bruttern, han leser alt som skjer osv.

Vi går forbi noen folk, så sier han bare interrail, og folka skvetter.

Og jeg ser bare to folk.

Så sånn er det.

Vi har jo forskjellige fedre.

Jeg og søstra mi, bodde først sammen med muttern og fattern på Bergeråsen.

Men i 73, var det vel, så flytta muttern med vårs, til Larvik.

Jeg flytta tilbake fra muttern til fattern, (eller egen leilighet på Bergeråsen da, siden fattern flytta til Haldis på Bergeråsen, i begynnelsen av 1980), i 79, da jeg var ni år.

Søstra mi flytta fra muttern til fattern og Haldis, i 81 eller 82 eller noe vel., da hu var sånn 10-11 år eller noe vel.

Og bruttern flytta vel fra muttern til faren sin i Oslo, noen måneder seinere enn søstra mi, og han var vel født i 78, så da var vel han tre-fire år da.

Men jeg lurer på om hvordan han kunne se at hu jenta var 'pakkishore' da.

Hu så fin nok ut for meg.

Men hu virka litt som om hu svirra rundt seg selv.

Kanskje hun var så gira, eller hva man skulle si, at hun ikke hadde helt kontrollen på seg selv?

Kan det ha vært noe sånt bruttern mente?

At hun var litt ødelagt, fordi noe hadde gjort henne skikkelig gira?

Hadde hun hatt det moro med noen utlendinger, gjerne flere på en gang, som det pleier å stå om i avisa noen ganger?

At jenter blir gjengvoldtatt av 4-5 stykker.

Det er jo en ting, at det er alvorlig med voldtekt osv.

Men det er vel antagelig mørketall så det holder rundt dette.

Det står nok om det i avisa.

Og damene sier jo at mørketallene er store omkring voldtekt.

Så dette må vel nesten være et rituale eller en tradisjon.

Og menn eller gutter, får vel kontroll av å sånt, så dem samarbeider kanskjer, for å få kontroll da.

Sånn at dem ikke tenker på en ting.

Men at dem kan tenke på å gjøre alt mulig annet da.

Kjøpe hus og få familie, og alt mulig sånt da.

Uten å bare fly rundt å tenke på damer hele tida.

Men disse damene da.

Som blir utsatt for det her ritualet.

De blir vel litt ødelagt?

Det blir vel ikke det samme for dem å møte en kjedelig nordmann da?

Som ikke tar med seg alle kameratene sine og fetterne sine osv?

Kan det ha vært noe sånt som bruttern mente?

Er det noe særlig det da, hvis alle damene skal bli ødelagt, fordi dem har seg med fire-fem stykker av gangen osv.

Og ikke får kontroll da.

Da blir det vel sånn at de trenger fire-fem stykker for å bli fornøyd da?

Uten at jeg vet noe om dette nøyaktig.

Jeg har bare masse tanker i hue, som jeg prøver å bli kvitt.

Så jeg prøver å finne ut hvordan ting henger sammen.

Kan det være noe sånt her som foregår eller.

Så bruttern at hun dama ikke kontroll, og derfor skjønte han at hun hadde hatt det moro med fem-seks stykker samtidig.

Og at hun ikke ville bli fornøyd med bare en, så det var bare å glemme.

Og derfor sa han bare 'pakkishore', eller noe sånt noe.

For hu var jo ikke utlending.

Hu var jo norsk.

Vanlig norsk med lyst hår og det hele.

Så helt fin ut for meg.

Nå burde jeg kanskje ringt bruttern og hørt, men nå er det mye som har skjedd, så jeg vet ikke hvor smart det er.

Så jeg får heller bare skrive om det på bloggen, siden det er så mye som skjer.

Så får vi se hvor smart det er.