Krig i Norge? 49. (In Norwegian).

Og det jeg husker nå.

Er at hu bestemora mi i Nevlunghavn, Ingeborg, hu driver å klandrer meg, for at Pia fikk en sønn, i 95 eller noe da.

Da Pia altså var 23-24 år, må hu vel ha vært da.

Så da bestemor Ingeborg, at det var min feil, at hu fikk unge, uten å være gift, når hu bodde på Ellingsrudåsen da.

Og det mente hu Ingeborg var min feil, siden hu da bodde hos meg, mente hu.

Men sånn det var med Pia.

Det var at først så bodde hu sammen med meg og fattern og muttern, på Toppen på Bergeråsen til hu var sånn ca. et og et halvt år vel.

Og så bodde hu hos muttern i Larvik og Stenseth Terrasse i Drammen, til våren 82 vel.

Da var hu vel ti og et halvt åt da.

Og den tida, så hadde hu også en stefar, som het Arne Thormod.

Og fra hu var ti og et halvt, til hu var søtten, rundt juletider 88, så bodde hu hos fattern og Haldis i Havnehagen.

Så bodde hu, hos meg, i huset til fattern, i Leirfaret, fra jula 88 ca, til sommeren 89.

Så det var bare et halvt år cirka.

Så bodde hu hos bestemor Ågot, på Sand.

Fra sommeren 89, til sommeren 91, når hu flytta sammen med noen venner i Røyken til Gamlebyen i Oslo.

Der bodde hu vel i noe sånt som et år.

Så flytta hu og Siw og Monica, til Christies gate, på Øvre Grünerløkka, i 92 engang da.

Og der bodde dem fra til sommeren 93 da.

Og da flytter hu til meg i Skansen Terrasse.

I Ungbo leiligheten der.

Fordi da måtte dem flytte ut der, for da flytta Monica hjem til Røyken vel, og Siw hadde allerede flytta ut.

Og jeg hadde nettopp dimma fra militæret.

Og de andre folka hadde flytta ut fra Skansen Terrasse, så jeg hadde en hel Ungbo-leilighet for meg sjæl, for 1600 i husleie i måneden eller noe.

Mer stor stue, kjøkken, vaskerom, bod, bad og enda en do osv.

Men jeg hadde bare et rom da.

Siden de fire andre romma var låst av Ungbo.

Så da var vel søstra mi 21 og et halvt eller noe da, når hu flytta dit.

Så fikk hu unge et par år etter.

Men da hadde jo søstra mi, bodd hos fattern og Haldis, hos muttern og Arne Thormod, hos bestemor Ågot et par år osv.

Så at jeg skulle ha ansvaret for å oppdra henne.

Som bestemor Ingeborg mener.

Når jeg er et og et halv år eldre enn hu.

Og bare bodde et halvt år med hu i huset i Leirfaret i 89.

Og da var det sånn, at hu allerede da, hadde drivi og flydd rundt med venninner, som var kjent for å ha dårlig rykte der, på Berger og i Svelvik, i et par-tre år, før hu flytta opp til meg.

Og så bodde hu jo hos Ågot et par år.

Og Ågot klagde på, at hu bare dreiv å fløy.

Og jeg husker Ågot sa, at hu ikke orka å ha Pia der lengre.

Og når hu bodde i Oslo, med de venninnene sine fra Røyken, da dreiv hu jo å fløy på Jollys osv. hele tida.

Og kjente masse utlendinger osv.

Så at jeg skulle ha ansvaret for å oppdra hu.

Det må vel ha vært fattern sitt ansvar å oppdra hu om sånt, når hu bodde hos fattern fra hu var ti til hu var søtten år.

Og i huset hans i Leirfaret, og hos mora hans, bestemor Ågot, til hu var 19-20 da.

Så det at jeg skulle ha skylda, for at Pia fikk unge, uten å være gift i 95, når hu var 23-24 år.

Sånn som bestemor Ingeborg i Nevlunghavn vil ha det til.

Det skjønner ikke jeg noe særlig av.

Fordi når søstra mi flytta opp til meg, på Ellingsrudåsen, i 93.

Da var hu allerede så egenrådig og bestemt, at det var ikke noe snakk om, at hu skulle høre på meg om noe som helst.

Men jeg hadde jo fått med meg, at hu ikke ville bo noe mer hos fattern og Haldis og dem, i 89, uten at hu sa noe mer om det.

Og jeg hadde også fått med meg, at bestemor Ågot, synes det var slitsomt å ha søstra mi boende i huset på Sand der osv.

Og jeg husker jo også, hvordan bestemor Ingeborg var, når jeg gikk på NHI, som var privat høyskole, og lurte på om hu gadd å hjelpe meg litt, med å sponse økonomien litt de siste månedene der da.

Så jeg slapp å jobbe meg ihjel på OBS, når det var eksamener osv.

Og det gadd hu ikke.

Da måtte jeg spørre fattern sa hu.

Og da visste jo ikke hu, at Pia og Christell, hadde sagt i Kristiansand, våren 89, var det vel, at fattern hadde drivi å misbrukt Pia osv.

Og at jeg derfor, etter at dem sa det den gangen, hadde kvia meg mer og mer, for å ha noe særlig med fattern å gjøre da.

Så da tenkte jo jeg sånn.

Sommern 93.

Når søstra mi absolutt skulle bo sammen med meg.

At det opplegget hennes i Gamlebyen og Christies gate.

Med å bo sammen med noen folk fra Røyken osv.

Hvor det var sånn, at når jeg dro på besøk, så lot dem meg vente lenge når jeg ringte på osv.

Jeg vet ikke hva dem dreiv meg jeg.

Og hu hadde jo bare sånne vikarjobber.

Og jeg husker jo at hu dreiv og tagg i Karl Johan, i januar 92, når Magne fra Gjerde VGS, hadde bursdag osv.

At hu tagg sammen med han Glenn, eller hva han het, med det lyse håret, i Karl Johan da.

Og tagg mynter av alle folka som gikk forbi.

Så flau, kan jeg vel sjelden huske at jeg har vært.

Men, så på grunn av de her tinga, så virka det ikke for meg, at det var så sunt for hu, og bo sammen med de her vennene sine da.

Hu Cecilie, som var venninna hennes i Svelvik hadde jo dårlig rykte og.

Og jeg husker en gang.

Når jeg hadde flytta til Oslo, og besøkte dem på Sand da.

Så dro jeg til Terian i Svelvik da, som dem kaller det.

Så traff jeg Gry Johansen fra Bergeråsen osv., der, som hadde jobba i Drammen, så jeg kjente hu såvidt fra hu jobba på Bussburgeren i Drammen og.

Så dukka Pia og Cecilie opp da.

Og da bare forsvant hu Gry Johansen, av en eller annen anledning da.

Og på kvelden så sjekka Cecilie og søstra mi opp to folk fra Svelvik da.

Eller om de som sjekka opp dem.

Og da rota søstra mi med en av de mest goofy folka i Svelvik husker jeg.

Så jeg sparka til han i beinet husker jeg.

Men jeg var litt sånn rådløs, til hva jeg kunne gjøre med det her, siden dem var veldig bestemte og egenrådige de her Pia og Cecilie osv.

De var skikkelig sånn at dem skulle bestemme over seg selv osv.

Sånn feminister, heter det kanskje.

Så, at jeg skulle liksom ha noe jeg skulle ha sagt, over hva Pia gjorde, på byen osv., når hu var sånn i 20-åra.

Som bestemor Ingeborg, klandrer meg for.

Det skjønner vel ikke jeg så mye av.

For jeg husker for eksempel, at jeg, når jeg gikk i tredje klasse på videregående.

Da begynte jeg å få litt selvtilit igjen, når det gjaldt damer osv.

Jeg var veldig treg med å komme i puberteten osv., så jeg hadde dårlig selvtillit, fordi alle dem andre i klassen så eldre ut enn meg osv. da.

Så på ungdomskolen og videregående osv., så hadde jeg skikkelig dårlig selvtillit og var flau osv. da.

Så jeg prøvde vel meg ikke så mye på damene, når jeg gikk på ungdomsskolen og videregående osv.

Men siste året på videregående, da begynte jeg å sjekke opp noen damer igjen, når jeg var fester og russekroer, og i England osv.

Og det året jeg var russ, og de par neste åra, så var det vel festing hver helg, mer eller mindre vel.

Med søstra mi og dem, i England, med folk fra klassen på Gjerde, jeg jobba i Drammen, så det hendt jeg lå over på Gulskogen der, hos Jan sønnen til Haldis osv.

Det ble mye festing i Oslo, sammen med Magne fra Gjerde osv. de første åra jeg bodde der.

Så jeg drista meg, til å skryte til søstra mi da, på et eller annet tidspunkt.

Jeg tror det må ha vært på slutten av 80-tallet en gang, antagelig før jeg flytta til Oslo.

At jeg hadde klina med så og så mange damer, og at det var kanskje 15 eller maks 20 eller noe.

Jeg trokke det kan ha vært mer enn 10-15 vel.

Jeg tok ikke med det mest seriøse.

Men da fikk jeg høre av søstra mi, at da var det ikke noe.

Hu hadde rota seg borti mange fler enn det.

Så det var ikke noe.

Og det ble vel ikke noe bedre etter at hu flytta inn til Oslo.

Så at jeg skulle ha noe kontroll på hu, og at hu gifta seg før hu fikk unge, når hu bodde inne på Ellingsrudåsen der, fra 93 til 95.

Det synes jeg høres litt rart ut.

For selv da hu flytta opp til meg i Leirfaret der, i 89.

Når hu var sånn 17 år.

Så var like egenrådig og bestemt da.

Og hadde alltid masse venninner og en vennegjeng i Drammen, som hu vanka med.

Så det var ikke så mye jeg hadde som jeg skulle ha sagt egentlig, angående hvordan hu oppførte seg.

Så såvidt jeg kan skjønne, så må vel det ha fattern sitt ansvar, hvordan hu søstra mi har blitt oppdratt angående sånne ting osv.

Så at hu bestemora mi i Nevlunghavn, skal begynne å skylde på meg angående sånne ting.

Da blir jeg litt oppgitt.

Søstra mi var jo 23 vel, da hu fikk Daniell.

Og hu er jo sånn feminist, må man vel si.

Så at en feminist på 23 år, skal høre på hva broren sin, som er et og et halvt år eldre mener.

Det synes jeg høres litt usannsynlig ut.

Men jeg vet ikke om dem har snakka sammen om det her da.

Pia har jo vært uti der, i Nevlunghavn, støtt og stadig.

Så hvordan hu Ingeborg får til, at det her er min feil, det skjønner jeg ikke helt.

Jeg ville jo bare la hu bo der, fordi jeg visste ikke om det var noe særlig å stole på, at fattern eller bestemor Ågot (som ikke orka Pia skjønte jeg), eller Ingeborg (som ikke ville hjelpe meg med studiene når det var de siste eksamenene), og med vennene hennes, som jeg ikke hadde det beste inntrykket av.

Så synes jeg ikke, at jeg kunne nekte hu å bo der da.

For det synes jeg hadde vært uansvarlig, med de vennene og familien hun hadde.

Men at jeg skal ha skylda, fordi hu er feminist, og gjør som hu selv vil, og er egenrådig og bestemt og hører mest på venninnene.

Det tenkte jeg at jeg kunne ta med.

For det skjønner jeg ikke så mye av.