Flashback til sommeren 1981. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til 1981 her.

Fra 1979, så bodde jeg jo i Hellinga 7 B, på Bergeråsen.

Og i 1980, så flytta fattern ned til Haldis.

Jeg var ofte i Larvik, og besøkte muttern, så da pleide jeg å få noe lommepenger.

Av fattern da, til toget osv.

Og jeg samla også frimerker, og da fikk man lov til å ha en liten flaske med bensin, for å sjekke om det var vannmerke på frimerkene.

Sånne flasker kunne man kjøpe på apoteket.

Og de flaskene kjøpte jeg hele tida.

For jeg hadde også en annen hobby, ved siden av å samle frimerker.

Det var at jeg pleide å lage noe jeg kallte 'bomber'.

Jeg klarte også å tenne på vegg-til-vegg teppet, hos fattern, før han flytta til Haldis.

En helg han ikke var hjemme.

Det var nok høsten 1979, eller noe.

Det var en tordivel utafor.

På utelyset.

Så skulle jeg skremme bort den, for jeg var aleine hjemme osv.

Så helte jeg noe bensin i en skål.

Og tente på det.

Og skulle ta med skåla ut på trappa da, og skremme bort tordivelen.

Men det her ble varmt da.

Så jeg klarte ikke å holde skåla ordentlig.

Så det begynte å skvette bensin ut på vegg-til-vegg teppet.

Så jeg måtte tråkke oppå teppet, eller hva jeg gjorde, for å slukke det her da.

Så kom fattern hjem.

Dagen etter.

Med to andre, tøffe karer.

De samme karene, som var innom et par-tre år før vel.

Og da måtte jeg øve i 6-gangen.

Og at 6 x 6 var 36.

Det var viktig.

Så jeg kunne litt ganging, før vi lærte om det, i første klasse, på Østre Halsen skole, i Larvik.

For fattern hadde lært meg noe av 6 gangen.

Men, jeg skjønte egentlig ikke ganging.

Fattern bare lærte meg svara.

Så huska jeg det i hue, at seks ganger seks, var trettiseks da.

Men jeg skjønte ikke helt opplegget.

Plussing skjønte jeg nok.

Men hva ganging egentlig var.

Det forklarte ikke fattern.

Han forklarte bare hva svaret på regnestykkene var.

Så måtte jeg memorere dem da.

Så kom det to høye, mørke, tøffe karer.

Så måtte jeg svare riktig på gangestykkene da.

Og da var jeg flink osv.

Så ble alle fornøyde.

Da var jeg kanskje 5-6 år, og var på besøk hos fattern, en sommerferie, eller noe, i Hellinga.

Så da vi lærte om ganging, på skolen, i 77/78.

Så visste jeg hva 6 x 6 var.

Men 1 x 2 osv., det skjønte jeg ikke helt, med en gang.

Før frøken forklarte det da.

For jeg var flink i plussing og sånn og.

Så jeg var ferdig med plussing og sånn, før vi hadde hatt om ganging i timen da.

Så derfor var det at jeg ble litt som et spørsmålstegn, da jeg så gangetegnet, i matteboka, for første klasse.

Det var ikke dette tegnet, x.

Men dette tegnet .

Som dem brukte i matteboka vår.

Hvis jeg husker riktig.

Jeg ble forresten først ferdig, med matteboka, våren 78, i klassen vår, 1. klasse, på Østre Halsen skole.

Så da ble de andre imponert husker jeg.

Så kanskje jeg skulle skrive det på CV-en.

Vi får se.

Bare fleiper.

Men, de samme folka, kom innom, den helga fattern var borte.

Det kan ha vært våren 1980 og.

Like før fattern flytta ned til Haldis.

Hvis det ikke var høsten 79.

Det er mulig.

Og da begynte jeg å grine, siden det dukka opp tre voksne mannfolk, i leiligheten, og jeg hadde vært aleine der hele helga, var det vel.

For, jeg hadde jo drivi og brent på teppet.

Så jeg regna med å få kjeft for det.

De løp nesten inn i leiligheten.

Som om de skulle kidnappe meg, eller noe.

Så jeg stod ved vinduet.

Jeg klarte å hive meg raskt ut av vinduet, hvis det ble nødvendig.

Det hadde jeg gjort en gang før.

Men det er en annen historie.

Det får jeg ta en annen gang.

Vi får se.

Men da ble dem fornøyde, når dem så at jeg hadde brent på teppet.

Så blei dem blide.

Så flytta fattern ned til Haldis, ikke så lenge etter.

Så sånn var det.

Men jeg lagde også noe jeg kallte 'bomber'.

Og det var et sånt engangs plastglass.

Så kjøpte jeg krutt og sånn, for lommepenger, når jeg besøkte muttern, i Larvik.

Så helte man litt sånn frimerke-bensin, nederst i glasset.

Så tok man en sånn hatt, som ble en slags slange, hvis man tente på, som man fikk kjøpt i morro-butikker.

Og så tok man kruttlapper, til lekepistol.

Og noe papir.

Så bensinen trekte inn i papiret, eller noe.

Så tok man papir over toppen av engangsglasset.

Og så tok man et stjerneskudd, og trykte gjennom papiret, og ned i bunnen av glasset.

Så tok jeg de 'bombene' ut, på utsida av Hellinga 7 B da.

Og da tror jeg til og med Aina og broren hennes, fra Leirfaret, kom for å se på.

Dette var vel våren 1980, kan jeg tenke meg.

Så det var litt artig da, med kruttlapper som lagde masse lyder.

Og det holdt på i et par minutter.

Så på slutten, så kunne man se den slangehatten da, at den vokste opp av restene av glasset, en sånn hatt, som ble som en slange omtrent.

Men men.

Men i 1981, om sommeren, så flytta jeg til Leirfaret 4 B.

For fattern sa vi trengte mer plass i klesskapene osv.

Det var ikke plass til alle klærna, i skapene osv.

Og jeg hadde jo to roms leilighet jeg da, i Hellinga.

Men jeg fikk tre roms leilighet, i Leirfaret da.

Med ordentlig hage.

Som man kunne spille fotball i.

Så skulle fattern ha stor innflyttingsfest der.

Enda han ikke skulle bo der sjæl, men fortsatt skulle bo nede hos Haldis.

Noen dager før festen, så kom Karl Fredrik Fallan, fra klassen og Ulvikveien, innom.

Han ville brenne sånn bensin osv.

Jeg var ikke så hypp på det.

Men siden han maste sånn.

Så tente jeg på noe frimerke-bensin, i en skål, eller noe da.

Bare for at han skulle få vilja si.

Det var ikke noe big deal liksom.

Jeg hadde gjort det hundre ganger før.

I hvertfall tjue.

Noe sånt.

Og jeg var vel litt lei av det bensingreiene.

Det var ikke så artig i 1981, som det var i 1980 osv.

Så sånn var det.

Men men.

Men så sparka Karl Fredrik frimerke-bensin flaska overende da.

Det var en lita flaske, med en desiliter bensin i kanskje.

Noe sånt.

Den varte i mange år, hvis du brukte den til å sjekke vannmerker, på frimerker.

Men jeg kjøpte vel kanskje en 5-6 sånne flasker, på et år.

Det er mulig.

Eller 2-3 kanskje.

Noe sånt.

Så rant jo all bensina ut da.

Så begynte det å brenne på plenen.

Og fattern skulle ha fest der, i hagen, med 30-40 gjester, eller noe, på lørdagen, samme uka.

Og det her var kanskje tirsdag eller onsdag, eller noe da.

Noe sånt.

Så var det en bekk, som rant på grensa til hagen, mot sosialboligene, hvor Rikhardt og Lisbeth og en familie som het Vaage, eller Våge, bodde.

Faren til Lisbeth og Rikard, var tyskerunge, husker jeg fattern sa.

Og, jeg spillte Beatles en gang.

Jeg hadde kjøpt Beatles samlealbum, på postordre.

Og da dukka han faren dems opp i vinduet, og digga Beatles da.

Det så rart ut, synes jeg.

Men hadde noen kamerater der, og dem synes det var rart og.

Om det var Petter og Christian, eller hvem det var.

Noe sånt.

Men da var nok jeg litt bortskjemt.

Som hadde bedre stereoanlegg, og musikk, enn naboen da, som var voksen osv.

Men men.

Men da lurte jeg på hvordan jeg skulle få slukka den her bensinbrannen da.

Så jeg begynte å sparke den flaska, over plenen.

Og ned i bekken.

Og da slukka brannen i flaska.

Karl Frederik sa senere, at han hadde sparka til flaska, for at det ikke skulle begynne å brenne i flaska.

For da ville flaska eksplodert.

Men jeg syntes det hørtes rart ut.

For jeg kunne ikke se, at det var noen fare, for at det skulle begynne å brenne nedi flaska.

Den flaska stod et stykke unna, den skåla osv.

Så Karl Fredrik gura litt der gitt, vil jeg si.

Så måtte jeg hoppe oppå der det brant.

Det brant da i en stripe, over hele plenen.

Mest der Karl hadde sparka til flaska.

Men også her og der, ganske jenvt, i retning bekken da.

For jeg trengte vel en fire-fem spark, for å få flaska i bekken.

For det var noen meter da.

Så jeg hoppå oppå de her brannene.

Så slukka de etterhvert da.

Men det så litt brent ut der.

Så jeg tenkte jeg kom til å få kjeft, av fattern.

Men jeg fikk med Karl, og henta masse grass, ved Ulviksletta.

Sånn vill-grass, eller hva man skal kalle det.

Så klipte jeg dem høye grass-greiene, i mindre biter.

Og da så det ikke så ille ut.

Den svarte flekken, der Karl hadde tuppa overende frimerke-bensin flaska.

Og så samla jeg sammen Jørn og Steffan og Daniel kanskje.

Og noen lokale folk, på nedre feltet på Berger, som var kameratene til Petter og Christian egentlig.

Eller kameratene til Christian egentlig.

Men jeg ble kjent med alle folka omtrent, på nedre, i 1979 eller om det var fra 1980, da jeg ble kamerat med Petter og Christian da.

Så da samla jeg sammen en 4-5 folk fra nedre.

Dem var sånn et par år yngre enn meg, for Christian var et år yngre enn meg, og Petter var et år eldre enn meg.

Og kameratene til Christian, Jørn og Steffan og Daniell og dem, var sånn ett år yngre enn han vel.

Noe sånt.

Men jeg gikk greit med dem, for dem var vant til meg, og jeg var ikke sånn bølle, jeg var vel vanlig.

Jeg dreiv ikke å kødda med folka der.

Og jeg var jo ganske ny der, på Bergeråsen, så jeg kunne egentlig ikke kødde så mye heller, uansett om jeg ville.

For da hadde jeg sikkert fått alle mot meg.

Men jeg var ikke sånn i Larvik heller, at jeg kødda med alle mulige.

Jeg gikk vel greit overens med de fleste.

Untatt noen folk som skulle mobbe osv. da.

Men det ble man vant til etterhvert.

Så spillte vi fotball, i et par timer kanskje da.

Og jeg klipte vel noe mer sånn gress, som jeg fant på Ulviksletta.

Eller like ved.

Og da så hagen helt fin ut.

Litt mer slitt kanskje.

Men ingen nevnte noe om noe bensin, eller brenning e.l., på festen, på slutten av samme uka.

Men hvorfor Karl Fredrik Fallan, skulle begynne å tuppe overende den bensina.

Det syntes jeg var litt rart.

Men man kan ikke skjønne alt.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog