Min Bok 8 - Kapittel 41: Enda mer fra Løvås

Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

Så hadde jeg drukket, en del øl, kvelden før.

Og så våkna jeg, rimelig tidlig.

Og så var jeg fyllesjuk, da.

Så jeg hadde ikke lyst på, noe øl, som jeg hadde, i hytta/skuret mitt.

Men jeg hadde lyst, på vann, da.

Så jeg gikk, i retning av 'hoved-huset'.

(For jeg tenkte, (mens jeg var fyllesjuk), at de kanskje hadde, en vannkran, på utsida av huset.

En sånn kran, som er, til hageslangen, liksom).

Og på tunet, (på vei ned til 'hoved-huset'), så møtte jeg, onkel Martin, (i grålysninga, må man vel kalle det).

Jeg spurte onkel Martin, om det fantes, noen vannkran, på utsida, av huset.

Men onkel Martin svarte ikke, (av en eller annen grunn).

Han ba meg istedet, om å bli med han, ned til bekken.

(Noe sånt).

Og da vi kom dit.

Så gikk vi videre, (langs bekken), bortover mot Enga.

(Av en eller annen grunn).

Og da vi kom fram, til Enga, (hvor jeg hadde vært tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), og drevet, med øvelsesskyting).

Så spurte jeg onkel Martin, (for jeg var fortsatt tørst), om det gikk an, å drikke, vannet i bekken.

Og det sa Martin, at gikk an, da.

Så da fylte jeg, en tom ølflaske, (som jeg hadde med meg), med vann, da.

Og så gikk jeg tilbake, til hytta 'mi', (på en vei, som gikk, fra Enga til gården), da.

(Mens Martin, ble værende, på Enga, (sånn som jeg forstod det), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men hva grunnen var, til at onkel Martin, ikke bare kunne forklare meg, hvor nærmeste vannkran var, liksom.

Det veit jeg ikke.

Men det veit han vel kanskje selv.

(Det er mulig).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at ungene til Grete.

De begynte, å bygge en hytte, (oppi et tre, eller noe i den duren), hvis jeg ikke husker helt feil.

Mellom hytta/skuret mitt og Løvås leirduebane.

(Noe sånt).

Og da brukte de muligens, de plankene, som jeg hadde båret opp, fra rundt hjørnet, for under låvebrua.

(På den isete stien.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da ungene til Grete, jobba med å bygge, den hytta si.

Så var det Andrea, som liksom var ledersken, (sånn som jeg forstod det).

Hu dreiv og liksom kommanderte, (eller ihvertfall ledet), sine to yngre søsken, (Isa og Risto), da.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.