Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

Mer om min Rimi Bjørndal-lederkollega Ivan, fra Min Bok 5. (Fra Nordstrands Blad 4. mai 2006)

https://www.nb.no/items/b47574e3807f1aecf2f62ab612955da2?page=105&searchText="rimi%20bjørndal"~9

PS.

Ivan jobbet visst en periode som butikksjef på Rimi Skullerud (fra Aftenposten 16. september 2004):

https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/80883/7/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query="ivan+frandsen"

PS 2.

Ivan jobber visst nå som daglig leder for Fiskelaget Mandal:

http://n247.no/?nyhet=9203&tittel=Krise_i_rekefisket:_Frykter_oppsigelser,_hoyere_priser_og_nedlagte_mottak

PS 3.

Ivan minner forresten veldig om min tidligere butikksjef-kollega Leif Jørgensen (som jobba som assisterende butikksjef på Rimi Munkelia, på den tida som jeg begynte der, i desember 1992).

Begge er skalla (og lave) sørlendinger, som fikk seg jobb, som Rimi-butikkledere i Oslo.

(Leif bruker nå forresten sin kones etternavn Resvoll (av en eller annen grunn).

Og jobber vel nå som Maxbo-leder.

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Her er mer om dette:

https://www.linkedin.com/in/leif-georg-resvoll-a692926/?originalSubdomain=no

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Sånn her var det litt, for meg, å jobbe, som assistent, i Rimi, på andre halvdel, av 90-tallet

Det her er kona, til Leif fra Rimi Munkelia. Disse bodde sammen, i samme etasje, som meg, (i Rimi-leilighetene/'Rugekassa'), i Waldemar Thranes gate 5

PS.

Hu her jobba, som assistent, på Rimi Skullerud.

Og noen ganger, så traff jeg disse, (i/ved trappeoppgangen/heisen osv.), når jeg skulle på jobb.

Og hu her programmerte meg da liksom, til å ikke jobbe ekstra.

(Må man vel si).

For hu fortalte, at hu ikke gadd, å jobbe ekstra, (som leder, på Rimi Skullerud).

Og Liv, (butikksjef Rimi Grenseveien osv.), 'babla' om noe lignende.

Så jeg måtte da liksom, slutte å jobbe ekstra, (som assistent), for ellers så klagde mine kolleger, på at de liksom, ble skvisa.

For da kunne distriktsjefene for eksempel si, at: 'Se på Erik på Rimi 3164 Lambertseter, som jobber så mye ekstra'.

Så jeg ofret meg liksom litt, for mine 'sippete' dame-kolleger, ved at jeg slutta å jobbe ekstra, og dermed fikk dårligere karriere-muligheter liksom, (for å si det sånn), i Rimi/ICA.

Så sånn sett, så var det dumt, å bo, (sammen med 'kommunistene' liksom), i Rimi-bygget.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Mer om kona til Leif fra Rimi Munkelia:



http://www.nordstrandtk.no/?Content_Name=Forside&CM_Id=5&Article_Id=8877

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Min Bok 5 - Kapittel 2: Mer fra St. Hanshaugen

På Rimi Nylænde, så fikk jeg en lekse fortalt, av butikksjef Elisabeth Falkenberg, like etter at jeg hadde flytta til St. Hanshaugen, husker jeg.

En tilsnakkelse som jeg husker det om, at jeg mislikte veldig, da.

For butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu sa til meg det, at 'nå må ikke du gå ut på byen mye da, selv om du har flytta til sentrum'.

(Noe sånt).

Og da ble jeg rimelig forbanna, husker jeg.

For hva f*en hadde hu med det å gjøre, liksom?

Fritiden min var min, mente jeg.

Og det som telte på jobb, det var hva jeg gjorde på jobb, (mente jeg), da.

Her var det som at butikksjef Elisabeth Falkenberg ønsket å kontrollere meg liksom, (syntes jeg).

Og da fikk jeg sjokk, da hu sa det her, da.

Så jeg svarte ikke noe, da.

For det hu sa, det var så fjernt, fra mitt bilde, av hvordan verden var.

Så jeg ble rimelig satt ut, da.

Skulle hu kontrollere fritida mi også, liksom?

Nei, da begynte jeg alvorlig talt å lure på dømmekraften til butikksjef Elisabeth Falkenberg, må jeg innrømme.

Men jeg regna vel med at dette var fordi at hu var fra arbeiderklasse-bakgrunn, (eller noe sånt), kanskje.

Hu hadde jo en bror som var kriminell og, så.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn at Leif Jørgensen, (som da vel var butikksjef, på Rimi Ljabru), bodde litt lenger bort, (fra trappa), enn der jeg bodde, i tredje etasje, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.

Leif Jørgensen bodde visst i en like liten hybelleilighet, som meg.

(Det var liksom stue, soverom og kjøkken, i et, og bo-arealet var på bare tjue kvadrat, eller noe, vel).

Og det hørte jeg, av Magne Winnem, som dreiv og baksnakka Leif Jørgensen litt da, på innflyttingsfesten min, (må det vel ha vært).

For Leif Jørgensen hadde nemlig også en søt, lyshåret samboer, som jobbet som assistent, på Rimi Skullerud, (var det vel).

Så Magne Winnem gjorde narr av dem, siden de bodde to personer, på mindre enn tjue kvadrat da, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For det som skjedde, en av de første dagene, som jeg bodde, i Waldemar Thranes gate der.

Så kom plutselig Leif Jørgensen og samboer-dama hans, på døra mi, da.

Og de ville liksom på besøk til meg, da.

Men jeg var jo helt uforberedt, på det her besøket.

Så det var vel rotete i stua og, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg ville ikke ha noe besøk, da.

Jeg hadde jo nettopp bodd på Ungbo, i 4-5 år, og var glad for å endelig ha litt fred og ro, og privatliv, da.

Så jeg lot dem ikke komme inn, da.

For Magne Winnem hadde fortalt meg, hvordan det var på den tida, som han selv bodde, i Waldemar Thranes gate 5 der, da.

Og da hadde det visst vært sånn, at alle bare gikk på besøk til hverandre hele tiden, og sånn, da.

(Gjerne ved å gå fra en terrasse til en annen og, tror jeg.

Ihvertfall på fester.

Noe jeg også var med på en gang, (å gå fra en terrasse til en annen), forresten, på en fest jeg var med Magne Winnem på, i Waldemar Thranes gate 5, rundt 1991, (eller noe), vel, kom jeg på nå).

Men jeg syntes kanskje at det ble nok Rimi, på jobb, da.

Så jeg orka ikke det, å ha Rimi-folk på besøk, hele tida, da.

Så jeg gadd ikke å slippe inn Leif Jørgensen og hu fra Rimi Skullerud, hos meg, da.

(For det virka som at de ville inn på besøk hos meg, da).

En av de første dagene, som jeg bodde der.

Da måtte det ha vært sånn, at dette var noe som var avtalt på forhånd, mente jeg, da.

Sånn at jeg kunne ha rydda der, og sånn, da.

Jeg hadde ikke venta meg det, at Leif Jørgensen, (eller noen andre), skulle komme på uventet besøk der.

(For det skjedde vel aldri på Ellingsrudåsen.

Da ringte vel alltid folk først).

Så jeg hadde det ikke strøkent i leiligheten min, da Leif Jørgensen og samboer-dama hans ringte på, da.

Så jeg syntes ikke at jeg kunne slippe dem inn, da.

For da hadde det blitt litt for flaut for meg, siden det vel var litt rotete der, da.

Og da hadde sikkert alle i Rimi, i fem mils omkrets, (eller noe sånt), fått høre om det, at jeg ikke holdt orden i leiligheten min, da.

Og noe sånt, det orka jeg ikke, da.

Så da bare stod jeg å skravla litt med det her paret, i døråpningen, til leiligheten min da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde bodd, i Rimi-leilighetene, i noen få uker, (eller noe), kanskje.

Så var det sånn, at jeg møtte hu dama til Leif Jørgensen, (hu fra Rimi Skullerud), i gangen, i tredje etasje der, en gang, da.

(Etter at jeg hadde vært og hentet noe tøy i vaskekjelleren, eller noe sånt da, antagelig).

Og da spurte hu meg, om når jeg begynte på jobb, (på Rimi Nylænde), da.

Og jeg svarte jeg det, at jeg begynte på jobb, klokka 13, men at jeg vanligvis pleide å dukke opp der en times tid tidligere, (eller noe sånt), da.

Og da svarte hu med det lyse håret, fra Rimi Skullerud, det, at hu begynte på jobb klokka 14, (var det vel), og at hu aldri dro på jobb noe tidligere, da.

Så etter det, at hu fortalte meg, om det her, så var det vel sånn, at jeg regna med det, at det normale var, å ikke komme på jobb, for tidlig, da.

(Som leder, i Rimi, da).

Det var litt rart kanskje, at jeg, som hadde seinvakt, på Rimi Nylænde, skulle være der klokka 12, liksom.

Mens hu kollegaen min, (som sikkert tjente det samme som meg), som også hadde seinvakt, skulle være på Rimi Skullerud, klokka 14, da.

Så derfor modererte jeg meg kanskje litt etterhvert, når det gjaldt å komme for tidlig på jobb, da.

Etter å ha prata med hu fra Rimi Skullerud, osv., da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På innflyttingsfesten min, (må det vel ha vært), så fortalte Magne Winnem, (mest til Andre Willassen kanskje), om ei, som en gang hadde kastet seg ut, fra en leilighet, i fjerde eller femte etasje vel, i Rimi-bygget der, da.

(Mens han nesten gliste litt, vel).

Og da jeg spurte om hvorfor hu hadde kasta seg ut.

Så var det vel ingen som svarte noe særlig, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 69: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo VIII

En annen ting, som jeg kom på, fra den dagen, som jeg jobbet som leder, på Rimi Nordstrand, forresten.

(Da han butikksjefen der, Geir(?), var på VM i friidrett, i Gøteborg).

Det var det, at de ikke hadde fryselager på Rimi Nordstrand, faktisk.

(Noe Thomas Sanne, som jobba noen måneder der, som assistent, før han begynte å jobbe i Stabburet/Spis, også prata om en gang, husker jeg).

Så når frysevarene kom fra Hakon sitt grossistlager, så måtte man legge de opp, med en gang.

Så jeg mener at jeg også må ha lagt opp frysevarer der, i tillegg til at jeg tok frukta og flaskebordet, da.

(Grunnen til at jeg husker den tidligvakta, på Rimi Nordstrand, så bra, det var fordi at det var den første vakta, som jeg jobba, som leder, i en annen butikk, enn Rimi Nylænde, (hvor jeg fikk opplæring, i å jobbe som leder, i Rimi), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når man la opp frysevarer, på Rimi Nordstrand.

Så måtte man legge de opp, på en spesiell måte, husker jeg.

(Noe vel Thomas Sanne også prata om en gang, mener jeg å huske).

Fordi at siden det ikke var fryselager der, (fordi butikken var egentlig for liten, til å ha plass til hele Rimi sitt sortiment, vel).

Så kunne man jo ikke på Rimi Nordstrand, (som i de fleste andre matforretninger), legge de frysevarene som man bestilte for mye, inn på fryselageret.

Alt man bestilte, av frysevarer, til Rimi Nordstrand, måtte få plass, i frysedisken.

Noe som må ha vært vanskelig, (og som jeg vel også mener å huske, at Thomas Sanne klagde over en gang.

At hvis de bestilte for mye frysevarer, så måtte det komme en bil fra Hakon, for å hente varene igjen, og kjøre de tilbake til grossistlageret, da.

(Noe sånt).

Noe som vel ikke var så populært, antagelig).

Og man måtte jo også prøve å ikke bestille for lite varer.

For da klager jo kundene.

Så det å jobbe med å ta bestillinger, på Rimi Nordstrand, det må ha vært ganske vanskelig da, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

(Som jeg vel mener å huske at Thomas Sanne klagde på en gang, som han var innom på Rimi Nylænde, var det vel.

For Thomas og Henning Sanne, de bodde like i nærheten, av Rimi Nylænde da, fikk jeg inntrykk av ihvertfall.

Det hendte ihvertfall at de var innom på Rimi Nylænde, selv om de ikke skulle jobbe da, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når man la opp frysevarer, på Rimi Nordstrand.

Så måtte man liksom tenke litt utradisjonelt da.

For noen esker, som kom med Hakon-bilen, de var det jo ikke plass til alle pakkene fra, oppi frysedisken.

Så man måtte liksom legge opp frysevarene nesten litt som om det var frukt, (eller hvordan man skal forklare det).

Nemlig ved at man stokket litt om på plassen, som hver enkelt vare hadde, i frysedisken, da.

Sånn at man kunne få lagt absolutt alle frysevarene, som kom med Hakon-bilen, oppi den frysedisken, inne i butikken, da.

For hvor skulle man ellers ha gjort av disse frysevarene, liksom?

I en butikk uten frysedisk, (mener jeg).

Nei, man kunne jo ikke akkurat løpe over til naboene, (som bodde i nærheten av butikken), og spurt de, om man kunne få lånt litt plass, i fryseboksene deres.

Nei, det gikk jo selvfølgelig ikke an.

Så da måtte man liksom prøve å 'jukse litt' da, (eller hva man skal kalle det), når man la opp frysevarene, på Rimi Nordstrand, der.

For å få plass til alle frysevarene som ble levert, da.

(Regna jeg med at det var meninga, at jeg skulle gjøre der, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg jobba også en ledervakt, (en seinvakt), ganske tidlig, i min tid som leder, i Rimi, på Rimi Karlsrud, (husker jeg).

Det var mens hu Cille, var butikksjef der.

(Etter at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin antagelig hadde spurt meg, om jeg kunne jobbe, den vakta).

Cille, det var forresten hu som var butikksjef, på Rimi Skullerud, den uka jeg jobba der, høsten 1993.

Og hu tok over etter Magne Winnem, (fra russeklassen i Drammen, og som er med i alle Min Bok-bøkene vel), da han begynte å studere heltid, på BI, (eller om det var da han begynte å jobbe, som foreleser, på IT Akademiet).

(Noe kona hans, Elin Winnem, sa var greit, mener jeg å huske.

Hu sa vel det at det, at Magne Winnem ikke behøvde å jobbe i Rimi, for hennes del.

Mener jeg å huske).

Magne Winnem jobba også deltid som postmann, på Bergkrystallen, en periode.

Og da hadde han brukt så lang tid, en lørdag, husker jeg at han klagde på.

Og jeg mener også at jeg så Magne Winnem, på en Høyre-stand, ved Lambertseter senter, høsten 1995, (må det vel ha vært).

For Magne Winnem stod på en liste, for Lambertseter Høyre, (må det vel ha vært), ved det valget da.

Mens kona hans Elin, stod på en liste, for KRF, i Oslo, da.

Og Elin Winnem, hu kom høyere på lista, enn Magne Winnem, mener jeg å huske, at Magne Winnem sa, en gang.

Enda hu ikke hadde vært aktiv i politikk, så lenge som Magne Winnem, mener jeg å huske, at Magne Winnem sa.

Så det var visst enklere, å komme høyt opp på listene, i KRF, enn i Høyre da, hvis jeg skjønte Magne Winnem riktig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Cille husker jeg som en veldig strukturert butikksjef.

(Selv om jeg bare jobba i samme butikk som henne, denne ene gangen, som leder, i Rimi).

Jeg var jo vant med å rydde alle hyllene, hver kveld, på Rimi Nylænde.

Så jeg hadde jo tenkt til å begynne å rydde hyller, den vakta, som jeg skulle jobbe, på Rimi Karlsrud og.

Men da forklarte hu Cille meg det.

At hu ville at jeg først skulle henge opp noen nye plakter, (som Rimi sendte ut til butikkene, hver måned vel), i taket, på Rimi Karlsrud der.

Og etter det, så ville hu, at jeg skulle rydde hyller, (var det vel).

Og da ville hu at jeg skulle rydde hyller sånn, at jeg først rydda de hyllene, som var viktigst, for kundenes inntrykk av butikken, (var det vel).

(Mener jeg å huske, at hu sa, ihvertfall).

Og hvilke hyller som hu Cille sa at det var viktigst å rydde.

Det husker jeg ikke nå.

Men det var vel muligens de tørrvarehyllene med middagsmat i, (tror jeg).

Og vel også de hyllene som kundene så, med en gang som de kom inn, i butikken.

(For de hyllene, som var, rett etter inngangen.

At de hyllene så ryddige ut.

Det var visst viktig, for kundenes inntrykk av butikken, da.

Mener jeg å huske, at ble sagt, i Rimi, ihvertfall).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den ledervakta, som jeg jobba, under hu Cille, på Rimi Karlsrud.

Det tror jeg må ha vært en dag, vinteren 1995/1996.

For jeg mener å huske det, at jeg ble nødt til å kjøre inn på Rema Karlsrud sin parkeringsplass der, (etter å ha stengt Rimi Karlsrud, og sluppet ut tre-fire unge damer, som jeg liksom sjefa over der da, den seinvakta).

Og stå der litt.

For det var så kaldt, at jeg nesten ikke så noe, gjennom vinduene, på HiAce-en min, da.

Så dette må nok ha vært i januar eller februar, i 1996, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

Så på den tida her, så hadde Magne Winnem slutta i Rimi da, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller, det hu Cilla sa til meg, når vi snakka om hva jeg skulle gjøre på den vakta, det var vel det, at det var det samme for henne, om jeg begynte med å rydde hyller.

(For å bli litt varm i trøya der, liksom).

Men det hu syntes var viktigst,(sa hu), det var at jeg ble ferdig, med å henge opp de de plakatene, iløpet av den ledervakta, som jeg jobba der, da.

Så hu Cille var veldig klar da, (vil jeg si), på hvordan hu prioriterte.

Så da hang jeg jo selvfølgelig opp de plakatene.

(Etter at jeg først fikk summa meg litt der, da).

Og så var det bare å rydde hyller, (og vel muligens også melkekjøla), da.

Men på Rimi Karlsrud, (under hu Cille), så var det ikke sånn, som det var på Rimi Nylænde, på den her tida.

At absolutt alle hyllene skulle ryddes, (altså at alle varene skulle trekkes fram, sånn at hyllene så fullere ut), hver kveld.

Men hvis man kikker i Rimi sin profilhåndbok.

Som er en bok, som skal finnes i hver Rimi-butikk, vel.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Så står det vel ikke noe der, om at alle hyllene i butikken, skal ryddes, hver dag.

Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall.

Så butikksjef Elisabeth Falkenberg, (og assisterende butikksjef Hilde fra Rimi Hellerud, og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), på Rimi Nylænde, de la vel lista litt høyere, (tror jeg), enn det Rimi sin profilhåndbok gjorde, da.

Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når jeg rydda hyllene, den tida jeg jobba, i Rimi.

Så skar jeg samtidig firkanter, (som noen vel pleide å si, i Rimi, muligens Irene Ottesen, fra Rimi Bjøndal).

(Det vil si å skjære bort den delen av eskene, som stod nærmest kundene.

Sånn at kundene kun så varene og ikke noe av eskene da, i hylla).

Hvis det var noen esker, som begynte å bli tomme.

Så tok jeg ut varene, av de eskene, og la de varene løst, fremst i hylla, da.

Og hvis det lå tom papp, i hyllene, så tok jeg selvfølgelig og la det, i en handlekurv, som jeg gikk rundt med, da.

Og hvis jeg fant noen varer med ødelagt emballasje, etc., så tok jeg også med de varene, i den handlevogna, og tok de varene inn på lageret, når jeg tømte pappen, i papp-pressa.

Og jeg pleide også å rydde topphyllene, i samme slengen.

Ved at jeg også trakk fram de kartongene som stod på topphyllene.

Og rydda topphyllene, ved at jeg satt eskene enten til høyre eller venstre, oppå topphylla, (sånn at det for det meste ikke stod noe, på midten av topphylla).

Og jeg pleide også å ta ned fra topphylla, i samme slengen.

Sånn at det var minst mulig varer på topphylla, og mest mulig i hyllene.

Selv om jeg vel hadde noen små variasjoner i hvordan jeg rydda topphyllene, den tida jeg jobba, i Rimi.

Men i hovedtrekk, så gjorde jeg det sånn, hele den tida, som jeg jobba, i Rimi.

Sånn at jeg prøvde å få hyllene til å se strøkne ut, da.

Og jeg facet også alle varene, i samme slengen, forresten.

(Sånn at etikettene, på alle varene, stod vendt rett fram, da).

Dette var sånn jeg hadde vendt meg til, å rydde hyller, da.

Fra den tida jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde, fra 1994 til 1996.

Og jeg hadde jo også jobbet med å rydde hyller/trekke fram varer, enkelte ganger, (sammen med Knut Hauge, blant annet), på OBS Triaden.

(En gang det var lite å gjøre, i kassa der, vel).

Så jeg visste jo hvordan en 'shinet' butikkhylle skulle se ut, (må jeg vel si).

(Siden Matland/OBS Triaden, var en butikk, som la lista høyt, når det gjaldt butikkstandard, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da Knut Hauge og jeg, lærte å shine hyller, på OBS Triaden.

Så forklare vel han broren til hu lyshåra i frukta der det.

(Hvis jeg husker det riktig).

At etikettene på varene, skulle faces, sånn at de stod vendt, i den retningen, som kundene pleide å gå.

Men det her turte jeg ikke å begynne med, på Rimi.

For jeg ville ikke begynne å spekulere, på hvilken retning, som kundene pleide å gå, inne på Rimi Nylænde der, osv.

For jeg orka ærlig talt ikke, å risikere, å ende opp i en diskusjon, med Elisabeth Falkenberg og/eller Hilde fra Rimi Hellerud.

Om noe som jeg ikke kunne dokumentere.

(Sånn som hvilken vei, som kundene pleide å gå, for eksempel).

For jeg så nok på Elisabeth Falkenberg og Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, som å være litt sære/vanskelige, da.

Så derfor holdt jeg vel heller kjeft, om at jeg hadde lært det, på OBS Triaden, at varene vel helst burde vende, mot den retningen, som kundene oftest pleide å gå, da.

(For hvis jeg hadde begynt å 'bable', for mye om det her.

Så hadde dem nok bare sagt at jeg var 'gæern', (eller noe), på Rimi Nylænde der, tror jeg.

Jeg forestilte meg vel kanskje det, at dette ville ende opp i en tilnærmet endesløs diskusjon, hvis jeg begynte å ta opp det her, da.

For en medarbeider der, hadde kanskje sett en kunde, som gikk den og den veien, en gang, da.

(For å ta et eksempel).

Så dette her hadde nok blitt et litt for komplisert tema, å ta opp, på Rimi Nylænde, frykta jeg nok.

Siden jeg nok antagelig må ha syntes det, at det var en del sære folk, som jobba i Rimi, på den her tida, da.

Noe sånt).

Og dette her, det stod det vel heller ikke noe om, i Rimi sin profilhåndbok, (hvis jeg husker det riktig).

For Rimi var jo en budsjettbutikk.

Til forskjell fra Matland/OBS Triaden, som var en fullsortimentsbutikk, (eller et hypermarked, kan man vel også kalle det), som vel hadde rundt tjue ganger, (eller noe), så mange vareslag, som en vanlig Rimi-butikk, da).

Så jeg bare facet varene, sånn at de stod vendt rett fram, da.

(Og satset på at det ble greit, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 2: Øystein Andersen vil ikke være kameraten min lengre

En av de første ukene, som Pia bodde hos meg, på Ungbo.

Så kommer plutselig tremenningen min, Øystein Andersen, på besøk hos meg, der.

Pia og jeg, vi sitter i stua der, og ser på TV, vel.

Og Øystein bare står der vel, (etter at jeg har sluppet han inn), og forklarer det, at han ikke vil ha noe mer, med meg å gjøre.

Uten at han gir noe forklaring, på dette.

Mens Pia hører på, og jeg ikke klarer å få sagt så mye vel.

Og så drar Øystein igjen, like raskt som han dukket opp.

Og det er omtrent det siste jeg har sett av Øystein.

Bortsett fra at vi har spilt fotball sammen, en par ganger, når jeg har vært med Glenn Hesler og spilt fotball, sammen med Tom, (en kamerat av Øystein Andersen), med flere.

Og bortsett fra at jeg jobba litt, for automatfirmaet, til Øystein og Glenn, under The Gathering, påsken 1994, i Rykinnhallen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein Andersen hadde forresten fått skade på beina sine, i militæret.

(Mener jeg at Glenn Hesler, eller noen, må ha sagt da).

Så det er mulig at Øystein Andresen klandret meg for dette.

Siden vi hadde hatt en diskusjon, om hvem av oss som kom til å klare å fullføre militæret, da.

(Noen uker før jeg dro i militæret.

Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 2).

Og Øystein klarte ikke militæret, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så det er mulig at det ble for mye for han da, at jeg klarte det.

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg jobba jo fortsatt annenhver lørdag, på Rimi Munkelia.

Men det var også sånn, at hvis det var noen butikker, som hadde folk som var syke, for eksempel.

Så kunne jeg jobbe der da, hadde jeg sagt, til Magne Winnem, som var butikksjef på Rimi Munkelia, da.

Så jeg jobba blant annet en uke, på Rimi Skullerud, (husker jeg).

(Hvor jeg for det meste satt i kassa, da).

Hvor ei som het Cille, var butikksjef, husker jeg.

På veien dit, med T-banen, så traff jeg forresten Thomassen, fra lag 1, i Geværkompaniet, en gang, husker jeg.

Han bodde på Bøler, og gikk av T-banen noen stasjoner før Skullerud da, hvor jeg skulle av.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang som Magne Winnem, Andre Willassen og jeg, hadde vært ute på byen.

På Manhattan vel.

Så traff jeg også Thomassen, husker jeg.

Dette var kanskje utdrikningslaget, til Magne Winnem.

Winnem var litt sur på meg.

Og jeg hadde fått problemer, med magen, (eller noe), i militæret.

Og hadde fått sånn uvane, at jeg spytta hele tida.

Noe jeg ikke hadde pleid å gjøre, før jeg var i militæret.

Så Winnem var sur på meg, og sa at han ikke likte at jeg spytta, (eller noe).

Og han var kanskje sur, fordi jeg ikke hadde fått fler folk, til å dukke opp, i utdrikningslaget hans.

Hvem vet.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde nemlig fått i oppdrag av Magne Winnem, like etter at jeg dimma, fra militæret.

Å være forlover for han, når han skulle gifte seg, med Elin fra Skarnes, høsten 1993.

Winnem spurte meg om det her, en gang jeg var på jobb, på Rimi Munkelia.

Og jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, da.

Winnem gjorde et poeng av det, at vi hadde mye med hverandre å gjøre.

Altså at han var sjefen min, og jeg var hans forlover og at vi var tidligere klassekamerater, fra Gjerdes videregående, da.

Uten at han forklarte noe mer om hva han mente med det her.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette med å finne jobbvakter, det gikk ganske i et, med det å arrangere utdrikningslaget, til Magne Winnem, husker jeg.

Det var sånn, at butikksjefen på Rimi Manglerud, i 1993.

Nemlig en som het det samme, til etternavn, som Rimi-Hagen sin 'favoritt-direktør', mener jeg å huske.

Nemlig Ruzicka vel.

(Fant jeg ut når jeg søkte på nettet, ihvertfall).

Han ringte meg, og hørte om jeg kunne jobbe en dag, på Rimi Munkelia, den ene uka.

Og så ringte jeg han, den neste uka, og hørte om han ville være med, i utdrikningslaget, til Magne Winnem, da.

Og dette gjorde også han Ruzicka et poeng av da, husker jeg.

(Så han trodde kanskje at noe var galt.

Siden han begynte å gjøre et poeng av det, at han først hadde ringt meg, uka før da, angående jobbing).

Men grunnen til at jeg spurte han, om han ville være med, i utdrikningslaget, til Magne Winnem.

Det var fordi, at Winnem selv foreslo at jeg burde invitere Ruzicka, under en samtale om utdrikningslaget hans da, på Rimi Munkelia, en lørdag, eller noe, vel.

Winnem foreslo vel også at jeg skulle invitere Andre Willasen vel.

Og Leif Jørgensen, (assistenten til Winnem), på Rimi Munkelia, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo ikke noe erfaring, med å være forlover, akkurat.

Men jeg hadde jo tatt opp den filmen, som het 'Ungarsfesten', med Tom Hanks, på video, da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.

Og Andre Willassen, han hadde jo prata om, at han pleide å kjøpe horer, når han, Elin fra Skarnes, Magne Winnem og jeg, festa sammen, nyttårsaften 1991, var det vel.

(Noe sånt).

Så jeg tenkte det, at når det var utdrikningslag, så burde det være med horer og sånn da, som i den filmen Ungkarsfesten.

Men Leif Jørgensen, han var ikke sikker på det, at Magne Winnem hadde lyst på ei hore, engang.

Så det ble til at jeg droppa det da.

Men ikke før jeg hadde kjøpt Søndag-Søndag, og ringt på noen annonser, for å sjekke hvor mye det kosta, fra telefonkiosken, like utafor Ungbo-leiligheten, i Skansen Terrasse 23 da, husker jeg.

Så jeg hadde kanskje en litt feil forestilling av hvordan vanlige, norske utdrikningslag var.

Det er mulig.

Men jeg hadde jo ikke vært på noe utdrikningslag før, for å si det sånn.

Jeg hadde bare sett den filmen Ungkarsfesten, (hvor ei dame vel til og med hadde sex med et esel, på hotellrommet, som de festa på, mener jeg å huske), en del ganger, da.

Så det var kanskje ikke så lett for meg, som ikke hadde vært med på noe utdrikningslag før engang, å arrangere det her utdrikningslaget, da.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 4.

Så vi får se når jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Da jeg jobbet i Rimi, så var vi på raftingtur, til Dagali. Og da sa Fjellhøys assistent, at Tyrifjorden var et sted folk dro på ferie, i gamle dager

http://www.vgtv.no/#!id=42442

PS.

Det virker som at min tidligere distriktsjef, i Rimi, Per Øyvind Fjellhøy, aka. PØF, har sluttet som distriktsjef, og nå, (ihvertfall i 2005), driver sin egen Rimi-butikk, i Bærum, (som franchise-tager vel), gjennom et firma, ved navn PØF Handel AS:



http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=14&ved=0CCgQFjADOAo&url=http%3A%2F%2Fwww.legemiddelverket.no%2Fupload%2FDokumenter%2FTilsynsavdelingen%2FLUA%2FGyldige%2520LUA-tillatelser-20051202.xls&rct=j&q=svein%20p%C3%B8f&ei=C5MsTtaaK8q2hQfX3MGqCw&usg=AFQjCNH_sBc5uQyFSPM6v6rO4E5sBUN8sg

(Link for å laste ned skjemaet ovenfor, som jeg fant med Google).

PS 2.

Jeg lurer på om det kan ha vært Svein Erik Lorentzen, som var navnet, på han assistenten, (eller egentlig tittel var vel ambulerende), til PØF, som babla om det greiene med Tyrifjorden, på bussen, på vei tilbake, fra rafting-tur, med PØF sitt distrikt, til Dagali vel, høsten år 2000.

Jeg lurer på om det kan være riktig navn, ihvertfall.

Det var en høy kar, med lyse krøller vel.

Og PØF sa om han, (husker jeg), at hvis det var noe håndtverk-arbeid, som skulle gjøres, i butikken, (Rimi Nylænde, på Lambertseter), så behøvde jeg ikke å ringe de vanlige håndtverk-firmaene, som stod på leverandørlista, til Rimi, men da kunne han Svein Erik fikse det da.

Da hadde jeg vært butikksjef, på Rimi Nylænde, i mer enn et år allerede, så jeg hadde gjort unna det meste av sånne ting.

Så han Svein Erik, han jobba vel ikke så mye som en dag, i den butikken, som jeg var butikksjef i.

Enda 'min' butikk, (Rimi Nylænde), betalte han 1.500 kroner i lønn, hver måned, eller noe, (over lønnsbudsjettet da).

Siden han var ambulerende da, (i PØF sitt distrikt, som bestod av cirka 10-12 Rimi-butikker, i Oslo Øst vel), en slags ledervikar.

Men jeg orka ikke den, (litt jålete/sossete), duoen der, i butikken, oftere enn nødvendig.

Og jeg hadde ganske bra kontroll, på Rimi Nylænde, sammen med assistent Stian.

Så det var ikke sånn at jeg ringte PØF hele tida, for å høre om jeg kunne få 'låne' ambulerende.

Det klarte vi oss uten, faktisk.

Selv om jeg da syntes, at jeg kunne ligge litt høyt, på lønnsbudsjettet.

Siden jeg betalte 1.500 kroner i måneden, (pluss sosiale kostnader vel).

For en ambulerende, som vi aldri brukte.

Så da fikk jeg heller vanlige ansatte til å jobbe, hvis vi trengte det.

Og hjalp PØF og Svein Erik, på den måten.

For de var vel ganske mye i butikken til hu Hege Grymyr, (het hu vel), på Oppsal, eller Oppsalstubben vel, mener jeg å huske.

Og i butikken til hu Sophia kanskje, på Skullerud.

De var litt sånn 'gutta boys', de kara der, (som liksom skulle være litt macho da, og drive med håndtverkarbeid, osv., og PØF pleide ikke klippa negla sine regelmessing, husker jeg fra ihvertfall en anledning), så de passa kanskje best, når de var, i butikker hvor det var kvinnelige butikksjefer.

(Som de kunne forklare hvordan man skulle gjøre ting.

Og gjøre håndtverkarbeid for, osv. da).

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

Det her er hu AnnaLene Ness, som jobba på Rimi Munkelia, i 1993, sammen med Terje Sjølie, Ihne Vagmo, Magne Winnem og meg selv, med flere. Den gjengen

PS.

Her er mer fra AnnaLene Ness, (fra 2008, men likevel):

• 
  
  
  

  
  

  8. februar 2008

  
  Erik Ribsskog

  
  
  • 
    Heisann Anna Lene,
    
    husker du meg fra Rimi Munkelia eller?
    
    Det siste jeg hørte fra deg, tror jeg, var at du skulle begynne som butikksjef i Bogerud Tekstil eller noe.
    
    Jeg så igjenom noen facebook sider fra folk fra Berger, hvor jeg bodde før jeg flytta til Oslo, og da så jeg at du kjenner Ditlev osv.
    
    
    Hehe, jeg har ikke prata med han på mange år men, men jeg husker han gikk i klassen min på ungdomsskolen osv.
    
    Og vi var vel uvenner, Ditlev skøyt på meg med luftgevær osv., sammen med Geir Arne, utafor butikken på Sand der.
    
    
    Men sånn er det.
    
    Får håpe du husker meg fra Munkelia da, det var vel ikke så lenge jeg jobba der før du begynte i annen jobb osv., men jeg tenkte jeg kunne prøve å sende en melding i hvertfall.
    
    Så får jeg håpe det var i orden!
    
    
    Mvh.
    
    Erik
• 
  
  
  

  
  

  10. februar 2008

  
  AnnaLene Ness

  
  
  • 
    Hei du!
    Rimi Munkelia, ja. Lenge sia...... Begynte i Bogerud Tekstil, var der i 3 år, og nå jobber jeg som selger innen konfeksjon. Vært i samme firma i 10 år nå. Lenge.
    
    Ditlev ja, kjenner han bare så vidt egentlig. Skravla med han noen ganger bare. Men sånn er det jo her på Facebook, mange av kontaktene er egentlig bare bekjentskaper.
    
    
    Koselig at du sendte melding da! Den Rimibutikken har forresten blitt Kiwi, men det visste du kanskje? Kjente deg igjen da jeg så bildet:)
    
    Hilsen Anna-Lene.
• 
  
  
  

  
  

  11. februar 2008

  
  Erik Ribsskog

  
  
  • 
    Hei,
    
    nei jeg visste ikke at det hadde blitt Kiwi på Munkelia.
    
    Siste jeg husker var vel fra da Thomas Kvehaugen var butikksjef der rundt år 2000 eller noe da.
    
    Men men.
    
    Jeg så bare masse kjente, og jeg huska jo du jobba som noe aspirant eller noe på Munkelia, eller hva det var, når jeg begynte der.
    
    
    Har du noe kontakt med noen folka fra Munkelia da.
    
    Terje Sjølie har jo vært sin del i avisa.
    
    Uten at jeg kjenner så mye til det.
    
    Ditlev har vel noe familie ute på Nesodden eller noe sånn, har'n ikke det da.
    
    
    Det er mulig jeg husker feil, det er egentlig ikke min business heller.
    
    Jeg har ikke så mye med Magne Winnem å gjøre lenger, selv om det vel var han som ansatte meg på Munkelia.
    
    Jeg ser eldre ut nå da, så nå hadde du nok ikke kjent meg igjen, det er bare jeg som er dårlig med å oppdatere bilde.
    
    
    Men det var hyggelig å få svar i hvertfall, det er jo kult å kontakte folk, hvis man ser noen man kjenner igjen fra jobben osv., så da tenkte jeg at jeg kunne prøve det.
    
    Takk igjen for svar!
    
    Erik
  
  

---

PS 2.

Hu der var vel forresten lita og nett, (må man vel si), sånn som jeg husker det ihvertfall, fra Rimi Munkelia.

Så at hu skal ha gått ned 15 kilo osv., det veit jeg ikke helt men.

Kanskje mer heller gått _opp_ 15 kilo, (siden jeg sist så hu, ihvertfall).

(For å fleipe litt.

Eller kanskje være litt slem).

Men men.

(Hvis det ikke er en annen Anna-Lene Ness da, og jeg blander.

Det er mulig, siden det jo er lenge siden jeg har sett henne.

Hvem vet).

Men men.

Den gangen jeg sist så henne.

Det var vel da jeg jobba noen vakter, på Rimi Skullerud.

Da ei som het Cille, (eller noe), var butikksjef der vel.

Det må vel ha vært i 1993.

(Det må vel ha vært like etter militæret, siden jeg da ikke hadde så mange faste vakter, så jeg jobba i en del andre Rimi-butikker, som vikar.

Som f.eks. Rimi Bøler, Rimi Askergata, Rimi Skullerud da, og en til vel, som jeg ikke kommer på i farta.

Men Rimi Karlsrud jobba jeg ganske ofte ekstra på, siden Magne Winnem begynte som butikksjef der, høsten 1993 vel.

Noe sånt.

Og jeg har også jobba som vikar på Rimi Nordstrand, Rimi Ljabru, Rimi Jernbaneveien i Ski og Rimi Manglerud.

Og muligens en eller to, som jeg har glemt.

Det er mulig.

Jo, Rimi Ryen har jeg også jobba en ledervakt på.

Jo, og også Rimi Ammerud, har jeg jobba en ledervakt på, i år 2000 eller 2001.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Og da sa hu at hu skulle begynne i ny jobb, som butikksjef, på Bogerud Tekstil.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Her er mer om hva jeg drev med, i jobbsammenheng, i de første årene, etter militæret

Ica Sverige, leser på bloggen min, om Therese og Thomas Kvehaugen, på formiddagen, og på ettermiddagen, får jeg e-poster fra Thomas Kvehaugen. Hm.

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Personlige opplysninger...

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Jul 16, 2008 at 4:33 PM
To: Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com>
Hei Thomas,   det er selvfølgelig fordi jeg tror noe er galt, som beskrevet i forrige e-post osv.   For eksempel da begge vi to jobbet på Rimi Bjørndal.   Da jobbet jeg som assistent, faren din som butikksjef. Og du var nettopp hjemme fra FN-tjeneste, i Libanon, og faren din, ga deg jobb i kassa, var det vel, på Rimi Bjørndal. Det her var fra før du ble assistent. Og da var du vel, voksen mann, må man vel si, etter flere år, i FN-tjeneste, i Libanon.   Alikevel, så måtte du tigge faren din, Krisitian, om han kunne kjøpe en Pizza Mexicana til deg, til middag. Så jeg tror noe er galt.   Dessuten, husker du da vi var på butikksjef-tur, med PØF, eller Per Øyvind Fjellhøy, sitt distrikt.   På rafting-tur, på en hytte, i Dagali, eller noe sånt.   Da feste vi der hele helga. PØF, hadde med masse gratis sprit og røyk, fra Rimi.   Det var høsten 2000, like før jeg begynte på Kalbakken.   Du, og Kristian, som var butikksjef på Ryen, satt i boblebadet, lørdags-kvelden vel. Og kosa dere, og skulle ha meg oppi.   Men det stod jeg over dessverre.   Jeg var i boblebadet dagen før. For da skulle dem løse sånn oppgave, med gruppa mi, og da var det han Terje, butikksjef han og, som ville ha det møtet, i boblebadet da. Med øl osv. Og en svensk kar var der og tror jeg. Og en norsk dame, som het Renate, eller noe, tror jeg, som var butikksjef, på Rimi Ryen, etter Kristian.   Og da, synes jeg det ble litt homo, med alle de gutta oppi boblebadet, så jeg hadde egentlig fått nok. Men da var hun norske dama så grei, at hu klagde ikke, da jeg la beine inntil henne, i boblebadet, for jeg synes det ble litt for homo, med så mange gutter i boblebadet, så det stod jeg over. Så da skylder jeg hu dama en tjeneste. Noen lurte på hvor hun var, til middagen, fredag vel, og da sa noen at hun lyshåra dama, dreiv å sugde Anders, som var butikksjef på Rimi Manglerud.   Jeg vet om det var en vits, men noe var det. Jeg tar det med i hvertfall. Videre, så husker jeg, også på lørdagen, at PØF, beordret hun Sophia, som var butikksjef på Rimi Skullerud, vel fremdeles da, og hun som var butikksjef på Rimi Oppsal, opp i badekaret, senere lørdag kveld, etter vindrikking osv., hvis jeg husker riktig. Jeg husker PØF ba meg kjøpe hvitvin på polet, for å ta med på turen, og ta regningen på Rimi Nylænde.   Så jeg gjorde som han sa, og kjøpte Madonna og en annen tysk hvitvin. Og noen andre kjøpte sprit, og rødvin da vel, på sine butikker. Og PØF hadde med kassevis med øl, og også gratis røyk og sigarilloer. Så det var heisatur.   Og rafting var artig og. Du kommenterte hvordan jeg så ut i våtdrakt, husker jeg, så jeg vet ikke hva det var om?   Jeg trente vel ikke så mye da? Men men. Og hun butikksjefen fra Oppsal, var jo helt forskrekka, av raftinga, og spurte om jeg hadde røyk osv.   Men men.   Mer da.   Ja jeg huska det lufta skikkelig vondt, der vi sov.   Jeg husker du lukta skikkelig vondt, så jeg vet ikke hvorfor du ikke vaska deg så mye. Men du virka ikke så komfertabel, på den turen. Så jeg lurer på hva det var som foregikk.   Om det var noe som foregikk.   Jeg synes det var litt rart PØF skulle komandere de damene opp i boblebadet. Og at du og Kristian, fra Ryen og Askergata vel, skulle ha meg oppi boblebadet på lørdagen. Det var litt mye rart.   Så hva det her var i forbindelse med, det vet jeg ikke.   Men jeg er litt bekymra, for at noen driver å tuller med deg. Siden man skulle vel ikke tro, at noen som har vært FN-soldater, skal få sparken, sånn uten videre, fra Rimi Munkelia, som butikksjef, for å ha tulla med safen. Jeg hadde i hvertfall inntrykk, av at du var ganske streight osv., da du jobba på Rimi Bjørndal.   Jeg husker du sa, at faren din var litt spesiell   At du ikke forstod deg på han.   At han brukte ketchup, som var gått ut på dato, istedet for gjær, når han lagde hjemmebrent. Så hjemmebrenten smakte ketchup.   Så det fortalte jeg til faren din, en gang, våren 1997, i fylla, når vi drakk hos han, på Munkelia, jeg og han og Irene, siden vi var ledere. Det er mulig det var Anne-Kathrine, distriksjefen, som hadde beordret dette litt påtvungne ledermøte, eller sosiale samværet, hos Krisitian. For vi gikk ikke så bra sammen, vi tre, vi var vel ganske sterke personligheter, alle tre, så det ble en del konfrontasjoner osv., som lå i bakgrunnen, da vi jobbet der. Men da lo ikke faren din, da jeg sa det, om ketchupen, i hjemmebrenten.   Han ble bare taus, og litt arg, synes jeg, at jeg merka.   At han ble forbanna, og holdt det inni seg.   Så at han faren din, er litt sånn slavedriver-typen, og driver å herjer med folk? Jeg er litt bekymra for at det kan være noe sånn. Da jeg, etter fem år som leder i Rimi, uten å ha blitt butikksjef, fortalte, at jeg hadde tenkt å få meg datajobb. Det var våren 1998, mens jeg jobba på Bjørndal. Da rådslo, faren din, og Anne-Kathrine, i butikken da, mens jeg hadde spisepause, eller noe.   Og da virka det som, at dem liksom så på dette, som problematisk/uønsket, at jeg hadde spurt om mulighetene for å bli butikksjef. At de tok det opp, som at de liksom var en slags mafia eller noe da. Dette om at, ja vi får vel la han bli butikksjef nå. Enda jeg var vel sånn, at jeg var vel best i omtrent alle fag på skolen osv., så jeg skjønte ikke de drøyvde så lenge, med å la meg bli butikksjef.   Og så motvillig. Var det noe, at de bare ville bruke meg som slave, med fysisk slitsomt arbeid? Jeg lurer på om det kan ha vært noe sånt. Noe kommunist-mafia greier? Siden faren din ville selge meg, dytte på meg, lada-en, som du arva fra bestemora, di, eller hva det var, og som du klagde over, at du hadde fått, husker jeg. Kanskje du blir tulla med, av faren din og andre og, lurer jeg på da. Så det er ikke for å kødde med deg det her. Det er fordi jeg tror noe er galt, med faren din osv., og de folka jeg nevnte da.   Selv om faren din, viste meg og Irene, at han kom fra noe vindblåst gård, oppi Hallingdal, eller noe, var det vel. Så tror jeg noe kan være galt her. Så da er det vel bedre, å prøve å finne ut hva det er som foregår, skulle man vel tro. Nå så jeg også, at Ica Sverige, har vært å lest, har lest om deg og søstra di, på bloggen min, i dag:   ' Link http://www.google.com/search?hl=no&q=Therese Kvehaugen&lr= Host Name IP Address 194.71.19.244 [Label IP Address] Country Sweden Region - City - ISP Ica Partihandel Ab Returning Visits 1 Visit Length 4 hours 45 mins 57 secs VISITOR SYSTEM SPECS Browser MSIE 7.0 Operating System Windows XP Resolution 1280x1024 Javascript Enabled Navigation Path Date Time WebPage 16th July 2008 07:52:32 www.google.com/search?hl=no&q=Therese Kvehaugen&lr= johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html 16th July 2008 12:18:19 www.google.com/search?hl=no&q=THerese kvehaugen&lr= johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html 16th July 2008 12:26:23 johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Therese%20Kvehaugen 16th July 2008 12:27:10 johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Therese%20Kvehaugen '.   Har din henvendelse, noe med Ica Sverige, og det tullet, med at Ica Norge, ikke sender meg Rimi-papirene mine, (brev fra Stein Erik Hagen, om at jeg vant Rimi Driftsskonk, i 2001, for Rimi Langhus, et papir, som hadde vært bra å ha, i forbindelse med å søke jobber osv.)?   Prøver Ica å ødelgge for meg, på noen måte, eller hva er det her tullet?   På forhånd takk for svar!   Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote: Skjønner du ikke at det kan lage problemer for meg?? Har jeg noensinne gjort noe galt mot deg?? Hvorfor utlevere meg på denne måten for hele verden??   Synes dette er dårlig gjort av deg!!   Mvh.Thomas Date: Wed, 16 Jul 2008 15:22:04 +0100 From: eribsskog@gmail.com To: thomas.sk@hotmail.com Subject: Re: Personlige opplysninger... Hei Thomas,   jeg tror det er noe galt.   Hvorfor klarte ikke søstra di, å finne noen dokumenter, i mappa mi, på Ica Norges hovedkontor, enda jeg har jobbet i 12 år i Rimi.   Og hu andre søstra di, er gift med Morten Jenker, som sa høyt på en fest en gang, at en dame jeg sjekka opp da, Sophie, fra Rimi Karlsrud, hadde sagt, at hun 'skulle suge pikken min', når hun bare sa hadet. Mens hele festen hørte det.   Så jeg tror ikke alt er som et burde være. Vanja Bergersen, fra Rimi Bjørndal, hun lagde forresten et poeng av, en gang, at du ikke ligna på faren din, Kristian Kvehaugen, som var butikksjef på Rimi Bjørndal.   Og han skulle en gang, ha meg til å kjøpe, en lada, som du hadde arva, fra tanta di, eller noe.   Og en gang, så tok han faren din, rundt hun Hanna, som jobba der, og skikkelig rista i hu, og sa hei jenta, jeg er gutt.   Og Thomas Sæther, var det vel, sa at han var alkis.   Og kjøpte sånne Alkis-bomber (0.7 litere med øl), tre stykker vel, hver dag.   Så jeg tror at noe ikke er riktig.   Og Irene, sa at faren din, hadde sagt at noen kamerater av deg, hadde fått deg til å ta penger fra safen, på Rimi Munkelia, for å låne dem de pengene.   Så her synes jeg det er så mye rart, at jeg tror det er best å skrive om det på bloggen.   I tilfelle noe av dette, har med det, at Rimi (eller Ica Norge da), ikke vil gi meg filene mine, brev fra Stein Erik Hagen osv., enda jeg har jobbet i Rimi, i 12 år, og jobba veldig hardt, blant annet på Rimi Bjørndal, da faren din, var sjef for meg. Nesten som en slave, må jeg vel si, at jeg jobbet som, på Rimi Bjørndal. Så sånn er det. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   PS.   Jeg husker jeg hadde fest, i Waldemar Thranes gt., i en leilighet jeg leide av Rimi, for Rimi Bjørndal, i 1997, var det vel.   Og da, så kommenterte du, til Thor-Arild, at det var så bra fjæring i senga mi, som jeg måtte bruke som sofa da, med sengeteppe og sånn da, for de leilighetene var jo mer som fuglekasser, eller hva det var, som faren din kalte dem.   Og da gliste du, og hoppa i senga, husker jeg. Hvorfor kommenterte du fjæringa i senga, som jeg kjøpte av Magne Winnem da, for jeg trengte ny seng, det var noe revet opp osv., den senga, i trekket. Var det noe tull med den senga, som du visste om eller? Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote: Hei Erik.....   Hva i alle dager er det du driver med???   Ser at du har lagt ut en personlig dialog mellom oss fra en PRIVAT innboks på Facebook... Jeg har ingen interesse av at du legger ut dette så alle og enhver kan se det, og jeg ser helst at du fjerner dette. Det samme gjelder alt du har skrevet som inneholder mitt fulle navn! Ikke spesielt kult å google seg selv, når man ser at det er lagt ut PERSONLIGE og SENSITIVE opplysninger om en selv!   Kan du gjøre meg den tjenesten?   Ellers håper jeg du har det strålende der borte i England   Mvh   Thomas Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass. Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass.

---