Krig i Norge? XXVII. (In Norwegian).

Det som var veldig rart på det møte.

Var, at noen andre butikksjefer der, eller hva dem var.

Dem pekte på en kar, i 60-åra, eller noe, som dem sa hadde vært livvakt for Kong Olav.

Og han karen, han stod ved siden av Irene og meg, når vi prata.

Og stod han der, nærme nok til å høre hva vi prata om, av en eller annen anledning.

Men han prata, eller 'prata', i mobil da.

Så om det kan være at noen av Rimi-sjefene lurte på om jeg var sur på dem, siden jeg hadde klagd så mye til Driftsdirektøren i Rimi, da jeg jobba på Kalbakken, påsken 2001, altså et drøyt år tidligere, eller noe annet.

Sånn at de begynte å spionere på meg, gjennom han som hadde vært livvakten til Kong Olav osv?

Jeg synes det virka litt rart, at han skulle stå så nærme der, og jeg kunne ikke høre at han prata i telefon.

Dessuten, så fikk jeg noe problemer med låsen på bagasjelokket på bilen, etter det her.

På butikksjefturen, med distriktet til PØF (Fjellhøy), høsten 2000, noen uker før Storefjell 2000, og noen uker/måneder før jeg slutte i Fjellhøy sitt distrikt og begynte i Netelands distrikt.

Da hadde jeg ikke noe bag å ha tinga mine i.

Og jeg var litt stressa.

Så jeg stappa det i HV-storsekken jeg hadde da.

Så jeg vet ikke hvor smart det var.

Men kanskje dem var bekymra for at det hadde klikka for meg da.

Siden han livvakten til Kong Olav, stod så nærme, som om han spionerte.

For jeg klarte ikke å låse bagasjelokket på Sierraen, lengre, etter den tida her.

Så når jeg har hatt god tid, og tenkt litt tilbake.

Så har jeg lurt på, om det kan ha vært noe lureri som har foregått med han gamle livvakten til Kong Olav.

Hvis han er lur, så kanskje han gjorde noe lureri med Kong Olav og.

Det skal jeg ikke si.

Men det var en populær konge i hvertfall.

På feltlua mi i HV, så gikk jeg rundt med en O sydd på lua, istedet for en H.

For jeg var ikke så flink til å sy.

Men ingen i HV sa noe da.

Men sånn er det.

Nå burde jeg prøve å gjøre noe jobb her.

Krig i Norge? XXVI. (In Norwegian).

Når vi satt der i pausen da.

Utafor samfunnshuset på Sagene.

Så satt jeg ved siden av Irene, fra Bjørndal der.

På andre sida, så satt det vel en kar fra Pakistan, eller noe, som var butikksjef på Kolbotn tror jeg.

Og han husker jeg var misfornøyd med det her Rimi systemet da.

Han lurte på hvorfor jeg ikke jobba sentralt i Rimi, siden jeg hadde jobbet så mange år i butikkene.

Jeg tenkte det var for mye som hadde skjedd, så jeg gadd ikke å begynne å forklare.

Men han og Irene begynte å prate sammen da.

Mens jeg satt i mellom dem.

Så det synes jeg var litt rart synes jeg.

Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre gitt.

Og noe lignende husker jeg skjedde et par ganger når jeg jobba på Arvato og.

Men om det er uhøflig eller ikke, det veit jeg ikke helt sikkert for å være ærlig.

Jeg kjente jo ikke noen av de her, som venner da.

Jeg kjente jo Irene, men det var mest bare som kollega.

Så jeg blåste i det.

Men det var litt rart.

For jeg kom ikke på noe å si.

Så dreiv de her å babla om noe dem var opptatt av da.

Og mange dreiv vel å så på meg, siden jeg hadde kommet for seint osv.

Så det så kanskje litt rart ut da, husker jeg at jeg tenkte.

Men samme det.

Krig i Norge? XXV. (In Norwegian).

På Rimi butikksjefmøte, på Samfunnshuset på Sagene, i mai/juni 2002, så hadde vi pause da.

Da satt jeg og prata med Irene, som var butikksjef på Rimi Bjørndal da.

Og som ble min butikksjef, noen måneder senere da, når jeg begynte som låseansvarlig på Bjørndal (og senere også Langhus), ved siden av Bachelor-studiene i Informasjonsbehandling, som jeg begynte på, ved Ingeniørhøyskolen, ved Høyskolen i Oslo, høsten 2002.

(Jeg hadde hørt at det kom til å bli mangel på Ingeniører osv., og jeg hadde jo 33 vekttall fra Norges Høyskole for Informasjonsteknolog, fra 89-92, fra tidiligere, så jeg regnet med at jeg ville klare greit å få en bachelor-grad, siden jeg jo hadde studert i to år fra før.

Og jeg var veldig sliten av all jobbingen som Rimi Butikksjef.

Så jeg tenkte, at hvis jeg tok den Bachelor-graden, så kunne jeg ta det litt rolig noen år, for å komme meg igjen etter all jobbingen/slitingen på Rimi.

For de siste 6 årene i Rimi hadde vært rimelig tøffe.

Men jeg regnet med, at selv om jeg tok det rolig, så ville jeg alikevel få en Bachelor-grad, i og med, at jeg jo hadde 33 vekttall i det samme fagfeltet (informasjonsbehandling), fra før.

Så da kunne jeg ha det litt fritt noen år, mens jeg studerte.

For det synes jeg hørtes oppmuntrende ut, etter de siste årene med hardkjør på Rimi.

Jeg hadde satt journalist som valg 1, og bachelor informasjonsteknologi som valg 2, ved
søknad som skulle til en etat som heter noe med samla opptak, eller noe, og som lå ved eller i Høyskolen i Oslos lokaler på Bislett.

Der leverte jeg søknaden min, med kopi av karakterutskrift fra NHI mm., og bekreftelse på at jeg hadde jobbet så og så mange år i Rimi, var det vel også der.

Og da sa en funksjonær der, på samla opptak, som jeg leverte søknaden til, at jeg kunne ikke bli journalist.

(Pga. noe med ikke bra nok karakterer eller noe, enda jeg hadde veldig bra karakter, og tilleggspoeng fra militæret og arbeidsliv osv).

Jeg var veldig sliten da, etter Rimi.

Så jeg synes jo det var litt rart da, men jeg tenkte at han visste vel hva han dreiv med, siden han jobba med sånt til daglig.

Men nå, virker dette veldig rart for meg, at han funskjonæren skulle avgjøre det, der og da.

Det er mulig han bare ga meg sin mening.

Men det var vel 'out of line', i såfall, skulle man tro.

Dette skulle vel bli avgjort av samla opptak, og ikke av funksjonæren, en kar i 50-åra vel, som mottok søknaden.

Hm.).

Sivilombudsmannen II. (In Norwegian).

Til Sivilombudsmann Arne Fliflet, svar på brev fra 06.03.2008
10 March 2008
04:59
Subject
Til Sivilombudsmann Arne Fliflet, svar på brev fra 06.03.2008
From
Erik Ribsskog
To
arkiv@sivilombudsmannen.no
Sent
10 March 2008 04:56

Hei,

takk for brev fra 6. mars, angående manglende svar fra offentlige myndigheter mm.

Det har nok vært en misfortåelse ute og går i forbindelse med den siste korrespondansen,
virker det som for meg nå.

10. januar, så mottok jeg en e-post fra arkiv@sivilombudsmannen.no, om at jeg kun trengte
å sende et kortfattet, undertegnet brev, til Sivilombudsmannen.
Jeg regnet da med, at dette brevet kun var en formalitet, ettersom jeg allerede hadde sendt
en skriftlig klage, med vedlegg og oppdateringer, via e-post.

Så jeg skrev bare at jeg ville videreføre klagen, og undertegnet brevet.
Men jeg skjønner nå, at det er forskjellige meninger om hva et kortfattet brev vil si.

Så jeg skal se gjennom alle e-postene og datoene, for vedlegg og oppdateringer som jeg har
sendt dere.
Så skal jeg sende et brev, hvor jeg gjør rede for nøyaktig hva det er jeg ønsker å klage på.

Nå er dette en arbeidsoppgave, som jeg må nesten sette meg ned, og se ordentlig på, for
å få alle datoene riktig osv.
Og det er snakk om ganske mange henvendelser, som det har vært problem med.
Dessuten er jeg inne i en hektisk periode på jobben, nå de neste 10-12 dagene.
Så jeg lurer på om jeg skal gjøre ferdig arbeidsoppgavene som har med jobben å gjøre
først, for det haster ganske mye.
Og de problemene med manglende svar fra myndighetene, er nesten sånn man må se på,
i fred og ro, uten å tenke på at man har arbeidsoppgaver med jobben som må gjøres,
og som haster.
Så hvis jeg skal se på det i detalj-nivå, så passer det nok best å gjøre det, om ca. to
uker.
Men da skal jeg sende dere det brevet, så fort som mulig, etter at den hektiske perioden
på jobben er ferdig.

En annen ting jeg lurte på, det var at SMK, sier, at de ikke er noe klageorgan for
departementene.
Jeg vet ikke hvem, i såfall, som ellers er klageorgan for departementene.

Og jeg tenkte, at jeg kunne jo ha hørt med Norge.no om akkurat dette, men er dessverre
involvert i problemene med manglende svar/trenering, fra tidligere.
Så jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forholde meg, for å finne ut hvem andre, enn
SMK det er, som er klageorgan for departementene.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo nevne dette nå, siden det har med denne klagesaken å gjøre.

I tillfelle dette blir et tema, ved en senere anledning.

Så håper det er i orden, at jeg sender brevet, med detaljert forklaring, om et par ukers tid.
Så det skulle være hos dere innen utgangen av måneden.
Håper dette er i orden!

Mvh.
Erik Ribsskog

Sivilombudsmannen. (In Norwegian).

Arvato XXVII. (In Norwegian).

Nå begynte jeg å vaske opp noe greier for å lage mat osv.

Så lurte jeg på.

Kan det være sånn, at damer som blir tatt for å jobbe for mafiaen.

De må jobbe på Arvato.

Også kan sivilpoliti ha det artig?

Jeg sier ikke at det er sånn.

Det er mulig jeg er på bærtur nå.

Det var bare noe jeg kom på når jeg skulle lage mat osv.

Hm.

Noe er det vel.

Krig i Norge? XXIV. (In Norwegian).

Så skulle jeg ta opp det her på Rimi Langhus da.

Hvilke tre områder, er det som butikken er dårligst på.

Som vi burde fokusere på, for å få mer fornøyde kunder osv.

Så satt vi nede på pauserommet på Rimi Langhus da.

Og jeg prøvde å få med folka osv da.

Men da satt Sølvi, Trond og Ingunn, og en eller to til vel.

De satt, inne på røykerommet, under hele møte.

Så de fikk ikke med seg et ord som ble sagt.

(Eller kanskje et ord da, men ikke noe særlig mer).

Mens Morten, Ingvill, og jeg tror Eivind antagelig.

Og mange fler da.

De satt, og hørte på hva jeg sa.

Så Morten, at kundeservice var viktig da.

Å være gode på kundebehandling.

Og der er jo sant.

Det var jo vår butikk flinke på synes jeg, å være høflige mot kundene osv.

Det var ikke som på Bjørndal, noen ganger, at kundene ble nesten mobba av de ansatte, virka det som, uten at jeg helt visste hva som har skjedd i detalj.

Så jeg spurte Morten da, om det med kundeservice, var noe vi var dårligst på, i vår butikk.

Nei det var det ikke.

Det kan ha vært i mai måned kanskje og, det møte her.

Så vi ble enige om, at vi var dårlige på å ha ryddige hyller.

Å trekke frem varene og ta bort papp osv da.

Og det var vi jo dårlige på.

Så husker jeg, at jeg sa fra til Skodvin, at det var en bra måte å få motivere medarbeiderne på osv.

Fordi, de problemene, med å ha rotet hyller.

Det hadde vi jo hatt lenge.

Men det blir noe annet da.

Når medarbeiderne sier selv at det er et problem.

Enn når de bare hører butikksjefen si det.

Så da, når en medarbeider, spurte hva som skulle gjøres, når de var ferdig med sine faste oppgaver.

Så kunne man jo bare be de kikke på den lista vi hadde.

Fra møtet.

Over de tre tingene vi skulle bli bedre på da.

Og da viste man jo det, at ryddige hyller stod høyt opp på den osv.

Og det husker jeg faktisk at, f.eks. Tove, var jo veldig flink til å rydde rundt kassaområdet hele tiden.

Og også hun Brynteson, eller hva hun het, var flink til det, på fredager når det var stille osv.

Hun rydda vel rundt ks. 3. der osv. husker jeg.

Så det var ikke bare dårlig.

Men jeg tok ikke opp det med at Søvli og dem hadde sitti inne på røykerommet under møte da.

Men hun Sølvi virka ikke helt rolig da.

Så jeg visste ikke om jeg klarte å roe henne ned osv.

Så da var det vel like greit å ikke prøve å finne ut av hva problemene var.

I tilfelle hun hadde sykmeldt seg osv.

Og jeg tok det ikke med Anne Kathrine heller.

For jeg synes ikke hun er så lett å prate med.

Hun sa sånne ting til meg, etter at jeg hadde vært sykmeldt pga. overarbeiding og depresjon osv., i første halvdel av 2002. (Jeg var aldri sykmeldt så og si, uansett hvor jeg jobbet, men det ble litt vel mye etterhvert i Rimi, etter Bjørndal, Nylænde, Kalbakken osv. da).

Så da sa Skodvin at, 'ja alle kan jo bli litt sinnsyke innimellom'.

Så det var den stilen der.

Og hun ville ikke være med på å ta opp problemene fra Kalbakken osv., høsten 2001.

Så kommunikasjonen var nok ikke den beste.

Og vi var nok ikke helt på bølgelengde.

Og jeg skulle jo slutte noen uker etter.

Og jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle presantere dette problemet med Sølvi og dem, fra personalmøte, så det ble til at jeg ikke tok det opp.

Men når Skodvin, ringte meg, like etter at jeg hadde slutta vel.

I forbindelse, med at de skulle ha ny butikksjef der, etter meg, var det vel.

Så foreslo hun Sølvi.

Og jeg synes det virka som om hun ville ha min mening.

Men da bare sa jeg 'nei'.

Altså, jeg trodde ikke det var noen god ide.

Fordi, at hun er sånn, at hun er vanskelig å kommunisere med synes jeg.

Og det er jo dumt, hvis man er butikksjef da.

Og vil kommunisere oppover.

Da blir det liksom som om butikken har løsrevet seg.

Og begått myteri da.

Det var sånn jeg tenkte.

At det var litt fare for myteri på Langhus, hvis Sølvi ble butikksjef.

Så det var det jeg mente å advare for da.

Så det var derfor jeg sa nei til Skodvin da, når hun spurte hva jeg mente om Sølvi som neste butikksjef.

Men jeg var ikke så sikker på om jeg klarte å forklare nøyaktig hva jeg mente.

Men jeg sa bare nei.

For jeg mener vel sånn da, at man skal vel ikke ha myteri i butikken.

Jeg kan jo ikke vite at det ville blitt sånn da.

Men det var mitt inntrykk da, at det kunne ha blitt sånn.

Fordi jeg viste at hun skydde Skodvin som pesten omtrent.

At de fikk sjokk, bare man nevnte Skodvin.

Eller de mislikte henne da, at de var veldig negative til henne da.

Så jeg var redd at det skulle bli sånn.

Som det var på det personalmøte.

At Sølvi tok med seg halve gjengen, og satt seg inn på røykerommet, og gjorde på en måte myteri da.

Jeg var for at det kanskje kunne bli sånn med Sølvi som butikksjef og.

Men det kan jo ha vært noen andre grunner, som jeg ikke visste om da.

Jeg burde vel tatt det opp kanskje ja.

Men det virka ikke som om hun hadde så lyst til å prate med meg.

Og det var like før jeg slutta.

Så jeg tenkte, at det gjorde det vel bare vondt værre, hvis jeg begynte å ta opp sånne ting.

Så det bare droppa jeg.

Så spørrs det hvor smart det var.

Men sånn er det vel.

At det kan man spørre seg om.