Min Bok 3 - Kapittel 52: Dimmefesten

Den siste dagen i Geværkompaniet, (som var i slutten av juni, i 1993).

Så fikk vi utdelt tjenestebevis og vernepliktsmedaljen, på kompaniets oppstillingsplass.

Mens vi var i sivil, (mener jeg å huske), så vi hadde nok levert inn uniformer, osv.

Jeg husker at både Skjellum og jeg, fikk 'tilfredsstillende', (var det vel), på tjenestebeviset.

Dette var det dårligste man kunne få, så jeg var litt skuffa, husker jeg.

Og sa at vi hadde fortjent 'godt', (som var midt på treet, da).

Og det ble også tatt et bilde, (av Sundheim vel), av Skjellum og meg sammen med tjenestebevisene og medaljene våre, (som Sundheim sendte meg, seinere, (sammen med noen andre bilder), til Ungbo, i Skansen Terrasse), men hvor Skjellum holdt sitt tjenestebevis på langs, istedet for rett opp og ned.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en annen episode, i kantina, før vi skulle skrive på det skjemaet, om vi hadde fått varige men, av tjenesten, eller ikke.

For vi fikk lov til å beholde bereten vår, som det eneste, (unntatt dødsbrikka vel), av utstyret vårt.

Og jeg var ikke så glad i den bereten, på grunn av måten som befalet tulla med meg, under rekrutten.

De ble aldri fornøyd med bretten på bereten min, før jeg fikk en beret, på depoet, som var for stor, og som fikk meg til å se litt 'tufs' ut vel.

Så derfor spurte jeg bare folka i troppen, inne på kantina der, om noen ville ha bereten min, da.

(For jeg var ikke noe særlig glad i den bereten, da).

Og da var det Haraldsen, igjen(!), som svarte 'ja', og som ville ha bereten min da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dimmefesten, den skulle være i Oslo, og cirka halvparten av de som var igjen i troppen, (som hadde 'holdt ut', hele året), vi møttes, på Peppes Pizza, i Stortingsgata, i Oslo, (nedi kjelleren der, husker jeg).

(Uten at jeg husker hvem som fant på det.

Men det var ihvertfall ikke meg.

Men jeg tenkte at jeg måtte bli med på den her dimmefesten da.

Jeg måtte liksom få med meg den og, etter å ha vært i Geværkompaniet i et år, syntes jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før jeg dro på Peppes, (som var den samme Peppes-restauranten, forresten, hvor jeg hadde vært med Sande Videregående, da jeg gikk på markedsføringslinja, i 1987/88, altså seks år før det her).

Så dro jeg hjem til Ellingsrudåsen, med bagen min, og sånn, da.

Selv om jeg nok gjorde noen ærend, i Oslo Sentrum, før jeg dro opp dit.

Jeg hadde jo fått 5-6000 i dimmepenger og, (var det vel), så det er mulig at jeg kjøpte meg en CD, eller noe, da.

I fotgjengerovergangen, fra Karl Johan, og til Jernbanetorget, så møtte jeg Skjellum, som sa 'pus pus', til en liten hund, (som noen hadde i bånd da), akkurat da jeg gikk forbi han.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Peppes Pizza, så husker jeg at Frisell og Grønvold dukka opp der, litt seinere, enn de andre.

Jeg hadde ikke noen å spleise på pizza med.

Så da Løvenskiold spurte, om noen blei med å spleise på en pizza, med han, så slo jeg til på det.

Men Løvenskiold skulle absolutt ha oliven, på pizzaen, men det tok jeg ikke så nøye, jeg var bare glad over å finne noen å spleise på pizza med da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener å huske at sersjant Dybvig også var med på, å spise pizza, på Peppes.

Og at ihvertfall Øverland var der vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg drakk en del halvlitere, til maten.

Og jeg måtte på do der, husker jeg.

Jeg syntes at hu lyshåra serveringsdama, ligna litt, på hu Anita, som hadde bodd på Ungbo, et drøyt år vel, før det her.

Så jeg bestilte en øl til, av henne, mens jeg gikk til eller fra doen der, husker jeg.

For jeg lurte litt på om det var hu Anita da.

Men jeg fikk meg ikke til å spørre, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter pizzaen på Peppes, så gikk turen, til et diskotek, i Akersgata, som var der, hvor Headache hadde vært før, (mener jeg å huske).

(Og som vel Thomassen visste om vel).

Og der, så dreit jeg meg ut, for jeg var litt på sjekker'n da, siden jeg var ferdig med militæret, osv.

Og jeg prøvde å sjekke opp, noe som jeg trodde var ei dame, som satt i baren der.

Også var det en gutt, fant jeg plutselig ut.

Så da fikk jeg rimelig sjokk, må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så drakk jeg rimelig mange halvlitere, (husker jeg).

Og det endte med, at jeg ble på byen, hele natta vel.

Og jeg husker at jeg møtte Bø, som skulle ta en nattbuss, til Follo, (eller noe), vel.

Jeg sa takk for tida i militæret, eller noe.

(I fylla da).

Og Bø fortalte det, at han var fra Skotbu, mener jeg.

Jeg fortalte vel det, at jeg ikke visste, hvor det stedet var hen.

Og da fortalte Bø, at det var det stedet, hvor den filmen, som het 'sommeren jeg fylte femten', (som jeg en gang, på begynnelsen av 80-tallet, hadde sett på, på NRK, sammen med bestefar Øivind, i huset til Ågot og han, på Sand), hadde blitt spilt inn, da.

(En film med noen litt overraskende sex-scener, (for denne filmen ble vel vist, rimelig tidlig, på kvelden vel, mener jeg å huske, ihvertfall), osv., som jeg syntes at det var litt rart å se på, husker jeg, sammen med bestefar Øivind, da.

Men jeg lå foran TV-en og bestefar Øivind satt i sofaen sin, borte ved vinduet da.

Og TV-en stod ved pipa liksom, da.

Så det var ikke sånn at vi dreiv å diskuterte de unge, nakne damene, på skjermen, eller noe.

Neida, vi var like stille, begge to, (må man vel si).

Selv om faren min, (eller om det var onkel Håkon), vel kom opp, fra verkstedet, midt i filmen, hvis jeg husker det riktig.

Og hvor bestemor Ågot var, det husker jeg ikke).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk forresten fra Peppes og opp til det diskoteket i Akersgata, sammen med Frisell og dem, husker jeg.

Og da møtte vi noen damer, og ei dame spurte Frisell, om han hadde en kar til henne.

Frisell begynte å snakke om meg da, (var det vel).

Men da klagde hu dama, (husker jeg), og spurte om han ikke hadde en kar, som var litt kraftigere, til henne.

(Så det var litt pinlig, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg hjem, men det var antagelig med den siste nattbussen da.

Det var ihvertfall for seint, (må jeg vel si), for jeg klarte ikke å komme meg opp tidsnok, til å rekke jobben, på Rimi Munkelia, dagen etter, husker jeg.

Jeg var der en time eller to for seint vel.

Men Ihne Vagmo, (som seinere ble mer kjent fra Robinson-ekspedisjonen), som var leder, den lørdagen, hu kjefta ikke, husker jeg.

Selv om jeg fortsatt merka alle halvliterne, fra dimmefesten dagen før, da jeg satt i kassa der, på Rimi Munkelia, den morgenen, husker jeg.

Jeg husker at jeg stokka ordene litt osv., når jeg prata, med en av de første kundene, som handla i kassa mi, den dagen.

Og jeg mener jeg hørte, at det klikka i callinga.

Så jeg tror at hu Ihne Vagmo da nok satt, inne på kontoret der, på Rimi Munkelia, og overhørte hva jeg sa, til kundene, i kassa, da.

(Sånn mistenkte jeg at det var, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg har fortsatt noen notater, (som jeg har skrevet ned, de siste ukene), fra tiden, i Geværkompaniet.

Så det blir noen få kapitler til, i denne boken.

Og disse kapitlene, de skal jeg prøve å få skrevet ferdig, i løpet av de neste dagene.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en ny e-post til FN

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Report of crime/Fwd: Haner gis bort

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sun, May 27, 2012 at 7:19 PM
To: gbrlo <gbrlo@unhcr.org> Cc: niklas-95@hotmail.com
Hi, someone are sending funny e-mails, in my name, I wanted to report this as crime. Regards, Erik Ribsskog PS. The Police ignore my crime-reports, so I send about this to the UN. ---------- Forwarded message ---------- From: Nik L <niklas-95@hotmail.com> Date: 2012/5/27 Subject: RE: Haner gis bort To: e.ribsskog@gmail.com Hei. Nei, dessverre.. De to vi hadde til overs fikk nytt hjem i dag! Mvh Niklas Leirvik Date: Sun, 27 May 2012 00:08:08 +0200 From: ikkesvar@finn.no To: Niklas-95@hotmail.com Subject: Haner gis bort Hei! FINN.no har sendt deg en melding på vegne av e.ribsskog@gmail.com Hei, Har du fremdeles en hane eller 2 til overs? Mvh Erik Ribsskog Henvendelsen gjelder annonsen med FINN-kode 34906205 Avsenders IP-adresse: 82.195.154.193 lø 26. mai 2012 02:40:54

Min Bok 3 - Kapittel 51: Mer fra førstegangstjenesten

På Ungbo, så husker jeg det, at Wenche der, maste på meg, mens jeg var på badet, en gang.

Hu måtte på do, sa hu.

Og jeg dreiv vel og barberte meg eller pussa tenna eller dusja, eller noe.

Jeg svarte at hu kunne jo bare bruke den andre doen der.

(For det var ikke bare do på badet, det var også en do ikke langt unna utgangsdøra der).

Men Wenche likte ikke å bruke den doen, for den var 'ekkel', (eller noe), sa hu.

Men jeg hadde jo vært på vinterøvelse og bæsja på papp-doer, (og forskjellige rare steder), i militæret.

Så jeg syntes ikke noe synd på henne da, men sa at hu kunne bare bruke den doen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg forklarte også til Wenche, en gang, (på begynnelsen av førstegangstjeneste-året vel), at jeg sleit, når jeg gikk på marsj, osv., i militæret.

'Når du ikke er vant til å gå med sekk så', svarte Wenche.

Så det var tydeligvis noe med det, at man burde være vant til å gå med tursekk, på for eksempel fjellturer, osv., da.

(Skjønte jeg da).

Hvis jeg hadde vært vant til det, så hadde nok førstegangstjenesten gått litt lettere, (vil jeg nok tippe på).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På en øvelse med Geværkompaniet, (det er mulig at vi var ved Kongsberg der to ganger), så lå noen av oss soldatene, i samme telt, som noen reserveoffiserer vel.

(Av en eller annen grunn).

Og han ene, han skrøyt fælt, av det norske forsvaret.

For han hadde vært på en rep.-øvelse nylig, og da hadde han ene vært lege, og han andre ingeniør, osv.

Og det trodde han ikke at var vanlig, i andre land, at soldatene var så høyt utdannede.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dag, den siste uka, (var det vel), av førstegangstjenesten.

Så klagde jeg på kompaniets oppstillingsplass, (var det vel), til troppsjef 'Kalesj-Bjørn', fordi at såpepulveret, til vaskemaskinen, på badet, på brakka, var tomt.

Jeg lurte på hvorfor ingen hadde fylt opp det, når det gikk tomt.

Men da skjønte ikke troppsjefen noe, (husker jeg).

Og troppsass. Øverland sa at det var Velferden, (eller noe), som hadde kjøpt en stor sekk, da.

(Noe sånt).

Så hele det siste halve året, (eller noe), i Geværkompaniet, så fikk vi gratis vaskepulver, unntatt den siste uka da, da måtte vi kjøpe det selv.

Og det var vel ikke så lett å få tak i, på Terningmoen, tror jeg.

Selv om de kanskje solgte noe i kantina.

Det er mulig.

Så da klagde jeg da, en av de siste dagene der.

Men de andre i troppen, de brydde seg kanskje ikke noe om det, for de vel sikkert ei mor som vaska klær for dem hjemme, (de fleste av dem ihvertfall vel).

Mens jeg hadde en litt kronglete vaskekjeller-ordning, i Skansen Terrasse der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter tjensten, en vanlig dag, på Terningmoen.

Så kunne jeg sitte i kantina der, og spise Pizza Grandiosa, drikke cola, og lese i VG eller Dagbladet.

Og kanskje også spise noe godteri og kanskje potetgull.

(Skjellum var så imponert av Kims, (mener jeg å huske at han sa til Sundheim, på lagsrommet en gang vel), som på den tiden hadde en kampanje, for sin ganske gode Snack Chips, vel).

Men etter at jeg hadde sitti i kantina, i en time eller to kanskje.

Så gikk jeg tilbake på brakka og leste i en bok eller tegneserie da, husker jeg.

Jeg gadd ikke å sitte sammen med 'TV-gjengen', i kantina der, og se på Baywatch, på den nye TV-kanalen TV2, (husker jeg).

(Som det var en hel gjeng, som pleide å gjøre, mener jeg å huske).

Jeg hadde vel sett nok ekte pupper, i min tid, så å se på noen amerikanske damer som fløy rundt i noen røde badedrakter, på en strand, på TV, det ble liksom ikke det samme da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg var på reservelaget, så var det vel Frisell og de, som spurte meg, om jeg ikke hadde lært, hvordan man kunne lage seg et belte, av en bit hyssing, (for eksempel).

Nei, det hadde jeg ikke lært, forklarte jeg.

Og det lurer jeg på om var noe slags 'arbeiderklasse-triks', (eller noe).

For det hadde aldri jeg lært da.

Men en god del av de på reservelaget kjente visst til det trikset da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så tok Frydenlund, (som var nestlagfører, på lag 2, som var det laget, som jeg også var på, på den her tida), og en annen soldat, (som jeg ikke husker hvem var nå, men det var muligens Løvenskiold), og dro meg med, til velferdsbygningen, for å se på Basic Instinct, (med Sharon Stone), på en stor TV, som de hadde der.

Og det var litt rart, husker jeg, at jeg syntes.

At Frydenlund og en annen kar, dro meg med dit, for å se den filmen.

For det var sjelden at Frydenlund og jeg, fant på noe sammen, på fritida, (for å si det sånn).

(For han pleide jo ikke så ofte å henge på lagsrommet, akkurat.

Men han var vel mest på stabsrommet da, og spilte Monopol, osv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på våren 1993, når troppen var ute i skogen, i leirområdet, på Terningmoen.

Så begynte plutselig noen folk i troppen, å kødde med meg, og kasta kongler, osv., (på meg da).

Når jeg lå og slappa av da.

Og Haraldsen, han ville ikke slutte.

Så jeg fant en rot eller kjepp, eller noe.

Og til slutt så ble jeg så lei av, at Haraldsen ikke ville gi seg, (med køddinga si da).

Så jeg sa til han, at han kunne stappe den kjeppen oppi ræva da.

(Foran hele troppen omtrent vel).

Siden Haraldsen ikke ville la meg være i fred da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten også en kjent svensk/norsk ishockeyspiller, ved navn Patrik Eide, som avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, det året jeg var der.

Og han lurer jeg på, om var i troppen vår, i begynnelsen.

For jeg mener å huske det, at han var med på å arrangere infanterimerke-konkurransen der, høsten 1992, og da heia han vel litt på meg, (tror jeg), på svensk vel, da jeg løp forbi, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og det tror jeg at må ha vært på grunn av at han muligens var i troppen vår først, (eller noe).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var på lag 2.

Så hadde jeg gått bort på Bast, (bensinstasjonen like ved Terningmoen), og kjøpt noe godteri, en ettermiddag eller kveld, da.

Og da hadde jeg blant annet kjøpt en pose isbre-mint da, (husker jeg).

Og da lagfører Bricen så det, så sa han, at 'du vet alltid hva som er godt, du', om/til meg, da.

(Av en eller annen grunn).

Og visste jeg ikke hvor Bricen ville hen, egentlig.

(Selv om jeg kanskje tok det som et kompliment, med en gang).

Så da holdt jeg bare kjeft, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter juleferien, på Terningmoen.

Så ville jeg være i form, før 'skisesongen' vår liksom skulle begynne, for alvor.

Så jeg løp en av mine første tredemølle-økter, på en tredemølle, i velferdsbygningen, på Terningmoen der, husker jeg.

Og den satt jeg til å gå ganske raskt, så jeg klarte å løpe ganske fort, på den her tida, (husker jeg).

Vi måtte stadig løpe 3000-meter løp, på Terningmoen.

Og kravet var at man måtte klare å løpe på under femten minutter.

Og det klarte jeg alltid.

I begynnelsen, så løp jeg kanskje 3000-meter, på 13-14 minutter.

Mens jeg en av de siste månedene der, kanskje løp 3000-meter, på 11-12 minutter, da.

Selv om jeg fortsatt røyka, mens jeg var i Geværkompaniet.

Så man ble i god form av å være der, det er helt sikkert.

Pettersen fra Fredrikstad, han tok seg helt ut, på det første 3000-meter løpet, så han spøy, på 'oppløpssia', (mens han fortsatt løp vel), husker jeg.

Og han var også litt korpulent, så han klarte vel kanskje ikke kravet på femten minutter heller vel.

Ihvertfall så var han en av de siste til å komme seg i mål vel.

Men han var kanskje den som kjempa hardest da, siden han spøy, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pettersen han gikk også i et noen måneder, (var det vel), med en hvit krage, rundt halsen.

Jeg husker at troppsjef Frøshaug, spurte Pettersen, på troppens oppstillingsplass, om han ikke snart skulle slutte å gå med den kragen.

Så det virka som om at dette var mye opp til Pettersen selv, synes jeg.

At han kanskje fikk mer frihet, av troppsbefalet da, enn oss andre, i tropp 1.

Men det tørr jeg ikke å si sikkert.

Selv om jeg husker at jeg syntes at det virka litt sånn, på den her tida.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 3 - Kapittel 50: Mer fra Geværkompaniet

Etter øvelsen i Trøndelag, så gikk praten fra troppsass. Øverland vel, (som jeg tror sov i det samme teltet muligens, som troppsbefalet, på øvelser), at sersjant Dybvig, ville at jeg, (som vel hadde vært flink til å legge en sambandsledning, på fjellet, ved travbanen, på Ørlandet/Fosen der), skulle være ny sambandsmann, i troppen.

Men dette hadde visst ikke Frøshaug likt da, (fortsatt etter Øverland vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Frøshaug ville ikke ha noe sambandsmann, i troppen, (for det var det vel ikke vanlig å ha, tror jeg, i Geværkompaniet), så jeg ble etterhvert istedet geværmann 1, på lag 2 da, når Grønning, fra Sarpsborg, ble overført til HV, etter jul, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han som hjalp meg, når jeg la den sambandsledningen, på Ørlandet, det mener jeg å huske, at var troppen sanitetsmann, (som ble kalt san. mann da).

Og som lurer jeg på om het Bjerrå, (eller noe).

Han var en ganske lav kar vel, (sånn som jeg husker det ihvertfall), og han hadde også en ganske rund personlighet, (fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).

Så det var ikke sånn, at han protesterte, når jeg sa at vi skulle legge den ledningen sånn og sånn, da.

Han bare fulgte etter meg, og gjorde sånn som jeg sa da, (mener jeg å huske).

For det var vel jeg, som fikk hovedansvaret, for det her, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg hadde jo hatt elektronikk, som hobby, som tenåring, og jeg hadde jo også fiksa radio-ledningen, mellom vaktbygningen og vaktbua, helt i begynnelsen av tjenesten, da jeg var ukehavende soldat, da, (siden han som var vaktkommandør, spurte meg om jeg kunne gjøre det da, enda dette vel muligens ikke var en ukehavende soldat-oppgave, egentlig).

Og noen år før det her, da jeg bodde på Bergeråsen, og fylte ut skjemaet, for hva jeg ønsket å gjøre, i Forsvaret, under førstegangstjenesten.

Så hadde jeg ikke funnet data, i katalogen til Forsvaret, så da hadde jeg bare skrevet samband da, som det jeg ønsket å drive med, under førstegangstjenesten.

Og dette visste kanskje sersjant Dybvig, at jeg hadde skrevet dette, på sesjonspapirene mine, på 80-tallet, (tre-fire år tidligere cirka vel).

For hvis det var noe elektriker-arbeid, som skulle gjøres, i leiren.

(Av folk i troppen vår da).

Så hendte det at jeg ble sendt sammen med Bø, (på lag 1), og noen andre soldater i troppen, som jeg mistenker at hadde gått elektro, (på videregående), da.

For å driver med noe elektriker-arbeid da.

Og da spurte jeg dem om hvordan man egentlig skulle gjøre sånne ting som å skjøte ledninger, og sånn, da, (husker jeg).

(Etter 'boka' da).

Mens vi dreiv på med de her oppgavene da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var på lag 2, etter jul.

Så begynte Sundheim plutselig å synge 'ta en potet'-sangen, i retning av meg.

Mens han gliste da.

Sånn at jeg skjønte at det var noe morsomt.

Og lagfører Bricen hysjet på Sundheim da, (var det vel).

Så jeg skjønte at det var et eller annet, som var spesielt eller morsomt da.

Og at den vitsen nok gikk på min bekostning.

Men hva dette kan ha vært, det veit jeg ikke, (hvis det ikke var noe russisk mafia-greier, eller noe, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Frisell, (som etterhvert havnet på lag 3 vel), sa en gang til meg, (mens vi begge var på reservelaget vel, antagelig), at det mest feminine, som han hadde sett, på brakka, det var Haraldsen, når han kom gående, gjennom gangen der, på vei inn til badet, i morgenkåpa si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Haraldsen, han fikk seg forresten, nesten med en gang, dame, i Elverum, (husker jeg, at noen sa).

Og jeg spurte Haraldsen en gang, om hu dama han hadde funnet seg, 'var fin'.

'Du ville nok ikke synes det', svarte Haraldsen da, (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes forresten, at jeg hadde troppsbefalet litt 'på' meg.

Siden de 'alltid' pirket på meg, og sa 'armsving, Ribsskog', og sånn da, når vi dreiv med slutta orden, mm.

Så en gang, når vi hadde drevet med mørkeskyting, med sporlys, om kvelden, på Terningmoen.

Så hadde jeg vært litt trøtt, og glemt et AG-skudd, i lomma, på feltjakka.

Og når vi kom ned til kaserna igjen, så fikk jeg litt sjokk, når jeg plutselig fant den patronen, i lomma mi, da.

Og siden jeg syntes at det virka sånn, at jeg hadde troppsbefalet 'på' meg.

Så spurte jeg bare de andre folka, på brakka, om noen ville ha det AG-skuddet, da.

(For det var også tusen kroner i refs, for å blitt 'ferska', med en sånn skarp AG-patron, da).

Og da sa Haraldsen, at han godt kunne få den patronen, da.

Så jeg ga jeg bare den til han da.

(Så var jeg kvitt problemet liksom).

For dette var vel også ganske langt uti tjenesten.

Så jeg regna med det, at de folka som var igjen der, på denne tida, var ganske pålitelige, eller ansvarlige, da.

Og 'alle' på brakka fikk med seg det her da.

For jeg synes nesten at jeg ble litt trakasert da, av troppsbefalet.

Som for eksempel det jeg overhørte, på troppens oppstillingsplass, da Frøshaug ba Brødreskift, om å 'ta seg av' meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var også hos bestemor Ågot en helg, (husker jeg), mens jeg var i Geværkompaniet.

Om jeg hadde på meg permuniformen, på toget og bussen da, det husker jeg ikke.

Men jeg husker at jeg var på besøk hos bestemor Ågot, på Sand, ihvertfall.

For jeg husker at jeg gikk gjennom bokhylla, til Ågot og Øivind da, på lørdagskvelden, (må det vel ha vært).

Og der fant jeg Kinsey-rapporten, (som var en amerikansk bok, om seksualvanene til det amerikanske folket, etter andre verdenskrig vel), husker jeg.

(Jeg leste jo VG og Dagbladet hver dag, stort sett, inne i Oslo, så det kan vel ha vært, at jeg hadde lest om Kinsey-rapporten, i en artikkel i Dagbladet da, for eksempel).

Jeg kjeda meg jo litt, hos bestemor Ågot.

For Pia bodde jo i Oslo, på den her tida.

Og jeg hadde jo ikke så mange kamerater der, (siden jeg jo var et mobbeoffer, må man vel si, da jeg bodde på Bergeråsen), så jeg satt bare hjemme, på lørdagskvelden, da.

Men jeg syntes det, at det var litt rart, (og nesten litt 'kinky'), at besteforeldrene mine, (selv om Øivind jo hadde dødd, cirka åtte-ti år tidligere vel), hadde Kinsey-rapporten, (som jo var om sex), i reolen sin, (den samme reolen, som jeg disponerte to-tre skuffer i, forresten), i stua si, da.

Det hadde jeg ikke lagt merke til før, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg husker det, at jeg var hos bestemor Ågot, en helg, mens jeg var, i Geværkompaniet.

Det var fordi, at jeg husker det, at jeg spurte Pålhaugen, (som etterhvert havna på lag 3 vel), om det var sant, noe som jeg leste i Kinsey-rapporten, (hos bestemor Ågot, helga før, at jeg prata med Pålhaugen om det her da, på Terningmoen), at folk på landet, noen ganger hadde sex med dyr(!)

Pålhaugen svarte det, at hvis jeg hadde sett raua på en sau, og hvor mye dritt som hang der, så ville jeg ikke ha tenkt på det.

Men jeg hadde vel ikke tenkt på det akkurat, å ha sex med dyr.

Jeg syntes bare at det var litt morsomt, å mobbe Pålhaugen da, siden han jo var fra bygda liksom da, (eller ihvertfall var 'dølagutt', som sersjant Johansen, pleide å kalle Pålhaugen og Andresen da).

(Eller, jeg skulle vel kanskje bare høre, om det var sant, det som stod, i Kinsey-rapporten, da.

For jeg syntes at det her, var rimelig sjokkerende da.

Dette var jo i 1992/93, og før internett, med alle sine rare videoer om alt mulig rart, hadde blitt noe særlig utbredt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om Pålhaugen må ha misforstått, hva jeg mente, når jeg spurte om det greiene, fra Kinsey-rapporten.

For en annen gang, som jeg gikk inn på rommet til lag 3 der, (av en eller annen grunn), da.

Så var ikke Pålhaugen noe særlig vennlig lenger, (selv om vi hadde vært på samme lag, som reserver), da.

Neida, Pålhaugen, han begynte å bable noe om at han var 'gammal skihopper', eller noe sånt.

På en måte, som ikke ga noe særlig mening, for meg, da.

Men jeg skjønte det, at jeg nok var uønska der, så jeg bare stakk ut igjen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Hu Ribsskog-dama som jeg lurte på om det var noe muffens med, hu har visst bytta navn, til faren min sitt navn. Det var spesielt

http://www.facebook.com/AnnaRibsskog

Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 3

Mer fra Sophie Ribsskog Johansson

PS.

Her er mer om dette: