johncons

Tittel på tema: Italiensk salat/Rekesalat/Potetsalat.
Tema-Sammendrag: Hvorfor er det ikke noen italiener i den italienske salaten?
Skrevet: 14/10/2007 19:54
Linjær : Trådet : Enkel : Grenet

<< 1 2 3 4 5 Forrige Siste uleste
Trådverktøy
Hurtigsvar
Bli varslet på dette temaet
Send temaet på e-post
Legg temate til i favoritter
Skriv ut dette temaet.


18/10/2007 17:07


cons
Heltidsansatt

Innlegg: 263
Ble medlem: 01/09/2007

Jeg husker forresten onkelen min Håkon, han og familien, dem pleide å dra på ferie til Romania også, seinere da.

Og dem blei kjent med en familie der husker jeg han sa, og dem dro dit og spiste middag osv.

Og fattern hadde pleid å dratt til Polen husker jeg, for jeg fant noen Zloty-mynter, eller hva det var, på kontoret der var det vel.
Rapporter dette til en ModeratorSvar : Sitat : Topp : Bunn : Rediger

18/10/2007 17:25


cons
Heltidsansatt

Innlegg: 263
Ble medlem: 01/09/2007

Og når vi var i Jugoslavia der da.

Så en dag skulle vi til Pola eller Pula eller hva det heter.

Og da satt jeg på med onkelen min Runar og dem ned dit da.

Må vel ha vært i den orange Mercedesen hans da.

Fattern hadde Amrikaner, Ford Lincoln Continental, nesten 6 meter lang bil, med skinninteriør i dørene og på dashbordet der osv vel.

Og elektriske vinduer, og sentrallås.

Det var ikke hverdagskost tror jeg i 1980.

Men samma det.

Jo vi skulle til Pola/Pula der da, og se på gamle romerske ruiner, og kjøre båttur i skjærgården der da, eller hva det kalles rundt der.

Så på veien dit da.

Så annonserte onkelen min, at snart skulle vi kjøre i en bakke som 30 grader eller noe.

Men vi måtte kjøre litt rundt, før vi fant den bakken, mener jeg å huske.

Så kjørte vi ned den 30 grader bakken da.

Det husker jeg godt, for detta forklarte onkelen min nøye om da.

Så dro vi til romerske ruinen der.

Det var sånn gammelt romersk, hva heter det, der dem har sånn kamper, mellom mennesker og løver osv.

Samme det, ala Coluseum i Roma da.

Kanskje ikke like svært og bevart som Colusseum, men veldig høy var den ruinen.

Det var så høyt, at mennesker så ut som maur omtrent, fra toppen av ruin.

Og jeg og fettern min Ove løp opp først, og jeg fikk gå først bort til hullet i ruin der, hvor det var 100 meter ned eller noe, så det var om å gjøre å ikke skli ner i hullet da.

Men samma det.

Så var det båttur da.

Så kjørte jeg først båttur med fattern og Haldis og Christell.

Det var sånn arrangert båttur, på sjøen rundt Pola/Pula da.

Og alle ungene på båtturen fikk brus da, untatt jeg, var det Pepsi da.

Enten det eller Cola, altså coca cola.

Så møtte vi Runar og dem igjen da.

Og jeg var glad i cola, og var sur fordi jeg ikke hadde fått cola av båtpersonale, når alle de andre ungene hadde fått.

Så fattern spurte om jeg skulle bli med dem.

Og da fikk jeg brus jeg og husker jeg.

Men jeg husker det var et eller annet jeg syns var rart eller at jeg ikke likte helt stemninga på den her Pola/Pula turen da.

Altså, det var kanskje at onkelen min Runar var rar i bilen og prata mye om bakken osv.

Eller mulig det var fordi jeg var godtesjuk etter alt godteriet vi spiste på veien fra Norge til Jugoslavia, på bensinstasjonene osv.

Jeg husker at jeg var ikke helt fornøyd.

Men sånn er det, jeg husker jeg syns det var kult der når vi kom hjem i hvertfall.

Vi var dro også til en del hoteller og sånn, hvor dem hadde svømmebasseng husker jeg.

I hvertfall to.

Fattern likte ikke de feite tyskerne, som han trodde gikk ut i vannet for å pisse der.

Det var vel litt stygt sagt kanskje men.

Jeg husker det andre hotellet, da jeg og fattern og Haldis og Christell var der.

Så måtte alle dem som bada ha badehette i bassenget.

Fattern ga søren, han bare hoppa uti, og blåste i badevakta.

Og jeg og Christell bada seinere vel.

Og da husker jeg alle de utenlandske ungene begynte å peke på hue mitt fordi jeg ikke hadde badehette.

Stemmer det, fattern måtte låne sånn badhette av vakta.

Så stupten uti, så datt badehetta av.

Så prøvden å forklare til vakta, at badehetta datt av da.

Men det var ikke noe nåde gitt, eller han ga opp i hvertfall.

Men det var litt rart husker jeg, at alle ungene begynte å peke på hue mitt og skulle ha meg til å ha på badehette da.

Men samma det.

Kanskje en ide å gjøre litt jobb og ja, sikkert smart det og, skal vi se om vi klarer det.
Rapporter dette til en ModeratorSvar : Sitat : Topp : Bunn : Rediger

18/10/2007 17:48


mjk
kjm

Innlegg: 6890
Ble medlem: 23/11/2004

Kan du oppsumméra det du lure på i étt spørsmål - uten bisetninger?

*Eller tillegg.

-------------------------
I made a slip of the tounge here the other day...
I was meaning to ask my wife to pass the butter, when instead, I said "You bitch, you ruined my life!".
Rapporter dette til en ModeratorSvar : Sitat : Topp : Bunn

18/10/2007 18:14


cons
Heltidsansatt

Innlegg: 263
Ble medlem: 01/09/2007

Nå kom jeg på.

I jugoslavia der da, så bodde jo vi i leilighet, selv om onkla mine og dem og Stenberg familien bodde på campinga.

Jeg mener fattern forklarte og styra, om han skulle ha ekstra bra leilighet, eller hva det var han sa på turistinformasjon eller hva det kan ha vært.

Der vi gikk for å booke leilighet.

Mulig han måtte bruke noe tegnspråk eller noe og, for fattern snakka vel ikke så mye tysk eller engelsk eller hva det var.

Så de folka i leilgheten hadde en sønn på min alder.

Og jeg hadde kjøpt vannpistol i Danmark, og han gutten hadde vannpistol han og, en colt eller noe i svart plast eller noe vel.

Så hadde vi krig da.

Jeg hadde vannpistol av grønn gjennomsiktig plastik husker jeg.

Så det er vanskelig å si hvordan våpen det var.

Glock? Nei, jeg er ikke sikker, noe sånt.

Bare i mindre skala da.

Han gutten ville bytte da.

Men det var ikke jeg så klar for.

Jeg ville helst ha den jeg hadde kjøpt sjæl, ikke noe lureri.

Så vi løp rundt og herja i hagan der da.

Og Christell var jo der, og masse andre unger fra nabohusa vel og som var ungene til familien vi leide leilighet i første etasje av.

Så pluteslig en dag på slutten av ferien, så skulle alle ungene ha meg med å hilse på noen da.

Inne i borterste hjørne av hagan dems, vi hadde ikke pleid å leke så langt bort i der før, det var kanskje på grense til naboens eiendom eller noe muligens.

Det var vel litt skjult bak noen busker og trær der da.

Så plutselig dukker det opp ei jente med mørkt hår, på min egen alder, kliss naken.

Det var hu dem skulle ha meg til å hilse på da.

Jeg husker jo når vi på stranda, sammen med muttern, jeg og søstra mi.

Når vi var sånn 4-5 år og sånn.

Da så muttern at vi hippie blomsterbarn og lagde blomsterkranser på vårs, å sa vi kunne bare gå rundt i nettoen siden vi var hippie blomsterbarn osv.

Men men.

Men jeg hadde jo ikke lagt merke til så mange hippie blomsterbarn i 9-10 års alderen da, må jeg innrømme.

Så da ble jeg litt overraska.

Så da fikk jeg ikke sagt så mye.

Jeg trodde at siden det var i Jugoslavia, så hadde dem sikkert noen hippie-naboer, som ikke tok det så nøye om hippie-barna var 4 eller 10 når dem gikk rundt i nabolaget nakne.

Så jeg tenkte at det var sikkert ikke meninga at vi utlendinga skulle rote borti dems eiendom der, dem var sikkert vant til å være i fred der, siden dem gikk rundt uten klær på.

Så jeg blei vel mest stum, og fant på noe annet antagelig.

Men det virka som om alle dem andre barna, det må vel ha vært en bøling på 5-6 stykker eller noe, dem sa navnet mitt og lokka meg med dem for dem skulle vise meg noe da.

Så det var vel ikke så vanlig med hippie barn på 9-10 år uten klær som gikk rundt i nabolaget der heller antagelig.

Det er jo forskjellige skikker i de forskjellige landa, så det forstår man jo.

Dem var jo skikkelig hyggelig disse folka vi leide hos.

Hvertfall i begynnelsen.

Men litt uti ferien, så blei det pluteselig full innskjerping.

Da fikk ikke vi unga lov til å leke med dem unga dems lengre.

Vi fikk ikke lov av dem vi leide hos, å løpe rundt i hagen osv.

Det hadde jo jeg gjort, og leika med de jugoslaviske ungene, eller kroatia er det kanskje nå.

Og når vi kriga med vannpistol, så tror jeg kom til skade for å tråkke på en av planetene eller blomsterbedene til hu kona.

Så det var vel derfor vi ikke fikk lov til det lengre.

Så da var det bare å fange sommerfugler langs veien, og på noen enger bortover der osv.

Som Christell gjorde aleine, like før hu blei sjuk, og tryna så hoven ble ødelagt, og det svært hull i hoven jo.

Og den hoven fikk jeg vel første dagen der, av fattern og Haldis.

Jeg trengte ikke mase eller spørre, eller tenke på det engang.

Det var dem som foreslo det, helt uten at jeg hadde tenkt på det.

Men jeg var jo vant til å fange sommerfugler og humler osv. på jordet til Lersbryggen ved verkstedet og huset på sand der da.

Onkelen min og fattern lærte vårs det.

Var det meg og søstra mi tru.

Eller meg og fettern min.

Man skulle fange humlene i tomme staburret syltetøyglass da.

Så skulle man spikre høl i lokket da, en del høl, luftehøl, sånn at humlene fikk luft da.

Bestefattern lurte på om jeg ikke skulle slippe dem ut.

Men jeg husker i Mellomhagen i Larvik engang.

I rommet til muttern, hvor jeg pleide å se fotball, for det var der TV-en var.

Der så jeg Everton slå Coventry 6-0 en gang i 77 eller noe vel.

Men samma det.

Jo, da hadde jeg åpna vindu der da, så kom det en veps og beit meg.

Så jeg var litt skeptisk til å slippe ut disse humlene, før dem var døde i hvertfall.

Men bestefattern klagde litt da.

Lurer på om dem sa vi skulle gi dem vann og jeg, men det skal jeg ikke si helt sikkert.

Så men dem hadde firfisler der nede, og jorda der var rød noen steder husker jeg.

Og det var masse forskjellige slag sommerfugler.

Og Christell fant en fugl når vi leita etter onkla mine og Gry og Hege sin familie og dem.

Så det var derfor hu blei sjuk mener jeg dem sa.

At hu hadde blitt smitta av fuglen.

For den kunne ikke fly var det vel.

Så den var muligens sjuk da.

Så dem hadde nok av dyr og sånt der nede det er helt sikkert.
Rapporter dette til en ModeratorSvar : Sitat : Topp : Bunn : Rediger

18/10/2007 18:20


cons
Heltidsansatt

Innlegg: 263
Ble medlem: 01/09/2007

Det må vel bli noe sånt som 'Hva er det som foregår?'.

Jeg tar det ikke så nøye og detaljert på dette forumet.

Siden det er Dill & Dall forumet, så er det vel lov å skrive litt forskjellig, og lov å skeie litt ut fra de rammene og grensene som er på de andre forumene?
Rapporter dette til en ModeratorSvar : Sitat : Topp : Bunn : Rediger

19/10/2007 02:16


cons
Heltidsansatt

Innlegg: 263
Ble medlem: 01/09/2007

Nå kom jeg til å tenke på bestefaren min, Johannes, som bodde i Nevlunghavn, og var Rådmann oppi Stokmarknes der i Lofoten, og også i Sætre på hurum.

Han som han andre bestefaren min, Øivind, sa en gang, at han kunne foreslå en ting, også stemte'n på en annen ting.

Han døde i Spania for vel over 20 år siden, bestefaren min Johannes, så det er ikke meninga å si noe stygt om han.

Men jeg bare det med i samme slengen.

Tanta mi, Ellen, i sveits, datra til Johannes da.

Hu var vel i et sånt hippie-miljø eller hva man kaller det.

Hu hadde vel noen venner som ikke var så mye å stole på da.

Så vanka vel i det hippie-miljøet som var i Oslo og i Slottsparken osv. der på 60-tallet da.

Og bestefaren min Johannes, han måtte jo inn å leite etter a da.

Jeg mener Øivind sa at det var da han fikk grått hår jeg.

Men det husker jeg ikke helt sikkert.

Men han møtte en annen kar mens han var inne i Oslo og leita etter datra si da, sa Øivind, og så spurte han andre.

Han spurte hva Johannes gjorde da, så svarte Johannes at han leita etter datra si, så svarte han andre at han leita etter begge sine han.

Så det er ikke bare bare inne i Oslo tror jeg.

Hvis man havner i feil miljøer osv.

Så er det nok noen miljøer ute å går ja.

Og da jeg var i militæret i Elverum i 92, dagen før vi skulle til Kvikne å være statister i 'Secondløitnanten'.

Da var Ellen i Oslo da, sammen med datra si Rahel da, som er skuespillerinne i Berlin.

Og da satt vi der i selskap da, jeg og Pia og Axel og Rahel og Ellen.

Sammen med noen av vennene til Ellen da.

Og var det ei av damene som så helt vanlig ut, men så hadde a helt råtne tenner.

Så jeg håper ikke hu leser dette.

Men uansett da, jeg tror det må ha vært litt av hvert som har foregått i det miljøet.
Rapporter dette til en ModeratorSvar : Sitat : Topp : Bunn : Rediger

19/10/2007 02:27


cons
Heltidsansatt

Innlegg: 263
Ble medlem: 01/09/2007

Å bestefaren min Johannes da, da jeg og søstra mi var der på ferie på begynnelsen av 80-tallet i Nevlunghavn.

Skal jeg se om jeg finner bildene her.



Her er jeg, og søstra mi Pia, og Johannes i bakgrunnen da, ved huset til Ingeborg og Johannes i Nevlunghavn.

Så er det katta mi da, som het Kitty vel, som var snill katt som var greit selskap å ha i leiligheten i Leirfaret da.

Jeg tror katten døde ca. et år senere.

Altså jeg prøvde å rope på katta, så kom ikke katta, enda den alltid gjorde det.

Så kom fattern inn i leiligheten i Leirfaret der, og han sa til meg at nå var katta der.

Så da var katta på terassen, så hadde noen knust kjeven, og tarmen hang 10 cm ut eller noe sånt.

Så katta var overkjørt av moped sa fattern at'n trudde.

Så dro vi til dyrlegen, han var en gammal kar i Sande, han så først ikke at tarmen var ute, så først sa'n at det ikke var noe problem.

Så så'n tarmen da, og da rista'n på hue osv.

Han sa dyresykehus kunne muligens ordne det.

Men på den tida var det litt for dumt synes jeg, at folk ville synes det var dumt og tullete å bruke tusenvis av kroner på en katt på dyresykehuset.

Og det ville krongla til med skolen og sånn og, så jeg sa at dem bare skulle avlive katta.

Jeg tenkte at det var jo ikke så kult for katta heller, og jeg trodde ikke at'n kom til å bli bra, jeg synes det så ut som en alvorlig skade for katta.

Men men, samma det.

Her er et bilde med bestemor Ingeborg og Johannes og Pia da:


Rapporter dette til en ModeratorSvar : Sitat : Topp : Bunn : Rediger

19/10/2007 02:44


cons
Heltidsansatt

Innlegg: 263
Ble medlem: 01/09/2007

På den ferien der da, på bildene over.

Da jeg og søstra mi var i Nevlunghavn.

Så var vi vel der i 10 dager eller noe sånt kanskje.

Og når man har gjort det samme hver dag i en uke, så begynner man kanskje å kjede seg litt, jeg veit ikke jeg.

Det var ganske strengt der, det var bordskikk osv. da.

Det var ikke sånn at man kunne se på TV hele tida, det var vel bare NRK vel.

Jeg trokke vi så noe på tv der omtrent jeg.

Vi leste masse bøker.

Men jeg kjeda meg da, så gikk jeg opp på loftet der da, fordi jeg hadde fått lov, for å leite etter et eller annet da.

Så dukka det opp en eske med russiske foto-apparat da.

Jeg viste jo at bestefattern hadde vært opp i Nord-Norge, eller at bestefattern og bestemuttern og muttern og Ellen og Martin.

Jeg viste jo at dem hadde bodd oppi Lofoten der.

Jeg tenkte vel at de kameraene kunne være derfra eller noe da.

Jeg viste egentlig ikke helt.

Dette var jo på 80-tallet, så det var midt i den kalde krigen, så russiske ting var vel ikke så vanlige.

Men kameraene var jo ganske gamle da, så tenkte det kunne vel ha vært fra før den kalde krigen, eller noe han hadde kommet over ad omveier eller noe.

Johannes var jo f.eks. advokat i landsvikeoppgjøret etter krigen, og var rådmann da i to komuner.

Så jeg trodde ikke det var noe tull, jeg synes bare det var artig.

Dem kameraene hadde jo så mange brytere og knapper, til sånne skiver man skulle skru på osv da.

Så jeg syns bare det var morsomt.

Jeg fleipa med at vestlige kameraer hadde en knapp, mens at dem russiske hadde 40 eller noe, for overdrive da.

Det var på tur med fotballlaget til Gøteborg.

Men samme det.

En dag eller to seinere da, så dro vi alle fire inn til Stavern, og der tok bestefattern oss med til en foto-butikk, og butikkinnehaven studerte kameraene og synes dem var rariteter og sjeldne vel.

Og jaggu klarte han ikke å finne fra film til begge kameraene og, et kamera til meg og til Pia var det vel.

Men jeg kom på en annen ting.

Ingeborg fylte jo 90 år i sommer hvis jeg ikke tar feil.

Jeg klarte ikke å komme meg dit, selv om søstra mi ringte meg om minte meg på det.

Hu sa dem skulle ha selskapet i juli, men ingeborg har jo bursdag 14. eller 16. juni, mener jeg. At Ingeborg har på 14. juni, og muttern hadde på 16. juni da.

Noe sånt.

Men samma det.

Da Ingeborg hadde 70-års dag.

Da kjørte jeg og fattern og Haldis og Pia, jeg trokke Christell var med.

Det må ha vært i 87 det her da.

Da kjørte vi ned til hotel Wasilov, eller noe, i Stavern.

Da hadde bestemor selskap der da.

Det kommer alltid masse folk når hu har bursdag.

Og det var fri bar osv.

Det synes jo jeg var morsomt når jeg bare var 16 eller snart 17 vel.

Så mener jeg Ingeborg satt på med vårs en av veiene.

Det må nok ha vært tilbake hjem ja, for jeg husker jeg var litt fyllik.

Fordi fattern hadde sagt at Johannes var komunist da.

Han spurte Ingeborg om det da.

Og da hang jeg meg opp i det, så spurte vel jeg om det samme og da.

Men dem svarte ikke så mye.

Dem greia ikke noe ut om det i detaljer akkurat.

Jeg husker ikke helt hvor vi kjørte Ingeborg, eller om det kan ha vært muttern vi kjørte da.

Jeg var jo ganske full som sagt.

Men jeg husker helt sikkert det, at fattern spurte om ikke Johannes var komunist.

Og da må det vel ha vært Ingeborg han spurte mener jeg.

Så jeg regner med det er riktig, uten at jeg skal si for sikkert.

Han dro jo til London sammen med Ingeborg hele tida.

Og kjøpte masse antikviteter osv. da.

Som han solgte innimellom.

Og masse fine møbler hadde dem.

Ja nå blir vel ikke Ingeborg så blid på meg hvis jeg skriver om dette, men men, vi får se.
Rapporter dette til en ModeratorSvar : Sitat : Topp : Bunn : Rediger

19/10/2007 03:04


cons
Heltidsansatt

Innlegg: 263
Ble medlem: 01/09/2007

Jeg husker forresten en gang på 70-tallet.

Det må vel ha vært mens vi bodde i Mellomhagen tror jeg.

Så jeg var vel 6 år eller noe kanskje da.

Så var jeg og muttern og søstra mi, på stranda i Østre Halsen der, Hvitensand var det kanskje, i enden av Storgata der, og ned den trappa eller bakken som har noen trappetrinn også vel muligens, uten at jeg husker det helt sikkert.

Så plutselig kommer søstra mi bort til meg med noe strå eller noe da.

Hva heter det da. Sånn plante som vokser på sandstrender da. Siv er det kanskje det heter.

Planta var gressfarget, og så kunne man ta av et blad, så det bladet ut som et gress-strå mer eller mindre da.

Så sa søstra mi at en gutt hadde bedt hu rispe det bladet/strået på langs mellom kjeften da, mellom leppene.

Så sa hu at det var morsomt eller artig da.

Så sa hu at jeg skulle prøve det og, fordi det burde jeg prøve.

Så gjorde jeg det da, med det bladet eller hva man skal kalle det.

Men det var så ruet, eller hva det heter, det bladet/strået.

Det gjorde skikkelig vondt i leppene, det bladet hadde noe rue greier på seg, som skar seg inn i leppene og det gjorde dritvondt.

Men jeg var litt deppa eller nedfor av en eller annen grunn.

Det var alltid et eller annet som foregikk.

Sånn hvis jeg var sjuk, så lå jeg å ropte på muttern hvis jeg hadde skikkelig høy feber, så kom a ikke alikevel.

Men stefaren min, Arne Thormod, kom etter noen timer eller noe da, med kaldt håndkle til å ha på panna eller noe da.

Men samma det.

Og når vi bodde i blokkene på Skreppestad der noen måneder, mens dem pussa opp i Mellomhagen.

Det var om vintern, og jeg lå og hosta, og var skikkelig forkjøla.

Men jeg hadde bare sommerdyne, og jeg overhørte muttern si til venninna si, at hu orka ikke å ha sommerdyne, så jeg fikk bare ha sommerdyne selv om jeg var sjuk skjønte jeg.

Så man blei litt deppa noen ganger da.

Men samma det.

Så jeg kjefta ikke på Pia, jeg bare fikk noe tårer i øya vel, og fant på noe annet sikkert.

Pia gikk vel tilbake til muttern eller noe.
Rapporter dette til en ModeratorSvar : Sitat : Topp : Bunn : Rediger

19/10/2007 03:28


cons
Heltidsansatt

Innlegg: 263
Ble medlem: 01/09/2007

Det kunne vel ha vært en artig spøk det med strået da.

Men det som var så snodig.

Det var en gang når jeg og muttern og Pia.

Når vi var hos Ingeborg og Johannes i Nevlunghavn.

I den sofaen her da.

Jeg tar med bilde en gang til:



Det var vel året etter kanskje da.

Bestefattern og bestemuttern og muttern.

Dem satt i sofaen der og i noen stoler da.

På samma sted som på bildet over.

Så på andre side av huset, ut mot veien som går ned til havna, og på skrått ovenfor bedehuset der.

Der dukka pluselig søstra mi opp igjen.

Og muttern var sånn at hu kunne alltid være litt slitsom eller streng eller hva man skal kalle det.

Hu var ikke så lett å ha med alltid da, når man var sju år osv.

Og samme med bestemuttern, hu var også veldig sterk da, det var det jeg mente om muttern.

Så det var noen ganger det blei litt mye, jeg husker den gangen så ropte dem vel på meg og det var noe greier med at jeg ikke fikk noe godteri dem hadde på bordet eller noe da.

Det var noe med disiplinering og manerer og sånn da, som gjorde meg deppa elle noe, jeg hadde vel fått kjeft da.

Så da gikk jeg rundt på andre sida av huset, mot veien der som sagt.

Så dukka søren meg søstra mi opp der og.

Og hu hadde samme slags strå som forrige gang, kanskje et år før eller et par måneder før, noe sånt.

Og hu sier det samme igjen.

Ta strået mellom kjeften.

Hu sa vel bare at jeg skulle prøve å gjøre det.

Og da hadde jeg jo nesten glemt at hu hadde gjort det en gang før.

Og jeg var litt nedfor da, så da er det jo sånn, at hvis hu kommer smilende eller i vanlig humør da, og ber meg gjøre noe, så er vel sjangsen at man gjør det, når man er nedfor, så er vel sjangsen større da.

Enda jeg burde jo ha vist det fra før, at det var dumt.

Men jeg var vel nedfor, og trengte vel å komme meg over behandlinga/kjeftinga fra dem i sofaen da.

Så jeg gjorde som søstra mi sa, selv om jeg var eldst, og vanligvis pleide å tenke meg om.

Så jeg hadde vel et svakt øyeblikk da, eller hva man skal kalle det.

Men det snodig at skulle si det samme enda en gang da, det har jeg tenkt på mange ganger var merkelig.

Jeg var jo nedfor, og jeg ville jo fortsatt ha trøst, eller hva man skal kalle det.

Enda mer nå, som søstra mi hadde vært slem mot meg og.

Så tilbake til sofaen da, og grinte gjorde jeg vel og.

Også sladra jeg på søstra mi, for å få trøst og godteri, Pia hadde vært slem og bedt meg ta bladet mellom kjeften.

Nå husker jeg hvordan det var.

Pia bare ga meg bladet tror jeg, også sa a enten ikkeno, eller så sa hu at noen hadde fortalt hu at det var morsomt å ta det bladet/strået mellom kjeften.

Men hu sa ikke at jeg skulle gjøre det, eller at det var morsomt, kilte eller noe.

Men det spurte bestemora mi meg om da.

Om søstra mi hadde sagt at jeg skulle ta bladet mellom kjeften.

Men det måtte jeg innrømme at hu ikke hadde sagt da.

Jeg begynte å si hu hadde sagt det, men så stoppa jeg og huska at hu hadde jo ikke sagt det.

Hu sa vel at en gutt hadde bedt hu om å gjøre det en gang, og at gutten sa det var morsomt eller kilte da.

Noe sånt.

Og jeg skjønte jo mens jeg snakka, at muttern og bestefattern og Ingeborg, dem var jo skikkelig anspente og høytidelige/formelle eller hva man skal si.

Jeg synes ikke virka som om det var så store sjangser for å få noe trøst eller kanskje medmenneskelighet, eller hva man skal kalle det, fra noen av dem.

Det var kanskje stygt sagt men.

Men dem virka for fokuserte og alvorlige på en måte.

Det virka som om dem observerte meg nøye, og analyserte hva jeg sa, og hvordan jeg reagerte.

Så rista vel Johannes litt på hue tror jeg.

Mot Ingeborg vel.

Det var vel tydelig at dem var vel litt skuffa over meg, eller noe, det var vel ikke den reaksjonen dem ønska da, antagelig.

Jeg synes ikke det virka så morsomt å omgås så særlig med dem da, for dem var litt vel alvorlige og seriøse vel, og det hendte man fikk en sårende komentar eller en displinering eller høflighetsopplæring, hvis man omgikk dem for mye i det humøret.

Nå kommer vel ikke Ingeborg til å bli så blid på meg.

Men sånn husker jeg det, når man er 6-7 år så er det jo ikke så gøy å få kjeft/klaging/disiplinering osv. da.

Selv om det helt sikkert er ment godt for oppdragelsen osv.

Og jeg synes vel ikke søstra mi var så snill heller, som lurte meg to ganger med det dumme strået da.

Så jeg emigrerte vel opp i øverste del av hagen der, eller i fjellet mot naboen der eller noe.

Da var vel sikkert like greit å holde seg for seg sjøl en stund, så kanskje dem blei litt mer laid back, eller hva man skal kalle det på norsk.

Men jeg fikk vel et godteri av Ingeborg da tror jeg.

Jeg slap å få kjeft for å sladre, tror jeg, som jeg plutselig ble litt bekymret for midt i sladringa.

Så det synes jeg var snodig, med samme luringa fra Pia to ganger, og at dem var så alvolige og fokuserte og rare med utdelinga av godteri da.

Jeg tror jeg ble nekta godteri første gangen, før jeg forsvant til baksia av huset.

Noe sånn, vil du ha godteri, også fikk jeg ikke likevel.

Noe sånt.

Jeg var veldig glad i godteri og sånn, så da blei jeg nok ikke helt blid nei.

Men samma det.

Snodig synes jeg nok jeg må kunne si at det jeg synes det var ja.

Men kanskje på tide å få gjort litt jobb og ja, selv om det er litt seint.

Vi får se.